HØRING 1 NY ÅLESUNDSSTRUKTUR

Transkript

1 HØRING 1 NY ÅLESUNDSSTRUKTUR

2 Innhald A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 4 GENERELT... 4 POLITISK GRUNNLAG... 4 ELEVTALSAUKE... 4 KAPASITET... 4 TILSTAND SKOLANE... 4 PROSJEKTGJENNOMFØRING... 5 OPPSUMMERING... 5 FØRESETNADER... 6 POLITISK VEDTEKEN... 6 BYPAKKE KOLLEKTIVTRAFIKK... 7 BYUTVIKLING... 7 NMK SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE... 7 AKADEMIET OG ANDRE TILBYDERE BEHOV FOR ARBEIDSKRAFT... 8 KRITISKE FØRESETNADER... 8 KULTURSKOLE... 8 IDRETTSHALL SPJELKAVIK... 8 ORGANISERING AV PROSJEKTET... 9 DIMENSJONERING FRAMDRIFT ØKONOMI BEHANDLING AV PLANA KLIMAMÅL B SKOLESTRUKTUR ÅLESUND VGS ALTERNATIV OM SKOLEN NY STRUKTUR AREALBEHOV ARGUMENTASJON ÅLESUND VGS ALTERNATIV 2 OG NY STRUKTUR AREALBEHOV FAGERLIA VGS OM SKOLEN NY STRUKTUR AREALBEHOV ARGUMENTASJON BORGUND VGS OM SKOLEN NY STRUKTUR AREALBEHOV ARGUMENTASJON SPJELKAVIK VGS Side 2 av 18

3 OM SKOLEN NY STRUKTUR AREALBEHOV ARGUMENTASJON C VEDLEGG Side 3 av 18

4 A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON Generelt Politisk grunnlag Fylkestinget har i sak T-79/11 samrøystes vedtatt følgjande verbalframlegg; Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skulane i fylket i løpet av økonomiplanperioden. Det vart i sak Ud-5/12 februar 2012 lagt fram ein plan for arbeidet med utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skolane. For dei vidaregåande skolane i Ålesund skulle utviklingsplanane leggast fram for politisk behandling i juni I sak T-10/12 april 2012 sette Fylkestinget av 1 mill kr til å gjennomføre arbeidet med utviklingsplanane. I sak U-170/12 november 2012 vedtok Fylkesutvalet føresetnader for arbeidet. Det vart da vedtatt at skolane skulle ha ein samla plan. Elevtalsauke Ei framskriving av elevtal i høve til SSB sine analyser tyder på ei forventa elevtalsauke på fleire elevar fram mot Allereie til 2025 treng ein 400 ekstra elevplassar i Ålesund. Elevtalsauka startar fyrst frå rundt Fram til da vil ein ha eit relativt stabilt elevtal ved Ålesundsskolane. Kapasitet Ålesundsskolane har ikkje ledig kapasitet til å ta imot fleire elevar i dag. Fleire elevar frå Ålesund vert i dag tatt inn på skolane kring Ålesund grunna manglane kapasitet. Ålesund vgs er ikkje optimalt utnytta. Dette grunna at skolen er delt på to lokalitetar og fordi skolen har store gamle verkstadar på Volsdalsberga. Samlokalisering og nybygging vil effektivisere arealbruken betydeleg. Tilstand skolane Det vert utført tilstandsanalyse av Fagerlia vgs og Spjelkavik vgs i desse dagar. Mykje tyder på at begge skolane vil ha behov for rehabilitering dei neste åra. Fagerlia i større grad enn Spjelkavik. Borgund vgs er nybygd frå 2006 og fram til i Deler av undervisninga vert gjort i brakker, modulbygg eller leigde verkstadlokale utanom skolen. Det er naudsynt å få flytta denne opplæringa inn i betre bygg. Ålesund vgs er delt på to lokalitetar; Latinskolen og Volsdalsberga. Nordfløya på Volsdalsberga er nyopprusta. Sørfløya er vurdert ikkje økonomisk lønnsam å ruste opp. Denne må takast ut av bruk så snart som råd. Latinskolen stettar dårleg ein del krav til ein vidaregående skole i dag. Dette gjeld mellom anna universell utforming, tilgang på grupperom for elevsamtalar og differensiert undervisning Side 4 av 18

5 Prosjektgjennomføring I høve til Regional planstrategi og Fylkesplana bør dette planarbeidet skje i samarbeid med lokale aktørar. Planarbeidet skal i tillegg til å omhandle dei vidaregåande skolane også sjå på dei føringane som er gitt i Fylkesplana. Det er difor oppretta ei prosjektgruppe sett saman av deltakarar frå Møre og Romsdal fylkeskommune (Byggje- og vedlikehaldsseksjonen og Utdanningsavdelinga), Ålesund kommune (Ålesund Kommunale Eiendomsforetak og Virksomhet Plan og Bygning) og engasjert arkitekt (Arkitekt Svein Skylskad AS). Dei fire vidaregåande skolane, Samferdselsavdelinga (MRFK), Plan- og analyseavdelinga (MRFK) har vore referansegrupper for arbeidet. Prosjektgruppa har rapportert til Styringsgruppe for byggesaker i fylkeskommunen og rådmannen i Ålesund kommune. Oppsummering Prosjektgruppa tilrår følgjande tiltak i høve til ny Ålesundsstruktur i kronologisk rekkefylgje; 1) Fagerlia byggast ut med teknikk og industriell produksjon frå Ålesund vgs. a. Dette gjev nærleik til vedtatt flytting av tunglab til NMK2. b. Dette gjer at sørfløya på Ålesund vgs kan raskt takast ut av bruk. c. Dette gjer at Fagerlia får gjort naudsynte grep i høve til skoledrift. 2) Spjelkavik vgs byggjast ut med idrettsfag frå Ålesund vgs. a. Dette gjev lågare investeringar til idrettshall. b. Dette løyser Ålesund kommune sitt behov for kroppsøving ved Spjelkavik usk. c. Initierer bygging av ny storhall/kamparena ved Spjelkavik IL. 3) Ålesund vgs flyttast til sentrum og byggjast ut med Musikk, dans og drama frå Fagerlia vgs. Latinskolen og Volsdalsberga takast ut av bruk. a. Dette stettar klimaplan i Ålesund kommune om fortetting ved kollektivknutepunkt. b. Dette forenklar reguleringsarbeidet på Volsdalsberga. c. Ein kan redusere investeringstilbodet til kommune, fylkeskommune og andre aktørar ved samdrift. d. Ein kan bidra til å reaktivere Ålesund sentrum. e. Dette forenklar skoleskyssen i høve til Ålesund vgs. 4) Borgund vgs byggast ut for å ta elevtalsauke innan gjeldande tilbod. a. Dette gjer at brakkene ved skolen kan takast ut av bruk. Framdrifta på utbygginga i sentrum kan tilpassast reguleringsarbeidet og planane til Ålesund kommune Side 5 av 18

6 Føresetnader Politisk vedteken Følgjande føresetnader for arbeidet vart vedtatt i Fylkesutvalet i sak U-170/ Utviklingsplanar for skulane i Ålesund vert utført som ein felles plan. 2. Tilboda som ein har bygd nytt for eller utgjer hovudtyngda av opplæringa på skulen vurderast som ikkje flyttbare. Dette gjeld; a. Borgund vgs Alle tilboda. b. Spjelkavik vgs Studiespesialisering c. Fagerlia vgs Studiespesialisering d. Ålesund vgs Naturbruk (blå line) som krev nærleik til sjøen. Om desse tilboda skal flyttast må det vurderast ved evt. ny lokalisering av skulen. 3. Det må byggast ut 400 ekstra elevplassar til Skulane må kunne utvidast med til saman ytterlegare 600 elevplassar til Sørfløya Ålesund vgs er i så dårleg tilstand at den må snarast mogleg takast ut av bruk. 6. Skulane må ha tilbod som gjer dei nokolunde kjønnsnøytrale slik at det ikkje vert oppretta reine gute- og jenteskular. 7. Prosjektet skal ha ambisjon om å ivareta samfunnsmessige omsyn utover skulane sine behov. 8. Fylkesutvalet ber om at administrasjonen snarast råd gjennomfører det vedtaket som i fjor vart gjort i Fylkestinget (T-sak 97/11) om kjøp av nabotomt til Ålesund vidaregåande skole, avdeling Volsdalsberga. 9. Fylkesutvalet ber om at administrasjonen, i tillegg til å arbeide med ei samla utviklingsplan for skulane i Ålesund, parallelt arbeider vidare med ei snarleg revidert utviklingsplan for Ålesund vidaregåande skule avd. Volsdalsberga separat, og der kroppsøvingslokaler blir gittprioritet, slik Fylkesting vedtok i fjor. 10. Fylkesutvalet ser særleg positivt på at utbygging av videregåande skular vert sett i ein heilskapleg byutviklingssamanheng/ sentrumsutviklingssamanheng. Ein vil også understreke kor viktig det er at skulane er lokalisert langs /i nær tilknytning til kollektivtrase/ knutepunkt Side 6 av 18

7 Bypakke kollektivtrafikk Det arbeides med en ekspressrute mellom Moa og Sentrum med stopp ved Sjukehuset og Campus Ålesund. Fordeling vidare utover distriktet vil da skje frå endestoppa. Borgund vgs og Spjelkavik vgs kan nåast i gangavstand frå Moa. Fagerlia vgs ligg ved Campus Ålesund. Ålesund vgs Volsdalsberga ligg utanom denne ekspressruta. Byutvikling Plan- og analyseavdelinga ved fylkeskommunen peikar på etablering av vidaregåande skole som eit av dei beste tiltaka for å reaktivere sentrum. Sambruk av funksjonar på dag- og kveldstid gir aktivitet i offentlege bygg heile døgnet. Elvane i vidaregåande skole er brukarar som i hovudsak nyttar kollektivtransport. På 70-tallet var det ein trend at til dømes høgskolar og kjøpesenter vart lokalisert utanom sentrum. Dette vart med på å utarme bysentra. Først på 2000-talet begynte denne trenden å snu. I fleire storbyar vert no vidaregåande skolar nytta som gode tiltak for å reaktivere bysentrum. NMK2 Det er politisk vedtatt i fylkeskommunen at dei maritime tilboda på Ålesund vgs skal ha verkstad/laboratorium ved det komande NMK2 senteret ved Campus Ålesund. Fylkeskommunen er i dialog med utbyggar om framdrift. Ved fortsatt lokalisering av maritim utdanning ved Ålesund vgs Volsdalsberga må vgs-elevane skyssast med buss frå skolen til NMK2-bygget. Arealbehova vert også større grunna at ein må dublere fleire funksjonar ved delt lokalisering av verkstadane. Spjelkavik ungdomsskole Ålesund kommune utvidar Spjelkavik usk til sju parallellar. Når den nedbrente Spjelkavikhallen vert bygd opp igjen får ungdomsskolen berre nytte halve salen. Fylkeskommunjen v/spjelkavik vgs har, ved at fylkeskommunen var med på å finansiere hallen, rett til å nytte den andre halvparten. Det er derfor eit stort behov for ekstra kroppsøvingsareal for Spjelkavik usk. Akademiet og andre tilbydere. I høve til behov for ekstra elevplassar i Ålesund er det føresett at Akademiet i Ålesund ikkje har vesentleg auke i elevtal. Det er tatt omsyn til dei elevane som går på skolen i dag. Akademiet tilbyd i hovudsak Studiespesialiering og Medier og kommunikasjon. Tilboda som treng mykje plass og dyrt utstyr vil mest truleg fortsatt vere eit fylkeskommunalt ansvar Side 7 av 18

8 Behov for arbeidskraft Kunnskapsministeren har lagt fram ei oversikt som viser at arbeidslivet har eit stigande behov for fagutdanna elevar, og eit synkande behov for elevar med generell studiekompetanse. Kritiske føresetnader For at ein skal kunne få bygd ut skolane på ein rasjonell måte kor både kommunen og fylkeskommunen sit att med gode løysingar krev det at følgjande to utfordringar raskt finn si avklaring. Kulturskole Ålesund kommune og fylkeskommunen har ein intensjonsavtale om bygging av ny kulturskole ved Fagerlia vgs. Ålesund kommune har vedtatt midlar i økonomiplana til å starte prosjektering av kulturskolen i Arbeidet vil ikkje verte starta opp før høyringsfristen er ute. Idrettshall Spjelkavik Ålesund vgs har kritisk mangel på kroppsøvingsareal. Eit mogleg tiltak er å flytte idrettsfaga til Spjelkavik vgs. Spjelkavik IL har planar for å bygge ein ny Storhall i Ålesund. Dette er ein idrettshall med 3 handballbaner som skal kunne vere ein kamparena til erstatning for Fagerlihallen. Spjelkavik IL har til no mangla ein leigetakar Side 8 av 18

9 Organisering av prosjektet Styringsgruppa for byggesaker m/ålesund kommune Prosjektgruppe Per Olaf Brækkan (prosjektleder MRFK) Ståle Solgard (MRFK) Ole Andreas Søvik (Ålesund kommune) Ståle Hovden (Ålesund kommunale eiendomsselskap) Eksterne rådgivere Arkitekt Svein Skylstad AS Referansegruppe 1 Rektorene ved de vgs i Ålesund Referansegruppe 2 Samferdselsavdelinga (MRFK) Plan- og analyseavd (MRFK) Høringsgrupper Aktuelle virksomheter Ålesund kommune De videregående skolene i Ålesund Andre Side 9 av 18

10 Dimensjonering Følgjande dimensjonerande tilbodsstruktur er lagt til grunn for plana. Utdanningsområde Studiespesialsering Idrettsfag Musikk/dans/drama Studspes formgiving Medier og kommunikasjon Naturbruk Teknikk og ind produksjon Service og semferdsel Bygg og Anleggsteknikk Design og Håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Påbygging til gen stk TPO SUM Framdrift Utbygginga av skolane må skje slik at ein ikkje bygg opp overkapasitet i høve til elevtalsauka frå Nærare plan for framdrifta vert presentert i samband med at utviklingsplanane vert lagt fram for politisk handsaming. Økonomi Det søkast løysingar kor investeringane vert delt av fleire partar. Meir detaljerte kostnadar vil følgje av endeleg sak til Fylkestinget i juni. Behandling av plana Høyring 1 vert behandla av alle høringspartane samt som politisk behandling i fylkeskommunen og Ålesund kommune. I Ålesund kommune vert det lagt opp til politisk behandling over nyttår. Fylkeskommunen vil behandle høyringa i Fylkesutvalet i februar Høyring 2 vert omhandlar utbygginga ved kvar skole og vert berre behandla av skolane. Endelege utviklingsplanar vert lagt fram for politisk handsaming sommaren Side 10 av 18

11 Klimamål Arbeidet med høyringa har lagt vekt på mål frå følgjande plandokument Fylkesplan o Legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. o I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Regional Energi- og klimaplan o Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein samordna areal og transportutvikling som reduserer transportbehov og bilbruk og gir ei berekraftig regional utvikling. o Klimaomsyn skal leggast til grunn for fylket sin samferdslepolitikk. o Det skal leggast vekt på å redusere transportavstandar gjennom fortetting og lokalisering av transportgenererande verksemder. Klimaplan Ålesund kommune o 4.1 Fortetting ved kollektivknutepunkt Tilrettelegging ved kollektivknutepunkt for å gi god tilgjengelighet for brukerne. Konsekvens: Redusert transportbehov. Meir kollektivtrafikk. Tiltak som går på energieffektivisering vert tatt omsyn til ved utarbeiding av Byggeprogram for dei einskilde prosjekta. Det er likevel lagt til grunn at nybygg vert forventa å ha lågare energibruk enn eldre bygg Side 11 av 18

12 B SKOLESTRUKTUR Følgjande grep vert foreslått og grunngitt i høve til del A av høyringa. Ålesund vgs alternativ 1 Om skolen Ålesund vgs er lokalisert på Latinskolen i sentrum og på Volsdalsberga. Skolen har store utfordringar med å skulle drive på to lokalitetar. Dette gjeld i høve til å utvikle felles kultur, gje alle elevane samme tilbod til rådgjevar, administrasjon, bibliotek, kantine etc. Skolen har i dag om lag 800 elevar. Skolen har i dag store utfordingar med å skaffe lokalar for kroppsøving. I dag nyttast Larsgårdshallen, Fagerlihallen, Turnhallen på Klipra, Sparebanken Møre Arena og gymsalen ved skolen. Dette fører også til store meirkostnadar til skyss. Tomta på Volsdalsberga er på ca 10 mål. Fylkeskommunen er i dialog med Ålesund kommune om kjøp av ytterlegare 20 mål av den tidlegare Slakteritomta. Volsdalsberga består av to blokker Nordfløya på 4900 m2 og Sørfløya på 4200 m2. Latinskolen er på ca 8300 m2. Nordfløya er relativ nyopprusta, medan Sørfløya må takast ut av bruk snarast råd og rivast. Ny struktur Det vert foreslått å samle skolen i eit nybygg på sørsida av Ålesund sentrum. Idrettsfag flyttast til Spjelkavik vgs og Teknikk og industriell produksjon til Fagerlia vgs. Musikk, dans og drama og Formgjeving flyttast frå Fagerlia vgs til Ålesund vgs. Tilbodsstrukturen ved skolen blir da; Ålesund vgs Andel gutar Idrettsfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Studiespesialisering Teknikk og ind produksjon Service og semferdsel Påbygging til gen stk Musikk/dans/drama Studspes formgiving % Arealbehov Forventa arealbehov på den nye skolen er m2 eksklusive kroppsøving Side 12 av 18

13 Argumentasjon Følgjande argument for og imot dette forslaget er; Stettar planlagt kollektivtrafikk i Ålesund. Sørfløya kan takast ut av drift innan fire år. Forenklar transport av elevar til og frå skulen. Fleire kan nytte ordinær kollektivtrafikk i høve til skolestart og skoleslutt. Reaktiverer Ålesund sentrum. Ålesund vgs treng ca 500 m2 skolebibliotek. Ålesund kommune kan saman med fylkeskommunen realisere felles nytt folkebibliotek i sentrum. Det kan byggast ny Kulturskole i sentrum som nyttast av Ålesund vgs på dagtid og Ålesund kommune på ettermiddag- og kveldstid. Kulturskolen i Ålesund og Ålesund vgs har behov for auditorium og konsertsalar. Det er også behov for nye kinolokalar i Ålesund sentrum. Dette kan realiserast om mogleg også saman med annan ekstern aktør. Fylkeskommunen slepp å kjøpe tomt på Volsdalsberga, og kan selgje tomt og bygg. Dette kan nyttast inn mot tomtekostnadar i sentrum. Dei usikre momenta knytt til å realisere ein stor skole på Volsdalsberga vert unngått. Fylkeskommunen slepp å byggje idrettshall aleine på Volsdalsberga. Ålesund kommune kan få løyst utfordringane med kroppsøvingsareal ved Spjelkavik usk. Det er usikkert om Ålesund kommune vil utsette bygging av Kulturskole. Kostnadar ved utbygging på sørsida er ikkje definert Ein veit ikkje om Spjelkavik IL får bygd idrettshall. Ålesund vgs alternativ 2 og 3 Ny struktur A. Om ein ikkje får realisert ny Kulturskole i Ålesund kan ein bygge denne på Fagerlia vgs. I så tilfelle kan ein bytte ut Musikk, dans og drama på sørsideskolen med Studiespesialisering. Dette gjev nokre færre samdriftsfordelar på sørsida av sentrum. B. Om ein ikkje får bygd ny idrettshall i Spjelkavika vert fylkeskommunen tvunge til å byggje idrettshall ved Ålesund vgs Volsdalsberga. Denne skolen vil da få same tilbodsstruktur som sørsideskolen i alternativ 2, med den forskjellen at det vert Studiespesialisering med idrettsfag. Om reguleringsarbeidet tillater ein så stor skole på Volsdalsberga bør ein av økonomisk investerings- og driftsmessige omsyn vurdere å slå saman Spjelkavik vgs og Ålesund vgs på Volsdalsberga. Fagerlia må da også byggjast noko større. Arealbehov Forventa arealbehov på den nye skolen er ca 7000 m2 eksklusive kroppsøving. Idrettshall for skolen vert på om lag 4000 m2 (uavhengig av om Spjelkavik vgs flyttast til Volsdalsberga). Fagerlia vgs Om skolen Fagerlia vgs er lokalisert på Fagerlia ved Campus Ålesund. Skolen er ei samanslåing av Fagerlia vgs AF og Fagerlia vgs HH/HE/SH i Skolen er fortsatt splitta på to med Side 13 av 18

14 administrasjonen på to lokalitetar og to personalrom. Det er utfordrande å utvikle ein felles kultur. Skolen har i dag om lag 850 elevar. Tomta på Fagerlia er på 25,7 mål. Fagerlia vgs består av tre bygg A-bygget frå 1973 er på 6200 m2, B-bygget frå 4000 m2 og C-bygget frå 2006 er på 1000 m2. I tillegg leiger skolen areal i Bryteklubben rett nord for skolen. Totalt er skolen på ca m2. Det vert gjennomført tilstandsanalyse på A- og B-blokka. Det er forventa at denne vil vise behov for en del opprusting. Ny struktur Det vert foreslått å byggje ut skolen i sør. Ein kan da få samla fellesfunksjonar, og frigitt areal for opprusting. Teknikk og industriell produksjon vert flytta frå Ålesund vgs. Musikk, dans og drama og Formgjeving flyttast frå Fagerlia vgs til Ålesund vgs. Tilbodsstrukturen ved skolen blir da; Fagerlia vgs Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Musikk/dans/drama Teknikk og ind produksjon Studspes formgiving Påbygging til gen stk TPO Andel gutar SUM % Arealbehov Gitt at ein i hovudsak kan utnytte eksisterande lokalar til dei elevane som er der i dag treng ein berre å bygge ut for tilflytta tilbod. Forventa nybygg vert da m2. I tillegg kjem ei betydeleg ombygging av skolen Side 14 av 18

15 Argumentasjon Følgjande argument for og imot dette forslaget er; Sørfløya på Ålesund vgs kan takast ut av drift innan fire år. Ein får gjort nødvendige tiltak på Fagerlia vgs for å utvikle ein felles kultur, og for å kunne utnytte areala betre. Ein kan flytte tilbod over i nybygg. Dette frigjer areal for enklare å gjere utbetringar. Etter kvart som ein rustar opp kan vil ein kunne auke elevkapasitet. Alle bygga vert bygd saman til eit felles skolekompleks. Ein slepp å frakte elevar på vg1 og vg2 TIP til og frå Volsdalsberga med buss. All maritim utdanning vert samla ved Campus Ålesund. Skolen byggjast ut i høve til bussaksen Moa-Sentrum. Det vil vere areal for at Campus Ålesund kan utvidast i retning Fagerlia vgs. Det planlagte nybygget for Kulturskolen i Ålesund vert utsatt. Tilhøva ved Kulturskolen tilseier at et nybygg bør realiserast snarast råd Side 15 av 18

16 Borgund vgs Om skolen Borgund vgs er lokalisert i Spjelkavika (Holen). Skolen har i hovudsak nye bygg, men har utfordringar med elevar i leigde bygg og brakker/modulbygg. (I hovudsak Elektrofag og Påbyggingsklassane). Dette fører til subkulturar, og statusforskjellar mellom elevar med undervisning i nye flotte bygg og elevar i eldre nedslitne brakker. Skolen har også nokre klassar i leigde verkstadar hos Rørhuus nokre hundre meter aust for skolen. Skolen har i dag om lag 900 elevar. Tomta på Borgund er på ca 50 mål. I høve til reguleringsplan er skolen maksimalt utbygd. Nybygg krev at brakkene vert revet. For å kunne utvide kapasiteten ytterlegare må det søkast dispensasjon frå maksimal utnyttingsgrad på tomta. Skolen har kapasitet på verkstadane for å auke kapasiteten innan fleire av yrkesfaga, men manglar teori og lærararbeidsplassar. Det vil derfor vere fornuftig å søke om dispaensasjon for å bygge ut desse funksjonane på sikt. Ny struktur Det leggast ikkje opp til å endre tilbodsstrukturen på skolen. Men at den tar imot den generelle aukinga i elevtall innan tilboda til skolen. Borgund vgs Andel gutar Bygg og Anleggsteknikk Design og Håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Teknikk og ind produksjon Påbygging til gen stk TPO % Arealbehov Skolen treng å byggast ut med om lag m2. Argumentasjon Følgjande argument for og imot dette forslaget er; Kan enkelt byggje ut naudsynt kapasitet innan yrkesfaga. Slepp å bygge opp ekstra verkstadar på andre skolar. Får fjerna dei nedslitne brakkene. Får fullført Borgundprosjektet starta i Side 16 av 18

17 Spjelkavik vgs Om skolen Spjelkavik vgs er lokalisert på Langmyra i Spjelkavik. Skolen var opprinneleg ei avdeling av Ålesund vgs. Skolen er godt vedlikehalde med god arealutnytting. Den manglar noko grupperom for å kunne differensiere undervisninga. Skolen har i dag om lag 500 elevar. Tomta på Fagerlia er på 32,2 mål. Skolen ligg i eit boligstrøk att med Spjelkavik usk og Spjelkavik barneskole. Det kan vere noko krevjande trafikalt å auke elevtalet betydeleg. Ei løysing må bli å sette av elevane som kjem med buss i Spjelkavik sentrum. Spjelkavik vgs består av eit bygg på ca 5300 m2. Tilstandsanalysa tyder på at dei tekniske anlegga snart er utslitt og må bytast ut. Ny struktur Idrettsfag vert flytta frå Ålesund vgs og toppidrettstilbodet flytta frå Fagerlia vgs. (Toppidrett er ein del av Studiespesialisering) Spjelkavik vgs Andel gutar Studiespesialisering Idrettsfag % Arealbehov Skolen treng å byggast ut med om lag 2000 m2. Noko rehabilitering må også påreknast. Argumentasjon Følgjande argument for og imot dette forslaget er; Utfordringa Ålesund vgs har med å skaffe kroppsøvingsareal vert redusert. Fylkeskommunen slepp å byggje idrettshall aleine på Volsdalsberga. Fylkeskommunen vert med på å realisere ny storhall/kamparena i Ålesund til erstatning for Fagerlihallen. Ålesund kommune kan få løyst utfordringane med kroppsøvingsareal ved Spjelkavik usk. Ein får rusta opp skolen og tilpassa den moderne pedagogikk. Ein veit ikkje om Spjelkavik IL får bygd idrettshall. Skolen ligg litt langt unna Moa. Det kan vere utfordrande å auke trafikken til skolen Side 17 av 18

18 C VEDLEGG 1. Skisse sørsida Ålesund 2. Trendar utvikling i Ålesund (Avdeling Plan og analyse i fylkeskommunen) 3. Skisse ny Spjelkavikhall (Spjelkavik IL) 4. Oppsummering høring i sommar om skolestruktur. 5. Presentasjon høyring Side 18 av 18