TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2017-2018 EN KORT PRESENTASJON
GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min) tilvalgsfag fordelt over 3 år. Dette utgjør 2 timer pr uke. Halsen ungdomsskole tilbyr opplæring i tysk, fransk, spansk, engelsk fordypning/fordypning i matematikk samt arbeidslivsfag. Kun tysk, fransk og spansk regnes som 2. fremmedspråk. Når det gjelder fordypning i engelsk og matematikk, vil vi tilby bare ett av fagene, avhengig av antall påmeldte. Når en elev har valgt tilvalgsfag, skal eleven normalt ha dette faget gjennom hele ungdomstrinnet. Frem til 1. terminoppgjør (ca. 15. januar) på 8. trinn, kan eleven i samråd med foreldrene og skolen gjøre omvalg. Etter dette tidspunktet kan omvalg skje kun hvis det foreligger særlige grunner. Dette er for å skape stabilitet i gruppene og sikre gode læringsvilkår. Eleven skal ved slutten av 10. årstrinn vurderes i faget i henhold til fastsatte kompetansemål i læreplanen. Elevene skal ha standpunktkarakterer og skal kunne trekkes ut til muntlig lokalt gitt eksamen etter 10. årstrinn. Karakteren teller for inntak til videregående opplæring. Dersom man har 2. fremmedspråk i videregående skole, oppnår man tilleggspoeng for dette. Elever som velger studieforberedende utdanningsprogram, og som ikke har hatt 2. fremmedspråk på ungdomsskolen, må begynne med 2. fremmedspråk i videregående skole og ha språket i alle 3 årene. For disse elevene vil muligheten for valg av programfag i videregående skole reduseres, derfor anbefales ikke denne løsningen. Dersom de studieforberedende utdanningsprogrammene er aktuelle, bør man ha 2. fremmedspråk allerede fra ungdomsskolen. Fremmedspråk som obligatorisk fellesfag på videregående skole har utgått i påbyggingsåret til generell studiekompetanse. Dette gjelder elever som har valgt yrkesfaglige utdanningsprogram og som ønsker å ta påbyggingsår slik at de får generell studiekompetanse. På yrkesforberedende studieretninger er ikke 2. fremmedspråk obligatorisk. For mer informasjon om fremmedspråk anbefales: http://www.fremmedspraksenteret.no/
FRANSK: Fransk snakkes i dag av ca. 200 mill. mennesker. 70 mill. i Frankrike, 4 mill. i Belgia, 6 mill. i Sveits og 6 mill. i Quebec. Fransk er offisielt språk i FN. Det franske språket representerer en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt land langt tilbake i historien. Ved å gjøre seg forstått på fransk og forstå mennesker som bruker fransk, får elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelse og kunnskap. Slik blir de kjent med en annen kultur. Opplæringen i fransk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen. Arbeidsmåtene skal variere mellom praktisk og teoretisk tilrettelegging. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag. TYSK: Tysk er i dag morsmål for ca. 120 mill. mennesker, 98 mill. i Tyskland, 7 mill. i Østerrike og 4 mill. i Sveits. Tysk åpner for kontakt med de store språkområdene i Europa. Samtidig representerer det tyske språket en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt eget land langt tilbake i historien. I dag er tysk særlig aktuelt fordi den europeiske kontakten styrkes generelt innenfor alle samfunnsområder. Sammen med engelsk og fransk er tysk blant de mest brukte språkene i europeisk sammenheng, både kulturelt, økonomisk og i hverdagslivet. Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre språket tilgjengelig for alle elever. Det legges opp til både praktisk og teoretisk undervisning slik at eleven får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og kunnskaper. Elevene skal produsere egne muntlige og skriftlige tekster. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag. SPANSK: Spansk er morsmål for nær 300 mill. mennesker i Spania og i de fleste latinamerikanske land, samt USA og de tidligere spanske kolonier. Det er offisielt språk i 21 land, dessuten offisielt språk i FN. Kurset i spansk er slik som de andre tilvalgsspråkene bygd opp fra grunnen og forutsetter ingen forkunnskaper. Som i de andre fremmedspråkene gis det innføring i grunnleggende grammatikk, en gradvis utvidelse av ordforrådet, lesing av forskjellige tekster og både skriftlig og muntlig bruk av språket. Målet er at de
som har gjennomført et kurs over tre år skal kunne kommunisere på elementært nivå og samtidig være godt rustet til å gå videre med språket i videregående skole. Kravet til egen arbeidsinnsats er derfor minst like stor som for de andre tilvalgsspråkene. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag FORDYPNING I ENGELSK: Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget og skal legge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av faget. Engelsk er på verdensbasis et førstespråk og for stadig flere et andrespråk. Fordypning i engelsk skal gi mulighet til å utforske tekster fra ulike emneområder og inspirere til praktisk og kreativ bruk av språket. Faget skal bidra til både lesing og tekstskaping. En lærer også om kultur og samfunn i engelskspråklige land. Fordypning i engelsk vil være et alternativ for elever som ønsker å utdype eller forbedre sin kompetanse i engelsk i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag. FORDYPNING I MATEMATIKK: Fordypning i matematikk bygger på det samme faglige grunnlaget som fellesfaget matematikk og skal legge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av matematisk tenkning. Faget skal bidra til at elevene utvikler økt selvtillit og motivasjon ved at de opplever mestring i arbeid med meningsfylte aktiviteter. Opplæringen skal legge grunnlag for å gi eleven kompetanse i å forklare og begrunne metoder, problemløsningsstrategier og resultater og uttrykke dette gjennom det formelle symbolspråket. Videre skal opplæringen bidra til at eleven utvikler matematisk forståelse ved å arbeide med matematiske begreper, operasjoner og sammenhenger. Opplæringen i faget skal stimulere til engasjement for å lære å bruke matematikk og legge til rette for å øke elevens matematiske kompetanse ved å vektlegge forståelse, resonnering og praktisk bruk av matematikk. Opplæringen må bygge på elevenes faglige forutsetninger slik at elevene får utfordringer som de mestrer og kan bygge videre på.
ARBEIDSLIVSFAG: Halsen U og Hegra U har sammen med 134 andre skoler i 81 kommuner vært med i forsøk med et nytt fag på ungdomstrinnet arbeidslivsfag. Nå tilbyr alle 3 ungdomsskolene i Stjørdal kommune dette faget. Formålet er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene og at noen elever har behov for praktiske aktiviteter. Halsen ungdomsskole har utarbeidet en lokal læreplan i samsvar med de sentrale føringene for faget. Faget er i stor grad et praktisk fag hvor innsikt i arbeidsliv og praktiske ferdigheter står sentralt. Elevenes faglige motivasjon skal styrkes, samtidig som det ivaretar utvikling av grunnleggende ferdigheter og praktisk arbeid. Faget er et alternativ til fremmedspråk og engelsk fordypning. Gruppen i arbeidslivsfag vil bestå av 15 elever. Timetallet vil være det samme som for fremmedspråk og fordypning i engelsk/matematikk. Vi vil be foresatte begrunne valget av arbeidslivsfag, slik at vi kan foreta et riktig utvalg dersom det blir flere enn 15 elever som ønsker det. Eleven vil få karakter i faget, og sluttkarakteren etter 10. trinn vil telle ved inntak til videregående skole. Faglærere vil følge elevene tett, og det vil bli gitt vurdering underveis samt sluttvurdering i faget. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Elevene skal jobbe praktisk med arbeidsoppgaver hentet fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet. Opplæringen vil foregå i samarbeid med videregående skole og lokalt arbeidsliv. Hilsen Ragnhild D. Aftret Rådgiver v/halsen ungdomsskole
VALGFAGSTILBUD PÅ HALSEN UNGDOMSSKOLE 8. TRINN 2017-18 Dette er en oversikt over valgfagene du får velge mellom neste skoleår. Du velger for ett år om gangen. Du skal sette opp tre valg i prioritert rekkefølge. Timene blir lagt til 1. og 2. time en av dagene i uka. Faget er karaktergivende og teller ved opptak til videregående skole. Sette opp en forestilling eller lage en film/video. Utvikle teknologisk kunnskap ved å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. Produsere og tilby konkrete varer og/eller tjenester. Utvikle analytiske og faglige evner og formidle resultater, gjennom forskningsprosjekt på ulike tema innen skolens fag. Utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Utvikle kreativitet, håndverksferdigheter og miljøbevissthet.
1. Sal og scene Elevene skal planlegge og gjennomføre en forestilling. Dette kan være revy, konsert, musikal, teater, sirkus, film eller video. Elevene kan delta på scenen som skuespillere, musikere, sangere, dansere osv. eller i forberedelsene bak scenen som regissører / produsenter, lys-/lydteknikere, komponister, tekstforfattere, koreografer, kostyme og kulissemakere. Elevene kan ha ulike oppgaver i valgfagperioden. 2. Teknologi i praksis Elevene skal planlegge, konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. Elevene skal utvikle teknologisk kunnskap og kjennskap til design av produkter. Faget kan være individ- eller prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes innsikt og kreativitet med teknologiske løsninger. Bruk av digitale verktøy skal inngå i faget. 3. Produksjon av varer og tjenester Faget legger vekt på at elevene skal få mulighet til å være kreative og skapende. Elevenes kartlegging av udekte behov i lokalmiljøet, inkludert skolen, danner grunnlaget for å etablere en elevbedrift som løser ei aktuell utfordring for ei gitt målgruppe. Gjennom faget skal elevene få praktisk trening i idéutvikling og i å gjennomføre de prosessene som er nødvendige for å ferdigstille og tilby en vare eller tjeneste. Hovedfokus for det kommende skoleåret vil bli på matproduksjon med tanke på salg i elevkantina på skolen. 4. Forskning i praksis Faget skal gi elevene mulighet til å være kreative og utforske ulike problemstillinger, både individuelt og sammen med andre. Sentrale aktiviteter i faget er observasjoner, undersøkelser, eksperimenter og teoridanning. Opplæringen omfatter øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Dette innebærer å stille spørsmål, utarbeide en hypotese, foreta undersøkelse/utarbeide statistikk, gjøre vurderinger og publisere resultatet. Faget kan være individ- eller prosjektbasert. Bruk av digitale verktøy skal inngå i faget. 5. Fysisk aktivitet og helse Elevene får delta på et bredt utvalg av fysiske aktiviteter. Dette kan være tradisjonelle lag- og individuelle idretts-/treningsaktiviteter, men kan også omfatte friluftsliv og alternative treningsformer. Elevene skal reflektere over sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Dette innebærer at elevene skal bli i stand til å organisere sin egen hverdag, og foreta gjennomtenkte valg i forbindelse med aktivitets- og kostholdsvaner. Eleven skal reflektere og vurdere opplegg, innsats og innvirkning på egen fysisk helse. Faget er individrettet, men aktivitetene kan være gruppebaserte. Et hovedformål er å bidra til bedre fysisk helse for den enkelte elev.
6. Design og redesign I valgfaget design og redesign skal elevene planlegge, designe eller redesigne for å lage et eller flere produkter basert på deres egen idé. Hovedmålet er å utvikle elevenes kreativitet og praktiske håndverksferdigheter gjennom eget praktisk, skapende arbeid. Utgangspunkt kan gjerne være gjenbruk av for eksempel klesplagg/tekstiler, bruks- og pyntegjenstander, møbler osv. Produktet kan være en bruksgjenstand eller et kunstprodukt. Faget er i hovedsak individrettet, selv om aktiviteter kan være basert på samarbeid. Faget skal også bidra til å øke elevenes bevissthet om design og verdien av gjenbruk.