Velkommen til Riska ungdomsskole

Transkript

1 Velkommen til Riska ungdomsskole Elin Arntsen (rådgiver) Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) Informasjon om Riska ungdomsskole. Informasjon om målformer på ungdomstrinnet. Informasjon om prinsippene for klassesammensetning. Informasjon om vurdering Informasjon om tilvalgsfag Informasjon om valgfag

2 Skolen vår Skolen har et noenlunde stabilt elevtall som ligger rundt 300. vanligvis fire klasser på hvert trinn, neste år kun tre klasser Spesialpedagogisk ressurssenter Studieverksted Riskahallen, misjonsmarka, trivselsledere, kantine Skoledagen begynner kl.8.15, og avslutter kl Dagen består av fire 70 minutters timer. Mandager 5 timer til 15.05, onsdager 3 timer til Kontaktlærere/faglærere

3 Satsningsområder: Realfag matte- naturfag-koding-teknologi-ikt Uteskole Klasseledelse - respekt Vurdering for læring UiU (praktisk, variert, relevant og motiverende) Pedagogisk utviklingsarbeid «Lesson study» Samarbeid med UiS, praksisstudenter og to Pdh studenter

4 Skolen vår skal være et trygt sted for alle der vi vektlegger Fagkunnskaper grunnleggende ferdigheter Inkludering Toleranse Respekt Omsorg Samarbeid Ansvar Trivsel Mestring

5 Etter endt skolegang ved Riska ungdomsskole

6 Målform Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke. I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv målform i lærebøkene. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet. (Opplæringsloven 2-5) Det gis opplæring i begge målformene alle tre årene

7 Klassesammensetning Barneskolene lager forslag til gruppesammensetninger (hvem er venner med hvem hvem jobber godt sammen hvem jobber ikke godt sammen etc ) De viktigste faktorene når det gjelder sammensetning; pedagogiske og spesialpedagogiske forhold Dersom foreldre/foresatte sitter på opplysninger som kan være viktige for klassesammensetningen, meld dette via barneskolen. Ungdomsskolen lager et utkast med bakgrunn i forslagene. 3.klasser

8 Forts. Alle skolene møtes og diskuterer klassesammensetningene Offentliggjøres juni I samme periode kommer elevene hit på besøk får møte sine nye lærere, og omvisning på skolen. Bli kjent kvelder på fritidsklubben 14. og 15.juni

9 Vurdering/karakterer Følger målene i Kunnskapsløftet Vurdert ut fra grad av måloppnåelse, viktig med fokus på forbedring og utvikling. Sjokk for elevene: større krav og forventninger får plutselig synlig karakter på prestasjon fokus og oppfølging fra de hjemme trygt og godt skole-hjem-samarbeid, berømme arbeidsinnsats

10 Fort. Forberede elevene før høsten Snakk om skolen (positivt) krav/forventninger Kommer grundigere tilbake til dette på foreldremøte til høsten rett etter oppstart.

11 It s learning Plattform på skolen Vurderinger, fravær, innleveringer, oppgaver i ITSL etc. Elevbrukere og foreldrebrukere Noe begrenset innsyn pga personvern Viktig at skolen mottar riktig mailadresse/telefonnummer (info.skriv til høsten)

12 Språk/tilvalgsfag Fransk Tysk Fordypning i matematikk

13 NORGE TRENGER FOLK SOM KAN SPRÅK Samfunnet vårt har behov for folk med språkferdigheter, ikke bare realfag. Språkferdigheter er viktig for internasjonal handel, tverrkulturell forståelse og verdiskaping i samfunnet.

14 Felles for alle fremmedspråk Tellende til inntak til Vgs. Samme vekting som andre fag. Begrensninger hvis du ikke velger språk. Muntlig eksamen i 10. klasse.

15 Fransk i verden

16 Fransk Fransk er gøy Ca. 200 millioner i verden. Praktisk fag Grammatikken (en del pugging) Krevende Språket må kunne brukes

17 Tysk i verden

18 Tysk Tysk er gøy. Ca 100 millioner i verden. Praktisk fag. Grammatikken (en del pugging). Krevende. Språket må kunne brukes.

19 Fordypning i matematikk Opplæringen i faget skal stimulere til engasjement for å lære å bruke matematikk og legge til rette for å øke elevens matematiske kompetanse ved å vektlegge forståelse, resonnering og praktisk bruk av matematikk. Opplæringen må bygge på elevenes faglige forutsetninger slik at elevene får utfordringer som de mestrer og kan bygge videre på. Elevene må bli utfordret til å lese og tolke tekster med matematikkfaglig innhold, og de må kommunisere og presentere matematikk skriftlig, muntlig og digitalt. Opplæringen må legge til rette for at alle elever får rike erfaringer med matematikkfaget, som kan skape positive holdninger og en grunnleggende fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring.

20 Læreplan for fremmedspråk 3 hovedområder - Språklæring - hvordan lære språk - Kommunikasjon formidling av mening gjennom fremmedspråket - Språk, kultur og samfunn øke kulturforståelse Grunnleggende ferdigheter; Lesing, skriving, regning, bruke digitale verktøy.

21 Vurdering i fremmedspråk/fordypning Standpunktkarakter Muntlig eksamen Lenker:

22 Fremmedspråk elevenes valgmuligheter: Fremmedspråk Fordypning nivå 1 (tysk, fransk,) (matte) Konsekvenser: o o Har betydning for hva de kan velge på VGS (studieforberedende) Noen skoler med studiespesialisering (allmenn) har ikke fremmedspråk nivå 1 (for eksempel. Sandnes VGS, kongsgård, St. Olav) o Ingen konsekvenser i forhold til yrkesfaglig utdanningsprogram ( helse og oppvekstfag, bygg og anlegg, medeier og kom, osv.) ingen fremmedspråk

23 Utdanningsprogram VGS Studieforbredende Studiespesialisering (allmenn) Musikk/dans/drama Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Yrkesfaglige Helse og oppvekstfag Restaurant og matfag TIP Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Service og samferdsel Naturbruk Design og håndverk

24 Studieforbredende utd. prog og fremmedspråk Alternativ 1: Uten fremmedspråk på ungdomsskolen tar elevene fremmedspråk nivå 1 og 2 over 3 år på VGS. Dette begrenser elevenes muligheter til å velge programfag på VG3 (for eksempel toppidrett). Alternativ 2: Med fremmedspråk på ungdomsskolen kan elevene enten - fortsette med samme språk på nivå 2 over 2 år - eller begynne på et nytt fremmedspråk på nivå 1, også over 2 år o Man får ekstrapoeng for å ta fremmedspråk på nivå 3 ved opptak til universitet og høyskole.

25 Fremmedspråk o o o Språk er krevende, vi ser at noen detter av i 9. og 10. klasse. Anledning til å gjøre omvalg før jul på 8. trinn i samråd med skolen. Når man skal velge tilvalgsfag må man se noen år frem i tid...

26 Valgfag Fra høsten -12 ble det innført valgfag på ungdomsskolene for 8.trinn Er nå innført på alle trinn En mer praktisk tilnærming i skolehverdagen i litt over 1 t/u Fagene består av en stor del praktisk rettet undervisning, og en liten del teoretisk undervisning

27 Elevene kan velge nytt valgfag hvert skoleår Det vil si at hver elev kan være innom 1 3 fag i løpet av ungdomsskolen. Faget følger kompetansemål fra Kunnskapsløftet Når elevene avslutter valgfaget vil de få en avsluttende karakter/vurdering i faget Standpunktkarakter, som er tellende i opptak til VGS.

28 Valgfag det tilbys Fysisk aktivitet og helse Teknologi i praksis Programmering

29 Fysisk aktivitet og helse Valgfaget skal være praktisk innrettet, og ulik fysisk aktivitet står sentralt. Tradisjonelle lagidretter, individuelle idretts- og treningsaktiviteter, alternative treningsformer og friluftsliv er alle elementer som kan trekkes inn i opplæringen for å gi elevene fysiske utfordringer og positive opplevelser. Opplæringen skal ha fokus på mestring, bevegelsesglede, nysgjerrighet og samarbeid og derved inspirere til fysisk aktivitet, også utenfor skolen. Utfordringer som tilpasses elevenes forutsetninger, og som involverer elevene i planleggingen, skal bidra til å styrke dette formålet. Opplæringen skal også legge til rette for at elevene får kunnskaper som bidrar til å utvikle sunne og gode matvaner.

30 Teknologi i praksis Valgfaget handler om å planlegge, konstruere og framstille gjenstander og produkter med varierte materialer og teknologiske løsninger. Kunnskap om teknologiske produkter som brukes i dagliglivet gir et godt grunnlag for å forbedre produkter og utvikle nye produkter.

31 Programmering Valgfaget programmering handler om å lage programkode, det vil si et sett med regler og uttrykk for å styre digitale enheter. I dette inngår prosessen fra å identifisere problemer og utforme mulige løsninger, til å lage kode som kan forstås av en datamaskin, systematisk feilsøke og forbedre denne koden, og dokumentere løsningen på en forståelig måte. Det omfatter alle nivåer fra å forutse og analysere hva et program skal gjøre, til å kjenne igjen mønstre, eksperimentere og evaluere mulige løsninger, og samarbeide med andre. Summen av disse ferdighetene kalles algoritmisk tankegang.