Trykt vedlegg: Bærekraftsanalyse 2010-2018 saksutredning (vedlegg 1) Innspill til investeringsplan 2010-2018, brev fra Helse Nord RHF av 27.1.

Økonomi Styresak nr. 19/09 Investeringsplan 2010-2018 - rullering Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken : Saksnr.: 2009/977 Dato: 20.04.2009 Trykt vedlegg: Bærekraftsanalyse 2010-2018 saksutredning (vedlegg 1) Innspill til investeringsplan 2010-2018, brev fra Helse Nord RHF av 27.1.2009 Ikke trykt vedlegg: Styresak 46/2006 (NLSH) Konseptrapport for modernisering av Nordlandssykehuset Bodø, byggetrinn 2-5 Styresak 96/2006 (RHF) Investeringsplan 2008-2018 Styresak 99/2006 (RHF) Modernisering av Nordlandssykehuset HF Bodø somatikk konseptrapport byggetrinn 2-5 Styresak 27/2007 (NLSH) Modernisering av Nordlandssykehuset Bodø tilrådning om godkjenning av forprosjekt byggetrinn 2 Styresak 7/2008 (NLSH) Modernisering av Nordlandssykehuset Bodø finansiering og likviditet Styresak 24/2008 (RHF) Modernisering av Nordlandssykehuset Bodø finansiering og likviditet Styresak 17/2008 (NLSH) Premisser for drift og investering 2009 2018 Styresak 55/2008 (NLSH) Nybygg Nordlandssykehuset Vesterålen godkjenning av konseptrapport og oppstart forprosjekt Styresak 64/2008 (RHF) Investeringsplan 2009-2018 Styresak 124/2008 (RHF) Nybygg Nordlandssykehuset Vesterålen - godkjenning av konseptrapport og oppstart forprosjekt Saksbehandlers kommentar: Innledning Styret inviteres i denne saken til å vedta investeringsplan for perioden 2010-2018, inkludert prioritering av investeringsprosjekter i perioden. Styret inviteres videre til å fastsette rammebetingelser for drift og investeringer i planperioden 2010-2018, inkludert krav om driftsmessig overskudd, krav til driftseffektivisering og gjennomføring av nødvendige OU-prosesser i denne forbindelse. Styresak nr 19/09 27. april 2009 1

Bakgrunn Rullering av investeringsplanen og styresak om premisser og planrammer for neste års budsjett skal behandles av styret i Helse Nord i juni, og helseforetakene er ihht Helse Nords plankalender for 2009 bedt om å komme med innspill til rullering av denne. Investeringsplanen med bærekraftanalyse vil være sentral i forhold de premisser og prioriteringer som legges til grunn for drift og investeringer for 2010, samt kartlegging av tilpasningsutfordringer for 2010-2018. Finansiering av investeringsprosjekter Styret for Helse Nord legger til grunn at økte kostnader som følge av nye store strategiske investeringsprosjekter skal finansieres av tre kilder: Bortfall av kostnader ved dagens anlegg Effektivisering (OU-prosjekt) Bidrag fra RHF-styret Reduserte kostnader knyttet til gamle anlegg skal disponeres til å finansiere økte kostnader som følge av nyinvesteringer. For å sikre at disse besparelsene ikke forsvinner i annen drift, vil det for det enkelte HF bli stilt krav om tilsvarende overskudd. Dette skal bidra til styrket likviditet, redusert behov for låneopptak, samt å bygge opp buffer for økte kostnader når disse senere påløper. Styret i Helse Nord har vedtatt at alle store investeringsprosjekt skal ledsages av parallelt organisasjonsprosjekt. Dette for å sikre at mulige rasjonaliseringseffekter som følge av nye bygg blir realisert. Styret i Helse Nord har videre forpliktet seg til å gi enkelte HF et bidrag gjennom økt basisramme når de nye byggeprosjektene står klare. Så langt er følgende økning i basisrammen vedtatt bevilget til de strategiske investeringsprosjektene i Nordlandssykehuset: - 75 mill kr når anlegget i Bodø tas i bruk - 28 mill kr når anlegget i Vesterålen tas i bruk Krav til HF-styrene ved rullering av investeringsplan I forbindelse med rullering av og prioritering i investeringsplanen har styret i RHF konkret bedt HF-styrene ta stilling til og gi tilbakemelding på følgende: Forslag til prioritering mellom ulike investeringer i de enkelte HF, herunder utstyrsinvesteringer og enkeltinvesteringer i bygg. HF-styrene bes om å komme med forslag til prioritering mellom de ulike prosjektene, herunder vurdere behovet for økte investeringer i medisinteknisk utstyr. Redegjøre for hvordan helseforetaket vil håndtere planlagte investeringer innenfor eget budsjett og egen likviditet jfr konsernbestemmelser for investeringer i Helse Nord. I tillegg bes HF-styrene om følgende tilbakemelding vedr de store byggeprosjektene: Vurdere fremdriftsplan for planlegging og utbygging for å sikre kontinuitet mellom plan og byggefasene Vurdere fremdriftsplanene slik de er vedtatt av styret i juni 2008 Redegjøre for hvordan helseforetaket vil oppfylle krav til overskudd som følge av reduksjon i avskrivningskostnader på eksisterende bygg. Redegjøre for hvilke konkrete planer som foreligger for å realisere driftsbesparelser som følge av nye investeringer Redegjøre for hvordan arbeidet med OU-prosesser er integrert i plan- og byggeprosessene og hvilke mål som settes for dette arbeidet Redegjøre for hvordan helseforetaket vil sikre finansiering av de økte kostnadene som følger av nyinvesteringene ut over bidraget fra Helse Nord RHF Styresak nr 19/09 27. april 2009 2

Analyse av økonomisk bæreevne 2010-2018 Analysen av økonomisk bæreevne er basert på følgende forutsetninger: Resultatkravet for 2009 realiseres Videreføring av drift på 2009-nivå, inkl aktivitetsforutsetninger Realisering av investeringsplan 2010-2018 Rente 3 % Prisstigning 0 % Effektivisert drift ihht plan ved ferdigstillelse av Byggetrinn 2 og Vesterålen Avskrivning nye anlegg 26,4 år Kapitalkompensasjon ihht vedtak Videre forutsettes det at kapitalkompensasjon vil bli prisregulert på linje med øvrige elementer i basisrammen ved senere rullering av investeringsplanen. I tabell 1 nedenfor oppsummeres resultatutvikling i perioden 2010-2018, med utgangspunkt i 2009- budsjettet. Tabell 1: Analyse av bæreevne 2009-2018 (mill kr) Bærekraft Resultat Budsjett Nordlandssykehuset HF 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Inntekter 2 769,4 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 Kapitalkompensasjon 78,0 96,0 88,0 85,0 75,0 73,0 Sum inntekter 2 769,4 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 3 033,9 3 051,9 3 043,9 3 040,9 3 030,9 3 028,9 Driftskostnader ekskl avskrivninger 2 662,2 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 Sum økte kostnader - - 9,8 14,8 19,7 19,7 21,3 21,3 Sum driftsbesparelser (4,0) (4,0) (18,8) (34,6) (55,4) (70,2) (80,0) (80,0) Sum andre forh. vedr. drift - - - - - - - - - Avskrivninger åpningsbalanse 115,5 95,1 89,3 72,5 70,3 65,1 44,6 41,4 37,6 23,1 22,6 Avskrivninger nye bygg 6,1 8,5 13,4 13,4 13,4 74,6 110,1 110,1 149,5 156,3 156,3 Øvrige avskrivninger 59,2 75,2 76,8 80,0 81,9 82,8 83,6 84,4 85,7 88,4 90,7 Sum avskrivninger 180,8 178,8 179,5 165,9 165,7 222,5 238,4 235,9 272,8 267,8 269,5 Netto renter 2008 36,6 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 Endring renter - - (2,9) (0,7) 0,3 46,2 40,9 51,9 72,6 74,8 73,5 Sum kostnader 2 879,6 2 945,9 2 943,8 2 928,3 2 929,1 3 026,8 3 026,6 3 019,2 3 062,0 3 051,0 3 051,5 Resultat før nye tiltak 10,0 12,1 27,6 26,8 7,1 25,3 24,7 (21,1) (20,1) (22,6) Kostnadsreduksjonskrav utover effekter av inv. 20,0 20,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 Overskudd (110,2) 10,0 32,1 47,6 51,8 32,1 50,3 49,7 3,9 4,9 2,4 Som det går frem av analysen i tabell 1 øker driftskostnadene med om lag 100 mill kr fra 2013 som følge av økte renter og avskrivninger knyttet til ferdigstillelse av deler av Byggetrinn 2. Denne økningen finansieres hovedsakelig gjennom kapitalkompensasjon fra Helse Nord, og resterende del gjennom effektiviseringstiltak. Kapitalkompensasjonen økes fra 2014 når nytt sykehus i Vesterålen tas i bruk. Fra 2015 reduseres kapitalkompensasjonen gradvis til de store byggeprosjektene, og kostnadene skal i større grad håndteres gjennom driftseffektivisering knyttet til ferdigstillelse av de neste faser av byggeprosjektet. Tabell 1 viser at kapitalkostnadene ved gjennomføring av investeringsplanen ikke lar seg finansiere fullt ut gjennom de driftsbesparelser som tidligere er forutsatt realisert ved ibruktaking av nytt bygg. Fra og med 2016 vil økningen i avskrivninger knyttet til nye bygg medføre negativt driftsresultat når kun tidligere vedtatte driftsbesparelser, inntil 80 mill kr pr år, legges til grunn. Realisering av prosjektene krever derfor ytterligere reduksjon i driftskostnadene. En del av forutsetningen fra eier for finansiering av byggeprosjekter, er at reduksjoner i avskrivningene relatert til at eldre anlegg fases ut (jf endring i åpningsbalansen) skal benyttes til finansiering av økte Styresak nr 19/09 27. april 2009 3

kostnader knyttet til nye bygg. Når det gjelder store byggeprosjekter vil det være slik at avskrivningene bortfaller før konsekvenser av nye anlegg kommer til uttrykk i regnskapet. For å sikre at disse midlene benyttes til annen drift, vil det fra eier stilles krav om tilsvarende overskudd i det enkelte HF. For at Nordlandssykehuset skal kunne håndtere de krav som stilles til drift fra og med 2016 vil det være nødvendig med langsiktig tilpasning av driftsøkonomien, samt oppbygging av reserve for å styrke likviditeten. Dette innebærer behov for større overskuddsavsetninger enn det reduksjon i avskrivninger skulle tilsi. Det er derfor fra og med 2010 lagt inn forutsetning om kostnadsreduksjon ut over tidligere estimerte effekter av investeringene for å håndtere økt overskuddskrav. Analysen forutsetter drift i balanse fra 2009. Investeringsplan 2010-2018 Nordlandssykehuset har i investeringsplan 2010-2018 to prosjekter som karakteriseres som strategiske prosjekter, og som ihht kriteriene fra Helse Nord kvalifiserer til lånefinansiering: NLSH Bodø byggtrinn 2 NLSH Vesterålen Øvrige investeringstiltak som IKT, teknisk og medisinteknisk utstyr, psykisk helsevern, mindre ombygginger, egenkapitalinnskudd KLP, oppfølging av fagplaner mv. kan ikke lånefinansieres, og må finansieres innenfor basisrammen og inntekter vi får i denne for dekning av avskrivningskostnader. Investeringsplanen i tabell 2 nedenfor legger til grunn planlagte investeringskostnader for byggeprosjektene i Bodø, Vesterålen og Lofoten, samt behov for reinvestering i ambulanser, utstyr og inventar i planperioden. Tabell 2: Investeringsplan NLSH 2008-2018 (mill kr) Investeringsplan Budsjett oppsummert 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sum psyk Bodø 60,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 233,7 modern. Bodø tr. 2 237 361 392 435 397 325 317 179 15 0,0 2 851,7 modern. Vesterålen 21 211 207 205 233 52 0,0 0,0 0,0 0,0 938,8 HF-styrets disp 33,0 72,0 70,0 42,0 44,5 42,0 42,0 57,0 73,3 47,0 572,3 Investering i prisnivå 1.1.2009 351,0 644,2 669,5 682,5 675,0 418,8 359,3 236,4 88,4 47,0 4 596,4 Byggetrinn 2 skal etter plan være ferdigstilt ved årsskiftet 2016/2017 og nytt sykehus i Vesterålen skal stå ferdig i 2014. Byggelånsrenter for disse prosjektene er inkludert i tabellen. Investeringsrammen til HF-styrets disposisjon skal dekke det øvrige investeringsbehovet i planperioden. Tabell 3: Øvrige investeringer HF-styrets disposisjon Investeringsplan - Øvrig Budsjett 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Egenkapitalinnskudd KLP 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Ambulanser 0,0 10,0 28,0 0,0 2,5 0,0 0,0 10,0 26,3 0,0 Legevakt Vestvågøy 5,0 Bygg 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 CT Lofoten 15,0 Utstyr etc 26,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 30,0 30,0 30,0 HF-styrets disp 33,0 67,0 65,0 37,0 39,5 37,0 37,0 57,0 73,3 47,0 Investeringsnivået som er lagt til grunn i tabell 3 vurderes som nødvendig for å opprettholde dagens kapasitet/funksjonalitet knyttet til medisinteknisk og teknisk utstyr, ambulanser, bygg mv. Videre er det en forutsetning for realisering av byggetrinn 2 inkl utstyr at det tilføres minimum 10 mill kr fra HF-styrets generelle investeringsramme til byggeprosjektet hvert år i byggeperioden. Gjennomføring av investeringer knyttet til etablering av legevaktlokaler i Vestvågøy og reanskaffelse av CT i Lofoten forutsetter eksplisitt tilførsel av midler i 2010, jf tabell 3. Styresak nr 19/09 27. april 2009 4

Det vises for øvrig til vedlegg 1 Bærekraftsanalyse for nærmere redegjørelse. Driftsmessige effekter av investeringsplanen Gjennomføring av investeringene ihht investeringsplan forutsetter iverksettelse av kostnadsreduserende tiltak med fra om lag 4 millioner fra 2010, og opp til 105 millioner fra 2017 når byggeprosjektene i Bodø og Vesterålen er ferdigstilt. Som det fremgår av tabell 1 er det behov for gjennomføring av tiltak til driftseffektivisering ut over de effekter som følger av nye bygg. For å håndtere krav til overskudd må krav til effektiviseringstiltak økes med 20 mill kr fom 2010 opp til 25 mill kr fra 2012. Samlet effektiviseringsbehov i forhold til dagens drift utgjør derfor om lag 105 mill kr med full effekt fra 2017, jfr tabell 4. Tabell 4: Samlet krav til driftsbesparelser Krav om driftsbesparelser 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Krav til driftsbesparelser fra inv. -4,0-4,0-4,0-18,8-34,6-55,4-70,2-80,0-80,0 Kostnadsreduksjonskrav utover effekter av inv. -20,0-20,0-25,0-25,0-25,0-25,0-25,0-25,0-25,0 Sum driftsbesparelser -24,0-24,0-29,0-43,8-59,6-80,4-95,2-105,0-105,0 Likviditet og renter Gjennomsnittlig likviditetsbehov i planperioden endres som følge av gjennomføring av investeringer, styringsutfordring og nedbetaling av lån, korrigert for avskrivninger. Det akkumulerte likviditetsbehovet øker fra om lag 1,07 milliarder ved utgangen av 2009 opp til i overkant av 3 milliarder i 2016. Lånefinansiering av de store prosjektene er en forutsetning for muligheten til å gjennomføre investeringene. Ved beregning av likviditetsbehovet er det forutsatt at omstillingsutfordringen i 2009 er løst ihht budsjett. Tabell 5: Likviditet 2009-2018 (mill kr) Budsjett Likviditetsberegning 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 IB 403,7 598,9 1071,7 1561,6 2049,3 2528,9 2797,5 2990,8 3064,2 3046,1 Underskudd året før 0,0-10,0-32,4-48,2-52,8-33,9-52,6-52,6-7,3-8,3 Underskudd 2009 Investering 351,0 639,2 664,5 677,5 670,0 413,8 354,3 236,4 88,4 47,0 Avdrag på lån 23,0 23,0 23,0 23,0 83,4 125,3 125,3 159,9 166,2 166,2 Avvik pensjon Avskrivninger åpningsbalanse -95,1-89,3-72,5-70,3-65,1-44,6-41,4-37,6-23,1-22,6 Avskrivninger nye bygg -8,5-13,4-13,4-13,4-74,6-110,1-110,1-149,5-156,3-156,3 Øvrige avskrivninger -75,2-76,6-79,4-80,9-81,3-81,7-82,1-83,2-85,9-88,2 Sum avskrivninger -178,8-179,3-165,3-164,6-221,0-236,5-233,6-270,3-265,3-267,0 Låneopptak Akkumulert likviditetsbehov 598,9 1071,7 1561,6 2049,3 2528,9 2797,5 2990,8 3064,2 3046,1 2983,9 Endring renter brutto 7,1 21,5 36,2 50,7 61,9 68,9 72,9 73,7 72,5 Endring aktiverte byggelånsrenter 10,6 23,4 37,6 7,2 22,4 18,0 1,9-0,2 0,0 Endring renter drift -3,5-1,8-1,4 43,5 39,5 50,9 71,0 73,8 72,5 OU-prosesser Nødvendige OU-prosesser er og vil bli gjennomført i forkant av at nye arealer ferdigstilles og tas i bruk, for å sikre at mulighetene som det nye bygget representerer utnyttes optimalt både mht pasientflyt og ressursutnyttelse. Den nye klinikkmodellen som er under implementering i Nordlandssykehuset er et viktig element i prosessen frem mot tilpasning av organisasjonen til ny driftsmodell i 2017. Driftsmessige effekter av denne er estimert Styresak nr 19/09 27. april 2009 5

til 10 15 mill kr i løpet av 2010. Disse besparelsene skal hovedsakelig skje gjennom reduksjon i antall ledere og effektiv utnyttelse av administrative ressurser, og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å nå målsetningen om samlet effektiviseringsgevinst for Nordlandssykehuset på til sammen 105 mill kr i 2017. Konkretisering av tiltak knyttet til effektivisering ved ibruktaking av Byggetrinn 2 (K-fløy) i 2013 planlegges startet opp i 2011 for at det nødvendige trykk i prosessen skal opprettholdes. Det vises for øvrig til vedlegg 1 bærekraftsanalyse rullering av investeringsplan 2010-2018. Innstilling til vedtak : Det tilrås at styret fatter følgende Vedtak 1. Styret viser til saksutredningen og tilrår overfor Helse Nord at investeringene i Nordlandssykehuset for perioden 2010-2018 prioriteres slik det går frem av tabell 2 i saksutredningen. 2. Styret viser til bærekraftsanalysen og krav til driftstilpasning som følge av økte kostnader ved at nye bygg tas i bruk. For at Nordlandssykehuset skal kunne håndtere de krav som stilles til drift fra og med 2016 vil det være nødvendig med langsiktig tilpasning av driftsøkonomien, samt oppbygging av reserve for å styrke likviditeten. Styret legger til grunn krav om driftsmessig overskudd i planperioden jf tabell 1. 3. Det legges til grunn for bærekraftsanalysen at kapitalkompensasjon prisjusteres i tråd med årlig prisjustering av basisrammen fom 2010. 4. Styret forutsetter at arbeidet med konkretisering og iverksettelse av driftseffektiviserende tiltak startes opp i god tid før ferdigstillelse av nye bygg, slik at samlet effekt på om lag 105 mill kr kan realiseres i 2017. Styret understreker behovet for balanse i driften som grunnlag for realisering av investeringsplan. 5. Styret viser til likviditetsanalysen i saksfremlegget og forutsetter at det gis nødvendig lånefinansiering fra Helse Nord for å håndtere likviditetsbehovet knyttet til gjennomføring av byggeprosjektene. 6. Styret ber om at det i planperioden tilføres investeringsramme til HF-styrets disposisjon, jf tabell 3, for å ivareta nødvendig utskiftning av utstyr, bygningsmessig vedlikehold mv. 7. Styret ber om at det i 2010 i tillegg til ramme til HF-styrets disposisjon tilføres midler til reanskaffelse av CT i Lofoten med inntil 15 mill kr, samt økt investeringsramme til etablering av legevaktlokaler i Vestvågøy med inntil 5 mill kr, slik det fremgår av tabell 3. Avstemming : Vedtak : Styresak nr 19/09 27. april 2009 6

VEDLEGG 1 STYRESAK 19/2009 BÆREKRAFTSANALYSE RULLERING AV INVESTERINGSPLAN 2010-2018 Bakgrunn Helseforetakene er ihht Helse Nords plankalender for 2009 bedt om å komme med innspill til rullering av investeringsplan for perioden 2010-2018. Rullering av investeringsplanen og styresak om premisser og planrammer for neste års budsjett skal behandles av styret i Helse Nord i juni. Investeringsplanen med bærekraftanalyse vil være sentral i forhold de premisser og prioriteringer som legges til grunn for drift og investeringer for 2010, samt kartlegging av tilpasningsutfordringer for 2010-2018. I brev av 27.1.2009 ber Helse Nord om at innspill til rullering av investeringsplan behandles av helseforetakenes styrer innen utgangen av mars 2009. Prosessen er valgt fremskyndet i forhold til tidligere år ut fra behovet om å avklare fremdrift i flere større investeringsprosjekter. Finansiering av investeringsprosjekter Den viktigste premissen for at Helse Nord RHF skal kunne realisere investeringsplanen er at foretakene og foretaksgruppen samlet oppnår de økonomiske resultatmål som styret for Helse Nord setter i de årlige budsjett. Styret for Helse Nord har videre lagt til grunn at økte kostnader som følge av nye store strategiske investeringsprosjekter skal finansieres av tre kilder: Bortfall av avskrivninger ved dagens anlegg Effektivisering (OU-prosjekt) Bidrag fra RHF-styret Det presiseres at reduserte kostnader knyttet til gamle anlegg disponeres til å finansiere de økte kostnadene som følge av nyinvesteringene og ikke disponeres til annen økt drift. I praksis vil avskrivninger av eksisterende anlegg reduseres og falle bort før konsekvenser av nye anlegg vises i regnskapene. For å sikre at disse besparelsene ikke forsvinner i annen drift, vil det for det enkelte HF bli stilt krav om tilsvarende overskudd. Dette skal bidra til styrket likviditet, redusert behov for låneopptak, samt å bygge opp buffer for økte kostnader når disse senere påløper. Styret i Helse Nord har vedtatt at alle store investeringsprosjekt skal ledsages av parallelt organisasjonsprosjekt. Dette for å sikre at mulige rasjonaliseringseffekter som følge av nye bygg blir realisert. Styret i Helse Nord har videre forpliktet seg til å gi enkelte HF et bidrag gjennom økt basisramme når de nye byggeprosjektene står klare. Så langt er følgende økning i basisrammen vedtatt bevilget til de strategiske investeringsprosjektene i Nordlandssykehuset: - 75 mill kr når anlegget i Bodø tas i bruk - 28 mill kr når anlegget i Vesterålen tas i bruk Krav til HF-styrene ved rullering av investeringsplan I forbindelse med rullering av og prioritering i investeringsplanen har styret i RHF konkret bedt HF-styrene ta stilling til og gi tilbakemelding på følgende: Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 1

Forslag til prioritering mellom ulike investeringer i de enkelte HF, herunder utstyrsinvesteringer og enkeltinvesteringer i bygg. HF-styrene bes om å komme med forslag til prioritering mellom de ulike prosjektene, herunder vurdere behovet for økte investeringer i medisinteknisk utstyr. Redegjøre for hvordan helseforetaket vil håndtere planlagte investeringer innenfor eget budsjett og egen likviditet jfr konsernbestemmelser for investeringer i Helse Nord. I tillegg bes HF-styrene om følgende tilbakemelding vedr de store byggeprosjektene: Vurdere fremdriftsplan for planlegging og utbygging for å sikre kontinuitet mellom plan og byggefasene Vurdere fremdriftsplanene slik de er vedtatt av styret i juni 2008 Redegjøre for hvordan helseforetaket vil oppfylle krav til overskudd som følge av reduksjon i avskrivningskostnader på eksisterende bygg. Redegjøre for hvilke konkrete planer som foreligger for å realisere driftsbesparelser som følge av nye investeringer Redegjøre for hvordan arbeidet med OU-prosesser er integrert i plan- og byggeprosessene og hvilke mål som settes for dette arbeidet Redegjøre for hvordan helseforetaket vil sikre finansiering av de økte kostnadene som følger av nyinvesteringene ut over bidraget fra Helse Nord RHF Analyse av økonomisk bæreevne 2010-2018 Analysen av økonomisk bæreevne er basert på følgende forutsetninger: Resultatkravet for 2009 realiseres Videreføring av drift på 2009-nivå, inkl aktivitetsforutsetninger Realisering av investeringsplan 2010-2018 Rente 3 % Prisstigning 0 % Effektivisert drift ihht plan ved ferdigstillelse av Byggetrinn 2 og Vesterålen Avskrivning nye anlegg 26,4 år Kapitalkompensasjon ihht vedtak Videre forutsettes det at kapitalkompensasjon vil bli prisregulert på linje med øvrige elementer i basisrammen ved senere rullering av investeringsplanen. I tabell 1 nedenfor oppsummeres resultatutvikling i perioden 2010-2018, med utgangspunkt i 2009-budsjettet. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 2

Tabell 1: Analyse av bæreevne 2009-2018 (mill kr) Bærekraft Resultat Budsjett Nordlandssykehuset HF 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Inntekter 2 769,4 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 Kapitalkompensasjon 78,0 96,0 88,0 85,0 75,0 73,0 Sum inntekter 2 769,4 2 955,9 2 955,9 2 955,9 2 955,9 3 033,9 3 051,9 3 043,9 3 040,9 3 030,9 3 028,9 Driftskostnader ekskl avskrivninger 2 662,2 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 2 718,9 Sum økte kostnader - - 9,8 14,8 19,7 19,7 21,3 21,3 Sum driftsbesparelser (4,0) (4,0) (18,8) (34,6) (55,4) (70,2) (80,0) (80,0) Sum andre forh. vedr. drift - - - - - - - - - Avskrivninger åpningsbalanse 115,5 95,1 89,3 72,5 70,3 65,1 44,6 41,4 37,6 23,1 22,6 Avskrivninger nye bygg 6,1 8,5 13,4 13,4 13,4 74,6 110,1 110,1 149,5 156,3 156,3 Øvrige avskrivninger 59,2 75,2 76,8 80,0 81,9 82,8 83,6 84,4 85,7 88,4 90,7 Sum avskrivninger 180,8 178,8 179,5 165,9 165,7 222,5 238,4 235,9 272,8 267,8 269,5 Netto renter 2008 36,6 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 48,2 Endring renter - - (2,9) (0,7) 0,3 46,2 40,9 51,9 72,6 74,8 73,5 Sum kostnader 2 879,6 2 945,9 2 943,8 2 928,3 2 929,1 3 026,8 3 026,6 3 019,2 3 062,0 3 051,0 3 051,5 Resultat før nye tiltak 10,0 12,1 27,6 26,8 7,1 25,3 24,7 (21,1) (20,1) (22,6) Kostnadsreduksjonskrav utover effekter av inv. 20,0 20,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 Overskudd (110,2) 10,0 32,1 47,6 51,8 32,1 50,3 49,7 3,9 4,9 2,4 Som det går frem av analysen i tabell 1 øker driftskostnadene med om lag 100 mill kr fra 2013 som følge av økte renter og avskrivninger knyttet til ferdigstillelse av deler av Byggetrinn 2. Denne økningen finansieres hovedsakelig gjennom kapitalkompensasjon fra Helse Nord, og resterende del gjennom effektiviseringstiltak. Kapitalkompensasjonen økes fra 2014 når nytt sykehus i Vesterålen tas i bruk. Fra 2015 reduseres kapitalkompensasjonen gradvis til de store byggeprosjektene, og kostnadene skal i større grad håndteres gjennom driftseffektivisering knyttet til ferdigstillelse av de neste faser av byggeprosjektet. Tabell 1 viser at kapitalkostnadene ved gjennomføring av investeringsplanen ikke lar seg finansiere fullt ut gjennom de driftsbesparelser som tidligere er forutsatt realisert ved ibruktaking av nytt bygg. Fra og med 2016 vil økningen i avskrivninger knyttet til nye bygg medføre negativt driftsresultat når kun tidligere vedtatte driftsbesparelser, inntil 80 mill kr pr år, legges til grunn. Realisering av prosjektene krever derfor ytterligere reduksjon i driftskostnadene. En del av forutsetningen fra eier for finansiering av byggeprosjekter, er at reduksjoner i avskrivningene relatert til at eldre anlegg fases ut (jf endring i åpningsbalansen) skal benyttes til finansiering av økte kostnader knyttet til nye bygg. Når det gjelder store byggeprosjekter vil det være slik at avskrivningene bortfaller før konsekvenser av nye anlegg kommer til uttrykk i regnskapet. For å sikre at disse midlene benyttes til annen drift, vil det fra eier stilles krav om tilsvarende overskudd i det enkelte HF. For at Nordlandssykehuset skal kunne håndtere de krav som stilles til drift fra og med 2016 vil det være nødvendig med langsiktig tilpasning av driftsøkonomien, samt oppbygging av reserve for å styrke likviditeten. Dette innebærer behov for større overskuddsavsetninger enn det reduksjon i avskrivninger skulle tilsi. Det er derfor fra og med 2010 lagt inn forutsetning om kostnadsreduksjon ut over tidligere estimerte effekter av investeringene for å håndtere økt overskuddskrav. Analysen forutsetter drift i balanse fra 2009. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 3

Budsjett 2009 og tiltaksarbeid I 2009 stilles krav til Nordlandssykehuset HF om regnskapsmessig overskudd på 10 mill kr. Nordlandssykehuset HFs omstillingsutfordring for 2009 ble ved inngangen av året estimert til om lag 158 mill kr før effekt av tiltak og tilførsel av omstillingsmidler fra Magnussenutvalget. Tiltaksporteføljen som er vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 er vurdert tilstrekkelig for å løse tilpasningsutfordringen. Prognosen etter 1. kvartal 2009 viser at tiltaksarbeidet langt på vei gir ønskede effekter, selv om arbeidet med realisering av gevinster må intensiveres for å oppnå overskuddskravet på 10 mill kr i 2009. Omstillingsutfordring for 2009 fremgår av tabell 2. Tabell 2: Omstillingsutfordring 2009 Resultatprognose 2008 (før styringsmål) -116,6 Nye problem Effekt av ny inntektsfordelingsmodell -6,6 Økte avskrivninger nyinvesteringer -14,9 Økte rentekostnader -12,5 Overskuddskrav fra RHF -10,0 Økte kostnader IKT - drift og brekkasje utstyr -7,6 Økte kostnader lisenser -2,7 Husleie midl kontorer -3,4 Serviceavtaler MTU -4,0 Usikkerhet -5,0 Manglende priskompensasjon oppr. styringsmål 2008 (pensjon) -5,8 Manglende priskompensasjon andre kostnader -1,8-74,3 Økte inntekter Komp avskrivninger nyinvesteringer 1,1 Interne laboratorie- og røntgenprøver 8,0 9,1 Reduserte kostnader Reduserte kostnader engangstiltak 4,5 Reduserte avskrivninger åpn.bal. 19,0 23,5 Uløst problem -158,3 Omstillingsmidler "Magnussen" 46,9 Priskompensasjon avskrivninger (styrking kapitaltilskudd) 6,3 Uløst problem før tiltak -105,1 Overheng av tiltak iverksatt 2008 26,7 Nye tiltak 2009 - styresak 59/08 59,8 Nye tiltak 2009 - styresak 11/09 17,0 103,5 Revidert rest omstillingsutfordring 2009-1,6 Ved fremskrivning av inntekts- og kostnadsforutsetningene i 2009 for årene 2010-2018 forutsettes realisering av tiltakseffekter med til sammen 105 mill kr inkl overheng fra 2008. Disse effektiviseringstiltakene kommer i tillegg til tidligere forutsatte besparelser som følge av ferdigstillelse av nybygg og utnyttelse av de muligheter for driftseffektivisering som disse gir, jfr tabell 5 og 6. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 4

Endringer i inntekter og kostnader Det er i bærekraftanalysen forutsatt at det ikke vil skje endringer i eksterne inntekts- og kostnadsforutsetninger utover endringer som knyttes til realisering av investeringsplanen. Det vil si at driftsinntekter og -kostnader i budsjett 2009 i utgangspunktet videreføres uendret i perioden 2010-2018. Endringer som følge av gjennomføring av investeringsplanen knyttes til: Renter og avskrivninger Forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) Driftseffektivisering som følge av nye og mer funksjonelle bygg Kapitalkompensasjon Nye økte tilbud Nye tilbud i planperioden er knyttet til opptrappingsplan psykiatri og spiseforstyrrelser. I løpet av høsten 2009 ferdigstilles utbyggingsprosjektet innenfor psykiatri og det er da klart for utvidelse av aktivitet knyttet til siste del av opptrappingsplanen knyttet til rus/psykiatri og idømt behandling, samt enhet for spiseforstyrrelser. Disse tilbudene er forutsatt fullt finansiert fra Helse Nord, og økning i basisrammen som følge av full drift i 2010 vil ikke gi nettoeffekt i budsjett 2010. Driftseffektivisering knyttet til at nye psykiatribygg tas i bruk er kalkulert til 4 mill kr årlig. Investeringsplan 2010-2018 Nordlandssykehuset har i investeringsplan 2010-2018 to prosjekter som karakteriseres som strategiske prosjekter, og som ihht kriteriene fra Helse Nord kvalifiserer til lånefinansiering: NLSH Bodø byggtrinn 2 NLSH Vesterålen Øvrige investeringstiltak som IKT, teknisk og medisinteknisk utstyr, psykisk helsevern, mindre ombygginger, egenkapitalinnskudd KLP, oppfølging av fagplaner mv. kan ikke lånefinansieres, og må finansieres innenfor basisrammen og inntekter vi får i denne for dekning av avskrivningskostnader. Investeringsplanen i tabell 3 legger til grunn planlagte investeringskostnader for byggeprosjektene i Bodø, Vesterålen og Lofoten, samt behov for reinvestering i ambulanser, utstyr og inventar i planperioden. Tabell 3: Investeringsplan NLSH 2008-2018 (mill kr) Investeringsplan Budsjett oppsummert 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sum psyk Bodø 60,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 233,7 modern. Bodø tr. 2 237 361 392 435 397 325 317 179 15 0,0 2 851,7 modern. Vesterålen 21 211 207 205 233 52 0,0 0,0 0,0 0,0 938,8 HF-styrets disp 33,0 72,0 70,0 42,0 44,5 42,0 42,0 57,0 73,3 47,0 572,3 Investering i prisnivå 1.1.2009 351,0 644,2 669,5 682,5 675,0 418,8 359,3 236,4 88,4 47,0 4 596,4 Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 5

Byggeprosjektene Det er ved utarbeidelse av investeringsplan for de store byggeprosjektene tatt utgangspunkt i prisnivå 1.1.2009 inkl byggelånsrenter. Investeringsrammen for prosjektet i Vesterålen er korrigert til 850 mill kr ekskl byggelånsrenter jf styresak 124-2008 i Helse Nord. Byggetrinn 2 skal etter plan være ferdigstilt ved årsskiftet 2016/2017 og nytt sykehus i Vesterålen skal stå ferdig i 2014. Øvrige investeringer Investeringsrammen til HF-styrets disposisjon skal dekke det øvrige investeringsbehovet i planperioden, og følgende områder omfattes av disse generelle investeringsmidlene: Egenkapitalinnskudd KLP Ambulanser Mindre ombygginger Medisinteknisk utstyr Teknisk og elektrisk utstyr, biler mv Annet - oppfølging av fagplaner, IKT-lisenser mv Oversikt over øvrige investeringer fremgår av tabell 4. Tabell 4: Øvrige investeringer HF-styrets disposisjon Investeringsplan - Øvrig Budsjett 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Egenkapitalinnskudd KLP 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Ambulanser 0,0 10,0 28,0 0,0 2,5 0,0 0,0 10,0 26,3 0,0 Legevakt Vestvågøy 5,0 Bygg 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 CT Lofoten 15,0 Utstyr etc 26,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 30,0 30,0 30,0 HF-styrets disp 33,0 67,0 65,0 37,0 39,5 37,0 37,0 57,0 73,3 47,0 Egenkapitalinnskudd KLP forutsettes videreført ut fra nivå i 2008 med 7 mill kr pr år og reanskaffelse av ambulansebiler er planlagt ut fra avskrivningstid og verdi for eksisterende bilpark. Det er for perioden 2010-2018 estimert et behov for mindre bygningsmessige investeringer med om lag 130 mill kr for bygningsmassen i Bodø, Lofoten, Vesterålen og Røsvik. For Bodø og Vesterålen omfatter dette arbeider som ikke inngår som del av byggeprosjektene. I analysen er det forutsatt avsatt 10 mill kr pr år for å håndtere disse investeringene. I tillegg til det løpende investeringsbehovet knyttet til eksisterende bygningsmasse er det nødvendig å øke rammen til etablering av legevaktlokaler i tilknytning til sykehuset i Lofoten med 3-5 mill kr. Det ble i 2008 bevilget 3 mill kr fra Helse Nord til dette formålet, men tiltaket lar seg ikke realisere innenfor denne kostnadsrammen. Investering i legevaktslokaler vil være selvfinansierende gjennom leieinntekter. Medisinteknisk utstyr er pga knappe investeringsrammer gjennom flere år et forsømt område, og reanskaffelse har primært vært gjennomført som følge av brekkasje. Som følge av dette er alderen på utstyret sterkt stigende, og investeringer i nye typer utstyr som kan effektivisere driften muliggjøres i liten grad. Videre er det slik at aktiveringsgrensen på Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 6

100.000 kr for anleggsmidler over tid medfører at stadig større andel av utstyrsanskaffelsen pga prisveksten faller innenfor rammen av investering. I investeringsrammene til byggetrinn 2 og Vesterålen er det lagt inn en andel som skal dekke nødvendige utstyrsinvesteringer tilknyttet nye bygg. For byggeprosjektet i Bodø forutsettes imidlertid at det tilføres 10 mill kr fra den generelle investeringsrammen for utstyr hvert år for å kunne håndtere det nødvendige investeringsbehovet i utstyr. Samlet forutsettes tilført 80-100 mill kr i utstyrsmidler i tillegg til rammen for byggetrinn 2 over en 10 årsperiode. På grunn av begrenset tilgang på investeringsmidler til utstyrsanskaffelser har det ikke vært mulig å oppfylle disse forutsetningene for 2008 og 2009. Dette innebærer at krav til avsetning til byggetrinn 2 er høyere fra og med 2010. I tillegg til utstyr som omfattes av byggeprosjektene vil det i planperioden være behov for reanskaffelse av medisinteknisk utstyr knyttet til røntgen- og laboratorievirksomheten, samt virksomheten i Lofoten. Videre er det et stort behov for reanskaffelse av annet teknisk utstyr, herunder autoklaver, instrumentvaskemaskiner, bekkenspylere, senger, rullestoler og biler/kjøretøy mv. Når det gjelder investeringsbehov innenfor IKT forutsettes det at disse i all hovedsak håndteres gjennom Helse Nord IKT, og at avskrivninger og renter knyttet til dette håndteres gjennom rammeavtalen. For å opprettholde dagens kapasitet og funksjonalitet estimeres samlet investeringsbehov for medisinteknisk og teknisk utstyr til 25-30 mill kr pr år i planperioden. I Lofoten vil det i løpet av 2010 være nødvendig med utskiftning av CT. Denne investeringen estimeres til i størrelsesorden 12-15 mill kr, og vil ikke være mulig å håndtere innenfor den generelle rammen for utstyrsinvesteringer. Effektene av investeringsplanen mht drift, renter og avskrivninger oppsummeres i tabellene 5-7 nedenfor. Driftsmessige effekter av investeringsplanen Gjennomføring av investeringene ihht investeringsplan som er skissert i tabell 3, vil gi besparelser på driften (etter fradrag for økte FDVU-kostnader) med om lag 4 millioner fra 2010, og opp til 80 millioner fra 2017 når byggeprosjektene i Bodø og Vesterålen er ferdigstilt. Tabell 5: Effekt av investeringer (mill kr) Budsjett Driftsbesparelser ved investeringer 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Byggetrinn 2 14,8 24,6 39,4 54,2 64,0 64,0 NLSH Vesterålen 6,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Samdrift akuttposter 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Samdrift "dømt til behandling" 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 "Rus/psykiatri" 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum driftsbesparelser 0,0 4,0 4,0 4,0 18,8 34,6 55,4 70,2 80,0 80,0 Som det fremgår av tabell 1 er det behov for gjennomføring av tiltak til driftseffektivisering ut over de effekter som følger av nye bygg. For å håndtere krav til overskudd må krav til effektiviseringstiltak økes med 20 mill kr fom 2010 opp til 25 mill kr fra 2012. Samlet effektiviseringsbehov i forhold til dagens drift utgjør derfor om lag 105 mill kr med full effekt fra 2017, jfr tabell 6. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 7

Tabell 6: Samlet krav til driftsbesparelser Krav om driftsbesparelser 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Krav til driftsbesparelser fra inv. -4,0-4,0-4,0-18,8-34,6-55,4-70,2-80,0-80,0 Kostnadsreduksjonskrav utover effekter av inv. -20,0-20,0-25,0-25,0-25,0-25,0-25,0-25,0-25,0 Sum driftsbesparelser -24,0-24,0-29,0-43,8-59,6-80,4-95,2-105,0-105,0 Avskrivninger I tabell 7 er samlede avskrivninger av anleggsmidler i perioden oppsummert, og disse fordeler seg på: Avskrivninger av åpningsbalansen Avskrivninger av nye bygg Øvrige avskrivninger utstyr mv Tabell 7: Avskrivninger (mill kr) Avskrivninger Budsjett 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Avskrivninger åpningsbalanse Bodø/Lofoten 90,9 85,6 69,1 67,7 63,9 43,4 40,2 36,4 21,9 21,4 Vesterålen 4,2 3,7 3,4 2,6 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Avskrivninger nybygg 8,5 13,4 13,4 13,4 74,6 110,1 110,1 149,5 156,3 156,3 Øvrige avskrivninger 75,2 76,6 79,4 80,9 81,3 81,7 82,1 83,2 85,9 88,2 Sum avskrivninger 178,8 179,3 165,3 164,6 221,0 236,5 233,6 270,3 265,3 267,0 Volumet på avskrivninger viser en nedgang i årene fram til 2013, og dette har sammenheng med reduksjon i verdien av åpningsbalansen. I 2013 og 2014 vil første del av byggetrinn 2 for Bodø og nybygg i Vesterålen, være ferdigstilt, og avskrivninger knyttet til disse prosjektene vil begynne å løpe. Det er lagt til grunn gjennomsnittlig 26,4 års avskrivningstid på de nye investeringene. Likviditet og renter Gjennomsnittlig likviditetsbehov i planperioden endres som følge av gjennomføring av investeringer, styringsutfordring og nedbetaling av lån, korrigert for avskrivninger. Av tabell 8 går det frem at det akkumulerte likviditetsbehovet øker fra om lag 1,07 milliarder ved utgangen av 2009 opp til i overkant av 3 milliarder i 2016. Lånefinansiering av de store prosjektene er en forutsetning for muligheten til å gjennomføre investeringene. Ved beregning av likviditetsbehovet i tabell 8 er det forutsatt at omstillingsutfordringen i 2009 er løst ihht budsjett. Det er for 2009 gitt tilsagn om lån til byggetrinn 2 med til sammen 191 mill kr. Låneopptak i 2009 vil bli gjort ihht behov ut fra fremdriften i byggeprosjektet, og er ikke tatt med i tabellen. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 8

Tabell 8: Likviditet 2009-2018 (mill kr) Budsjett Likviditetsberegning 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 IB 403,7 598,9 1071,7 1561,6 2049,3 2528,9 2797,5 2990,8 3064,2 3046,1 Underskudd året før 0,0-10,0-32,4-48,2-52,8-33,9-52,6-52,6-7,3-8,3 Underskudd 2009 Investering 351,0 639,2 664,5 677,5 670,0 413,8 354,3 236,4 88,4 47,0 Avdrag på lån 23,0 23,0 23,0 23,0 83,4 125,3 125,3 159,9 166,2 166,2 Avvik pensjon Avskrivninger åpningsbalanse -95,1-89,3-72,5-70,3-65,1-44,6-41,4-37,6-23,1-22,6 Avskrivninger nye bygg -8,5-13,4-13,4-13,4-74,6-110,1-110,1-149,5-156,3-156,3 Øvrige avskrivninger -75,2-76,6-79,4-80,9-81,3-81,7-82,1-83,2-85,9-88,2 Sum avskrivninger -178,8-179,3-165,3-164,6-221,0-236,5-233,6-270,3-265,3-267,0 Låneopptak Akkumulert likviditetsbehov 598,9 1071,7 1561,6 2049,3 2528,9 2797,5 2990,8 3064,2 3046,1 2983,9 Endring renter brutto 7,1 21,5 36,2 50,7 61,9 68,9 72,9 73,7 72,5 Endring aktiverte byggelånsrenter 10,6 23,4 37,6 7,2 22,4 18,0 1,9-0,2 0,0 Endring renter drift -3,5-1,8-1,4 43,5 39,5 50,9 71,0 73,8 72,5 Endringen i rentekostnader i perioden er beregnet ut fra gjennomsnittlig likviditetsbehov det enkelte år. I analysen er forutsatt en rentesats på 3 %. Det er i analysen forutsatt at byggelånsrenter aktiveres i samsvar med forutsetningene om lånefinansiering knyttet til det enkelte byggeprosjekt. Planprosesser, fremdrift mv for byggeprosjektene NLSH Bodø Byggetrinn 2 Planprosess og beslutninger Nordland fylkesting vedtok i 1997 Strategisk utviklingsplan for daværende Nordland sentralsykehus. Denne ligger til grunn for moderniseringsprosjektet for Nordlandssykehuset somatikk Bodø. Hovedfunksjonsprogrammet ble vedtatt i fylkestinget i mai 2001, og senere i regionalt helse- og sosialutvalg. I februar 2002 ble saken videresendt til Helsedepartementet. Etter at sykehusreformen ble gjennomført ble hovedfunksjonsprogrammet og arealplan behandlet på nytt i helseforetakets og det regionale helseforetakets styre. Den 26. august 2002 forelå positivt vedtak i styret i Helse Nord, og planleggingen kunne fortsette. Moderniseringen i Bodø gjennomføres i 2 byggetrinn byggetrinn 1 som ble ferdigstilt i 2006 og byggetrinn 2 (tidl byggetrinn 2-5) som er planlagt ferdigstilt i 2017. Skisseprosjekt for begge byggetrinn ble først behandlet i styret i Nordlandssykehuset i april 2003 (sak 21/2003) og i styret i Helse Nord i mai samme år (sak 41/2003). I mars 2004 ble forprosjektet til byggetrinn 1 godkjent av i styret i Helse Nord. For øvrige byggetrinn ble det utarbeidet et revidert skisseprosjekt som ble fremlagt for styret i Helse Nord i februar 2005 (sak 07/2005). Beslutning i saken ble imidlertid utsatt, og Sintef Helse ble engasjert for å utføre en evaluering av prosjektet. Den ferdige rapporten fra Sintef dannet grunnlag for styrevedtak om reviderte rammer i nytt styremøte i Helse Nord i juni 2005 (sak 59/2005). Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 9

Konseptrapporten ble godkjent i styret i Helse Nord i desember 2006 (sak 99/2006) og er en oppsummering av planprosess, vedtak og tidligere utredninger for prosjektet. Godkjenningen la føringer for det endelige positive vedtaket om igangsetting av forprosjekt for videre utbygging i august 2007 (sak 69/2007). Fremdrift For byggeprosjektet i Bodø foreligger følgende fremdriftsplan: Fase 1 2008-2010 Fase 2 2010-2013 Fase 3 2013-2015 Fase 4 2015-2016 Byggetrinn 2 skal står ferdig ved årsskiftet 2016/2017. Driftsbesparelser ved ferdigstillelse av byggeprosjektet Sammenligning av kostnader mellom sykehusene i Helse Nord, og mellom Nordlandssykehuset og andre sammenlignbare sykehus utenfor regionen, indikerer et potensial for kostnads- og inntektsforbedring innenfor flere virksomhetsområder. Disse resultatene samsvarer i stor grad med tidligere analyser gjort av SAMDATA. Jamfør vurderingene oppsummert i konseptrapporten fremgår at dersom Nordlandssykehuset hadde samme kostnadsgjennomsnitt som sykehus i kategorien beste praksis, ligger det et forbedringspotensial på mellom 85 og 108 mill kr for Nordlandssykehuset samlet. Driftsøkonomiske analyser som er gjennomført i konseptrapporten viser at det nye sykehuset i Bodø representerer et potensial for driftseffektivisering med totalt 64 mill kr pr år ved ferdigstillelse i 2017. Første del av denne effektiviseringen forutsettes realisert med 15 mill kr i forbindelse med ferdigstillelse av fase 2 i 2013. Våren 2007 ble det gjennomført prosessanalyser for viktige kliniske pasientprosesser og støtteprosesser. Den omfattende brukerprosessen viste at det er rom for forbedringer på mange områder. En rekke tiltak kan gjennomføres raskt og uavhengig av utbyggingsprosjektet, mens de største gevinstene forventes som følge av ny organisering av felles sengeområder og samling av flere poliklinikker og dagenheter i samme område. Prosessanalysene og de påviste kostnadsforskjellene vil være de sentrale elementene i det videre arbeid med konkretisering av plan for å oppfylle krav til driftseffektivisering i nytt bygg. Det er allerede igangsatt delprosjekter knyttet til identifisering av innsparingsmuligheter som følge av de funn som er gjort i kostnadssammenligningen mellom sykehus. Det forventes at dette arbeidet skal gi effekter allerede i 2009/2010. Konkretisering av tiltak knyttet til effektivisering ved ibruktaking av ny fløy K i 2013 planlegges startet opp i 2011 for at det nødvendige trykk i prosessen skal opprettholdes. Planleggingen for Fløy A og B vil starte opp når ny K-fløy står ferdig. De nye behandlingsområdene i K vil gi grunnlag for en bedre utnyttelse av ressursene. Samling av flere poliklinikker og dagområder i samme etasje vil gi bedre utnyttelse av service- og støttefunksjoner og rom på tvers av fag. Samling av alle sengeenhetene i AB vil bidra til at det utvikles felles, generelle sengeområder for å optimalisere driftskostnadene og øke arealutnyttelsen. Samtidig vil antallet senger reduseres. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 10

NLSH Vesterålen Planprosess og beslutninger Styret i Helse Nord har behandlet planene for bygging av nytt sykehus i Vesterålen i flere omganger og gjort følgende vedtak i prosjektets tidligfase: I styresak 14-2004 ble fremlagt et skisseprosjekt som viste rehabilitering av og tilbygg til eksisterende sykehus (0-alternativet). Det ble også fremlagt idéskisser for et nybyggalternativ. Det ble vedtatt at ombyggingsalternativet skulle bearbeides videre mht fleksibilitet og støttefunksjoner, og at et nybyggsalternativ skulle utredes til sammenlignbar status Stedsvalget ble behandlet i styresak 82-2004 og på bakgrunn av utredninger og saksdokument vedtok styret at en videre utvikling av sykehustilbudet i Vesterålen skal skje med lokalisering på Stokmarknes. I styresak 08-2005 ble framlagt nytt skisseprosjekt for rehabilitering av og tilbygg til eksisterende sykehus og skisseprosjekt for nybyggalternativet. Styret vedtok å videreføre prosjekteringen for nybyggalternativet, og at resterende grunnlag for en ferdigstillelse av konseptrapporten skal utarbeides. Under styresak 33-2006 ble styret orientert om status på planleggingsarbeidene. Styret for Hålogalandssykehuset HF hadde i sak 15/06 godkjent fullført konseptfase som grunnlag for forprosjektarbeidet. Styret tok den gitte orientering til etterretning. I juni 2006 besluttet styret i Helse Nord å avvikle Hålogalandssykehuset HF som eget helseforetak fra 1.januar 2007. Nordlandssykehuset overtok som ny eier av sykehuset i Vesterålen. Høsten 2006 fikk SINTEF helse i oppdrag fra Nordlandssykehuset HF å foreta en gjennomgang av dimensjoneringsforutsetningene for de nye sykehusene som var under planlegging i Bodø og Vesterålen. Rapporten fra SINTEF Helse stilte kritiske spørsmål til det foreliggende plankonseptet for nytt sykehus i Vesterålen. Det ble påpekt at det burde være mulig å bedre fleksibiliteten i forhold til fremtidig endringer og å få til bedre nærhet mellom overvåkning og sengeområder. I brev fra Helse Nord i mars 2007 ble det bedt om at det ble utarbeidet ny analyse for 2 alternativer for nybygg. Det ene alternativ skulle være en videreutvikling av konseptet for planløsning (vifteform) anbefalt i skisseprosjektet behandlet i styresak 08-2005. SINTEF Helse ble gitt i oppdrag å revidere HFP (Hovedfunksjonsprogrammet), som er basis for en konseptrapport. Et revidert HFP forelå ved årsskiftet 2007/2008. I brev fra Helse Nord i januar 2008 til Nordlandssykehuset HF gis premissene for videre arbeider med skisseprosjekt og konseptrapport. Skisseprosjektet forelå i september 2008, og konseptrapporten ble utarbeidet av SINTEF Helse og ble levert i oktober 2008. I november 2008 godkjente styret i Helse Nord RHF konseptrapporten, og ba om at arbeidet med forprosjekt skulle igangsettes. Forprosjektet er planlagt ferdigstilt i september/oktober 2009, og prosjektet planlegges ferdigstilt i løpet av 2013. Driftsbesparelser ved ferdigstillelse av byggeprosjektet Den driftsøkonomiske analysen som ble lagt til grunn i konseptrapporten estimerer en årlig innsparing på ca 11 mill kr som en konsekvens av nybygget, med full effekt fra 2019. Som en Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 11

del av arbeidet med forprosjektet og konseptrapporten vil det bli laget en egen rapport hvor driftseffektene i forhold til dagens drift blir konkretisert. Driftsøkonomien i det ferdigstilte bygget vil også henge sammen med organiseringen i det helhetlige helsetilbudet i Nordlandssykehuset. Organisasjonsutvikling Nødvendige OU-prosesser er og vil bli gjennomført i forkant av at nye arealer ferdigstilles og tas i bruk, for å sikre at mulighetene som det nye bygget representerer utnyttes optimalt både mht pasientflyt og ressursutnyttelse. Styret i Nordlandssykehuset vedtok i juni 2008 igangsetting av et større arbeid knyttet til ny organisasjonsmodell for sykehuset, der prinsipp om klinikkstruktur og gjennomgående ledelse ble lagt til grunn for ny modell. I november ble ny organisasjonsmodell med etablering av 8 nye klinikker vedtatt, og nye klinikker skal formelt være på plass i løpet av sommer/høst 2009. Klinikketableringen er et viktig element i prosessen frem mot tilpasning av organisasjonen til ny driftsmodell i 2017. Viktige momenter i arbeidet frem mot realisering av forutsatte driftsbesparelser er: Iverksette arbeid/engasjere avdelingene i forhold til å sette normer for bemanning av sengeposter og øvrige kliniske funksjoner i nytt sykehus. Iverksette arbeid for å vurdere administrativ bemanning generelt og spesielt innenfor de kliniske funksjoner. Vurdere arbeidsprosesser og utvikling av organisasjonen best mulig i forhold til ny struktur og krav om effektivisering Fokus på effektivisering av ikke-medisinske funksjoner Den nye organisasjonsmodellen som er under implementering i Nordlandssykehuset forventes å gi besparelser på 10 15 mill kr i løpet av 2010. Disse besparelsene skal hovedsakelig skje gjennom reduksjon i antall ledere og effektiv utnyttelse av administrative ressurser, og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å nå målsetningen om samlet effektiviseringsgevinst for Nordlandssykehuset på 105 mill kr i 2017. Sak 19/09: Vedlegg 1 Bærekraftsanalyse Rullering av investeringsplan 2010-2018 Side 12

HELSE ' - NORD Saksbehandler : Jann-Georg Falch, tlf. 75 51 29 21 Vår dato : Vår referanse : Arkivnr: 27.01.2009 200900032-1 111 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Helseforetakene i Helse Nord INNSPILL TIL RULLERING AV INVESTERINGSPLAN 2010-2018 Innledning Som ledd i oppfølging av styrets vedtak i sakene 96/2006 og 64/2008 skal arbeidet med rullering av investeringsplanen for perioden 2010-2018 nå starte opp. Vi ønsker med dette å få innspill og tilbakemeldinger fra styrene i helseforetakene jfr, oppdragsdokument for 2009. Rullering av investeringsplanen og styresak om premisser og planrammer for neste års budsjett styrebehandles normalt i juni. Ut fra behovet for å avklare fremdrift i flere større investeringsprosjekter er det ønskelig med en tidligere styrebehandling av investeringsplanen. Det er ønskelig at styret for Helse Nord RHF far investeringsplanen til behandling i sitt møte 22. april 2009. For at det skal være mulig må innspill fra HF styrene være styrebehandlet og oversendt til Helse Nord RHF innen 30. mars 2009. Bakgrunn Styret for Helse Nord RHF har i flere styresaker behandlet ambisjonsnivå, prioritering og premisser for investeringsplanen i foretaksgruppen. Viser spesielt til vedtakene i styresakene 96-2006, Investeringsplan 2008-2017, og 64-2008 Investeringsplan 2009-2018. Det er vedtakene i disse styresakene som skal rulleres og følges opp. For å kunne styrebehandle flere store investeringsprosjekt er det nødvendig å oppdatere premissene for og prioriteringene i investeringsplanen. Det er også kommet innspill om å få avklart rammebetingelser og krav tidligere, for å kunne starte opp plan og budsjettarbeidet i HFet før sommerferien. Premisser for gjennomføring av investeringsplanen Den viktigste premissen for å kunne realisere investeringsplanen er at foretakene og foretaksgruppen samlet oppnår de økonomiske resultatmål som styret for Helse Nord setter i de årlige budsjett. Nærmere om finansiering av økte kostnader som følge av store strategiske investeringsprosj ektpro sjekt. Vurderingene av nye store strategiske investeringsprosjekter viser at de som oftest vil påføre de respektive foretak og dermed foretaksgruppen, netto økte kostnader. Dette skyldes at nybygg innebærer en betydelig standardheving i forhold til de bygg som fases ut. Styret for Helse Nord har derfor lagt til grunn at økte kostnader som følge av investeringer i nye store prosjekt skal finansieres av tre kilder: Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: www.helse-nord.no Helse Nord RHF Sjøgata 10 75 51 29 00 75 51 29 01 Epost: postmottak@helse-nord.no 8038 BODØ Organisasjonsnummer: 883 658 752

- Bortfall av kostnader ved dagens anlegg - Effektivisering (OU prosjekt) - Bidrag fra RHF styret Når dagens anlegg fases ut, reduseres drift og vedlikeholdsbehovet og avskrivningene av de gamle anleggene reduseres og opphører. Det er viktig at disse reduserte kostnadene disponeres til å finansiere de økte kostnadene som følger av nyinvesteringene og ikke disponeres til annen økt drift. I praksis vil avskrivningene av de eksisterende anleggene reduseres og falle bort før konsekvensene av de nye anleggene vises i regnskapene. For å sikre at disse midlene ikke forsvinner inn i annen drift, legges det opp til å stille krav til tilsvarende overskudd i de enkelte HF. Dette vil både styrke likviditeten i foretakene, redusere behovet for lån og bygge opp en buffer til å håndtere de økte kostnadene når de påløper. Se vedlagte tabell hvor overskuddkravene pr. HF som følge av reduserte åpningsbalanse avskrivninger fremkommer. Investeringer i nye og tidsmessige bygg gir grunnlag for å legge om arbeidsprosesser og oppnå en mer rasjonell drift. For å sikre at mulighetene som de nye byggene gir blir realisert, har styret vedtatt at alle store investeringsprosjekt skal ledsages av et parallelt organisasjonsprosjekt. Styret for Helse Nord har, senest i styresak 63/2008, forpliktet seg til å gi enkelte HF et bidrag gjennom økt basisramme når de nye prosjektene står klar. Dette har styret fulgt opp i budsjett 2009 og det forutsettes fulgt opp i vårt langsiktige økonomiske opplegg. Styret holder igjen deler av den kjente inntektsveksten de første årene for så å fordele økt basisramme til de HF som ferdigstiller vedtatte prosjekt. Styret har så langt forpliktet seg til å bevilge: - 75 mill kroner til NLSH når anlegget i Bodø tas i bruk - 28 mill kroner til NLSH når anlegget i Vesterålen står klart til bruk. I tillegg har styret en intensjon om å bevilge: - 10 mill kroner til UNN når UNN Narvik står ferdig - 20 mill kroner til Helse Finnmark når moderniseringen av anlegget i Kirkenes er klar - 10 mill kroner til UNN når A-fløyen står ferdig - 20 mill kroner til Helse Finnmark når nytt anlegg i Hammerfest står ferdig (alle disse tilskuddene er forutsatt trappet ned gradvis og omfordelt til de andre HF etter hvert). Eier HOD har, fra og med budsjett 2008 økt basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Forutsatt at de økonomiske resultatmål realiseres, er vår evne til å egenfinansiere investeringer bedret. HOD vil også i fremtiden bidra med eksterne lån til finansiering av investeringer, men fra og med 2008 ble regimet lagt om slik at HOD nå kun gir lån til konkrete enkelt prosjekt. Så langt har HOD kun gitt lånetilsagn til fase 2 ved Nordlandssykehuset. Styret ga i styresak 64/2008 klarsignal til videre fremdrift for Nordlandssykehuset Vesterålen. Lånesøknad vil bli sendt og departementets svar vil tidligst foreligger i statsbudsjett 2010. Krav til innspill fra HF styrene. Vedtakene i styresakene 96/2006 og 64/2008 forutsetter at HF styrene blir involvert i prosessen med rullering av og prioritering i investeringsplanen. RHF styret har konkret bedt HF styrene ta stilling til og gi tilbakemelding på følgende: 2