1
Innholdsfortegnelse Administrerende direktørs kommentarer 3 Bankens hovedstyre 4 Bankens ledergruppe 4 Helgeland - alle muligheter 5 Helgeland - jevn vekst og investeringsvilje 10 Verdiskapning i ett bredt perspektiv 14 Hovedtall konsern og morbank 17 Årsberetning 18 Eierstyring og selskapsledelse 28 Resultatregnskap konsern og morbank 31 Balanse konsern og morbank 32 Endring i egenkapital konsern 33 Kontantstrømoppstilling konsern 35 Innholdsfortegnelse noter 36 Regnskapsprinsipper og noter konsern og morbank 38 Nøkkeltall konsern og morbank 94 2
Administrerende direktørs kommentarer Helgeland Sparebank har forbedret resultatet med 39 millioner kroner sammenlignet med 2011. Resultatet i 2012 viser et overskudd på 172 millioner kroner før skatt. Resultatforbedringen er på hele 29 % til tross for hard konkurranse om kundene. Effektiv bankdrift, lave utlånstap og godt forsikringssalg er mye av forklaringen bak det gode resultatet. Forvaltningskapitalen er nå på 24,6 milliarder kroner. Utlån i regionen er på 19,8 milliarder. Innskudd fra kundene er på 11,2 milliarder. Størst vekst i personmarkedet både på utlån og innskudd. Hovedutfordringen framover er økte krav fra EU og norske myndigheter til kapitaldekning i bankene. Kravene innebærer at bankene må ha mer egenkapital bak hver utlånte krone. Solide resultat er derfor helt nødvendig for å styrke egenkapitalen. De største bankene har også signalisert økte renter og redusert utlånsvekst. Myndighetene frykter også den kraftige gjeldsveksten i norske husholdninger. Boligprisene fortsetter å stige og det planlegges flere innstrammingstiltak for å unngå en norsk boligboble. Veksten i Norge kan derfor på sikt flate ut med redusert investeringsvilje spesielt i næringslivet. Vedvarende høg kronekurs er også krevende for eksportnæringene på Helgeland. Helgeland Sparebank har en solid posisjon i regionen. Vi vil fortsatt anvende flere millioner av overskuddet for å støtte opp om kultur, idrett og kunnskapsutvikling på Helgeland. Jan Erik Furunes Administrerende direktør 3
Bankens hovedstyre Fra venstre: Bjørn Johansen, Svein Hansen, Thore Michalsen,Gislaug Øygarden, Monica Skjellstad, Ove Brattbakk og May Heimdal. Bankens ledergruppe Øverst fra fra venstre: Adm. direktør - Jan Erik Furunes, viseadm. direktør og direktør region Nord - Lisbeth Flågeng, direktør region sør - Dag Hugo Heimstad, direktør finansstyring - Inger-Lise Strøm, direktør risikostyring - Anne Ekroll, direktør forretningsutvikling - Geir Sætran, direktør organisasjonsutvikling - Ann Karin Krogli og direktør plassering og forsikring - Sverre Klausen. 4
HELGELAND - ALLE MULIGHETER Porten til Nord-Norge Polarsirkelen og Himmelblålandet som vokser videre Nord-Norges største industri- og havbruksmiljø Nord-Norges største isbre, innsjø, fjell og grottesamling Landareal større enn Oslo, Akershus, Øst- og Vestfold 9800 km kystlinje og over 10.000 øyer 18 kommuner, 78 000 innbyggere Mangfoldig kulturliv og kulturbasert reiseliv E6, jernbane, hurtigrute og fly Bodø i nord og Trondheim i sør ca 20 mil fra regiongrensen Vokser som olje- og gassregion Den norske olje- og gassvirksomheten flytter nordover, og Nordland fylke er i ferd med å bli et viktig oljefylke med potensial til å bli Norges viktigste petroleumsregion i løpet av de kommende 20 år. Det er utenfor Helgelandskysten oljeaktiviteten foregår nå; både produksjon, forberedelse til produksjon, kartlegging av nye funn og lete-aktivitet. Sandnessjøen befester seg som forsyningsbase og Brønnøysund som helikopterbase. I 2011 leverte bedrifter på Helgeland verdier tilsvarende nærmere 900 mill kr til olje- og gassvirksomheten i området. Det er forventet at oljeindustrien vil investere mellom 150 og 250 milliarder i nye installasjoner utenfor kysten av Helgeland de neste 20 årene. Noen av disse installasjonene vil være relativt små og derfor tilpasset den lokale leverandørindustrien som er klar til å konkurrere om nye kontrakter. Neste store utbyggingsprosjekt er Asta Hansteen der Statoil vil investere om lag 50 mrd kr. de kommende år. I dag er et 50-talls helgelandsbedrifter med over 500 årsverk involvert i petroleumsvirksomheten, og det er beregnet at vel 1000 årsverk bosatt i Nordland er knyttet til leveranser til petroleumssektoren. I tillegg til dette kommer sysselsettingen i produksjonsleddet. Det er stor optimisme knyttet til olje- og gassvirksomheten, og det lokale næringslivet har allerede sikret seg viktige kontrakter. 5
Tyngdepunkt på havbruk i Nord- Norge Nordland Fylke er landets største oppdrettsfylke og produserer årlig nærmere 160.000 tonn matfisk. Helgeland har meget gode forutsetninger for produksjon av matfisk og står for omlag halvparten av fylkets totale matfiskproduksjon. Dette gjør fiskeoppdrett til en viktig næring på Helgeland. Havbruksvirksomheten i regionen spenner over hele verdikjeden fra produksjon av for, til yngel, smolt, matfisk, slakting, videreforedling, transport og markedsføring. 91 matfisk-konsesjoner gir stor direkte og indirekte sysselsettingseffekt og betydelige deler av brutto verdiskaping skjer i selskap med lokale eiere. Eiere som har vist vilje og evne til å investere i egen virksomhet og bruke ressurser til lokal næringsutvikling og stedsutvikling. tilknytning til Helgeland. Av denne kraftproduksjonen går ca 1/3 til kortreist lokal kraftintensiv industriproduksjon, 1/3 til vanlig forbruk i Nordland fylke, mens 1/3 eksporteres ut av fylket. I tiden som kommer vil Statkraft investere godt over 1 milliard kroner i videreutvikling av eksisterende kraftanlegg på Helgeland. Dette vil gi betydelige ringvirkninger lokalt i form av kontrakter til lokale bedrifter og økt kraftproduksjon/ bedre utnyttelse av eksisterende anlegg. I tillegg til dette har Helgeland store ubenyttede fornybare energiressurser. NVE har beregnet at Helgeland har et potensial for produksjon av ytterligere ca. 3000 Gwh ved å bygge småskala vannkraftverk. Dette tilsvarer energibehovet til over 150.000 husstander. Dette er prosjekter som ikke berøres av verneplaner og som er teknisk realiserbare. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig investeringskostnad på ca kr. 3,- pr. kw vil dette generere et investeringsbehov på ca 9. milliarder kroner. Utbyggingen av småkraftverk er godt i gang og det er søkt om nye konsesjoner som vil gi muligheter for eiere, utbyggere og banker som Helgeland Sparebank. Utbygging av småskala vannkraftverk er dessuten relativt ukontroversielt fordi det medfører små naturinngrep, og gir lønnsomhet og en tydelig grønn image til regionen. Rik på mineraler Norges ledende grønne energiproduserende region Norge og resten av verden har behov for mer miljøvennlig og fornybar energi. Nordland fylke er Norges største kraftfylke og produserer nesten 16 000 GWh elektrisk vannkraft. Det aller meste av dette produseres av kraftanlegg på eller i nær Helgeland er rik på mineraler, og lokale mineralforekomster har vært grunnlaget for industrietableringer og industriutvikling i en lang tidsperiode. På 70-, 80- og 90 tallet opplevde norske bergverk vedvarende fall i etterspørselen etter mineraler, og mange virksomheter ble avviklet. I de senere år har imidlertid etterspørselen og råvareprisene tatt seg opp og det er skapt nytt liv i næringen. Dette har resultert i økt kartlegging av forekomster og ny optimisme og framtidstro på at mineralutvinning kan bli ei viktig framtidsnæring også på Helgeland. 6
Tyngdepunkt på prosess- og verkstedindustri i Nord-Norge totalkvoten øker igjen. Det har de senere år vært stor interesse for å satse på gris, og næringen har fått flere nye produsenter som holder svært høyt nivå på produksjonen. Over 1500 statlige årsverk Helgeland har en stor, moderne og miljøvennlig smelteverksindustri og en verkstedsindustri i vekst. I Mo Industripark i Mo i Rana finner vi det ledende industrimiljøet nord for Dovre, med 108 bedrifter, ca 1800 ansatte og en årlig verdiskaping på mellom 6 og 8 milliarder kroner. I Mosjøen ligger ett av landets mest moderne anlegg for produksjon av aluminium og anodemasse til aluminiumsindustrien i Norge og Island. Denne virksomheten sysselsetter 410 årsverk og eksporterer for ca 3 milliarder kroner pr. år. Samlet verdiskaping fra industriproduksjonen i Mo i Rana og Mosjøen er om lag 10 milliarder kroner årlig. Verkstedindustrien produserer i hovedsak for det norske marked og har i de senere år skaffet seg nye markeder med interessante kontrakter innenfor olje- og gassvirksomheten. Helgeland har en betydelig andel offentlige virksomheter som produserer tjenester for resten av landet. I Mo i Rana ligger Nasjonalbiblioteket, Statens innkrevingssentral, NAV Servicesenter, NRK lisenskontor og HELFO økonomiforvaltningen, og i Brønnøysund ligger Brønnøysundregistrene som har en ekspansiv utvikling. Til sammen representerer disse virksomhetene en betydelig verdiskaping og mer enn 1500 årsverk. Sterk vekst i butikk-handelen Optimisme i landbruket Det råder optimisme innenfor landbruksnæringen på Helgeland, og det bygges nye driftsbygninger, spesielt innen melke- og svineproduksjon. Mange bønder slår seg sammen i samdrift og produserer melk i store automatiserte driftsbygninger, ofte med flere hundre melkekyr. Tendensen med salg av melkekvoter er snudd og De senere år har det vært en sterk vekst i handelsnæringen. I Mo i Rana er det i løpet av de siste årene bygget bortimot 60.000 kvm. nye butikkarealer og de fleste landsdekkende kjedebutikkene er til stede i byen. I Brønnøysund er det nylig ferdigstilt nytt kjøpesenter, og i Sandnessjøen planlegges det store utbygginger innenfor handel, reiseliv og fritid/kultur. 7
Vokser på kulturbasert næringsutvikling med tilknytning til stamflyplassnettet. Nordland Fylkeskommune har gitt sin tilslutning, og det er knyttet forhåpninger til statlig medfinansiering gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Planlagte samferdselstiltak på Helgeland de nærmeste årene har ei økonomisk kostnadsramme på anslagsvis 7 8 milliarder kroner. Voksende reiselivsnæring Det er betydelig aktivitet innenfor reiselivet og det skjer spennende ting innenfor kulturbasert reiseliv. Det arrangeres hvert år flere store festivaler - noen i områder som mange beskriver som verdens vakreste kyst. Den mest kjente festivalen er Trænafestivalen som hver sommer tiltrekker seg over 2500 gjester fra hele verden til musikalske naturopplevelser i pittoreske og spektakulære omgivelser på Trænaøyene - 33 nautiske mil til havs. Store samferdselsprosjekt Helgeland er en region med naturgitt mangfold og stort turistpotensiale. Det er kort vei mellom høgfjell og vidder i grenseområdene mot Sverige i øst og en skjærgård i vest som har absolutt alt. Den interne turismen/hytteturismen er i sterk vekst og det samme gjelder småskala matproduksjon basert på lokale råvarer. I 2010 ble de tre reiselivsselskapene på Helgeland enige om å slå seg sammen til et selskap med alle helgelandskommunene som eiere. Dette har styrket turistnæringen med en klarere merkevareprofil og helhetlig markedssatsing. Med bedre veier, tilpasset rutetrafikk, flyplass for sjarterturisme og en mer profesjonell turistnæring mener mange at Helgeland kan bli det nye Lofoten i reiselivssammenheng. Det pågår p.t. arbeid med å knytte ytre del av Helgeland sammen med indre Helgeland og E6 via et tunellprosjekt (Toven) til ca 1,4 milliarder kr. med ferdigstillelse i 2014. Dette er svært positivt for Helgeland som ellers har et dårlig utbygd stamveinett. Etter år med planer om utbedringer går det mot delvis egenfinansiert utbygging av E6 gjennom regionen. Planene omfatter utbedring og nybygging av 20 mil vei fra Nord-Trøndelags grense i sør til Saltfjellet i nord, til en kostnad på ca 4 milliarder kroner. Parallelt med veiplanlegging pågår det arbeid med å modernisere flyplasstrukturen. Sandnessjøen Lufthavn Stokka er besluttet utvidet til 1199 m i løpet av 2013, og Avinor har anbefalt bygging av ny storflyplass i Rana 8
Helgeland som kunnskapsregion Vi vet at næringslivet i framtiden for en stor del vil bestå av kompetansebedrifter med en miljøvennlig og globalt bærekraftig produksjonsteknologi, der kunnskap blir en avgjørende viktig faktor. Byggingen av kunnskapssenteret Campus Helgeland i Mo i Rana pågår for fullt. Høsten 2013 skal Universitetet i Nordland (UIN) og høgskolene i Narvik og Nesna samle sine lokale ressurser i Campus Helgeland. Dette kan bli en viktig motor og impuls til det kunnskapsløftet Helgeland trenger. Næringslivet på Helgeland er internasjonalt orientert, og store deler er basert enten på fornybar og kortreist energi fra lokale vannkraftverk eller fra det som naturen har gitt oss i gave. 9
HELGELAND - JEVN VEKST OG INVESTERINGSVILJE Helgeland vokser både i befolkning og i verdiskapning. Næringslivet styrer så langt i stor grad unna den globale finanskrisen. Boligprisene fortsetter å stige og det er høy byggeaktivitet. Bedriftsmarkedet Banken har en stabil posisjon i bedriftsmarkedet på Helgeland, noe som bekreftes av kundeundersøkelser/kundetilfredshet og god tilvekst i bedriftsmarkedet. God lokalkunnskap og markedskunnskap, kombinert med en forsiktig og sentralisert beslutningsstruktur, sikrer at tilveksten skjer i tråd med bankens ansvar som markedsleder - samtidig som den eksponerte risiko er i overensstemmelse med bankens kredittpolicy. Bransjekommentarer Industrien Bedriftsmarkedet representerer ca 40 prosent av bankens utlånsvolum og betjenes av bedriftsmarkedsavdelinger i Mo i Rana, Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen. I tillegg betjenes landbrukskundene i de mindre kommunene av rådgivere ved de lokale bankkontorene. Virksomheten er kompetansekrevende og de fleste bedriftsrådgiverne har flerårlig høyskoleutdanning som kunnskapsbakgrunn. De fire bedriftsmarkedsavdelingene har til sammen 20 bedriftsrådgivere, og ingen avdelinger har mindre enn tre rådgivere. Eurokrisen og den internasjonale lavkonjunkturen har stor innflytelse på virksomheten til de store 10
industriselskapene på Helgeland. Dårlige markedsforhold har preget virksomheten for deler av metall- og prosessindustrien og denne situasjonen påvirker også utsiktene for 2013. Likevel har industribedriftene vist styrke ved omstilling og tilpasning til nye vilkår, uten at den samlede aktiviteten er vesentlig svekket. Verkstedsindustrien har gjennom 2012 styrket sin stilling og framstår som potent og konkurransedyktig på terskelen til nye store oppdrag innenfor landbasert industri og offshore i 2013. oppdretterne initiativ og oppfinnsomhet,med flere spennende forsøk på bekjempelse av luseproblemet Det ble fanget brukbart med villfisk på Helgelandskysten også i 2012, og store deler av denne foredles lokalt. Prisene til fisker har vært gode, men produsentene og eksportørene har opplevd prisfall på ferdigprodukter og svak inntjenning. Reiseliv og turisme Bergverksindustrien har hatt flere gode år, men opplevde i 2012 prisfall på noen produkter. Likevel er viktige deler av denne industrien som f. eks. Rana Gruber godt rustet til å møte vanskeligere tider på grunn av strategisk opprusting av sine gruveanlegg de senere år. Bygge- og entreprenørnæringen Det er forventninger til at reiselivsnæringen på Helgeland skal bli ei viktig vekstnæring i framtiden. Mange forutsetninger er til stede, og bransjen er blitt flinke til å gå sammen om å utvikle tilbud. Likevel ble 2012 et svakt år, først og fremst på grunn av den internasjonale finanskrisen og en sommer med mye dårlig vær. Handels- og servicenæringene 2012 ble et godt år for bygge- og entreprenørnæringen. Det har vært høy byggeaktivitet i hele regionen med flere store byggeprosjekter der lokale entreprenører har vunnet store kontrakter. Høy aktivitet også innenfor boligbygging har bidratt til gode resultater i bransjen Havbruks- og villfisknæringen Positiv kjøpekraftutvikling har gitt handels- og servicenæringene et godt år i 2012. Havbruksnæringen hadde et jevnt godt år i 2012 med gode priser og resultater. Fiskeoppdretterne på Helgeland har vært forskånet fra sykdomsangrep. Det største problemet i næringen synes å være lakselus, men også her viser de lokale 11
Offentlige servicevirksomheter Oljevirksomheten utenfor Helgelandskysten er beskrevet innledningsvis i beretningen. Også i 2012 er det gjort interessante funn på sokkelen utenfor Helgeland noe som gir forhåpninger om sammenkopling av produksjonsklynger med nye investeringer og økende produksjonsvirksomhet i årene som kommer. Personmarkedet Mange av de store offentlige virksomhetene som leverer servicetjenester til hele landet har hatt vekst i sin virksomhet også i 2012. Dette gjelder både Brønnøysundregistrene, Statens innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, NAV Servicesenter og andre. Landbruket Personmarkedet omfatter all aktivitet rettet mot privatkunder. Virksomheten er knyttet til privatøkonomisk rådgivning der individuelle rådgivningssamtaler er sentralt. Kundene skal tilfredsstilles ved et sterkt produkttilbud, god tilgjengelighet og kompetente, initiativrike og entusiastiske ansatte som kommuniserer tydelig og enkelt. 2012 har vært et godt år innenfor landbruket på Helgeland og det er ferdigstilt flere nye driftsbygninger både til melkeproduksjon, kjøttproduksjon og svineproduksjon. Mange bønder organiserer seg i samdriftsforetak, og totalkvoten for melk har økt også i 2012. Flere har startet storskalaproduksjon av gris, og svinebøndene på Helgeland holder et svært høyt nivå på sin produksjon. Olje-og gassvirksomheten Banken tilbyr et bredt spekter av tidsriktige produkter innenfor finansiering, sparing, forsikring og betaling. Dette gir kundene mulighet til å dekke hele sitt finansielle behov på ett sted. På den måten blir styring og oversikt over egen økonomi enklere og tryggere. Våre kjerneverdier er profesjonell, initiativrik, nær og entusiastisk. Dette stiller store krav til våre ansatte og vi arbeider kontinuerlig med utvikling av kunnskaper, ferdigheter og gode etiske holdninger for å tilfredsstille kravene som stilles i dagens finansmarked, og for å kunne bistå våre kunder best mulig. Vi har et omfattende sertifiseringsprogram for å øke kompetansen, og sikre at rådgivning skjer i henhold til lovkrav og god rådgivningsskikk. Våre rådgivere er lett tilgjengelig ved 16 kontorer over hele Helgeland, i tillegg til eget kundesenter, nettbank, telefonbank og mobilbank med omfattende tilgang til en rekke banktjenester. 12
Kunder og markedsposisjon Utsikter for 2013 Personmarkedet er bankens største markedssegment, og utgjør ca 60 prosent av bankens utlånsog innlånsvirksomhet. Helgeland Sparebank er ledende i sitt markedsområde, med en sterk markedsposisjon innen alle produktområder og markedssegmenter. Annenhver helgelending har Helgeland Sparebank som hovedbankforbindelse i totalmarkedet. I enkelt kommuner har vi opptil 80 prosent av markedet. Året 2012 Alle prognoser peker i retning av gode rammevilkår for husholdningene også i 2013. Helgeland har lav arbeidsledighet og helgelendingen har tro på framtiden. Dette gir utsikter til investeringer, forbruk og sparing. Husholdningenes kredittetterspørsel er sterkt knyttet til utviklingen i boligmarkedet, som preges av fortsatt optimisme og troen på et lavt rentenivå. Dette tilsier fortsatt etterspørsel etter nye lån. Konkurransen om innskuddsmidlene vil trolig bidra til moderat vekst og fortsatt press på marginene. Vi forventer økte inntekter fra salg av livsforsikringsprodukter og skadeforsikringsprodukter, og på sikt også eieravkastning fra bankens eierpost i Frende Forsikring AS. Personmarkedet på Helgeland i 2012 preges av stabilitet med lavt rentenivå og lav arbeidsledighet. De fleste bransjene i næringslivet har hatt normal produksjon, og de store offentlige foretakene har fortsatt å vokse. Det er gledelig å registrere at 2012 ble et nytt år med befolkningstilvekst i flere kommuner i regionen, og med tendenser til økende andel i den viktige aldersgruppen 20 til 40 år. Boligmarkedet på Helgeland har også i 2012 utviklet seg positivt. Boligprisene har over mange år hatt jevn vekst uten store variasjoner i prisbildet, noe som har gitt forutsigbarhet og lav finansieringsrisiko. Etterspørsel etter nye og brukte boliger har vært god, med en prisutvikling omtrent på landsgjennomsnittet, selv om noen få områder har hatt høyere prisvekst enn i resten av landet. 13
VERDISKAPNING I ET BREDT PERSPEKTIV Helgeland Sparebank har et aktivt og nært forhold til både privat, offentlig og frivillig sektor på Helgeland. Som sparebank kan vi bruke betydelige deler av overskuddet etter skatt og utbytte til allmennyttige formål, og i 2012 delte banken ut over 15 millioner kroner i gaver til en rekke gode formål på Helgeland. Helgeland Sparebank har over mange år satset offensivt for å vise samfunnsansvar gjennom å gi bidrag til allmennyttige formål. Gjennom Helgelandsfondet og HelgelandStiftelsen har banken siden 2007 tildelt økonomiske bidrag på nærmere 90 millioner kroner til nesten 800 gode tiltak på Helgeland. I 2012 avsatte banken 11,9 mill kr. av bankens overskudd til allmennyttige formål. Av dette ble 5 millioner overført til HelgelandStiftelsen, og de resterende 6,9 millioner overført bankens eget gavefond, Helgelandsfondet. Banken som giver har definert følgende fire sentrale satsingsområder for gavevirksomheten: Idrett og kultur Infrastruktur samferdsel/kommunikasjoner Humanitære og sosiale formål herunder oppvekst Næringsutvikling, forskning og utdanning Disse fire satsingsområdene er på ulike måter viktige for vekst og utvikling på Helgeland. Selv om allmennyttige gaver ikke krever motytelser fra mottakerne, skal midlene fra Helgelandsfondet og HelgelandStiftelsen betraktes som krevende kapital. Vårt mål er å sikre best mulig avkastning av de tiltakene som vi støtter, både i form av kompetanseheving, kompetansedeling og nytteverdi for mange lokalsamfunn og små og store helgelendinger. 14
Kultur og idrett Idrett og friluftsliv er en del av den helgelandske kulturarven, og et rikt kulturliv er en av de viktigste faktorene for stedsattraktivitet. Gode idrettsog kulturtilbud tiltrekker seg nye mennesker,noe Helgeland trenger mange av for å møte de rekrutteringsutfordringene vi står overfor. I løpet av året 2012 tildelte HelgelandStiftelsen 7 idrettsstipendier og 2 kulturstipendier - hver på kr. 30.000 - til unge talentfulle idretts- og kulturutøvere fra Helgeland. Vi lever i en rik regionen i et av de rikeste land i verden, og har et ansvar for å bidra overfor de langt mindre privilegerte deler av verden. Barn og unges oppvekstvilkår har høy prioritet i bankens gavetildeling. Dette kommer til uttrykk i alle de fire satsingsområdene, primært innenfor idrett og kultur. Å arbeide med oppvekstvilkår er å investere for framtiden. Regionen er helt avhengig av skaperkraften og kompetansen til generasjonene som kommer etter oss. Vi vet at barne- og ungdomsårene har stor betydning for menneskers evne til å klare seg senere i livet, og på Helgeland er det mange frivillige lag og organisasjoner som legger ned et formidabelt arbeid for barn og unge. Vi ønsker å være en aktiv medspiller på dette laget. Samfunnsprisen Horisont tildelt Kippermoen Cup Infrastruktur/samferdsel Dette er naturlig nok et av de mest sentrale elementene i utviklingen av Helgeland. Vi ønsker å bidra til å sette samferdselsprosjekter på dagsorden og være pådriver i prosesser for å få næringslivet og politikerne til å enes om prosjekter som skal prioriteres. Humanitære og sosiale formål herunder oppvekst Humanitære midler er i stor grad knyttet til prosjekter utenfor bankens primære nedslagsfelt. Helgeland Sparebank har innstiftet Samfunnsprisen Horisont. Prisen er tidligere tildelt 6 personer og virksomheter som har utmerket seg gjennom sitt engasjement for enkeltpersoner, grupper eller lokalsamfunnet som helhet. Prisen som er på kr. 100.000,- ble i 2012 tildelt Kippermocupen - en av Norges største helgeturneringer i fotball. Cupen er et flott tiltak, og feirer 30-årsjubileum i år. Kippermocupen ble første gang arrangert i 1983 med 21 påmeldte lag. I 2012 deltar 191 lag, noe som betyr 4-5000 tilreisende til Mosjøen. Deltakere, trenere og ledere tar med seg familie og venner og gjør Kippermocupen til en happening både på og utenfor banen. Kippermocupen representerer den sterke dugnadsånden i Mosjøen og i Mosjøen Idrettslag. Spillernes foreldre har stilt opp og gjort en kjempeinnsats i år etter år. Dette har bidratt til kontinuitet, og har vært en viktig faktor for at Kippermocupen har blitt en suksess. Turneringsleder de siste 20 årene har vært Øystein Moldrem. Han har ledet turneringen med en entusiastisk og humoristisk stil, og er selve symbolet på en ildsjel. Han mottok prisen på vegne av turneringen under finalekonserten for Bandwagon i Mosjøhallen den 23. juni 2012. 15
Hovedtall % 2011 % 2012 (tall i millioner kroner og %) 2012 % 2011 % Fra resultatregnskapet 1,52 299 1,45 305 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 356 1,51 322 1,50 0,30 60 0,34 72 Netto provisjonsinntekter 72 0,31 60 0,28 0,02 3 0,01 3 Andre driftsinntekter 7 0,03 5 0,02 1,06 209 1,03 215 Ordinære driftskostnader 233 0,99 218 1,02 0,14 27 0,13 27 Nedskrivninger på utlån, garantier m.v. 27 0,11 27 0,13 0,64 127 0,66 138 Resultat av ordinær drift 175 0,74 142 0,66 0,03 5 0,03 6 Netto verdiendr. og gev./tap på finans.ins. -3-0,01-9 -0,04 0,00 0 0,00 0 Engangseffekt jubileumskostnader 0 0,00 0 0,00 0,00 0 0,00 0 Engangseffekt kostnadsreduksjon AFP 0 0,00 0 0,00 0,67 132 0,69 144 Resultat før skatt 172 0,73 133 0,62 Balansetall 20.630 21.517 Forvaltningskapital per 31.12. 25.594 22.802 19.733 20.963 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 23.553 21.425 14.487 14.833 Brutto utlån 19.842 18.149 10.655 11.511 Innskudd fra kunder 11.211 10.429 73,5 % 77,6 % Innskudd i % av brutto utlån 56,5 % 57,5 % 5,9 % 2,4 % Vekst brutto utlån 9,3 % 9,1 % 5,8 % 8,0 % Vekst kundeinnskudd 7,5 % 5,5 % Soliditet 1.525 1.725 Netto ansvarlig kapital per 31.12. 1.762 1.537 11.846 12.546 Vektet beregningsgrunnlag 13.401 12.960 12,5 % 13,7 % Kjernekapitaldekning 13,1 % 11,6 % 12,5 % 11,9 % Ren kjernekapitaldekning 11,5 % 11,6 % 8,1 % 8,1 % Egenkapitalprosent 7,4 % 7,4 % 5,8 % 6,1 % Egenkapitalrentabilitet 7,2 % 5,6 % Kontorer og bemanning 177 177 Antall årsverk 177 177 16 16 Antall kontorer 16 16 Nedskrivninger og mislighold 1,2 0,7 Brutto mislighold i % av brutto utlån 0,5 0,9 0,9 0,6 Netto mislighold i % av brutto utlån 0,5 0,7 0,7 0,6 Sum totale nedskr. i % av brutto utlån 0,4 0,5 0,2 0,2 Tap på engasjement i % av brutto utlån 0,1 0,1 Egenkapitalbevis 30,5 31,0 Børskurs, kroner per egenkapitalbevis 31,0 30,5 8,0 6,7 Pris/resultat per egenkapitalbevis 6,3 8,2 0,5 0,5 Pris/bokført egenkapital 0,5 0,5 74,9 75,1 Egenkapitalbevisbrøk 31.12 75,1 74,9 61,4 64,3 Egenkapital per egenkapitalbevis 64,3 61,4 3,8 4,1 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 4,9 3,7 1,9 1,3 Kontantutbytte, i kroner 1,3 1,9 1,9 3,1 Avsatt til utjevningsfond, i kroner 3,1 1,9 17
Å R S B E R E T N I N G Årsberetning 2012 Innledende kommentar Det har gjennom året vært optimisme og god aktivitet i næringslivet på Helgeland. Regionen har vedvarende lav arbeidsledighet og behov for kompetanse og arbeidsinnvandring. Et stramt arbeidsmarked gir utfordringer for fremtidig verdiskaping. Helgeland har hatt en økende befolkningsutvikling de siste årene. Byggingen av kunnskapssenteret Campus Helgeland i Mo i Rana pågår for fullt. Høsten 2013 skal Universitetet i Nordland UIN og høgskolene i Narvik og Nesna samle sine lokale ressurser i Campus Helgeland. Dette kan bli en viktig motor og impuls til det kunnskapsløftet lokalsamfunnet trenger. Det har spesielt vært knyttet forventninger til effekter av oljeaktiviteten utenfor Helgelandskysten. Nå foregår både produksjon, forberedelse til produksjon, kartlegging av nye funn og leteaktivitet. Sandnessjøen befester seg som forsyningsbase og Brønnøysund som helikopterbase. Regionen har vært mindre påvirket av den internasjonale økonomiske usikkerhet enn landet for øvrig. Vi ser at boligprisene har beveget seg oppover, og det har vært stor omsetning av boliger og god aktivitet på bygging av nye boliger i året som har gått. Handelsnæringen driver godt, og ruster seg opp flere steder i regionen. De offentlige virksomhetene som er etablert på Helgeland leverer servicetjenester til hele landet og har hatt vekst i sin virksomhet også i 2012. Dette gjelder både Brønnøysundregistrene, Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket og NAV Servicesenter. Bankens utlånsvekst i 2012 har gjenspeilet god aktivitet. Det lave rentenivået har imidlertid bidratt til sterk konkurranse, og bankens hovedutfordring har vært å balansere målsettingen om å opprettholde sin posisjon som ledende bank på Helgeland i forhold til å oppnå en tilfredsstillende inntjening. Den vedvarende økonomiske usikkerheten i Europa har preget også 2012, men bedret seg noe mot slutten av året. Konsekvensene for virksomhetene i bankens markedsområde har hittil vært begrenset, men styret er forberedt på at situasjonen kan endre seg fremover. Om Helgeland Sparebank Historikk Helgeland Sparebank ble dannet ved sammenslutning av Vefsen Sparebank, Herøy Sparebank, Brønnøysund Sparebank, Velfjord Sparebank og Vevelstad Sparebank den 1. april 1977. Den eldste av disse bankene var Vefsen Sparebank, som ble opprettet så tidlig som i 1860. I 1982 ble også Vega Sparebank og Brønnø Sparebank fusjonert inn i Helgeland Sparebank. Den 1. april 2005 ble den omtrent like store Sparebanken Rana fusjonert inn i Helgeland Sparebank. ets virksomhetsområde Helgeland Sparebank er et uavhengig og børsnotert finanskonsern som driver tradisjonell bank- og finansieringsvirksomhet på Helgeland, med formidlingssalg av spare-, plasserings- og forsikringsprodukter. Banken har 16 kontorer i 14 kommuner på Helgeland og er den 13. største sparebanken i Norge. et betjener i hovedsak personmarkedet, næringsliv og offentlig sektor på Helgeland et driver også eiendomsutleie gjennom ANS Bankbygg Mo, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Helgeland Utviklingsselskap AS, som alle er heleide datterselskap av banken. I tillegg driver konsernet boligkreditt gjennom Helgeland Boligkreditt AS, som eies 100 % av Helgeland Sparebank. Banken har strategisk eierskap i det tilknyttede regionale investeringsselskapet Helgeland Invest AS (48 prosent), samt i eiendomsmeglerselskapet Eiendomsmegleren Helgeland AS (34 prosent) og eiendomsselskapet Storgt. 73 AS (43 prosent). Banken har også strategiske eierposter i forsikringsselskapet Frende Holding AS, verdipapirforetaket Norne Securities AS og leasingselskapet Brage Finans AS. Helgeland Sparebank er registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 937 904 029. Besøksadressen for bankens hovedkontor er Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana, mens postadressen er Postboks 68, 8601 Mo i Rana. Telefonnummer er 75 11 90 00. Årsregnskap 2012 Regnskapsprinsipper Helgeland Sparebank utarbeider konsernregnskapet og morbanken sitt regnskap i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS). regnskapet fremkommer ved konsolidering av morbanken og datterselskapene. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter til årsregnskapet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. et er ikke involvert i rettstvister som vurderes å ha betydning for konsernets soliditet eller lønnsomhet. Styret kjenner ikke til forhold etter årsskiftet som har vesentlig betydning for årsregnskapet. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. et kan vise til et styrket resultat. Resultat før skatt ble 172 millioner kroner. Sammenlignet med 2011 er dette en resultatforbedring på 39 mill. kr, eller 29 %. 18
Å R S B E R E T N I N G Hovedtrekkene i regnskapet er: Ytterligere styrket basisdrift gir godt resultat Økte netto provisjonsinntekter, både i kroner og prosent Lave nedskrivninger på utlån Styrket egenkapitalavkastning Ved utgangen av året ble egenkapitalavkastningen 7,2 % mot 5,6 % per 31.12.11. Resultat per egenkapitalbevis ble kr 4,9 (3,7). Nøkkeltall hittil i år: (sammenligning per 31.12.11) Nettorente 1,51 % (1,50) Netto provisjonsinntekter 0,31 % (0,28) Driftskostnader 0,99 % (1,02) Nedskrivninger på utlån 0,11 % (0,13) Foreslått kontantutbytte kr 1,30 per EK-bevis 12 mnd. utlånsvekst 9,3 % (9,1 ) 12 mnd. innskuddsvekst 7,5 % (5,5) Kjernekapitaldekning 13,1 % (11,6) Ren kjernekapitaldekning 11,5 % (11,6) Nettorenten ets hovedinntektskilde er nettorenten. Netto renteog kredittprovisjonsinntekter ble 356 millioner kroner, mot 322 millioner kroner per 31.12.11. Dette er en forbedring på 34 millioner kroner. Nettorenten er styrket gjennom 2012, og har økt fra 1,42 % i 4. kvartal 2011 til 1,54 % i 4. kvartal 2012. Reduksjon av innlånskostnadene ved en fallende NIBOR-rente og effekt av økt risikoprising trekker i positiv retning. Hittil i år ble nettorenten 1,51 % (1,50) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Gjennom Helgeland Boligkreditt AS har konsernet tilgang til lavere innlånskostnader gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Netto provisjonsinntekter et lykkes fortsatt godt med salg av forsikringsprodukter fra Frende. Dette gjenspeiler seg i meget positiv utvikling i konsernets provisjonsinntekter. Netto provisjonsinntekter har økt med 12 millioner kroner, fra 60 millioner kroner i 2011 til 72 millioner kroner i 2012. Banken forventer forsatt positiv utvikling på provisjonsinntekter, men veksten i inntektene ventes å avta noe. Volum på forsikringsporteføljen er kommet opp på nivå tilsvarende porteføljen banken hadde før leverandørskiftet i 2010. Breddesalg med fokus på forsikring vil fortsatt være et satsningsområde for banken. Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrumenter Det er forholdsvis små nettoeffekter på verdiendring finansielle instrumenter over resultat. Det er kostnadsført 3 millioner kroner i 2012, mens det ble kostnadsført 9 millioner kroner i 2011. Den største effekten av den positive utviklingen i finansmarkedet mot slutten av fjoråret, herunder inngang i kredittspreader, er ført over egenkapitalen. Dette fremkommer som positiv verdiendring under utvidet resultat med 26 millioner kroner. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter utgjør 7 millioner kroner, som er en økning på 2 millioner kroner fra 2011. Dette er i hovedsak økte inntekter på solgte tjenester og leieinntekter. Driftskostnader Kostnadene er som forventet på stabilt nivå, og er redusert i prosent av både inntekter og forvaltningskapital. Samlede ordinære driftskostnader ble 233 millioner kroner mot 218 millioner kroner i 2011. Lønn, pensjon og sosiale kostnader har en vekst på 4,4 %. Andre driftskostnader har hatt en noe høyere vekst. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør ordinære driftskostnader 0,99 % (1,02). De relative tallene for ordinære kostnader målt i prosent av inntekter ble 53,9 % (57,7). Bemanningen i konsernet og banken er lik, med 177 årsverk, og uendret fra 2011. Bankens ytelsesbaserte pensjonsordning ble lukket med virkning fra 01.07.12. Nyansatte opptas som medlem av innskuddspensjonsordning. I tillegg er det foretatt endringer i dekningsomfang på den gamle ytelsesbaserte ordningen. Engangseffekten ved endring av bankens pensjonsordning har gitt et positivt bidrag til ikke resultatført estimatavvik. Effekten av endringene vil gi noe lavere pensjonskostnader fra 2013. Kostnadsførte nedskrivninger på engasjement Det er kostnadsført lave nedskrivninger i 2012, totalt 27 millioner kroner, som er likt med 2011. Resultatførte nedskrivninger fordeler seg med 22 millioner kroner i bedriftsmarkedet og inngang på 1 million kroner i personmarkedet. I tillegg er nedskrivninger på grupper av utlån kostnadsført med 6 millioner kroner (2 millioner kroner). I prosent av brutto utlån utgjør resultatførte nedskrivninger 0,14 % (0,16 %). Balanseutviklingen (konsern) De siste 12 månedene har forvaltningskapitalen økt med 1.793 millioner kroner eller 7,9 % (13,1 %). Balanseveksten er i hovedsak knyttet til økte likviditetsbuffere og vekst i utlån. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen viser hvordan Helgeland Sparebank har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt, og er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter, investerings- og finansieringsaktiviteter. Utlånsveksten i 2012 har i hovedsak vært finansiert av økte kundeinnskudd, andre finansinstitusjoner, samt fra netto innbetalinger knyttet til utstedelse av obligasjonsgjeld og obligasjoner med fortrinnsrett. 19
Å R S B E R E T N I N G Engasjement Brutto utlån var ved årets slutt 19.842 (18.149) millioner kroner. I konsernets utlånsvolum inngår 5.080 (3.284) millioner kroner som er overført til Helgeland Boligkreditt AS, som er bankens heleide boligkredittselskap. De siste 12 månedene har utlånene økt med 1.693 millioner kroner, eller 9,3 % (9,1 %). et har en utlånsvekst til personkunder på 10,1 %, og vekst til bedriftskunder med 7,9 %. Vekst i boligpriser, kombinert med høy aktivitet i boligmarkedet har gitt en kredittvekst i personmarkedet som har ligget over kredittveksten til norske husholdninger. Boligprisene på Helgeland har historisk hatt en svakere utvikling enn i landet for øvrig, og pris pr kvm er fortsatt på et lavere nivå. Generelt god aktivitet på Helgeland har også bidratt til god vekst i bedriftsmarkedet. 14,0 12,0 10,0 8,0 mrd 6,0 4,0 2,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 Utlån PM Utlån Utlån Bm Andel utlån til personkunder utgjør nå 12,7 milliarder kroner, eller 63,9 % (63,5) av totale utlån. 83,5 % er lånt ut til kunder på Helgeland. Porteføljekvaliteten er god. Både misligholdte og tapsutsatte engasjement er redusert til tross for vekst. Sum netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement ble 107 millioner kroner (181), tilsvarende 0,5 % (1,0) av brutto utlån. Finansiering Bedring i markedssentiment har også preget årets siste kvartal. Aktørene har nå større tro på at situasjonen i Europa etter hvert vil bedres. Hellas fikk på plass en ny finansieringspakke og rentene på lån til Italia og Spania har den siste perioden falt markant. Bankenes kredittspreader har således falt ytterligere og tilgangen på funding fungerer mer normalt. Det har vært en relativt større spreadinngang på bankens seniorlån enn på lån utstedt av bankens boligkredittforetak. Gjennom kvartalet har banken finansiert seg hovedsaklig gjennom seniormarkedet. Pengemarkedsrentene (Nibor) falt ytterligere noen punkter mot slutten av året, mens de lengre rentene var nede på rekordlave nivåer. et har en god og langsiktig finansiering med god diversifisering mellom ulike finansieringskilder. Ved utgangen av året var andel innlån over ett år 81,7 %, og langsiktig finansiering i % av illikvide eiendeler (likviditetsindikator 1) utgjorde 109 %. Helgeland Boligkreditt AS er en viktig finansieringskilde, og tilrettelegging av godkjente boliglån for overføring til bankens boligkredittforetak har høy oppmerksomhet. Hovedtyngden av konsernets likviditetsreserver i form av rentebærende verdipapirer er plassert i obligasjoner med fortrinnsrett, stats-, kommune-, finans- og industriobligasjoner. Samlet durasjon på renteporteføljen er 2,0 år (2,5). ets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 3,8 mrd. kr. eller 15,4 % av konsernets forvaltingskapital. et vil gjøre en gradvis tilpasning til kommende nye likviditetskrav i Basel III (LCR og NSFR). Innskudd fra kunder De siste 12 månedene har innskuddene økt med 783 millioner kroner, eller 7,5 % (5,5). Innskuddsveksten fra personkunder økte med 7,8 %, mens innskudd fra bedriftskunder økte med 6,9 %. Av totale innskudd på 11,2 milliarder kroner, er 7,3 milliarder kroner eller 65,5 % innskudd fra personkunder. et har en stabil og lokal innskuddsmasse, hvorav 91,8 % er innskudd fra kunder på Helgeland. 8,0 7,0 6,0 5,0 mrd 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Innskudd 2008 2009 2010 2011 2012 Innskudd PM Innskudd Bm Innskuddsdekningen per 31.12.12 ble 56,5 % (57,5) i konsernet og 77,6 % (73,5) i morbanken. For å opprettholde innskuddsdekningen på et solid nivå har banken intensivert arbeidet med innskudd og langsiktig sparing. Banken har blant annet nylig lansert ett nytt spareprodukt; Drømmespar, hvor målet er å motivere til fast månedlig sparing. Flere nye spareprodukter vil bli lansert i løpet av første halvår 2013. Kapitaldekning Det er fortsatt knyttet usikkerhet til kommende nye kapitalkrav for bankene, både når det gjelder nivå, kapitalvekter og innføringstempo. Banken venter at minstekravet til ren kjernekapital vil bli økt betydelig utover gjeldende krav på 9 %. Tilpasning til kommende kapitalkrav har høy oppmerksomhet, og kapitalstyringen innrettes mot kommende krav så langt de er kjent. Banken vil i sin tilpasning kunne benytte flere virkemidler og ulike kapitaltilpasninger. I første omgang søkes kapitaldekningen styrket gjennom økt lønnsomhet ved økte marginer på utlån, redusert utlånsvekst, noe redusert utbytte, samt optimalisering av beregningsgrunnlaget. Beregning av kapitaldekningen gjennomføres etter standardmetoden i Basel II, som er en konservativ beregningsmetode med høye kapitalvekter på boliglån. en har redusert beregningsgrunnlaget ved at godt sikrede boliglån er overført til Helgeland Boligkreditt AS og kapitaldekningen i morbanken er noe høyere enn i konsernet. et har et måltall for kjernekapitaldekning på 12 %. Måltallet vurderes årlig i tilknytning til bankens strategiarbeid, neste gang våren 2013. 20
Å R S B E R E T N I N G Kjernekapitaldekningen ble styrket ved opptak av en fondsobligasjon på 220 millioner kroner i første kvartal 2012, og ble 13,1 % (11,6 %) pr 31.12.12. Ren kjernekapitaldekning ble 11,5 % (11,6 %), som er godt over gjeldende minstekrav på f.t. 9 %. ets samlede egenkapital utgjør 1.780 millioner kroner, eller 7,2 % (7,4 %) av balansen. I henhold til IAS 19R skal tidligere ikke resultatført estimatavvik på pensjoner belastes egenkapitalen 01.01.13. Engangseffekten ved endring av dekningsomfang på bankens ytelsesbaserte pensjonsordning har gitt et positivt bidrag til ikke resultatført estimatavvik. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser skal i henhold til IAS 19 settes til renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet, eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et dypt marked for foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten. Redusert med utsatt skatt, vil nettoeffekt av implementering av IAS 19, endringer av dekningsomfang pensjonsordning og bruk av OMF rente som diskonteringsrente, til sammen gi positiv effekt på egenkapitalen med 19 mill. kr. Ren kjernekapitaldekning vil med dette bli 11,6 % per 01.01.13. 1,6 1,5 1,5 mrd 1,4 1,4 1,3 1,3 Egenkapitalbevis HELG Ansvarlig kapital 2008 2009 2010 2011 2012 Totalkapital Kjernekapital Egenkapitalbeviskapitalen utgjør 935 millioner kroner og er fordelt på ca. 2.050 eiere. Note 39 viser oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne. Den største eieren er Sparebankstiftelsen Helgeland, med en eierandel på 64,7 %. Med bakgrunn i turbulensen i finansmarkedet, har Sparebankstiftelsen Helgeland tidligere sendt ut melding om å avvente et nedsalg til markedsforholdene synes mer stabile. Kursen på HELG var per 31.12.12 kr 31 (kr 30,50). Børskurs på egenkapitalbevis har hatt en oppgang etter årsskiftet, dette gjelder også for kursen på HELG. Utbyttepolitikk Styret i Helgeland Sparebank fastsatte gjeldende utbyttepolitikk for banken i juni 2011. Utbyttepolitikken lyder som følger: Helgeland Sparebank sitt mål er å forvalte konsernets ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet avkastning i form av utbytte og verdistigning. Overskuddet vil bli fordelt mellom eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidl. sparebankens fond) i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. Inntil halvparten av eierandelskapitalens andel av overskuddet kan utbetales som utbytte, og tilsvarende inntil halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet kan utbetales som gaver eller overføres til stiftelse(r). Resterende del av overskuddet overføres henholdsvis utjevningsfondet og grunnfondet. ets egenkapitalutvikling og soliditet vil bli tillagt vekt ved fastsettelse av utbyttenivå, samt forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Disponering av resultat i morbanken Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av overskuddet. I morbankens resultat inngår utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper og resultatandel fra tilknyttede selskaper konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inngår derfor ikke i konsernets resultat. ens resultat etter skatt utgjør 103 millioner kroner. Det er overført 8 millioner kroner fra fond for urealiserte gevinster, og etter dette utgjør utbyttegrunnlaget 111 millioner kroner. De regulatoriske kravene til bankenes kapitaldekning er under sterk endring, og det ventes en betydelig økning i kravet til ren kjernekapital. På grunnlag av dette har styret valgt å foreslå et noe redusert utbyttenivå for 2012. Forslag til overskuddsdisponering (utdelingsgrad 29,3 %): Utbyttemidler 24,3 millioner kroner i kontantutbytte, tilsvarende kr 1,30 per egenkapitalbevis 8,1 millioner kroner til gavefond / gavestiftelse Styrking av egenkapitalen 58,6 millioner kroner til utjevningsfond, som tilsvarer kr 3,14 per EK-bevis 19,7 millioner kroner til grunnfondet 21
Å R S B E R E T N I N G Eierstyring og selskapsledelse Helgeland Sparebanks prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lover og forskrifter. God virksomhetsstyring i Helgeland Sparebank omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig. Virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir iverksatt og nådd. ets prinsipper og rammer for intern kontroll og risikostyring er nedfelt i egne styringsdokumenter som årlig gjennomgås av styret. Styringsdokumentene er konsernets interne rammeverk for god styring og kontroll, og policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring. Styret i Helgeland Sparebank legger vekt på å etterleve prinsippene som er gitt i Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse i virksomhetsstyringen. Helgeland Sparebank har sammenholdt egen policy med den reviderte norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med Norsk Anbefaling. Det ble avholdt 12 styremøter i 2012. Oppfølging av driften, strategi, strukturendringer og risiko- og kapitalstyring har vært styrets fokusområder. Styret har utarbeidet en årsplan for sitt arbeid, og det legges vekt på å sikre tilstrekkelig kunnskap og kompetanse blant styrets medlemmer. Det er gjennomført egenevaluering av arbeidsform, kompetanse, prioriteringer og samarbeid mellom styre og ledelse. Styret har som et ledd i sitt arbeid nedsatt et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget skal se til at Helgeland Sparebank har en uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon, samt at regnskaps- og risikorapportering er i samsvar med lover og forskrifter. Medlemmene i revisjonsutvalget er Thore Michalsen (leder) og Ove Brattbakk. Utvalget har hatt 11 møter for regnskapsåret 2012. Risiko og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring støtter opp under konsernets strategiske utvikling og ambisjoner. Hovedmålsettingen er å sikre realisering av konsernets finansielle og operasjonelle mål. Uansett hvor god risikostyringen er vil det kunne oppstå uventet tap som krever at konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som en del av risikostyringsarbeidet er det for de ulike risikoområdene vurdert behov for tilleggskapital. Vurderingene er underbygget med ulike interne vurderinger og beregningsmodeller. Dette er oppsummert i bankens interne kapitalbehovsvurderingsprosess (ICAAP). Risikokategorier og definisjoner: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Markedsrisiko: risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser knyttet til aktiviteter og posisjoner i verdipapirer (renter og aksjer) og valuta Operasjonell risiko: risiko for direkte eller indirekte tap grunnet svikt i interne rutiner, systemer og prosesser, utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler, driftsavbrudd, systemfeil, internt eller eksternt bedrageri. Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Risikoen styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Styret fastsetter konsernets kredittstrategi som dekker kredittrisiko, og konsernets finansstrategi som dekker likviditetsrisiko og markedsrisiko. Banken har kredittutvalg og finansutvalg for styring og oppfølging av risiko i tråd med styringsrammer og fullmakter gitt av styret. Bankens risikostyringsenhet utgjør tre årsverk. Direktør risikostyring er direkte underlagt adm. direktør og har ansvaret for å overvåke og koordinere den samlede risikostyringen i banken. ets internrevisjon utgjør ett årsverk og er direkte underlagt styret. Intern revisor skal vurdere om det er etablert betryggende rutiner på de viktigste områder i banken for å redusere risiko. Styret godkjenner årlig intern revisors instruks og arbeidsplan. Intern revisor kan benytte eksterne tjenester ved behov. Kredittrisiko ets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien og inneholder retningslinjer for fordeling mellom person- og bedriftsmarkedet, konsentrasjonsrisiko og geografiske begrensninger. For løpende oppfølging av risiko i styret er det definert et sett av rapporter som fremlegges med ulike frekvenser. Samlet kapitalbehov for kredittrisiko framkommer i konsernets ICAAP. Det er definert toleransenivå for kredittrisiko for utvalgte bransjer og for definerte områder. Styringsnivå for bedriftsmarkedsporteføljen er etablert og etterlevelse rapporteres periodisk. Stresstester anvendes for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av stort fall i eiendomspriser. Det er etablert en rekke rutiner som ivaretar behandling og oppfølging av kredittrisiko administrativt. De viktigste virkemidlene i utøvelsen av kredittreglementet er: restriktiv kredittgivning i forhold til spesielt definerte bransjer knoppskyting fra egne næringslivskunder 22
Å R S B E R E T N I N G overtakelse av næringslivskunder fra andre banker skjerpet krav til risikodeling gjennom høyere egenkapitalandel etterlevelse av Finanstilsynets ti kjøreregler med kvartalsvis rapportering til styret styring av virksomheten gjennom bruk av saksgangsystemer og fullmaktsrammer sterk fokus på regelverket knyttet til bruk av kredittfullmakter, herunder spesielt dokumentasjonskrav rundt kundens betjeningsevne, samt beskrivelse av kritiske faktorer i tilknytning til bevilgningen høy kompetanse og lang erfaring hos medarbeidere knyttet til utlånsvirksomheten kredittgivning til enkeltkunder og bransjer vurderes opp mot medarbeidernes samlede kompetanse kreditt gis primært til kunder innenfor bankens geografiske nedslagsfelt med unntak av gode personkunder hvor tilknytning til Helgeland er tilstrekkelig ets kredittstrategi evalueres årlig, endringer ble vedtatt og implementert i september 2012. Kredittrisikoeksponeringen styres og følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konkrete bransjer, geografiske områder, låntakeres og potensielle låntakeres evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for lånet. Banken har i 2012 videreført valideringen av modellen for beregning av gruppenedskrivninger basert på egne scoremodeller. Modellen baserer seg på sannsynlighet for mislighold og tapsgrad gitt at et engasjement går i mislighold. Modellen benyttes av flere andre sparebanker som samarbeider om validering og eventuell justering av parametrene. Valideringen viser at scoremodellene vurderes som tilfredsstillende og at den differensierer godt mellom kunder med ulik risiko. Med bakgrunn i Finanstilsynets utlånsforskrift og interne retningslinjer, følges engasjement løpende med henblikk på identifisering av mulige tapsutsatte engasjementer. Det er sterkt fokus og faste gjennomganger i hele organisasjonen på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll. For styring og overvåkning av risiko i næringslivsporteføljen gjennomføres løpende vurdering av kundeforhold, betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, samt gjennomganger i bankens kredittutvalg. For overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen foretas kvartalsvise analyser av bonitet på nyinnvilgende lån og på totalporteføljen. Risikofordelt utlånsportefølje fordelt på lav, middels og høy risiko rapporteres basert på scoremodellene. Tett oppfølging av større næringslivskunder, overvåkning av utviklingen i bonitet og misligholdssannsynlighet i porteføljen og for konkrete definerte bransjer, er videreført som prioritert fokusområde for banken. Maksimal grense for et enkelt engasjement, fastsatt av Finansdepartementet, er 25 % av konsernets ansvarlige kapital. Ved utgangen av 2012 hadde konsernet tre kundegrupperinger hvor innvilget engasjement samlet sett var ut over 10 % av ansvarlig kapital. Likviditetsrisiko Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Strategien har som hovedformål å sørge for at konsernet har en forsvarlig likviditetsstyring som bidrar til å sikre konsernets evne til å innfri sine betalingsforpliktelser. Likviditetsstrategien gjennomgås årlig av styret. Det har vært lagt særlig vekt på likviditetsrisiko og kommende nye regulatoriske krav til likviditetsstyring i banker, som vil bli implementert gradvis i likviditetsstyringen. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. I styringen av konsernets likviditetsrisiko anvendes målkrav for likviditetsindikator 1 (i henhold til retningslinjer fra Finanstilsynet), langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning og krav til likviditetsbufferkapital. Liquidity Coverage Ratio LCR (svært likvide eiendeler i % av netto likviditetsutgang i et stresset scenario på 30 dager) blir innført som styringsparameter fra og med 2013. Styret har for 2012 fastsatt et minstekrav til likviditetsindikator 1. Indikatorverdien skal være minst på høyde med referansebankenes verdi. Indikatorverdien beregnes som summen av innskudd, langsiktige innlån og egenkapital målt i % av illikvide eiendeler (utlån og anleggsmidler). Per 31.12.12 var likviditetsindikator 1 på 109 %. Styret har også fastsatt at andel langsiktige innlån i % av samlede innlån skal utgjøre minst 70 %. Per 31.12.12 var andel langsiktig finansiering 81,7 %, som er godt over målkravet. Innskuddsdekningen er et viktig parameter for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor stor andel av brutto utlån til kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret har fastsatt minstekrav til innskuddsdekning, og dette kravet var innfridd gjennom hele 2012. For å begrense konsernets likviditetsrisiko har banken likviditetsreserver i form av kontanter, innskudd i Norges Bank og andre banker, likvide egenkapitalinstrumenter, plasseringer i pengemarkedsfond, rentebærende verdipapirer, samt ubenyttede trekkrettigheter. Det er fastsatt minstekrav til nivå på likviditetsbufferne i konsernets likviditetsstrategi. et har de siste årene gradvis økt både kvaliteten og nivået på likviditetsbufferne, og vil gradvis ytterligere tilpasse bufferne til kommende nye likviditetsbufferkrav i henhold til Basel III. Pr 31.12.12 utgjorde likviditetsbufferkapitalen 15,4 % av forvaltningskapitalen. ets samlede likviditetsbufferkapital vurderes å være tilfredsstillende. Helgeland Boligkreditt AS ble startet i 2009 og er et heleid datterselskap. Selskapet har blitt en stadig viktigere finansieringskilde for konsernet i tillegg til øvrige innlånskilder, og ga blant annet konsernet tilgang til deltakelse i statens bytteordning under finanskrisen i 2009. Helgeland Boligkreditt har gradvis økt sin aktivitet og har de siste to årene utstedt ordinære obligasjonslån med fortrinnsrett i markedet. Per utgangen av 2012 har banken overført godt sikrede boliglån for vel 5.080 millioner kroner til boligkredittselskapet, som utgjør 26 % av brutto utlån i morbanken. Sikkerhetsmassen i 23
Å R S B E R E T N I N G selskapet anses å være god og var på 119 % ved utgangen av året. Gjennomsnittlig belåningsgrad for lånemassen var på 53,5 %. Helgeland Sparebank har ikke offisiell rating fra internasjonale ratingselskaper, men skyggerating stilt av norske meglerhus anses likevel å ha betydning for bankens tilgang til innlånskilder. Siste skyggerating for banken var A- fra DNB, Sparebank 1 Markets og Norne/Terrra Markets, og BBB+ fra Nordea og First Securities. Helgeland Boligkreditt hadde tilsvarende skyggerating på AAA fra DNB, Nordea, Sparebank 1 Markets og Norne/Terra Markets. Markedsrisiko Styret har vedtatt en strategi for markedsrisiko som fastsetter rammer og overordnet mål for konsernets markedsrisikotoleranse, samt rammer for rente-, kredittspread og aksjeprisrisiko. Strategien revideres årlig. et har ingen aktive handelsporteføljer innenfor renter, aksjer eller valuta. Renterisikoen styres mot det ønskede nivå gjennom rentebindingen på rentebærende verdipapirer og innlån (sertifikater og obligasjoner), samt ved bruk av rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere renterisiko knyttet til fastrentelån. Renterisikoen er på et lavt nivå. et har en relativt konservativ strategi for plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende likviditetsbufferkapital for konsernet. Det er stilt krav om at utsteders rating skal være innenfor investment grade, som er BBB-. I tillegg er det fastsatt maksimal ramme for durasjon på den rentebærende verdipapirporteføljen, samt at sammensetningen skal være diversifisert mellom ulike bransjer/typer utstedere. et har plasseringer i enkelte børsnoterte aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis og øvrige aksjer. Bankens posisjoner i øvrige aksjer er i hovedsak strategisk motivert gjennom investeringer i aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper, produktselskaper og lokale investeringsselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes å være moderat. Helgeland Sparebank er ikke valutabank, og konsernet har ingen aktive valutaporteføljer. ets valutarisiko er derfor meget lav. Operasjonell risiko God intern kontroll og kvalitetssikring er en forutsetning for tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko. Styringsdokumentene og kontrollsystemene er bygget opp for å ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke finansiell informasjon, compliance av lover og retningslinjer, og interne retningslinjer og strategier. Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå. Risikovurderingen dokumenteres på overordnet nivå, og gir også oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de operative funksjonene. Fokus på systemer og prosesser i de operative funksjonene bidrar til stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet, så vel som målrettet drift i konsernet. Dette summeres opp i krav om å holde en viss ansvarlig kapital som sikkerhet for framtidig forventede tap, som konsernet kan bli påført som følge av operasjonell risiko. Vurdert ut fra organisasjonens kompetanse, organisering og ansvarsdeling, samt konsernets inntjening og soliditet, mener styret at konsernets samlede risikoeksponering er forsvarlig. Compliance Det er konsernets grunnleggende holdning at driften skal innrettes i tråd med gjeldende lover og regler. MiFID-reglene, autorisasjon av rådgivere, samt generelt økte regulatoriske krav til konsernets virksomhet, vises gitt stor oppmerksomhet. Revisjon ets eksterne revisor er PriceWaterhuseCoopers AS. Personkundemarkedet Helgeland Sparebank har en sterk og ledende markedsposisjon innenfor personkundemarkedet, med en markedsandel på over 50 % av alle boliglånskunder på Helgeland. Bankens primære markedsområde er Helgeland, men gode personkunder med tilknytning til Helgeland som tilfredsstiller bankens krav til betjeningsevne og sikkerhetsstillelse kan innvilges finansiering. Bedriftskundemarkedet Helgeland Sparebank har en sterk markedsposisjon overfor små- og mellomstore bedrifter med en markedsandel på godt over 50 %. I landbrukssegmentet, som tradisjonelt er et lavrisikosegment, er banken ledende med en markedsandel opp mot 75 % på Helgeland. Bankens markedsområde er Helgeland og kun unntaksvis følges gode bedriftskunder ut av regionen. Banken kan delta i syndikeringsavtaler hvor en større sparebank er agentbank, og hvor kunden er klassifisert med lav eller middels risiko kombinert med tilfredsstillende sikkerhetsdekning. Slik syndikering skal fortrinnsvis begrenses til bransjer hvor banken selv har god kompetanse. Helgeland Sparebank sitt samfunnsengasjement Helgeland Sparebank er en stor bidragsyter til samfunnsutviklingen på Helgeland. Det er viktig som lokal bank å gi gode rammevilkår til de ildsjelene som bruker tid og krefter på å skape en meningsfull og innholdsrik oppvekst for de unge, som skal drive samfunnsutviklingen videre og skape grunnlag for bosetning og vekst. Helgelandsfondet og HelgelandStiftelsen er en del av bankens bidrag til å fremme regionens utvikling, optimisme og vekst i bygder og i byer på Helgeland. Det er for 2012 foreslått en avsetning på 8 millioner kroner til gavefond og gavestiftelsen. 24
Å R S B E R E T N I N G Datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank. Selskapet ble etablert høsten 2008 for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I henhold til «Forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett», kan lån som er sikret (med pant i eiendom) innenfor 75 % av forsvarlig markedsverdi overføres fra banken til boligkredittforetaket. Per 31.12.12 var et utlånsvolum på 5.080 millioner kroner overført fra Helgeland Sparebank til boligkredittselskapet. Av selskapets innlån er 900 millioner kroner i statens bytteordning, mens 4.311 millioner kroner er obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedet i verdipapirmarkedet. Resultat etter skatt ble for 2012 29,7 (9,3) millioner kroner og egenkapitalen pr 31.12.12 er 323,6 (203,1) millioner kroner. Daglig leder er ansatt med 0,4 årsverk. Øvrige tjenester kjøpes hovedsakelig fra morbanken. AS Sparebankbygg Virksomheten består av å eie og drive utleie av lokaler i Storgt. 75 i Brønnøysund, og Helgeland Sparebank er største leietaker. Selskapet er lokalisert i Brønnøy kommune, og Helgeland Sparebank eier 100 % av aksjene i selskapet. For 2012 ble resultat etter skatt -0,1 (0,1) millioner kroner og egenkapitalen ved årsskiftet var på 0,8 (0,9) millioner kroner. Selskapet har ingen ansatte. Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS Selskapet driver utleie av fast eiendom med beliggenhet i Mosjøen i Vefsn kommune, hvor Helgeland Sparebank benytter alle arealer. Selskapet har ingen ansatte. Resultatet etter skatt i 2012 ble 0,4 (0,6) millioner kroner og egenkapitalen i årsskiftet var på 3,8 (3,4) millioner kroner. Helgeland Sparebank eier 100 % av aksjene i selskapet. Helgeland Utviklingsselskap AS Helgeland Utviklingsselskap AS driver utleie av fast eiendom, kjøp og salg av fast eiendom, samt foretar mindre aksjeinvesteringer i eiendomsmarkedet. Selskapets kontor er lokalisert i Vefsn kommune og Helgeland Sparebank eier 100 % av aksjene i selskapet. Resultat etter skatt i 2012 var på -4,4 (-0,04) millioner kroner og egenkapitalen i årsskiftet var på 11,9 (9,2) millioner kroner. Selskapet har ingen ansatte. ANS Bankbygg Mo Virksomheten består av å eie og drive utleie av forretningslokaler i Jernbanegata 15 i Mo i Rana. Helgeland Sparebank er største leietaker i bygget, og banken eier 96,8 % av andelene i selskapet. Selskapet har ingen ansatte. Resultat etter skatt i 2012 ble 2,2 (2,1) millioner kroner, og ved årsskiftet var egenkapitalen på 48,9 (47,7) millioner kroner. Tilknyttede selskaper Helgeland Invest AS Selskapet er et regionalt investeringsselskap på Helgeland og ble dannet etter fusjon mellom selskapene ROI Invest AS og Helgeland Vekst AS i 2011. Helgeland Sparebank eier 48 % av aksjene i selskapet. Resultatandel (foreløping regnskap) per 31.12.12 var på -2 (-4,5) millioner kroner og egenkapitalandelen var 149 (151) millioner kroner. Eiendomsmegleren Helgeland AS Selskapet er markedsledende eiendomsmegler på Helgeland og er Helgeland Sparebank sin samarbeidspartner. Helgeland Sparebank eier 34 % av aksjene i selskapet. Resultatandel per 31.12.12 var på 2,5 (2,4) millioner kroner og egenkapitalandelen var 1,6 (0,7) millioner kroner. Storgata 73 AS Selskapet er et eiendomsselskap i Brønnøysund i Brønnøy kommune. Helgeland Sparebank eier 43 % av aksjene i selskapet. Etter årsskiftet har banken kjøpt seg opp og eier nå over 50 %. Resultatandel per 31.12.12 var på 0,1 (0,1) millioner kroner, og egenkapitalandel 1,6 (0,8) millioner kroner. Medarbeidere og deres arbeidsmiljø. Medarbeidere Helgeland Sparebank hadde ved årsskiftet 193 ansatte, fordelt på våre 16 kontor. Dette utgjør 177 årsverk (inkludert trainee, renholdspersonell, vaktmestere og kantineansatte. Banken har medarbeidere fordelt på mange kontor med stor geografisk spredning dette gjør arbeidsmiljøet ekstra spennende. Bankens kjerneverdier; Profesjonell, Initiativrik, Nær og Entusiastisk er viktige for å forstå hva som forventes, både mot eksterne og interne kunder. Relasjoner og arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er meget viktig i en organisasjon. Dette kan være forskjellen som gjør at noen velger Helgeland Sparebank som framtidig arbeidsplass. Banken har god søkning til ledige stillinger og får gode tilbakemeldinger på inkludering og arbeidsmiljø, også fra de som har vært i organisasjonen lenge. Tidlig i 2012 ble det gjennomførte en arbeidsmiljøundersøkelse av de ansattes trivsel. Det er femte gang siden 2006 at banken ved hjelp av TNS Gallup tar trivselstemperaturen på organisasjonen. 76 % av de ansatte besvarte undersøkelsen, og samlet trivselsskår ble på 83 poeng. Det er to poeng opp fra forrige undersøkelse, og resultatet er i toppskiktet blant bedrifter i Skandinavia. Dette er banken meget godt fornøyd med. Sykefraværet i 2012 ble på 4 % mot 5,1 % i 2011. Det gir et stadig bedre nærvær ved at bankens medarbeidere faktisk er på jobb. 25
Å R S B E R E T N I N G Kompetanse Autorisasjon av rådgivere via AFR, vedlikehold av rådgiverkompetanse satt i system, har vært og er fortsatt prioriterte områder. Gjennom en intern og uformell konkurranse Helgelandsmesterskapet har banken løftet kvaliteten på bredderådgivning og breddesalg av bankprodukter til våre personmarkedskunder. Rådgivere som skal være både autoriserte og bredderådgivere, krever en kontinuerlig fornyelse av den samlede kompetansen. For tredje år på rad har Helgeland Sparebank gjennom Kandidat Helgeland tilsatt trainee. Likestilling Banken arbeider aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er vedtatt en handlingsplan som ivaretar likestilling mellom kjønnene. I lederstillinger ønskes en jevn fordeling mellom kjønnene, på medarbeidernivå arbeides det for at begge kjønn skal være representert på de ulike kontorene. Det er både positivt og givende med en god miks av kvinner og menn i de ulike enhetene. I bankens forstanderskap er det 25 medlemmer, hvorav 7 kvinner og 18 menn. I bankens styre er det 6 faste medlemmer, hvorav 3 kvinner og 3 menn. Bankens ledergruppe består av 8 medlemmer, hvorav 4 er kvinner og 4 er menn. Miljøfyrtårnbedrift De to største kontorene, Mo i Rana og Mosjøen, er inne i sin andre periode som godkjente Miljøfyrtårnsbedrifter. Oppmerksomheten er fortsatt rettet mot energisparing i egne bygg, avfallssortering, reduksjon i papirbruken med blant annet dobbeltsidig kopiering og utskrift, samkjøring ved reising mellom kontorene, Trimaksjoner for de ansatte og økende bruk av videokonferanseutstyr i møter mellom kontorene og i andre sammenhenger. Utsiktene fremover Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk i regionen. Den positive utviklingen gjenspeiles også i kredittetterspørselen fra husholdninger og næringsliv. Helgeland er rik på naturressurser. Regionen er i dag tyngdepunktet i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå også oljeog gassaktivitet. Næringslivet har så langt styrt unna de globale finanskrisene. Eksportnæringene på Helgeland innen metaller, mineraler og fisk har i stor grad unngått internasjonale markeder preget av stagnasjon. Oppdrettsnæringen opplever igjen økt etterspørsel og økte priser som gir god lønnsomhet langs hele kysten. En tradisjonell næring på Helgeland som landbruk er preget av optimisme. Regionen utmerker seg nasjonalt med høy kvalitet på melkeproduksjonen og høy produktivitet på svineproduksjonen. Investeringer i automatiserte driftsbygninger og satsing på kompetanse er en del av forklaringen. Den landbaserte aktiviteten på Helgeland øker inn mot petroleumssektoren. Stikkord er feltene Norne (Statoil 1997), Marulk (Eni Norge 2012), Skarv (BP 2013) og Aasta Hansteen (Statoil 2016). Den lokale leverandørindustrien har flere oppdrag og nå satser også Aker Solutions i regionen. Attraktive karrieremuligheter og flere tjenestejobber innenfor statlige nasjonale virksomheter, nye oljerelaterte bedrifter og IT-bedrifter har resultert i at flere unge helgelendinger og andre i økende grad har søkt seg til regionen. Et allsidig og variert næringsliv har vokst fram. Infrastrukturinvesteringer i kraft, veg og tuneller bidrar også til økt aktivitet. Flyplasstrukturen med storflyplass er i hovedsak landet med anbefalinger fra Avinor, men ennå ikke finansiert. Det har vært vekst i handelsnæringene og nye hotellplaner skal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag. Utfordringene er likevel knyttet til den demografiske utviklingen med flere eldre, konkurranse om den kompetente arbeidskraften, underliggende kostnadsvekst med press på lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring i flere bransjer. Et annet viktig område er utviklingen av høgskoletilbud i regionen. Campus Helgeland er under bygging og vil samlokalisere flere tilbud fra universitet og høyskoler i Mo i Rana. Banken har også styrt flere av gavefondsmidlene i denne retningen for å kunne være en aktiv støttespiller. Banken har en sterk basisdrift, og kan vise til et godt resultat med jevnt økende nettorente og provisjonsinntekter. Arbeidet med å styrke nettorenten videreføres gjennom økte marginer på utlån og optimaliserning av vektet balanse. Salg av leasing- og forsikringsprodukter er en suksess, og forsterker sammen med bankens tilknyttede meglerselskap bankens posisjon som et regionalt finanshus. ets langsiktige finansiering skal sikres gjennom fortsatt sterkt fokus på innskudd fra kunder, med lansering av flere nye spareprodukter og ytterligere overføring av lån til Helgeland Boligkreditt AS. Kostnadsnivået forventes å gjenspeile en effektiv drift, og det lave nivået på nedskrivninger på utlån forventes videreført. 26
ÅRSBERETNING Takk til bankens ansatte, kunder og samarbeidspartnere Styret er fornøyd med resu ltatet som er skapt i 2012, og vil rette en stor takk til alle ansatte for den flotte innsatsen de har vist gjennom året som har gått. Styret vil også takke bankens kunder og gode forretningsforbindelser for godt samarbeid i året som har gått. Styret for Helgeland Sparebank Mo i Rana, 26. februar 2013 H~JJlrvtJ..~ ' "Cliay Heimdal ansattes repr. a.-~ an Erik Furunes 27
E I E R S T Y R I N G O G S E L S K A P S L E D E L S E Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) Eierstyring og selskapsledelse Bankens policy for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift. Policyen beskriver de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken. Bankens policy er konkretisert i ulike styringsdokumenter for Helgeland Sparebanks virksomhet. Dette omfatter blant annet bankens samfunnsengasjement, vedtekter, etiske retningslinjer, strategidokument, policydokumenter, budsjett, fullmakter og rammer, rutinebeskrivelser, innsidereglement og egenhandel, rammeverk for styring og kontroll: retningslinjer for systemer og prosesser som fokuserer på risikovurdering og intern kontroll i banken. Helgeland Sparebanks røtter er dypt forankret i helgelandsk jord, og banken er levende opptatt av det som skjer her. Derfor har banken en visjon om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Dette betyr kort og godt at Helgeland Sparebanks viktigste oppgave er å gjøre sitt til for at lokalsamfunnet skal være et godt sted å bo og drive virksomhet i. Fordi Helgeland Sparebank er en solid og robust lokal sparebank med sterk markedsposisjon, kan banken bidra aktivt til samfunnsutviklingen. Lovgiver har gitt sparebankene anledning til å gi deler av overskuddet tilbake til lokalsamfunnet i form av gaver til allmennyttige formål. Bare sparebankene er laget slik at de kan betale resultatutbytte til lokalsamfunnet av den egenkapitalandelen som eies av kundene/samfunnet. Bosetning og vekst er en forutsetning for bankvirksomhet. Uten livskraftige og attraktive lokalsamfunn blir det vanskelig å rekruttere arbeidskraft til bedrifter og offentlig virksomhet, noe vi trenger for å fremme samfunnsutviklingen. Vi lever derfor i skjebnefelleskap banken og helgelendingen og Helgelandsfondet er en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland. I tillegg til de strategiske og finansielle målsettingene har Helgeland Sparebank valgt å ta sitt miljøansvar på alvor, og har derfor vedtatt en egen miljøstrategi. Styringsdokumentene bygger blant annet på Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse, samt Committee of European Banking Supervisors prinsipper for overordnet styring og kontroll. Helgeland Sparebank har som ambisjon å følge de nevnte anbefalinger så langt de passer. I tråd med punkt en i Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse følger en redegjørelse for bankens etterlevelse av punktene i anbefalingen. Forstanderskapet er bankens øverste organ og er sammensatt av fire grupper med til sammen 25 medlemmer. Innskyterne velger 7 medlemmer, fylkestinget i Nordland fylkeskommune 2 medlemmer, eierne av egenkapitalbevis 10 medlemmer og de ansatte i banken 6 medlemmer. For å endre vedtektene må et forslag om dette behandles i to møter i forstanderskapet, og det kreves at to tredjedeler av forstanderne som er til stede, og minst halvparten av alle forstandere stemmer for forslaget om endring. Forstanderskapet velger bankens styre som skal påse at banken har god eierstyring og selskapsledelse. Forstanderskapet velger også en kontrollkomité som består av 3 medlemmer. Virksomhet Helgeland Sparebank er et finanskonsern som består av morbanken samt datterselskaper. Henvisninger til banken og/eller konsernet Helgeland Sparebank i denne artikkelen gjelder konsernet Helgeland Sparebank. I henhold til vedtektene i Helgeland Sparebank er formålet til virksomheten å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere investeringstjenester og andre finansielle tjenester, og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker og verdipapirforetak. Styrets beretning inneholder en beskrivelse av bankens mål og strategier. Det strategiske grunnlaget evalueres av styret og ledelsen minimum årlig, og bankens planer justeres og tilpasses løpende. Bankens strategiske plattform sammenfattet i hovedpunktene visjon, forretningsidé, kjerneverdier, strategiske og finansielle mål, samt etiske retningslinjer, oppdateres som et resultat av ovennevnte minimum årlig. Banken har en kunderettet organisasjon med fokus på personmarked, bedriftsmarked og kapitalmarked som forretningsområder. Dette er supplert med støtteområder og stabsfunksjoner. Med virkning fra oktober 2012 har banken ny organisering, hvor ansvar for blant annet IKT er organisert inn under direktør forretningsutvikling. Bankens organisatoriske struktur er dynamisk og vurderes ut fra endrede behov og rammebetingelser. Selskapskapital og utbytte Bankens egenkapital er sammensatt av egenkapitalbeviskapital, overkursfond, grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster, gavefond og utjevningsfond. Målkrav kjernekapitaldekning er 12 %. Banken har som målsetting å oppnå en avkastning på egenkapitalen som er konkurransedyktig i markedet sett i forhold til bankens risikoprofil. Vårt krav til egenkapitalavkastning skal tilsvare risikofri rente + 5 prosentpoeng. 28
E I E R S T Y R I N G O G S E L S K A P S L E D E L S E Bankens utbyttepolitikk vedtatt på strategistyremøtet i mai 2012: Helgeland Sparebank sitt mål er å oppnå økonomiske resultater som gir eierne av kapitalen en god og stabil langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Det er en målsetting for banken å likebehandle bankens to eiergrupperinger. Inntil halvparten av eierandelskapitalens andel av overskuddet kan utbetales som utbytte, og tilsvarende inntil halvparten av grunnfondskapitalens andel av overskuddet kan utbetales som gaver eller overføres til stiftelse(r). Dette forutsetter at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Bankens behov for kjernekapital, samt bankens resultatutvikling og markedssituasjon vil bli tillagt vekt ved fastsettelse av utbyttenivå. Likebehandling av egenkapitalbeviseierne Eierne av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare vilkår både med hensyn til likebehandling, avkastning og styringsmessig innflytelse. Børsnoteringen av egenkapitalbevisene sikrer at banken aksepterer og imøtekommer de markedsvilkår som til enhver tid gjelder i egenkapitalmarkedet og for egenkapitalbevis. Fri omsettelighet Vedtektene inneholder ingen begrensninger i omsetteligheten av egenkapitalbevisene. Sparebankstiftelsen Helgeland eier egenkapitalbevis i Helgeland Sparebank. Stiftelsen skal i henhold til vedtekter ikke eie mindre enn 35 % av egenkapitalbevisene i Helgeland Sparebank. Ut over dette er eneste begrensning de lovmessige krav som for tiden fastsetter at kvalifisert andel av total egenkapital (10 % eller mer) krever samtykke fra Finanstilsynet. Forstanderskap og kontrollkomité Bankens øverste organ er forstanderskapet (kan sammenlignes med forstanderskap i et AS) som er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder, ansatte og representanter for det offentlige. Forstanderskapet skal se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet har 25 medlemmer og 25 varamedlemmer. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Imidlertid krever vedtak om vedtektsendringer 2/3 flertall av de frammøtte og at minst 50 % av forstanderskapets medlemmer stemmer for forslaget. Det er videre et krav om at forslaget om vedtektsendring har vært forelagt forstanderskapet i et tidligere møte. Valgene skjer i tråd med sparebanklovgivningens og finansieringsvirksomhetslovens bestemmelser. Innkalling og referater fra forstanderskapsmøter sendes Oslo Børs. Valg til forstanderskapet skjer i valgmøter og på valgdag(er) og skal være avholdt innen utgangen av april, og før konstituerende møte i forstanderskapet. Invitasjon til egenkapitalbeviseiernes valgmøte med saksliste, påmeldingsskjema og valgkomiteens innstilling sendes samtlige egenkapitalbeviseiere fjorten dager før valgmøtet, og annonseres i tillegg i aviser og på bankens hjemmeside. Innskyternes valg kunngjøres ved oppslag i bankens lokaler, avisannonser og på bankens hjemmeside 6 uker før valget. Kontrollkomiteen, som også velges av forstanderskapet, skal føre tilsyn og kontroll med styrets og administrasjonens arbeid. Kontrollkomiteen skal etter vedtektene bestå av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Valgkomiteer Banken har tre vedtektsfestede valgkomiteer som forbereder henholdsvis de valg som foretas i forstanderskapet egenkapitalbeviseiernes valg til forstanderskapet innskyternes valg til forstanderskapet Forstanderskapets valgkomité foreslår også honorarsatser. Bankens hjemmeside inneholder opplysninger om hvem som sitter i de ulike valgkomiteene. Styrets sammensetning og uavhengighet Forstanderskapets valgkomité foreslår kandidater til styret i tråd med bestemmelser om sammensetning i lov og vedtekter. Ingen styremedlemmer eller representanter for ledelsen er medlem av valgkomiteen. Styrets leder og nestleder velges i egne valg. Styret består av inntil 7 medlemmer og inntil 4 varamedlemmer. Styret består nå av 6 faste medlemmer. For tiden er 3 av de faste medlemmene kvinner. Viktige kriterier for styrets medlemmer og sammensetning er kvalifikasjoner, kjønn, kapasitet og uavhengighet. Flertallet av styrets medlemmer skal være uavhengige av bankens ledelse og hovedforretningsforbindelser. Styret foretar en årlig evaluering av medlemmenes uavhengighet og styrets samlede kompetanse. Styrets arbeid Styret møtes gjennomsnittlig en gang i måneden og arbeider etter oppsatt plan for året. I tillegg til de valgte medlemmene møter ansattes varamedlem, administrerende direktør og viseadministrerende direktør i styremøtene. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av Helgeland Sparebank og for å føre tilsyn med den daglige ledelse og bankens virksomhet. Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere banken på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for banken, ansvaret for å holde seg orientert om bankens økonomiske stilling og at bankens virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll. 29
E I E R S T Y R I N G O G S E L S K A P S L E D E L S E Den årlige strategiprosessen/ rullering av strategiplanen vektlegges. Her fastsettes overordnede mål og strategier, og på grunnlag av disse utarbeides handlingsplaner og budsjetter. Administrerende direktør forbereder saker som skal behandles av styret, i samarbeid med styrets leder. Styret har nedsatt revisjonsutvalg som skal se til at Helgeland Sparebank har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon samt regnskaps- og risikorapportering som er i tråd med lover og forskrifter. Risikostyring og intern kontroll God risiko- og kapitalstyring er sentralt i Helgeland Sparebanks langsiktige verdiskapning. Banken skal identifisere - analysere - handle - og leve med et akseptabelt risikonivå på bankens viktigste forretningsmessige risikoer. Helgeland sparebank har en målsetning om at bankens risikoprofil skal være moderat. Risikostyring er knyttet opp mot fire risikoområder: Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Valg av metode for risikovurdering skal begrunnes i bankens kompleksitet og omfang i de ulike forretningsområder. Styret i Helgeland Sparebank legger til grunn at bankens skal være godt kapitalisert. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst en gang pr år, og bankens kapitalstrategi vil være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress scenarioer. Ansvaret for gjennomføring av bankens risiko, kapitalstyring og kontroll er delt mellom styret, ledelsen og operative enheter. Styret har ansvar for å påse at banken har tilstrekkelig kapital ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet. Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Viseadministrerende direktør leder bankens kredittutvalg, som behandler kredittsaker innenfor fullmakter vedtatt av styret. Administrerende direktør er fast medlem i kredittutvalget. Direktør finansstyring leder bankens finansutvalg, som behandler innlån og tilhørende vurdering innenfor fullmakter vedtatt av styret. Administrerende direktør er fast medlem av finansutvalget. I bankens ledelse inngår stilling som direktør risikostyring. Avdeling for risikostyring ivaretar funksjoner som compliance ansvar, styring, kontroll og rapportering. Det utarbeides årlig en oversikt med bedømmelse av bankens ulike risikoområder. Kvantifisering av kapitalbehov i tilknytning til risiko i bankens ulike forretningsområder er en integrert del av styrets strategiarbeid og bedømmelse av risikoområder (ICAAP prosessen). Direktør risikostyring rapporterer til administrerende direktør. Alle ledere i Helgeland Sparebank har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget salgsansvars - fagansvarsområde i tråd med bankens risikoprofil. Helgeland Sparebank har vedtatt policy for risikostyring og intern kontroll som fastsetter målsettinger, organisering og gjennomføring av internkontrollarbeidet. Her inngår også krav til rapportering av status for bankens risikobilde og kvaliteten i intern kontrollen samt oppfølging av risikoreduserende tiltak. Banken har ansatt intern revisor, som på vegne av styret skal vurdere og kontrollere at det er etablert betryggende rutiner for å redusere risiko. Intern revisors kontroll skal skje på grunnlag av årlig utarbeidet revisjonsplan. Bankens etiske retningslinjer omfatter informasjonsplikt for ansatte angående brudd på interne retningslinjer, lover og forskrifter og framgangsmåte for hvordan slik informasjon skal avgis. Godtgjørelse til styret Forstanderskapet fastsetter bankens honorarsatser. Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og kompleksitet. Honoraret til det enkelte styremedlem fremgår av note til regnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret fastsetter godtgjørelse til administrerende direktør og prinsippene for godtgjørelse til ledende ansatte. Banken har ingen opsjons- eller bonusavtaler. I note til årsregnskapet framgår oversikt over lønn og ytelser til ledende ansatte. Banken har etablert rutiner for å sikre etterlevelse av forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. ( i kraft fra 2011) Informasjon og kommunikasjon Helgeland Sparebank er notert på Oslo Børs og melder inn datoer for viktige hendelser som valgmøter, forstanderskapsmøter og offentliggjøring av finansiell informasjon i form av delårsrapporter og årsoppgjør. Informasjon til markedet formidles gjennom åpne investorpresentasjoner ved 1., 3. og 4. kvartals regnskapsrapportering, samt ved børs- og pressemeldinger. Tilsvarende informasjon legges ut på bankens nettsider. Overtakelse Finansieringsvirksomhetsloven setter begrensninger for hvor stor andel av egenkapitalbevisene som kan eies av en eier. Spørsmål om fusjon avgjøres av forstanderskapet i de aktuelle sparebankene. Revisor Forstanderskapet har valgt ekstern revisor PriceWaterhouseCoopers, og godkjenner dennes godtgjørelse. 30
R E S U L T A T Resultatregnskap 2011 2012 (beløp i mill. kroner) 2012 2011 831 876 Renteinntekter og lignende inntekter (note 5) 1.009 913 532 571 Rentekostnader og lignende kostnader (note 5) 653 591 299 305 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 356 322 81 72 81 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (note 6) 81 72 12 9 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (note 7) 9 12 60 72 Netto provisjonsinntekter 72 60 5 6 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter (note 8) -3-9 3 3 Andre driftsinntekter (note 9) 7 5 209 215 Driftskostnader (note 10,11,12, 13,14,15,44) 233 218 27 27 Tap på utlån, garantier m.v. (note 16) 27 27 132 144 Resultat før skatt 172 133 37 41 Skatt på ordinært resultat (note 17) 49 40 95 103 Årsresultat (note 18) 123 93 3,8 4,1 Resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18) 4,9 3,7 3,8 4,1 Utvannet resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18) 4,9 3,7 Utvidet resultat 95 103 Årsresultat etter skatt 123 93 2 26 Netto endring i virkelig verdi fin. eiendeler tilgjengelig for salg 26-5 0-5 Skatt på utvidet resultat -5 0 2 21 Netto utvidede resultatposter 21-5 97 124 Periodens totalresultat 144 88 3,9 5,0 Resultat per egenkapitalbevis i kroner 5,8 3,5 3,9 5,0 Utvannet resultat per egenkapitalbevis i kroner 5,8 3,5 31
BALA N S E Balanse 31.12.11 31.12.12 118 92 742 985 14.387 14.747 179 261 4.655 4.753 163 163 246 347 49 66 70 90 20 13 20.630 21.517 (beløp i mill. kroner) EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker (note 19,22,27,32) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (note 20,22) Utlån til og fordringer på kunder (note 2.1,21,22) Finansielle derivater (note 22,23) Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg (note 2.2,22,24,25) Investeringer i tilknyttede selskaper (note25,27) Investeringer i datterselskaper (note 25,26,28) Utsatt skattefordel (note 29) Varige driftsmidler (note 30) Andre eiendeler (note 31) Sum eiendeler 31.12.12 31.12.11 92 118 278 316 19.755 18.049 261 179 3.778 3.756 153 154 69 51 195 158 13 21 24.594 22.802 1.237 830 10.655 11.51 1 6.843 6.958 25 45 200 428 18.961 19.772 GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid (note 2.2,22,33) Innskudd fra og gjeld til kunder (note 2.2, 22,34) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 2.2,22,23,35) Finansielle derivater (note22, 23) Andre forpliktelser (note 12,36) Sum gjeld 830 1.241 11.211 10.429 10.294 9.227 45 25 434 202 22.814 21.124 1.031 1.031 638 714 1.669 1.745 o 1.669 1.745 20.630 21.517 Innskutt egenkapital (note 38,39) Opptjent egenkapital (note 38) Sum egenkapital ekskl. minoritetsinteresse Ikke kontrollerende interesse Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser utenom balansen (note 2.3,40,41) 1.031 1.031 747 645 1.778 1.676 2 2 1.780 1.678 24.594 22.802 Styret for Helgeland Sparebank Mo i Rana, 26. februar 2013 å~ Thore Michalsen ft~r~~ May Heimdal ansattes repr. G:,..~ k Furunes m. direktør 32
E N D R I N G E G E N K A P I T AL Endring egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 31.12.12 Ek bevis Overk. Egne Fond for Grunn Gave Gave Utjevn. Annen Ikke kont. Sum kapital fond Ek b. ureal.gev. fond fond stiftelse fond EK Interes. Egenkapital 01.01.12 935 97-1 86 364 22 5 117 50 2 1.678 Justert egenkapital 6 6 Årsresultat 12 3 5 59 44 123 Årets utvidede resultat 21 21 Årets totalresultat 21 12 3 5 59 44 144 Utdelt gaver -8-5 -13 Transaksj. med eierne 0 Utbetalt utbytte -35-35 Egenkapital 31.12.11 935 97-1 107 376 17 5 176 66 2 1.780 Innsk./opptj. egenkap. 1.031 749 1.780 I fond for urealiserte gevinster per 31.12.12 inngår urealiserte gevinster på aksjer, tilgjengelig for salg, med 88 mill. kr. Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 31.12.11 Ek bevis Overk. Egne Fond for Grunn Gave Gave Utjevn. Annen Ikke kont. Sum kapital fond Ek b. ureal.gev. fond fond stiftelse fond EK interes. Egenkapital 01.01.11 935 97-1 91 352 23 10 81 69 2 1.659 Årsresultat 12 7 5 36 33 93 Årets utvidet resultat -5-5 Årets totalresultat -5 12 7 5 36 33 88 Utdelt gaver -8-10 -18 Transaksj. med eierne Utbetalt utbytte -51-51 Egenkapital 31.12.11 935 97-1 86 364 22 5 117 51 2 1.678 Innsk./opptj. egenkap. 1.031 647 1.678 I fond for urealiserte gevinster per 31.12.11 inngår urealiserte gevinster på aksjer, tilgjengelig for salg, med 79 mill. kr. 33
E N D R I N G E G E N K A P I T AL 31.12.12 Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Ek bevis Overk. Egne 1)Fond for Grunn Gave Stiftel Utjevn. Annen Sum kapital fond Ek b. ureal.gev. fond fond fond egenkapital Egenkapital 01.01.12 935 97-1 95 364 22 5 117 35 1.669 Årsresultat 12 3 5 59 24 103 Årets utvidet resultat 21 2 1 Årets totalresultat 21 12 3 5 59 24 124 Utdelt gaver -8-5 -13 Transaksjoner med eierne Utbetalt utbytte -35-35 Egenkapital 31.12.11 935 97-1 116 376 17 5 176 24 1.745 Inns./opptj. egenkap. 1.031 714 1.745 I fond for urealiserte gevinster per 31.12.12 inngår urealiserte gevinster på aksjer, tilgjengelig for salg, med 96 mill. kr. 31.12.11 Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Ek bevis Overk. Egne 1)Fond for Grunn Gave Stiftel Utjevn. Annen Sum kapital fond Ek b. ureal.gev. fond fond fond egenkapital Egenkapital 01.01.11 935 97-1 93 352 23 10 81 51 1.641 Årsresultat 12 7 5 36 35 95 Årets utvidet resultat 2 2 Årets totalresultat 2 12 7 5 36 35 97 Utdelt gaver -8-10 -18 Transaksjoner med eierne Utbetalt utbytte -51-51 Egenkapital 31.12.11 935 97-1 95 364 22 5 117 35 1.669 Inns./opptj. egenkapk. 1.031 638 1.668 I fond for urealiserte gevinster per 31.12.11 inngår urealiserte gevinster på aksjer, tilgjengelig for salg, med 87 mill. kr. 34
Kontantstrømoppstilling K O N T A N T S T R Ø M 31.12.11 31.12.12 (beløp i mill. kr.) 31.12.12 31.12.11 132 143 Resultat før skatt 174 133 16 14 + Avskrivninger (note 10) 20 19 27 27 + Tap på utlån, garantier mv. (note 15) 27 27 37-39 - Betalt skatt -46 40 138 145 = Tilført fra årets drift 173 139 16 6 Diverse gjeld: + økning/-nedgang (note 36) -6 24 15 6 Diverse fordringer: - økning/+ nedgang (note 31) 15 30-812 -347 Utlån til og fordringer på kunder :- økning/+ nedgang (note 21,22) -1.692-1.519 580 856 Innskudd fra og gjeld til kunder:+ økning/-nedgang (note 34) 783 547 0 Mottatt ved utstedelse av gjeld til kredittinstitusjoner + (note 22,33) 4 0-407 Finansiering ved innfrielse av gjeld til kredittinstitusjoner (note 22,33) -411 0-63 259 A Netto kontantstrøm fra virksomheten -1.136-775 -8-42 - Investert i varige driftsmidler (note 30) -41-98 1 1 + Salg av varige driftsmidler 1-4.860-5.721 Investert i verdipapirer (note 22,24,25) -5.634-4.820 3.800 5.511 Salg verdipapirer (note 22,24,25) 5.511 3.800-1.067-251 B Kontantstrøm fra investering -163-1.118-51 -35 Utbetalt utbytte egenkapitalbevis -35-51 4.416 2.682 Finansiering ved utstedelse av verdipapir (note 22,35) 3.708 5.297-3.283-2.656 Finansiering ved innfrielse av verdipapir (note 22,35) -2.656-3.283 0 218 Finansiering ved utstedelse av fondsobligasjon 218 0 1.082 209 C Kontantstrøm fra finansiering 1.235 1.963-48 217 A+B+C Sum endring kontanter -64 70 907 860 + Likviditetsbeholdning ved periodens begynnelse 434 364 860 1.077 = Likviditetsbeholdning ved periodens slutt *) 370 434 *) Likviditetsbeholdningen består av bankkasser, innskudd i Norges Bank og mellomværende med kredittinstitusjoner. 35
Innholdsfortegnelse: NOTE 1 - Regnskapsprinsipper... 38 NOTE 2 - Finansiell risikostyring... 44 NOTE 2.1 - Kredittrisiko... 45 NOTE 2.1.1 - Risikoklassifisering lån og kreditter... 45 NOTE 2.1.1 Fortsettelse risikoklassifisering lån og kreditter... 46 NOTE 2.1.2 - Misligholdte (> 3 mnd.) og tapsutsatte engasjement... 47 NOTE 2.1.3 - Misligholdte engasjement > 0 mnd.... 47 NOTE 2.1.4 Misligholdte engasjement som ikke er nedskrevet... 47 NOTE 2.2 - Likviditetsrisiko... 47 NOTE 2.3 - Markedsrisiko... 50 NOTE 2.3.2 - Renterisiko, gjenstående tid til renteregulering... 51 NOTE 2.3.3 - Sensitivitetsanalyse for endring i markedspriser... 53 NOTE 3 - Viktige regnskapsestimat og anvendelse av regnskapsprinsipp... 54 NOTE 4 - Segmentinformasjon... 54 NOTE 5.1 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter... 55 NOTE 5.2 - Renter på enkelte balanseposter (gjennomsnitt rente i %)... 56 NOTE 5.3 - Volum på enkelte balanseposter (gjennomsnitt volum)... 56 NOTE 6- Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester... 56 NOTE 7- Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester... 56 NOTE 8 - Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter... 57 NOTE 9 - Andre driftsinntekter... 57 NOTE 10 - Driftskostnader... 57 NOTE 11 - Lønn og sosiale kostnader... 58 NOTE 11.1 - Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold... 58 NOTE 11.2 - Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold... 61 NOTE 12 - Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser... 61 NOTE 12.1 - Pensjonsforpliktelse... 62 NOTE 13 - Netto pensjonskostnad... 62 NOTE 14 - Driftskostnader... 63 NOTE 15 - Revisjonshonorar og kostnader bistand ekstern revisor... 63 NOTE 16 - Nedskrivning på engasjement... 63 NOTE 17 - Skattekostnad... 64 NOTE 18 - Resultat per egenkapitalbevis... 64 NOTE 19 - Kontanter og fordringer på sentralbanker... 64 NOTE 20 - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner... 64 NOTE 21.1 - Utlån til og fordringer på kunder... 65 NOTE 21.2 - Geografisk fordeling av brutto utlån... 65 NOTE 21.3 - Fordeling av brutto utlån mellom personmarked og næringsliv... 66 NOTE 21.4 - Nedskrivninger på utlån og garantier... 66 NOTE 21.5 - Utlån, garantier og tap fordelt på næring... 67 NOTE 21.5.1- Brutto utlån og garantier er fordelt på næringer og personmarked... 67 NOTE 22 - Finansielle instrumenter fordelt på kategori... 70 NOTE 22.1 - Vurdering av virkelig verdi finansielle instrumenter fordelt per nivå... 72 NOTE 22.1.1 ets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi... 72 NOTE 22.2 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter... 74 NOTE 23 - Finansielle derivater... 74 NOTE 24 - Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg... 75 NOTE 24.1 Sertifikater og obligasjoner tilgjengelig for salg... 75 NOTE 25 - Aksjer, andeler og egenkapitalbevis tilgjengelig for salg... 76 NOTE 25.1 - Tilgang og avgang aksjer, andeler og egenkapitalbevis... 76 NOTE 25.2 - Tilgang og avgang aksjer TS og datterselskap... 77 36
NOTE 26 Investeringer i datterselskap... 77 NOTE 27 - Investeringer i tilknyttede selskaper... 77 NOTE 27.1 - Sammenfattet finansiell informasjon om de enkelte tilknyttede selskapene... 77 NOTE 27.2 - Mellomværende og transaksjoner mellom banken og tilknyttede selskaper... 78 NOTE 28 - interne transaksjoner... 78 NOTE 29 - Utsatt skattefordel... 79 NOTE 30 - Varige driftsmidler... 79 NOTE 30.1 - Anleggsmidler holdt for salg... 80 NOTE 31 - Andre eiendeler... 80 NOTE 32 - Utenlandsk valuta... 80 NOTE 33 - Gjeld til kredittinstitusjoner... 81 NOTE 34 - Innskudd fra kunder... 81 NOTE 34.1 - Innskudd fra kunder fordelt på næring... 81 NOTE 34.2 - Innskudd fra kunder, geografisk fordeling... 82 NOTE 34.3 - Innskudd fra kunder, ulike innskuddsformer... 82 NOTE 35 - Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer... 82 NOTE 35.1- Spesifikasjon av obligasjonslån... 83 NOTE 35.2 - Spesifikasjon av obligasjonslån... 83 NOTE 35.3 - Ubenyttede trekkfasiliteter... 84 NOTE 36 - Andre forpliktelser... 84 NOTE 37 - Ansvarlig lånekapital... 85 NOTE 38 - Egenkapital... 85 NOTE 38.1 - Kapitaldekning... 85 NOTE 38.2 - Risikoveid beregningsgrunnlag, kapitalkrav Basel II... 86 NOTE 39 - Egenkapitalbevis... 86 NOTE 39.1 - Fordeling av egenkapitalbevis etter antall egenkapitalbevis... 86 NOTE 39.2 Egenkapitalbeviskapital... 88 NOTE 39.3 - De 20 største eierne... 88 NOTE 39.4 - Egenkapitalbevis eid av bankens tillitsvalgte... 89 NOTE 39.5 - Utbytte... 91 NOTE 39.6- Nøkkeltall egenkapitalbevis... 91 NOTE 40 - Garantiansvar fordelt på garantitype... 91 NOTE 41 - Pantstillelser... 92 NOTE 42- Hendelser etter balansedagen... 92 NOTE 43 - Balansen splittet i kortsiktige og langsiktige poster... 92 NOTE 44 - Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse... 93 NOTE 45 - Resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital... 94 NOTE 46 - Øvrige nøkkeltall... 95 37
NOTE 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet og morbank en Helgeland Sparebank har som mål å være en lønnsom og ledende bank på Helgeland. Banken skal selge alle typer finansielle produkter og tjenester, inkludert forsikringer og pensjonsprodukter til privatkunder, små og mellomstore bedrifter, kommuner og institusjoner på Helgeland. Bankens forretningsadresse er Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana. Hovedkontorfunksjonen er i Mo i Rana. Banken har i tillegg 14 lokalkontorer fordelt over hele Helgeland: Brønnøysund, Berg, Vevelstad, Hommelstø, Vega, Hattfjelldal, Trofors, Sandnessjøen, Herøy, Vågaholmen, Lurøy, Hemnesberget, Nesna og Korgen. Helgeland Sparebank avlegger konsernregnskap 2021 i samsvar med IFRS International Financial Reporting Standards. Selskapsregnskapet til Helgeland Sparebank avlegges også i samsvar med IFRS. et er basert på historisk kost-prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet og investeringseiendommer. regnskapet ble vedtatt av selskapets styre 26. februar 2013. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger Helgeland Sparebank sine egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs. Datterselskaper Datterselskaper er alle selskaper som Helgeland Sparebank har bestemmende innflytelse overfor. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 % av aksjene, og er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Oppkjøpsmetoden er brukt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året er konsolidert fra/til tidspunkt for gjennomføring av kjøpet/salget. Identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskaper regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill, og eventuell mindreverdi resultatføres direkte. Ikke-kontrollerende interesse inngår i konsernets egenkapital. interne transaksjoner, mellomværende, intern fortjeneste og urealisert gevinst/tap er eliminert. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet utøver betydelig innflytelse. Dette vil normalt være investeringer på mellom 20 og 50 % av selskapenes egenkapital. I konsernet er investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Når konsernets andel av et tap overstiger investeringen, er investeringen regnskapsført til null. Tapet regnskapsføres i den grad konsernet har forpliktelser til å dekke tapet. interne transaksjoner, mellomværende og urealisert gevinst er eliminert med konsernets andel i det tilknyttede selskapet. I morbanken er investeringer i tilknyttede selskap regnskapsført til virkelig verdi. For verdipapirer som ikke er børsnotert og der det ikke er aktivt marked, bygger verdivurderingen på siste emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om. For papirer uten omsetning er verdi satt med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon eller lignende. (a) Nye og endrede standarder implementert i 2012 I 2012 var det ingen nye eller endrede IFRS er eller IFRIC er som trådte i kraft som fikk en vesentlig påvirkning på konsernets årsregnskap (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse et har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRS er. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er endret og medfører at poster i utvidet resultat skal deles inn i to grupper, de som senere omklassifiseres over resultatet og de som ikke gjør det. Endringen påvirker ikke hvilke poster som skal inkluderes i utvidet resultat. IAS 19 Employee Benefits ble endret i juni 2011. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Effekt vist i note 12.1. IFRS 9 Financial Instruments regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, er at den delen av en endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet, dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. et planlegger å 38
anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015. et vil også se på konsekvensene av de gjenstående delfasene av IFRS 9 når disse er sluttført av IASB. IFRS 10 Consolidated Financial Statements er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. et har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. et planlegger å anvende standarden for 2013, selv om EU ikke krever den anvendt før 1. januar 2014. IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål SPE og andre ikke-balanseførte selskaper. et har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12. et planlegger å anvende standarden for 2013, selv om EU ikke krever den anvendt før 1. januar 2014. IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRS er. et benytter virkelig verdi som målekriterium for visse eiendeler og forpliktelser. et har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 13, men vil anvende standarden for regnskapsåret 2013. For øvrig er det ingen andre IFRS er som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet Presentasjon i balanse og resultatregnskap Utlån Utlån balanseføres avhengig av motpart, enten som utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner eller utlån til kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Renteinntekter på utlån inkluderes på linjen for "netto renteinntekter". Verdiendring som kan knyttes til identifiserte objektive bevis for verdifall på balansedagen for utlån som balanseføres til amortisert kost og for porteføljene av utlån med rentebinding vurdert til virkelig verdi, inngår i "nedskrivning på utlån og garantier". Øvrige verdiendringer på porteføljene av utlån med rentebinding vurdert til virkelig verdi inngår på linjen "netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Sertifikater og obligasjoner tilgjengelig for salg I denne kategorien inngår sertifikater og obligasjoner som konsernet kan selge etter behov og som ikke inngår i en handelsportefølje. Renteinntekter av sertifikater og obligasjoner inngår i "netto renteinntekter". Verdifall under kostpris inngår i resultatregnskapet under "netto gevinster på finansielle instrumenter, mens verdiendring over kostpris føres over utvidet resultat over egenkapitalen. Aksjer tilgjengelig for salg Urealisert verdiøkning i porteføljen tilgjengelig for salg føres over utvidet resultat over egenkapitalen. Verdifall under kostpris resultatføres. Når slike gevinster eller tap realiseres, regnskapsføres disse under "netto gevinst/tap på finansielle instrumenter". Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder. Forpliktelser til kredittinstitusjoner og kunder er regnskapsført, avhengig av motpart, enten som gjeld til kredittinstitusjoner eller som innskudd fra kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Rentekostnader på instrumentene inngår i "netto renteinntekter" basert på effektiv rentemetoden. Konsolideringsprinsipper regnskapet omfatter Helgeland Sparebank og alle datterselskaper. regnskapet er utarbeidet under forutsetning om ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og andre hendelser under like omstendigheter. Presentasjonsvaluta Alle beløp er angitt i mill. kr. med mindre noe annet er oppgitt. ets presentasjonsvaluta er norske kroner som også er funksjonell valuta i alle selskaper i konsernet. et har ingen egen virksomhet i utlandet. Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs, inntekter og kostnader er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Omregningsdifferanser resultatføres etter hvert som de oppstår. Verdipapirgjeld Verdipapirgjeld omfatter utstedte sertifikater og obligasjoner uavhengig av verdimålingsprinsipp basert på effektiv rentemetoden. Rentekostnader på instrumentene inngår i rentekostnader og lignende kostnader. Øvrige verdiendringer inngår i "netto gevinst på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Endring i virkelig verdi på finansielle garantier inngår på linjen "finansielle instrumenter til virkelig verdi". Verdiendringen på garantier som inngår i engasjement som er individuelt nedskrevet. Verdiendring for slike garantier er inkludert i "Netto nedskrivninger på utlån og garantier". 39
Segmentrapportering ets virksomhet omfatter kun ett strategisk forretningsområde som er organisert og ledet samlet. et driver tradisjonell bankvirksomhet med formidlingssalg av spare-, plasserings- og forsikringsprodukter. Bankdriften er delt opp i segment, fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. Geografisk segment er Helgeland, kun en mindre andel er utenfor Helgeland. Finansielle instrumenter et definerer sine finansielle eiendeler og gjeld i følgende klasser: Utlån til kunder - Utlån til flytende rente - Utlån til fastrente Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder til amortisert kost Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital - Verdipapirgjeld flytende rente, amortisert kost - Verdipapirgjeld fastrente, virkelig verdi - Verdipapirgjeld fast rente, verdisikring Finansielle instrumenter er verdsatt i henhold til IAS 39. Alle kjøp og salg av finansielle instrumenter regnskapsføres på transaksjonstidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen, og bare når det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Utlån til kunder et har definert sitt markedsområde (Helgeland) som ett risikoområde. Utlån er ved førstegangs måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost (IAS 39) etter effektiv rentemetode, som et uttrykk for virkelig verdi på utlånet. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte utlån eller grupper av utlån, blir lånene nedskrevet. Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på utlånet. Nedskrivning er klassifisert som tapskostnad. Renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. På engasjement med individuell nedskrivning vil den effektive renten låses i de tilfeller der a) utlånet ikke er i mislighold eller b) renteendringen er uavhengig av at utlånet er i mislighold og renteendringen påvirker forventet kontantstrøm. Utlån til fast rente - verdsettes til virkelig verdi over resultat. Verdiendring inngår i linjen netto gevinst/tap finansielle instrumenter. Utlån til virkelig verdi, inklusiv opptjente renter, gjenspeiler verdi i balansen. Renteinntekter på fastrente utlån til kunder inntektsføres over nettorente. Vurdering til virkelig verdi over resultatet er forventet vesentlig å redusere den resultatvolatilitet som ellers ville oppstått ved at banken har inngått rentederivater for å få en effektiv flytende rente. Nedskrivninger på utlån Et utlån eller en gruppe av utlån er nedskrevet når det foreligger objektive bevis for verdifall som følge av tapshendelser som kan estimeres pålitelig, og som har betydning for de forventede fremtidige kontantstrømmene fra lånet eller gruppen av lån. Objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet kan være: Låntaker har betydelige finansielle problemer Manglende betaling av forfalte renter/avdrag Pant eller annen sikkerhet påregnes ikke å dekke lånet ved en eventuell realisasjon Det er sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller gå inn i gjeldsforhandlinger Det foreligger indikasjon på en målbar reduksjon i fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av utlån, men hvor verdifallet ennå ikke er mulig å identifisere for hvert enkelt utlån innenfor gruppen (for eksempel negative endringer i betalingsstatus eller i økonomiske forutsetninger av betydning for gruppen). Utlån nedskrives individuelt når det foreligger objektive bevis for verdifallet på lånet. Nedskrivningsbeløpet beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer beregnet etter forventet levetid på lånet. Neddiskonteringen skjer ved bruk av effektiv rentemetode. Beregnet tap føres brutto i balansen som individuell nedskrivning på utlån og resultatføres som tapskostnad. Utlån som er nedskrevet individuelt er ikke tatt med i grunnlag for de gruppevise nedskrivningene. Utlån nedskrives gruppevis når det foreligger objektive bevis for å nedskrive en gruppe av utlån. Kundene blir kategorisert i risikogrupper på grunnlag av ulike parametere som soliditet, inntjening, likviditet, bransje, geografi og adferdsscore. Disse faktorene gir indikasjoner på debitors evne til å betjene sine lån, og er relevante for beregningen av fremtidige kontantstrømmer fra de ulike risikogruppene. Hver enkelt risikogruppe vurderes samlet med hensyn til behov for nedskrivning. Beregning av nedskrivningsbeløp for en gruppe utlån foretas på grunnlag av forventede kontantstrømmer og historisk tapserfaring for de ulike risikogruppene. Historiske tap blir justert for effekten av nye betingelser som ikke var reflektert i perioden de historiske tapene skriver seg fra, og effekten av hendelser som ikke lenger er relevante blir tatt ut. Dersom det i ettertid viser seg at den tidligere beregnede nedskrivningen er for høy, blir denne reversert og resultatført. Estimat på fremtidige kontantstrømmer avhenger av endringer i relevante observerbare data som kan indikere en endring i sannsynligheten for inntreffende tap og størrelsen på tap innenfor gruppen. Metode og forutsetninger for å beregne fremtidige kontantstrømmer gjennomgås regelmessig. Når et lån ikke lenger kan inndrives og tapets størrelse er fastslått, blir lånet skrevet bort mot tilhørende avsetning for tap. Inngang på tidligere nedskrevne lån resultatføres som reduksjon på nedskrivninger for tap. 40
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er eiendeler anskaffet for annet formål enn å oppnå kortsiktig gevinst. Dette er definert til å være investeringer som ikke inngår i en handelsportefølje, men som er omsettelige og kan selges fritt ved behov. et har aksjer, sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende papirer som er klassifisert innenfor denne gruppen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er regnskapsført til virkelig verdi. Rentebærende verdipapirer papirer - Nedskrivninger under kostpris føres mot resultatet. Reversering av nedskrivning reversers mot resultatet så lenge det er lavere enn kostpris. Verdi over kostpris føres mot egnekapitalen. Aksjer - Nedskrivninger under kostpris føres mot resultatet. Reversering av nedskrivninger aksjer føres mot egenkapital og fremkommer under utvidet resultat. Verdi over kostpris føres mot egnekapitalen Realisert gevinst/tap over resultat, samt verdiendringer over resultat inkludert utbytte, vises i regnskapet under "Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår. For rentebærende finansielle eiendeler inntektsføres renten over resultat mot "nettorenten". Banken har ikke poster i valuta. Virkelig verdi på børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet. For verdipapirer som ikke er børsnotert og der det ikke er aktivt marked, legges kjente omsetningsverdier til grunn eller siste emisjonskurs. For papirer uten omsetning er verdi satt med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon eller lignende. Finansielle eiendeler presenteres som kortsiktige eiendeler dersom ledelsen har bestemt å avhende eiendelen innen 12 måneder fra balansedagen, hvis ikke klassifiseres de som langsiktige eiendeler. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder bokføres til amortisert kost. Verdipapirgjeld Verdipapirgjeld er definert til å være papirer som konsernet ikke har til hensikt å omsette og som opprinnelig er utstedt av konsernet. Tilbakekjøp av egne obligasjoner nettoføres mot obligasjonsgjelden. Gjeld til flytende rente - blir ved første regnskapsføring verdsatt til virkelig verdi, og blir siden verdsatt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Eventuelle over-/underkurs blir periodisert over løpetiden. Gjelden vises i balansen til amortisert kost (inklusive påløpte renter). Verdiendring amortisert kost bokføres over resultat og nettorente. Gjeld til fast rente - vurderes til virkelig verdi (FVO). Gjelden vises i balansen til virkelig verdi inklusive påløpte renter og med fradrag for egenbeholdning. Verdiendring over resultat "gevinst/tap finansielle instrumenter" og renteutgiften over resultat mot nettorenten. inngår som grunnlag for helhetsvurderingen. En endring i kredittspread vil påvirke avkastningskravet ved at tillegget som blir lagt på nullkupongkurven endres. Ved kjøp av egne verdipapirer blir gjelden redusert, og forskjellen mellom bokført verdi og betalt vederlag (over-/underkurs) blir resultatført som gevinst/tap på utstedte verdipapirer. Vurdering til virkelig verdi over resultatet er forventet vesentlig å redusere den resultatvolatilitet som ellers ville oppstått ved at banken har inngått rentederivater for å få en effektiv flytende rente. Sikringsbokføring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontraktene inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument og eventuelt type sikring. et øremerker enkelte derivater i en av følgende sikringstyper: - sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel eller forpliktelse eller et ikke-balanseført bindende tilsagn (verdisikring) Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. et dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av derivatene brukt i sikringsrelasjoner er vist i note 23. Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som Finanskostnader. Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som Netto andre (tap) gevinster. Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som Finanskostnader. Finansielle derivater De avtaler som konsernet har inngått er rente og valutarelaterte derivater. Renteswapper er knyttet til fastrente innlån og utlån, valutaswapper er knyttet til syndikert innlån i euro. Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Derivater i balansen omfatter, rentebytteavtaler (renteswapper) og valutarenteswapper. Derivatene regnskapsføres som eiendel når virkelig verdi er positiv, og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra lånene med avkastningskrav utledet fra nullkupongkurven. Kredittspread på rentebærende papirer endres ut fra en helhetsvurdering der observerte omsetninger i markedet, kredittmarginrapporter fra ulike meglerhus og interne vurderinger 41
Renteinntekter og rentekostnader Renteinntekter og rentekostnader fra eiendeler og gjeld som er målt til amortisert, resultatføres løpende basert på effektiv rentemetode. Renteinntekter på lån som er nedskrevet beregnes ved bruk av samme effektive rente som ble benyttet ved neddiskontering av den opprinnelige kontantstrømmen. Renteinntekter på fastrente utlån til virkelig verdi resultatføres. Endring virkelig verdi på fastrente utlån blir resultatført som verdiendring finansielle instrumenter. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassifiseres som renteinntekt eller rentekostnad mens effekten av verdiendring klassifiseres som inntekt eller kostnad fra finansielle instrumenter. normalt kostnadsført. I de tilfeller der det kan påvises økt inntjening som følge av reparasjon/vedlikehold, er kostnadene til dette balanseført som tilgang driftsmidler. Avskrivninger er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperioder: - Bygninger og annen fast eiendom 30 40 år - Maskiner, utstyr, inventar og biler 3 10 år Avskrivningsperiode og -metode blir vurdert årlig for å sikre at metoden og perioden som benyttes samsvarer med de økonomiske realiteter for driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. Provisjonsinntekter og -kostnader Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyr knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er balanseført når det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som er henførbare til eiendelen, og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Immaterielle eiendeler er regnskapsført til kostpris. Immaterielle eiendeler med ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men nedskrivning foretas hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn kostpris. Gjenvinnbart beløp blir beregnet årlig, samt ved indikasjoner på verdifall. Immaterielle eiendeler med begrenset levetid blir avskrevet, og eventuelle nedskrivningsbehov vurderes. Avskrivninger foretas lineært over beregnet økonomisk levetid. Avskrivningsbeløp og avskrivningsmetode er gjenstand for en årlig vurdering, hvor de økonomiske realiteter legges til grunn. Kostnader knyttet til kjøp av ny IT-programvare er balanseført som en immateriell eiendel når disse ikke er en del av anskaffelseskostnaden til maskinvaren. Programvare avskrives lineært over 5 år. Kostnader til vedlikehold av IT-programvare kostnadsføres direkte dersom endringene i programvaren ikke øker den fremtidige økonomiske nytten av programvaren. Varige driftsmidler Eiendom, anlegg og utstyr, med unntak av investeringseiendommer, er vurdert til kostpris fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når driftsmidler blir solgt eller utrangert, blir kostpris og akkumulerte av- og nedskrivninger tilbakeført, og eventuell gevinst eller tap blir resultatført. Kostpris for et driftsmiddel er definert til kjøpspris, inkludert skatter, avgifter og direkte kostnader knyttet til å bringe driftsmiddelet klart for bruk. Kostnader påløpt etter at driftsmiddelet er tatt i bruk, slik som reparasjon og vedlikehold, er Det foretas dekomponering av driftsmidler av større verdi, og som består av komponenter med ulik levetid. Det foretas årlig vurdering av levetid for hver enkelt komponent, og avskrivningene er justert tilsvarende. Driftsmidler holdt for salg består av eiendeler som konsernet har ervervet som ledd i inndrivelse av misligholdte engasjement. Dette er driftsmidler som konsernet ikke har til hensikt å beholde og som skal selges innen 1 år. Driftsmidler holdt for salg verdsettes til det laveste av virkelig verdi (redusert med salgskostnader) og anskaffelseskost og er ikke gjenstand for avskrivning. Leieavtaler et som leietaker Leiekontrakter hvor det vesentligste av risikoen er på kontraktsmotparten, blir klassifisert som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger er klassifisert som en driftskostnad og resultatføres over kontraktsperioden. et har ingen finansielle leieavtaler. et som utleier et presenterer eiendeler som er utleid som driftsmidler i balansen. Leieinntektene inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt initialt for å etablere et utleieforhold er tillagt den utleide eiendelens regnskapsførte verdi. et har ingen finansielle utleieavtaler. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Avsetninger En avsetning blir regnskapsført når konsernet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller antatt) som følge av hendelser som har skjedd, det er sannsynlighetsovervekt for at et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen vil skje, og beløpets størrelse kan beregnes pålitelig. 42
Avsetninger gjennomgås ved hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Når tidseffekten er uvesentlig vil avsetningen være lik størrelsen på kostnaden som kreves for å bli fri fra forpliktelsen. Når tidseffekten er vesentlig vil avsetningen være lik nåverdien av fremtidige utbetalinger til å dekke forpliktelsen. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser ets pensjonsforpliktelser er knyttet til ytelsesbaserte kollektive ordninger sikret i livsforsikringsselskap og usikrede ordninger. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser presentert i regnskapet er fremkommet ved beregninger foretatt av aktuar. Bankens ytelsesbaserte pensjonsordning ble lukket med virkning fra 01.07.12. Nyansatte opptas som medlem av innskuddspensjonsordning. I tillegg er det foretatt endringer i dekningsomfang på den gamle ytelsesbaserte ordningen. Engangseffekten ved endring av bankens pensjonsordning har gitt et positivt bidrag til ikke resultatført estimatavvik. De sikrede og usikrede pensjonsforpliktelsene beregnes som den diskonterte verdien av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen, sikrede og usikrede, basert på at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter jevnt over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi og føres netto mot pensjonsforpliktelsene i balansen. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdien av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres i balansen som forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av planendring og endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Virkning av endringer i estimater samt avvik mellom faktisk og forventet avkastning periodiseres over gjenværende opptjeningstid eller forventet levetid først når den akkumulerte virkning overstiger 10 prosent av hva som er størst av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene. Endring i pensjonsplaner periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Skatter Utsatt skatt beregnes på alle midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier etter gjeldende skattesats ved periodens slutt (gjeldsmetoden). Skatteøkende midlertidige forskjeller inneholder en utsatt skatteforpliktelse, og skattereduserende midlertidige forskjeller, sammen med underskudd til fremføring, inneholder en mulig utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at det i fremtiden vil oppstå skattbar inntekt som den utsatte skattefordelen kan anvendes mot. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Endringen i utsatt skatt reflekterer de fremtidige betalbare skatter som oppstår som følge av årets virksomhet. Formueskatt er behandlet som driftskostnad. Egenkapitalbeviskapital Ved utstedelse av nye egenkapitalbevis eller oppkjøp av annen virksomhet, behandles merkostnader direkte henførbare til utstedelsen av de nye egenkapitalbevisene eller oppkjøpet som en reduksjon av innbetalt kapital. Utbytte på egenkapitalbevis blir klassifisert som egenkapital i perioden frem til utbyttet er besluttet av bankens forstanderskap. Når utbyttet er besluttet av forstanderskapet blir det tatt ut av egenkapitalen og klassifisert som kortsiktig gjeld frem til utbetaling finner sted. Når banken eller andre medlemmer i konsernet kjøper egenkapitalbevis utstedt av banken, blir det samlede kjøpsvederlaget trukket ut av den totale egenkapitalbeviskapitalen. Sammenlignbarhet Sammenligningstall er blitt justert der det er ansett nødvendig for at de skal være i overensstemmelse med presentasjonen for inneværende år. Hendelser etter balansedagen Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelse av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. 43
NOTE 2 - Finansiell risikostyring og morbank Risiko og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring støtter opp under konsernets strategiske utvikling og ambisjoner. Hovedmålsettingen er å sikre realisering av konsernets finansielle og operasjonelle mål. Uansett hvor god risikostyringen er vil det kunne oppstå uventet tap som krever at konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som en del av risikostyringsarbeidet er det for de ulike risikoområdene vurdert behov for tilleggskapital. Vurderingene er underbygget med ulike interne vurderinger og beregningsmodeller. Dette er oppsummert i bankens interne kapitalbehovsvurderingsprosess (ICAAP). Risikokategorier og definisjoner: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Markedsrisiko: risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser knyttet til aktiviteter og posisjoner i verdipapirer (renter og aksjer) og valuta Operasjonell risiko: risiko for direkte eller indirekte tap grunnet svikt i interne rutiner, systemer og prosesser, utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler, driftsavbrudd, systemfeil, internt eller eksternt bedrageri. Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Risikoen styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Styret fastsetter konsernets kredittstrategi som dekker kredittrisiko, og konsernets finansstrategi som dekker likviditetsrisiko og markedsrisiko. Banken har kredittutvalg og finansutvalg for styring og oppfølging av risiko i tråd med fullmakter gitt av styret. Bankens risikostyringsenhet utgjør to årsverk. Direktør risikostyring er direkte underlagt adm. direktør og har ansvaret for å overvåke og koordinere den samlede risikostyringen i banken. ets intern revisjon utgjør ett årsverk og er direkte underlagt styret. Intern revisor skal vurdere om det er etablert betryggende rutiner på de viktigste områder i banken for å redusere risiko. Styret godkjenner årlig intern revisors instruks og arbeidsplan. Virksomhetsstyring (corporate governance) Helgeland Sparebanks prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift. God virksomhetsstyring i Helgeland Sparebank omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig. Videre skal virksomhetsstyringen sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir iverksatt og nådd. ets prinsipper og rammer for intern kontroll og risikostyring er nedfelt i egne styringsdokumenter som årlig gjennomgås av styret. Styringsdokumentene er konsernets interne rammeverk for god styring og kontroll, og policyen gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risikostyring. Styret i Helgeland Sparebank legger vekt på å etterleve prinsippene som er gitt i Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse i virksomhetsstyringen. Helgeland Sparebank har sammenholdt egen policy med den reviderte norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med Norsk Anbefaling. Det ble avholdt 12 styremøter i 2012. Revisjonsutvalget har hatt 9 møter + 2 fellesmøter med kontrollkomiteen. Oppfølging av driften, strategi, strukturendringer og risiko- og kapitalstyring har vært styrets fokusområder. Styret har utarbeidet en årsplan for sitt arbeid, og det legges vekt på å sikre tilstrekkelig kunnskap og kompetanse blant styrets medlemmer. Det er gjennomført egenevaluering av arbeidsform, kompetanse, prioriteringer og samarbeid mellom styre og ledelse. I tillegg har det vært avholdt to styreseminarer i løpet av året. Styret har som et ledd i sitt arbeid nedsatt et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget skal se til at Helgeland Sparebank har en uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon, samt regnskapsog risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter. 44
NOTE 2.1 - Kredittrisiko ets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien og inneholder retningslinjer for fordeling mellom person - og bedriftsmarkedet, konsentrasjonsrisiko og geografiske begrensninger. For løpende oppfølging av risiko i styret er det definert et sett av rapporter som fremlegges med ulike frekvenser. Samlet kapitalbehov for kredittrisiko framkommer i konsernets ICAAP. Det er definert toleransenivå for kredittrisiko for utvalgte bransjer og for definerte områder. Styringsnivå for bedriftsmarkedsporteføljen er etablert og etterlevelse rapporteres periodisk. Stresstester anvendes for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av stort fall i eiendomspriser. Det er etablert en rekke rutiner som ivaretar behandling og oppfølging av kredittrisiko administrativt. De viktigste virkemidlene i utøvelsen av kredittreglementet er: restriktiv kredittgivning i forhold til spesielt definerte bransjer knoppskyting fra egne næringslivskunder overtakelse av næringslivskunder fra andre banker skjerpet krav til risikodeling gjennom høyere egenkapitalandel etterlevelse av Finanstilsynets ti kjøreregler med kvartalsvis rapportering til styret styring av virksomheten gjennom bruk av saksgangsystemer og fullmaktsrammer sterk fokus på regelverket knyttet til bruk av kredittfullmakter, herunder spesielt dokumentasjonskrav rundt kundens betjeningsevne, samt beskrivelse av kritiske faktorer i tilknytning til bevilgningen høy kompetanse og lang erfaring hos medarbeidere knyttet til utlånsvirksomheten kredittgivning til enkeltkunder og bransjer vurderes opp mot medarbeidernes samlede kompetanse kreditt gis primært til kunder innenfor bankens geografiske nedslagsfelt med unntak av gode personkunder hvor tilknytning til Helgeland er tilstrekkelig ets kredittstrategi evalueres årlig, endringer ble vedtatt og implementert i september 2012. og morbank Kredittrisikoeksponeringen styres og følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konkrete bransjer, geografiske områder, låntakeres og potensielle låntakeres evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for lånet. Banken har i 2012 videreført valideringen av modellen for beregning av gruppenedskrivninger basert på egne scoremodeller. Modellen baserer seg på sannsynlighet for mislighold og tapsgrad gitt at et engasjement går i mislighold. Modellen benyttes av flere andre sparebanker som samarbeider om validering og eventuell justering av parametrene. Valideringen viser at scoremodellene vurderes som tilfredsstillende og at den differensierer godt mellom kunder med ulik risiko. Med bakgrunn i Finanstilsynets utlånsforskrift og interne retningslinjer, følges engasjement løpende med henblikk på identifisering av mulige tapsutsatte engasjementer. Det er sterkt fokus og faste gjennomganger i hele organisasjonen på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll. For styring og overvåkning av risiko i næringslivsporteføljen gjennomføres løpende vurdering av kundeforhold, betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, samt gjennomganger i bankens kredittutvalg. For overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen foretas kvartalsvise analyser av bonitet på nyinnvilgende lån og på totalporteføljen. Risikofordelt utlånsportefølje fordelt på lav, middels og høy risiko rapporteres basert på scoremodellene. Tett oppfølging av større næringslivskunder, overvåkning av utviklingen i bonitet og misligholdssannsynlighet i porteføljen og for konkrete definerte bransjer, er videreført som prioritert fokusområde for banken. Maksimal grense for et enkelt engasjement, fastsatt av Finansdepartementet, er 25 % av konsernets ansvarlige kapital. Ved utgangen av 2012 hadde konsernet tre kundegrupperinger hvor innvilget engasjement samlet sett var ut over 10 % av ansvarlig kapital.. NOTE 2.1.1 - Risikoklassifisering lån og kreditter Risikoklassifiseringen er en integrert del av konsernets saksgangssystem. Systemet muliggjør en overvåkning av risikoutviklingen i utlånsporteføljen. Risikoklassifiseringsmodellen som benyttes for både person og for næringslivskunder er utviklet i samarbeid med flere andre banker. Klassifiseringssystemet er tatt i bruk for hele kundemassen fra og med 31.05.09. For næringslivskunder beregnes en misligholdssannsynlighet/score basert på en rekke parametre som bransje, betalingsanmerkninger og revisjonsanmerkninger. For personkunder beregnes misligholdssannsynlighet/score basert på purringer, overtrekk, forhold utlån/innskudd m.v. Porteføljen klassifiseres månedlig og kundene gis score fra A til K, der A er lavest risiko og K er høyest risiko. For personkunder foretas i tillegg søknadsscore i forbindelse med nye lånesaker. 45
NOTE 2.1.1 Fortsettelse risikoklassifisering lån og kreditter 31.12.12 31.12.12 Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Sum eksponering Næringsliv: Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Sum eksponering 3.520 323 760 4.603 Lav risiko 3.600 323 766 4.689 1.985 81 145 2.211 Middels risiko 1.982 81 146 2.2 1.186 37 71 1.294 Høy risiko 1.182 37 71 1.290 127 7 5 139 Mislighold > 0 måneder 128 7 5 140 265 28 10 303 Ikke klassifisert 262 28 10 300 7.083 476 991 8.550 Sum næringsliv 7.154 476 998 8.6 Personmarked: 5.680 14 330 6.024 Lav risiko 9.949 14 636 10.599 1.345 2 27 1.374 Middels risiko 1.921 2 31 1.954 220 0 1 221 Høy risiko 295 0 1 296 54 0 1 55 Mislighold > 0 måneder 66 0 2 68 451 0 38 489 Ikke klassifisert 457 0 39 4 7 7.750 16 397 8.163 Sum personmarked 12.688 16 709 13. 14.833 492 1.388 16.713 Sum totalt 19.842 492 1.707 22.0 31.12.11 31.12.11 Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Sum eksponering Næringsliv: Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Sum eksponering 3.305 337 684 4.326 Lav risiko 3.406 337 690 4.433 1.967 128 160 2.255 Middels risiko 1.973 128 164 2.265 1.032 73 100 1.205 Høy risiko 1.036 73 100 1.209 148 20 15 183 Mislighold > 0 måneder 148 20 15 183 148 7 5 160 Ikke klassifisert 66 7 5 78 6.600 565 964 8.129 Sum næringsliv 6.629 565 974 8.168 Personmarked: 6.294 19 374 6.687 Lav risiko 9.499 19 582 10.100 927 2 26 955 Middels risiko 1.255 2 28 1.285 186 7 193 Høy risiko 262 0 9 271 77 0 0 77 Mislighold > 0 måneder 77 0 0 77 403 5 26 434 Ikke klassifisert 427 5 26 458 7.887 26 433 8.346 Sum personmarked 11.520 26 645 12.191 14.487 591 1.397 16.475 Sum totalt 18.149 591 1.619 20.359 46
NOTE 2.1.2 - Misligholdte (> 3 mnd.) og tapsutsatte engasjement 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 168 105 Misligholdte utlån og garantier over 3 måneder 105 168 37 14 Nedskrivninger på misligholdte utlån og garantier 14 37 131 91 Sum netto misligholdte utlån og garantier 91 131 62 23 Øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte utlån og garantier 23 62 12 7 Nedskrivninger øvrige tapsutsatte ikke misligholdte utlån og garantier 7 12 50 16 Sum netto tapsutsatte, ikke misligholdte utlån og garantier 16 50 181 107 Sum netto misligholdte og tapsutsatte engasjement 107 181 Sum netto misligholdte og tapsutsatte engasjement ble 0,5 % (1,0 %) av brutto utlån. NOTE 2.1.3 - Misligholdte engasjement > 0 mnd. og morbank 2012 2011 Intervall Personmarked Næringsliv Sum Personmarked Næringsliv Sum Sum 0-3 måneder 33 37 78 28 29 57 3-6 måneder 5 29 34 10 76 86 6-12 måneder 5 18 23 10 24 34 Over 12 måneder 22 26 48 29 19 48 Sum >3 måneder 32 73 105 49 119 168 Sum brutto mislighold 65 110 183 77 148 225 NOTE 2.1.4 Misligholdte engasjement som ikke er nedskrevet og morbank Intervall 31.12.12 31.12.11 Sum 0-3 måneder 71 53 3-6 måneder 32 28 6-12 måneder 22 32 Over 12 måneder 30 31 Sum > 3 måneder 84 91 Sum forfalte fordringer som ikke er nedskrevet 155 144 NOTE 2.2 - Likviditetsrisiko og morbank Styret har fokus på at konsernet skal ha en likviditetsstrategi som ivaretar konsernets tilgang på diversifiserte finansieringskilder og langsiktig funding. Likviditetsstrategien gjennomgås årlig av styret. Det har vært særlig fokus på likviditetsrisiko og nye krav til likviditetsstyring i banker i etterkant av finanskrisen. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. I styringen av konsernets likviditetsrisiko anvendes målkrav for likviditetsindikator 1 (i henhold til retningslinjer fra Finanstilsynet), langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning og nivå på likviditetsbuffere. Styret har fastsatt at minstekrav til likviditetsindikator 1 skal være > enn likviditetsindikator 1 til referansebankene. Indikatorverdien beregnes som summen av innskudd, langsiktige innlån og egenkapital målt i % av illikvide eiendeler (utlån og anleggsmidler). Pr 31.12.12 var likviditetsindikator 1 på 109 %, måltall 107 %. Styret har også fastsatt at andel langsiktige innlån i % av samlede innlån skal utgjøre minst 70 %. Per 31.12.12 var andel langsiktig finansiering 81,7 %, som er godt over målkravet. Innskuddsdekningen er et viktig parameter for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor stor andel av brutto utlån til kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret har fastsatt minstekrav til innskuddsdekning, og dette kravet var innfridd gjennom hele 2012. For å opprettholde innskuddsdekningen på et solid nivå har banken intensivert arbeidet med innskudd og langsiktig sparing. For å begrense konsernets likviditetsrisiko har banken likviditetsreserver i form av ubenyttede trekkrettigheter og 47
plasseringer i likvide rentepapirer. Det er fastsatt minstekrav til nivå på likviditetsbufferne i konsernets likviditetsstrategi. et har en god og langsiktig finansiering med god diversifisering mellom ulike finansieringskilder. Ved utgangen av året var andel innlån over ett år 81,7 %, og langsiktig finansiering i % av illikvide eiendeler (likviditetsindikator 1) utgjorde 109 %. Helgeland Boligkreditt AS er en viktig finansieringskilde og tilrettelegging av godkjente boliglån for overføring til bankens boligkredittforetak har høy oppmerksomhet. Hovedtyngden av konsernets likviditetsreserver i form av rentebærende verdipapirer er plassert i obligasjoner med fortrinnsrett, stats-, kommune-, finans- og industriobligasjoner. Samlet durasjon på renteporteføljen er 2,0 år (2,5). ets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 3,9 mrd. kr. eller 16 % av konsernets forvaltningskapital. et vil gjøre en gradvis tilpasning til de kommende nye likviditetskravene i Basel III (LCR og NSFR). Pr. utgangen av 2012 har banken overført godt sikrede boliglån for vel 5,1 milliarder kroner til boligkredittselskapet. Helgeland Sparebank har ikke offisiell rating fra internasjonale ratingselskaper, men skyggerating stilt av norske meglerhus anses likevel å ha betydning for bankens tilgang til innlånskilder. Siste rating for banken var A- fra blant andre DNB og Nordea. Helgeland Boligkreditt hadde tilsvarende skyggerating på AAA fra DNB og Nordea. NOTE 2.2.1 Likviditetsrisiko, restløpetid Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd Fra 1 år til 5 år Over 5 år 31.12.12 Sum inkl. renter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 286 286 Utlån og fordringer på kunder 330 1.596 6.171 15.327 23.424 Sertifikater og obligasjoner 628 1.142 2.424 59 4.253 Sum innbetalinger 1.244 2.738 8.595 15.386 27.963 Gjeld til kredittinstitusjoner 190 691 851 Innskudd fra kunder og gjeld 11.215 59 11.274 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 629 2.170 9.049 11.848 Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 4 15 56 75 Sum utbetalinger 11.848 2.434 9.766 0 24.048 1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 35 58 Lånetilsagn pr. 31.12. 302 var ikke vesentlig av verdi og er derfor ikke innarbeidet. 111 0 53 164 Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd Fra 1 år til 5 år Over 5 år 31.12.11 Sum inkl. renter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 321 321 Utlån og fordringer på kunder 457 1.342 8.146 11.441 21.386 Sertifikater og obligasjoner 171 1.732 1.954 50 3.907 Sum innbetalinger 949 3.075 10.100 11.491 25.614 Gjeld til kredittinstitusjoner 407 21 853 1.281 Innskudd fra kunder og gjeld 10.391 83 10.474 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 504 1.641 7.985 10.130 Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 6 65 93 164 Sum utbetalinger 11.308 1.810 8.931 0 22.049 1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstømmer) 86 12 83 181 35 181 58 302 48
Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd Fra 1 år til 5 år Over 5 år 31.12.12 Sum inkl. renter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 286 190 661 1.137 Utlån og fordringer på kunder 287 1.465 3.972 11.819 17.543 Sertifikater og obligasjoner 628 1.142 3.361 59 5.190 Sum innbetalinger 1.201 2.607 7.994 11.878 23.870 Gjeld til kredittinstitusjoner 190 661 851 Innskudd fra kunder og gjeld 11.501 59 11.560 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 600 1.584 5.806 7.990 Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 4 15 56 75 Sum utbetalinger 12.105 1.848 6.523 0 20.476 1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 111 0 53 164 31.12.11 Fra 0-3 Mnd. Fra 3-12 mnd Fra 1 år til 5 år Over 5 år Sum inkl. renter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 321 437 758 Utlån og fordringer på kunder 331 1.020 6.024 9.021 16.396 Sertifikater og obligasjoner 171 1.732 2.854 50 4.807 Sum innbetalinger 823 2.752 9.315 9 071 21.961 Gjeld til kredittinstitusjoner 407 21 853 1.281 Innskudd fra kunder og gjeld 10.572 83 10.655 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 488 1.570 5.406 7.464 Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1) 6 65 93 164 Sum utbetalinger 11.473 1.739 6.352 0 19.564 1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 86 12 83 181 35 58 302 Ubenyttede trekkfasiliteter 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 Eiendeler: 1.397 1.388 Ubenyttede trekkrettigheter kunder 1.725 1.620 Gjeld: 130 200 Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 200 130 130 200 Sum gjeld 200 130 118 92 Overskuddslikviditet i Norges Bank 92 118 248 292 Sum gjeld inklusive overskuddslikviditet 292 248 Match og mismatch mellom forfall og rentesats på eiendeler og gjeld er svært viktig for styringen av konsernet. Det er uvanlig at banker har perfekt match, siden utførte forretninger ofte er av usikker karakter og av mange ulike typer. En ikke matchet posisjon kan potensielt skape fortjeneste, men kan også øke risikoen for tap. Forfall på eiendeler og gjeld, evnen til å erstatte disse til en akseptabel kostnad, er en viktig faktor for å bestemme konsernets likviditet og dets eksponering overfor renteendringer. Likviditetsbehov for å kunne møte krav om oppgjør knyttet til garantier og remburser er betydelig lavere enn størrelsen på selve forpliktelsen fordi konsernet generelt ikke forventer at tredjepart vil trekke ut likviditet under garantien. De totale utestående kontraktsfestede forpliktelser om å øke kreditter representerer ikke nødvendigvis fremtidige krav til likvide midler, siden mange av disse forpliktelsene vil forfalle eller utgå uten å bli fundet. 49
NOTE 2.3 - Markedsrisiko og morbank Styret har vedtatt en markedsrisikostrategi som fastsetter rammer og overordnet mål for konsernets markedsrisikotoleranse, samt rammer for rente-, kredittspread og aksjeprisrisiko. Strategien revideres årlig. et har ingen aktive handelsporteføljer innenfor renter, aksjer eller valuta. Renterisikoen styres mot det ønskede nivå gjennom rentebindingen på rentebærende verdipapirer og innlån (sertifikater og obligasjoner), samt ved bruk av rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere renterisiko knyttet til fastrentelån. Styret har fastsatt ramme for konsernets samlede renterisiko, og renterisikoen er vurdert til å være lav. Banken har en relativt konservativ strategi for plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor hovedformålet er å sikre tilfredsstillende likviditetsreserver for banken. En konsekvens av dette har vært at konsernet regnskapsførte relativt lave tap på rentebærende verdipapirer under finanskrisen, og tilsvarende relativt lave gevinster på plasseringer i rentebærende verdipapirer i etterkant av krisen. Aksjerisiko et har plasseringer i enkelte børsnoterte aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis og øvrige aksjer. Bankens posisjoner i øvrige aksjer er i hovedsak strategisk motivert gjennom investeringer i aksjer i datterselskaper, produktselskaper og lokale investeringsselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene anses å være moderat. Sensitivitetsanalyse markedsrisiko Rentebærende verdipapirer - kredittspreadrisiko er risikoen knyttet til verdipapirene i renteporteføljen, porteføljens durasjon og utstedernes kredittverdighet. ets kredittspreadrisiko beregnes som kredittrisiko ved spreadutgang på 100 basispunkter. Aksjer - der er fastsatt rammer for konsernets samlede aksjerisiko beregnet ut fra eksponering, risikospredning og markedslikviditet. Ved beregning av risikoeksponering baseres beregningen på et generelt fall i aksjeverdien på 30 %. I tillegg gjøres påslag for risikospredning og markedslikviditet. Banken uttrykker markedsrisikoen som risikojustert kapital. Beregnet markedsrisiko er innefor fastsatte rammer og totalramme for markedsrisiko er tatt inn som kapitalbehov i konsernets ICAAP. Det vesentligste av konsernets renterisiko er knyttet til porteføljen av rentebærende verdipapirer, fastrentelån og fastrenteinnskudd. Styret har fastsatt en ramme på 20 mill. kr for samlet renterisiko i og utenfor balansen, målt ved den resultatpåvirkning som en endring av rentenivået på 2 prosentpoeng gir. I gjennomsnitt for året har utnyttelsen av tillatt ramme for renterisiko vært godt under måltallet. Valutarisiko et har kun mindre balanseførte finansielle posisjoner og kontantstrømmer i utenlandsk valuta. Disse anses ikke å være vesentlige. et er imidlertid eksponert for valutarisiko knyttet til valutalån. På grunn av at Helgeland Sparebank ikke er egen valutabank, forvaltes valutalånene hos valutabank. Helgeland Sparebank har stilt garantiansvar overfor valutabank. Tabellen nedenfor oppsummerer konsernets eksponering for valutarisiko gjennom garantiansvar for valutalån hos valutabank pr 31.12. NOTE 2.3.1 Garantiansvar for valutalån 31.12.12 31.12.12 Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK 0 0 Euro 0 0 1 8 Amerikanske dollar 1 8 14 86 Sveitsiske franc 14 86 47 40 Svenske kroner 47 40 0 8 Japanske yen 0 8 142 Sum garantiansvar valutalån 142 50
31.12.11 31.12.11 Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK Lånebeløp i valuta Garantiansvar i NOK 0 0 Euro 0 0 1 8 Amerikanske dollar 1 8 29 189 Sveitsiske franc 29 189 47 44 Svenske kroner 47 44 143 10 Japanske yen 143 10 251 Sum garantiansvar valutalån 251 Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko Kontantstrøm renterisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer knyttet til de enkelte finansielle eiendels- og gjeldspostene vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. Virkelig verdi renterisiko er risikoen for at verdien av en finansiell eiendel eller gjeldspost vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. For både kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko er konsernet eksponert for effekter av fluktuasjoner i det gjeldende markedsrentenivået. Uventede endringer i markedsrentenivået kan føre til at rentemarginer øker, men kan også reduseres eller forårsake tap. Styret har fastsatt ramme for den totale renterisikoen konsernet kan ta på seg. et styrer renterisikoen mot det ønskede nivå gjennom rentebindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentebytteavtaler. Tabellene nedenfor oppsummerer konsernets eksponering for renterisiko. Tabellen viser konsernets eiendeler og gjeld til bokførte verdier, kategorisert etter gjenstående tid til renteregulering. Den bokførte verdien av finansielle derivater, renteswap-avtaler som benyttes for å redusere konsernets renterisiko, er inkludert i andre eiendeler. Forventede renteregulerings- og forfallsdatoer avviker ikke vesentlig fra de kontraktsmessige datoer. NOTE 2.3.2 - Renterisiko, gjenstående tid til renteregulering 31.12.12 Inntil 1 mnd. Fra 1-3 Fra 3 mnd Fra 1 år Over Uten Totalt måneder til 1 år til 5 år 5 år renteendr. Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 92 92 Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 150 150 Utlån til og fordr. på kreditt m/avtalt løpetid 128 128 Netto utlån til og fordringer på kunder 18 815 940 19 755 Obligasjoner og sertifikater 840 2 306 446 3 592 Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 877 877 Sum eiendeler 1 210 21 121 446 940 0 877 24 594 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 830 830 Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 10 629 10 629 Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 525 57 582 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 500 8 283 1 730 10 513 Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 260 260 Sum gjeld 500 20 267 1 787 0 0 260 22 814 Netto rente sensitivitetsgap 710 854-1 341 940 0 617 1 780 51
31.12.11 Inntil 1 mnd. Fra 1-3 måneder Fra 3 mnd til 1 år Fra 1 år til 5 år Over 5 år Uten renteendr. Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 118 0 0 0 0 0 118 Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 166 0 0 0 0 0 166 Utlån til og fordr. på kreditt m/avtalt løpetid 150 0 0 0 0 0 150 Netto utlån til og fordringer på kunder 0 17.502 0 547 0 0 18.049 Obligasjoner og sertifikater 959 1.744 885 0 0 0 3.588 Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 731 731 Sum eiendeler 1.393 19.246 885 547 0 731 22.802 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 0 0 0 0 0 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 1.241 0 0 0 0 1.241 Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 9.892 0 0 0 0 9.892 Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 454 83 0 0 0 537 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 500 7.794 933 0 0 0 9.227 Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 227 227 Sum gjeld 500 19.381 1.016 0 0 227 21.124 Netto rente sensitivitetsgap 893-135 -131 547 0 504 1.678 31.12.12 Inntil 1 mnd. Fra 1-3 Fra 3 mnd Fra 1 år Over Uten Totalt måneder til 1 år til 5 år 5 år renteendr. Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 92 92 Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 857 857 Utlån til og fordr. på kreditt m/avtalt løpetid 129 129 Netto utlån til og fordringer på kunder 13.807 940 14.747 Obligasjoner og sertifikater 840 3.281 446 4.567 Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 1.125 1.125 Sum eiendeler 1.918 17.088 446 940 0 1.125 21.517 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 0 Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 830 830 Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 10.928 0 10.928 Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 525 57 582 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 500 4.947 1 730 7.177 Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 255 255 Sum gjeld 500 17.230 1 787 0 0 255 19.772 Netto rente sensitivitetsgap 1.418-142 -1 341 940 0 870 1.745 52
31.12.11 Inntil 1 mnd. Fra 1-3 Fra 3 mnd Fra 1 år Over Uten Totalt måneder til 1 år til 5 år 5 år renteendr. Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 118 0 0 0 0 0 118 Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 592 0 0 0 0 0 592 Utlån til og fordr. på kreditt m/avtalt løpetid 150 0 0 0 0 0 150 Netto utlån til og fordringer på kunder 0 13.840 0 547 0 0 14.387 Obligasjoner og sertifikater 959 2.644 885 0 0 0 4.488 Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 895 895 Sum eiendeler 1.819 16.484 885 547 0 895 20.630 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 0 0 0 0 0 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 1.237 0 0 0 0 1.237 Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 10.118 0 0 0 0 10.118 Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 454 83 0 0 0 537 Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 500 5.410 933 0 0 0 6.843 Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 226 226 Sum gjeld 500 17.219 1.016 0 0 226 18.961 Netto rente sensitivitetsgap 1.319-735 -131 547 0 670 1.670 NOTE 2.3.3 - Sensitivitetsanalyse for endring i markedspriser 31.12.12 Effekt resultat Effekt Egenkapital Renter + / - 2 % - poeng 11 0 Sum gjeld 11 0 ets totale renterisiko består av alle posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, samt renterisiko knyttet til bankporteføljen. Eksponering av konsernets renterisiko var per 31.12.12 var 10,9 (0) millioner kroner. Målkrav er at konsernets samlede renterisiko på renteinstrument skal ikke overstige 20 (20) millioner kroner. Ramme renterisiko: renteeksponering (parallelt skift i rentekurven på 2 %) 31.12.11 Effekt resultat Effekt egenkapital Renter + / - 2 % - poeng 0 0 Sum gjeld 0 0 53
NOTE 3 - Viktige regnskapsestimat og anvendelse av regnskapsprinsipp og morbank et utarbeider estimater og forutsetninger som har effekt på de rapporterte balansetallene for neste regnskapsår. Estimater og vurderinger er stadig gjenstand for evaluering og baserer seg på historisk erfaring og andre faktorer, herunder forventninger i forhold til fremtidige hendelser som ansees som rimelige. Nedskrivning på utlån / avsetning for garantiforpliktelser Låneporteføljer/garantiforpliktelser overvåkes løpende med hensyn til behov for nedskrivninger/avsetninger for å møte mulige forpliktelser. Nedskrivning/avsetning foretas når det foreligger objektive bevis for verdifall på utlån og/eller det vurderes som sannsynlig at garantiforpliktelser vil komme til oppgjør. Observerbare data som benevnes som objektive bevis er kjennskap om vesentlige finansielle problemer hos debitor, misligholdte betalingsforpliktelser, kontraktsbrudd, betalingsutsettelser eller at det ansees som sannsynlig at debitor vil inngå i gjeldsforhandlinger eller blir tatt under konkursbehandling. For grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper foretas nedskrivning basert på objektive bevis for verdifall i utlånsgruppen. Bevisene kan inkludere observerbare data som indikerer at det har vært en negativ endring i betalingsstatus til låntakerne i gruppen, endringer i rammebetingelser innenfor definerte bransjer eller lokalisering som samsvarer med standarden for utlånene i gruppen. Estimater basert på historisk tapserfaring for utlån med definerte risikoegenskaper og objektive bevis for verditap som samsvarer med porteføljen, benyttes ved beregning av fremtidige kontantstrømmer. Metode for å beregne beløp og tidshorisont for fremtidige kontantstrømmer gjennomgås regelmessig for å redusere eventuelle avvik mellom tapsestimat og faktisk tapserfaring. Finansielle instrumenter til virkelig verdi. Virkelig verdi på børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet. For verdipapirer som ikke er børsnotert og der det ikke er aktivt marked bygger verdivurderingen på siste emisjonskurs eller omsetningsverdier vi har kunnskap om. For papirer uten omsetning er verdi satt med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon. Nedskrivning av finansielle eiendeler tilgengelig for salg et foretar nedskrivning av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg når det foreligger en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi og den virkelige verdien er lavere enn historisk kost. For å kunne fastslå om verdinedgangen er vesentlig eller langvarig gjør konsernet en vurdering av blant annet normale svingninger i markedspris. I tillegg kan det være aktuelt å foreta nedskrivning når det foreligger bevis for en svekkelse av den økonomiske tilstanden til investor, bransjelønnsomhet, endringer i teknologi eller operasjonell og finansiell kontantstrøm. Pensjoner Netto pensjonsforpliktelse og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater, herunder avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente, lønnsutvikling, utvikling i folketrygdens grunnbeløp og den generelle utvikling i antall uføretrygdede og levealder. Usikkerheten er knyttet til forpliktelsen som fremkommer i balansen. Estimatendringer som følge av endringer i nevnte parametere vil i stor utstrekning periodiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. NOTE 4 - Segmentinformasjon 31.12.12 31.12.12 PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt 159 134 12 305 Netto renteinntekter 212 125 19 356 30 12 30 72 Netto provisjonsinntekter 30 12 30 72 9 9 Inntekter 4 4 87 23 105 215 Driftskostnader 105 23 105 233-1 22 6 27 Tap på utlån -1 22 6 27 103 101-60 144 Resultat før skatt 138 92-58 172 7.750 7.083 14.833 Utlån til kunder 12.688 7.154 19.841-5 -15-20 Individuell nedskrivning utlån -5-15 -20-66 -66 Gruppenedskrivning utlån -66-66 6.770 6.770 Andre eiendeler 4.838 4.838 7.745 7.068 6.704 21.517 Sum eiendeler per segment 12.683 7.139 4.772 24.594 7.344 4.167 11.511 Innskudd fra og gjeld til kunder 7.344 3.867 11.211 10.006 10.006 Annen gjeld og egenkapital 13.383 13.383 7.344 4.167 10.006 21.517 Sum gjeld og egenkapital per segment 7.344 3.867 13.383 24.594 54
31.12.11 31.12.11 PM BM Ufordelt Totalt PM BM Ufordelt Totalt 144 132 23 299 Netto renteinntekter 167 132 24 323 23 11 26 60 Netto provisjonsinntekter 23 11 26 60 0 0 8 8 Inntekter 0 0-5 -5 81 24 104 209 Driftskostnader 84 25 109 218 1 24 2 27 Tap på utlån 1 24 2 27 85 95-49 132 Resultat før skatt 105 94-66 133 7.887 6.600 0 14.487 Utlån til kunder 11.520 6.629 0 18.149-7 -34 0-41 Individuell nedskrivning utlån -7-33 0-40 0 0-60 -60 Gruppenedskrivning utlån 0 0-60 -60 0 0 6.244 6.244 Andre eiendeler 0 0 4.753 4.753 7.880 6.566 6.184 20.630 Sum eiendeler per segment 11.513 6.596 4.693 22.802 6.810 3.845 0 10.655 Innskudd fra og gjeld til kunder 6.810 3.619 10.429 0 0 9.975 9.975 Annen gjeld og egenkapital 12.373 12.373 6.810 3.845 9.975 20.630 Sum gjeld og egenkapital per segment 6.810 3.619 12.373 22.802 et har definert sitt geografiske område som ett segment, Helgeland. ets eksponering for kredittrisiko er i all hovedsak konsentrert til dette området. Helgeland er hjemmeregionen til morbanken, som også er det operative selskapet i konsernet. et har delt inn bankdriften inn i to segmenter, fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. NOTE 5.1 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2011 2012 2012 2011 Renteinntekter og lignende inntekter: 677 716 Renter og kredittprovisjoner av utlån m.v. 1,3) 837 755 34 25 Renter av innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 41 38 120 135 Renter av ihendehaverobligasjoner og sertifikater 135 120 831 876 Sum renteinntekter og lignende inntekter 1.013 913 Rentekostnader og lignende kostnader: Renter på innskudd fra kunder: 266 290 Vurdert til amortisert kost 289 267 2 3 Vurdert til virkelig verdi 3 2 38 25 Renter på innskudd og utlån fra kredittinstitusjoner 41 61 Renter på sertifikatlån, obligasjonslån og syndikert lån 2,3): 217 230 Vurdert til amortisert kost 298 250 11 23 Vurdert til virkelig verdi 23 11 0 0 Renter andre langsiktige lån/andre innlånskostnader 0 0 532 571 Sum rentekostnader og lignende kostnader 654 591 1) I posten inngår renteinntekter på fastrente utlån og utlån til flytende rente. Renteinntekter på lån som er nedskrevet beregnes ved bruk av samme effektive rente som ble benyttet ved neddiskontering av den opprinnelige kontantstrømmen. 2) I posten inngår rentekostnader på fastrente innlån og innlån til flytende rente 3) Renter fra derivater fastrente utlån og fastrente innlån (inngått for å redusere renterisiko i bankens ordinære portefølje) er klassifisert som rente og er ført som en justering til bankes øvrige renteinntekter/-kostnader. 55
NOTE 5.2 - Renter på enkelte balanseposter (gjennomsnitt rente i %) 31.12.11 31.12.12 Gjennomsnitt rente 31.12.12 31.12.11 Eiendeler 3,5 % 3,2 % Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 3,0 % 3,3 % 4,7 % 4,7 % Utlån til kunder 4,5 % 4,5 % 2,7 % 3,0 % Sertifikat og obligasjoner 3,0 % 2,7 % Gjeld 3,1 % 3,0 % Gjeld til kredittinstitusjoner 3,3 % 3,5 % 2,5 % 2,5 % Innskudd fra kunder 2,5 % 2,5 % 3,4 % 3,6 % Verdipapirgjeld 3,3 % 3,2 % NOTE 5.3 - Volum på enkelte balanseposter (gjennomsnitt volum) 31.12.11 31.12.12 Gjennomsnitt volum 31.12.12 31.12.11 Eiendeler 871 866 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.073 1.021 13.941 14.580 Utlån til kunder 18.967 17.370 3.857 4.567 Sertifikat og obligasjoner 3.667 2.957 Gjeld 1.241 891 Gjeld til kredittinstitusjoner 1.390 1.876 10.508 11.188 Innskudd fra kunder 10.914 10.327 6.144 6.785 Verdipapirgjeld 10.633 8.916 NOTE 6- Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 2011 2012 2012 2011 9 9 Garantiprovisjoner *) 9 9 37 44 Gebyr betalingsformidling 44 37 2 1 Mottatte interbankgebyr 1 2 24 27 Øvrige gebyr 27 24 72 81 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 81 72 *) Garantiprovisjoner stilt overfor kunder i forbindelse med ferdigstillelse anleggskontrakter. NOTE 7- Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 2011 2012 2012 2011 2 1 Betalte interbankgebyr 1 2 3 1 Gebyr kunders bruk av betalingsterminaler 1 3 7 7 Betalingsformidling 7 7 0 0 Øvrige provisjoner 0 0 12 9 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 9 12 60 72 Netto provisjonsinntekter 72 60 56
NOTE 8 - Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter 2011 2012 2012 2011-5 4 Urealiserte verdifall på rentebærende verdipapirer, tilgjengelig for salg 4-5 10 2 Realisert gevinst på rentebærende verdipapirer, tilgjengelig for salg 2 10 0 0 Realisert tap på rentebærende verdipapirer, tilgjengelig for salg 0 0-16 -14 Urealisert verdifall aksjer, tilgjengelig for salg -11-16 0 0 Realisert gevinst aksjer, tilgjengelig for salg 0 0 0 0 Realisert tap aksjer, tilgjengelig for salg 0 0 5 2 Resultatandel fra TS 2 2 11 13 Aksjeutbytte 1 0-3 3 Urealisert verdiendring fastrente utlån til virkelig verdi 3-3 -1 0 Urealisert verdiendring sikringsinstrumenter 0-1 4-4 Urealisert verdiendring innlån fastrente virkelig verdi -4 4 5 6 Sum netto gevinst/tap på finansielle instrumenter -3-9 NOTE 9 - Andre driftsinntekter 2011 2012 2012 2011 1 2 Driftsinntekter faste eiendommer 6 3 1 0 Andre driftsinntekter 0 1 1 1 Gevinst ved salg av fast eiendom og driftsløsøre 1 1 3 3 Sum andre driftsinntekter 7 5 NOTE 10 - Driftskostnader 2011 2012 2012 2011 112 118 Personalkostnader 118 112 35 35 IT-kostnader 35 35 10 12 Markedsføring 12 10 16 14 Avskrivninger 19 16 5 4 Driftskostnader faste eiendommer 4 5 2 3 Kjøpte tjenester 3 3 28 29 Andre driftskostnader (note 14) 43 37 209 215 Sum ordinære driftskostnader 233 218 57
NOTE 11 - Lønn og sosiale kostnader 2011 2012 2012 2011 87 89 Lønn og honorarer 89 88 5 5 Arbeidsgiveravgift 5 5 16 18 Pensjonskostnader ytelsesplaner (note 12) 18 16 4 6 Andre personalkostnader 6 4 112 118 Sum lønn og sosiale kostnader 118 113 177 177 Antall ansatte målt i årsverk per 31.12 177 177 177 177 Gjennomsnittlig antall ansatte målt i årsverk 177 177 NOTE 11.1 - Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold 31.12.12 31.12.12 Lån Godtgjørelse Pensjonskostnad (beløp i tusen kr.) Pensjonskostnad Godtgjørelse 0 1.497 409 Adm. direktør Jan Erik Furunes 409 1.497 Lån 1.250 1.406 791 Viseadm. direktør Lisbeth Flågeng 791 1.406 1.750 1.250 2.390 1.200 Sum ledende ansatte 1.200 2.390 1.750 164 Styreleder Bjørn Johansen 164 167 Thore Michalsen 167 80 Gislaug Øygarden 80 131 Ove Brattbakk 131 3.300 80 Monica Skjellstad 80 3.300 137 80 May Heimdal 80 867 3.100 36 Bjørn Audun Risøy, 1. vara 36 3.100 40 Svein Hansen, 2. vara 40 2.700 3 Tom Engø (2011/2012) 3 2.700 9.237 780 Sum styret 780 9.967 58
31.12.12 31.12.12 Lån Godtgjørelse Pensjonkostnad (beløp i tusen kr.) Pensjonskostnad Godtgjørelse 446 50 Heidi Dahl 50 1.376 35 Kåre J. Åsli 35 34 Frank Høyen 34 446 119 Sum kontrollkomite 119 1.376 30 Grete Bang 30 4 Anne Paasche Jakobsen 4 34 Sum forstanderskapet 34 0 8 Wenche Drevland 8 1.350 690 4 Sten Oddvar Solhaug 4 690 4 Laila Furu Vold 4 1.085 1.150 10 Inger Robertsen 10 1.150 2 Kjell Idar Juvik 2 2 Ellen Schølberg 2 960 8 Torill Beate Risøy 8 960 4 John Luktvasslimo 4 2.800 42 Sum innskytervalgte 42 5.235 2 Tom Svendsen 2 1.100 7 Øyvin Trønsdal 2 2.150 4 Asbjørn Wangerud 4 4 Ivar A. Juel 4 4 Frank Arntsberg 4 4 Svein G. Nybø 4 6 Nils Terje Furunes 6 1.700 4 Elin Langfjell Møgster 4 1.700 4 Harald Svendsen 4 2 Judith Johansen 2 2 Øystein Strømnes 4 2.800 45 Sum egenkapitalbeviseiere 45 2.850 1.700 4 Roger Ditlefsen 4 2.150 1.784 4 Einar Eliassen 4 1.784 309 4 Bente Johansen 4 309 1.588 4 Tore Stamnes 4 1.967 6 Liv Sund 6 157 961 4 Morten Myran 4 961 6.342 26 Sum ansatte 26 7.328 Lån Bankens revisjonsutvalg består av to av styrets medlemmer, Thore Michalsen, leder og Ove Brattbakk. 59
31.12.11 31.12.11 Lån Godtgjørelse Pensjonskostnad (beløp i tusen kr.) Pensjonskostnad Godtgjørelse 19 1.107 408 Adm. direktør, Jan Erik Furunes (tiltr. fra 01.04.11) 408 1.107 19 1.106 1.356 837 Viseadm. direktør, Lisbeth Flågeng 837 1.356 1.106 0 576 515 Adm. banksjef, Arnt Krane (til 31.03.11) 515 576 1.669 1.125 3.039 1.760 Sum ledende ansatte 1.760 3.039 2.794 0 139 Styreleder Bjørn Johansen 139 0 0 104 Thore Michalsen 104 0 239 79 Gislaug Øygarden 79 239 0 63 Ove Brattbakk 63 0 2.246 60 Monica Skjellstad 60 2.246 167 79 May Heimdal 79 921 2.652 524 Sum styret 560 3.491 0 49 Kontrollkomiteens leder, Asle Bardal (til 15.11.11) 49 0 1.354 69 Øvrige medlemmer av kontrollkomiteen 69 1.812 86 29 Forstanderskapets leder, Grete Bang 29 86 7.469 157 Øvrige medl. av forstanderskapet 157 10.133 8.909 304 Sum forstanderskap og kontrollkomite 304 12.031 12.686 3.867 Sum totalt 3.867 18.231 Bankens revisjonsutvalg består av to av styrets medlemmer Bjørn Johansen, leder og Thore Michalsen. Lån I henhold regnskapsloven 7-31b skal styret avgi en erklæring om retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Erklæringen ble vedtatt av styret i Helgeland Sparebank 26. mars 2012 og fremlegges for forstanderskapet 20. mars 2011. Hele erklæringen er gjengitt i note 44. Lønn til administrerende direktør fastsettes av bankens styre, mens lønn til viseadministrerende direktør fastsettes av administrerende direktør. Avlønning skjer i form av fast lønn, naturalytelser og pensjonsordning. Nivå på lederlønningene i Helgeland Sparebank skal være konkurransedyktig, gjøre banken attraktiv som arbeidsgiver og stimulere til økt verdiskapning for banken. Lederlønningene fastsettes i forhold til utøvelse av bankens lederkrav og kjerneverdier, samt ut fra lønnsnivået i regionen og bransjen for øvrig. Som ledende ansatte har banken definert adm. direktør Jan Erik Furunes og viseadm. direktør Lisbeth Flågeng. Art og verdi av naturalytelser skal være på linje med det som er vanlig for ledere i vår bransje. Ledende ansatte har avtale om fri bil, telefon, avis, internettabonnement og hjemme-pc. Banken har kollektiv pensjonsordning plassert i livsforsikringsselskap, som også gjelder for ledende ansatte. Bankens ytelsesbaserte pensjonsordning ble lukket med virkning fra 01.07.12. Nyansatte opptas som medlem av innskuddspensjonsordning Adm. direktør har avtalt alderspensjon fra 67 år som skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget (også lønn utover 12 G). Pensjonsrettighetene for lønn ut over 12G er begrenset til 10 års utbetaling. Viseadministrerende direktør har rett til å fratre sin stilling ved 60 år. Helgeland Sparebank har forpliktet seg til å betale en årlig førtidspensjon fra fylte 60 til 67 år. Førtidspensjonen skal utgjøre 66 % av årlig lønn på det tidspunkt som førtidspensjonen skal begynne å løpe. Alderspensjon fra 67 år skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget (også lønn ut over 12 G). Banken har ingen forhåndsetablerte opsjons-, bonus- eller sluttvederlagsordninger ut over pensjonsordningene. Bankens lederlønnspolitikk for 2013 er gjennomført i samsvar med hovedprinsippene under punkt 3 i note 44. 60
NOTE 11.2 - Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold 31.12.11 31.12.12 31.12.1.2 31.12.11 155 142 Ansatte 258 232 3 9 Styret 10 3 8 5 Forstanderskapet 11 10 1 1 Kontrollkomiteen 0 2 167 157 Sum utlån til tillitsvalgte og ansatte 280 247 Rentesats på lån til ansatte har vært lavere enn kunderenten for 2012. Denne lånefordelen utgjør ca. 2,5 millioner kroner NOTE 12 - Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser og morbank Helgeland Sparebank og vesentlige datterselskaper har en kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte, som forvaltes av forsikringsselskap. Denne ordningen omfatter også etterlattepensjon og uførepensjon. Pensjonsordningen gir ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser på 66 % av lønn ved fratredelse. I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom forsikringsordningene har konsernet udekkede pensjonsforpliktelser. Disse forpliktelsene gjelder tilleggspensjoner for lønn ut over 12G og avtalefestet førtidspensjon (AFP). ets pensjonsordninger omfatter totalt 186 aktive og 86 pensjonister. Av disse er 9 førtidspensjonister. Pensjonsforpliktelsen er beregnet ved bruk av lineær opptjening. Urealiserte gevinster og tap som følge av endringer i aktuarmessige forutsetninger fordeles over forventet gjenværende opptjeningstid. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. Aktuarmessig beregning blir foretatt hvert år basertpå informasjon fra banken. Det er foretatt endringer i dekningsomfang på den gamle ytelsesbaserte ordningen i 2012: Risikopensjonsordningene ektefelle- og barnepensjon er avsluttet. Fripoliseopptjening for uførepensjon er avsluttet. Reguleringsklausulen for løpende pensjoner ble endret til den reguleringen som følger av lovgivningen, dog slik at de minimum reguleres med 80 % av KPI (konsumprisindeks) årlig. Bankens ytelsesbaserte pensjonsordning ble lukket med virkning fra 01.07.12. De ansatte ble gitt et valg om hvilken pensjonsordning de ønsket å tilhøre, og ytelsespensjonsordningen ble lukket etter at valgene var foretatt. Nyansatte opptas som medlem av innskuddspensjonsordning. Det ble etablert en innskuddspensjonsordning med 5/8 % sparing, og en tilknyttet uførepensjon med 66 % av pensjonsgrunnlaget. Per 31.12.12 var 16 ansatte med i innskuddsordningen. Engangseffekten ved endring av bankens pensjonsordning har gitt et positivt bidrag til ikke resultatført estimatavvik. Effekten av endringene vil gi noe lavere pensjonskostnader fra 2013. Økonomiske forutsetninger lagt til grunn ved beregning av pensjonsforpliktelsene: 2011 2012 Forutsetninger 2012 2011 2.60 % 3,90 % Diskonteringsrente 3,90 % 2.60 % 4.10 % 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 4,00 % 4.10 % 3,50 % 3,50 % Langsiktig lønnsvekst 3,50 % 3,50 % 3,25 % 3,25 % Regulering av løpende pensjon 3,25 % 3,25 % 3,25 % 3,25 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,25 % 3,25 % 5,10 % 5,10 % Arbeidsgiveravgift sats 5,10 % 5,10 % 50,00 % 50,00 % Ansatte som vil benytte seg av AFP 50,00 % 50,00 % 1,30 % 1,40 % Årlig prosentvis avg. for de yrkesaktive 1,40 % 1,30 % 25 år 25 år Fra og med alder 25 år 25 år 40 år 40 år Til og med alder 40 år 40 år 61
NOTE 12.1 - Pensjonsforpliktelse 31.12 2008 31.12 2009 31.12 2010 31.12 2011 31.12. 2012 Bevegelser pensjonsforpliktelse: 31.12 2012 31.12 2011 31.12 2010 31.12 2009 236 241 250 277 270 Forpliktelse ved periodens begynnelse 270 277 250 241 236 12 10 12 9 10 Årets pensjonsopptjening 10 9 12 10 12 11 11 10 7 7 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 7 7 10 11 11 0 0-22 0 0 Nye avtaler, AFP 0 0-22 0 0-11 -5 32-15 -100 Aktuarielt tap/(gevinst) -100-15 32-5 -11-7 -6-7 -6-5 Pensjonsutbetalinger -5-6 -7-6 -7 241 250 277 271 182 DBO ved periodens slutt 182 271 277 250 241 Bevegelser pensjonsmidler: 137 134 134 136 151 Pensjonsmidler ved periodens begynnelse 151 136 134 134 137 8 9 8 6 7 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 7 6 8 9 8-13 -12-11 1-14 Aktuarielt tap+/ gevinst- -14 1-11 -12-13 0-1 -1-1 -2 Administrasjonskostnader -2-1 -1-1 0 7 7 10 12 10 Innbetaling 10 12 10 7 7-4 -3-4 -4-5 Pensjonsutbetalinger -5-4 -4-3 -4 134 134 136 151 147 Pensjonsmidler ved periodens slutt 147 151 136 134 134 31.12 2008 Avstemming - balanseført pensjonsforpliktelse 241 250 277 271 182 Forpliktelse ved periodens slutt 182 271 277 250 241 134 134 136 151 147 Pensjonsmidler ved periodens slutt 147 151 136 134 134-107 -116-141 -120-35 Netto pensjonsforpliktelse -35-120 -141-116 -107-5 -6-8 -7 1 AGA av netto pensjonsforpliktelse 1-7 -8-6 -5-112 -123 148-127 -34 Netto pensjonsforpliktelse inklusiv AGA -34-127 148-123 -112 31 34 88 67-26 Ikke resultatført virkning av estimatendringer -26 67 88 34 31 0 2 5 4-1 Estimatavvik AGA -1 4 5 2 0-81 -86-55 -56-61 Balanseførte forpliktelser (inkl. AGA) -61-56 -55-86 -81 Bruttoforpliktelsen ved overgang fra statsobligasjonsrente til OMF-rente er redusert med 44 mill. kr. Estimatendringen er i sin helhet ført mot estimatavvik. Ved overgang til IAS19R blir ikke resultatført estimatavvik ført mot egenkapitalen. Dette vil gi en positiv effekt på egenkapitalen med 19 mill. kr. Ikke resultatført estimatavvik på 26 mill. kr fratrukket utsatt skatt på 7 mill. kr. NOTE 13 - Netto pensjonskostnad 2011 2012 2012 2011 9 11 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 11 9 7 8 + Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 8 7-7 -7 - Forventet avkastning på pensjonsmidler -7-7 5 3 + Resultatførte estimatendringer, oppgjør og planendringer 3 5 1 2 + Administrasjonskostnader 2 1 1 1 + Arbeidsgiveravgift 1 1 16 18 Netto pensjonskostnad 18 16 62
NOTE 14 - Driftskostnader 2011 2012 Spesifikasjon andre driftskostnader 2012 2011 43 3 Porto 3 4 10 10 Husleie 10 10 3 3 Verditransport 3 3 3 3 Reisekostnader 3 3 5 4 Honorarer ekstern revisjon, (note 15) 4 5 7 9 Andre driftskostnader 23 16 28 29 Sum driftskostnader 43 37 NOTE 15 - Revisjonshonorar og kostnader bistand ekstern revisor 2011 2012 Kostnader revisjon 2012 2011 0,6 0,5 Lovpålagt revisjon 0,7 0,8 0,2 0,1 Andre tjenester, attestasjon og bistand 0,1 0,2 0,3 0,2 Bistand internrevisor 0,2 0,3 1,1 0,8 Sum kostnader revisjon og bistand 1,0 1,3 PriceWaterhouseCoopers AS er konsernets valgte eksternrevisor. NOTE 16 - Nedskrivning på engasjement 2011 2012 Nedskrivninger 2012 2011 Resultatførte nedskrivninger på utlån, garantier mv: 25 21 Individuell nedskrivning på utlån, garantier mv til kunder 21 25 2 6 Gruppenedskrivning på utlån, garantier mv til kunder 6 2 27 27 Sum nedskrivning på utlån, garantier mv 27 27 Spesifikasjon av resultatførte nedskrivninger på utlån, garantier mv: 49 21 Sum nedskrivning til dekning av tap på engasjement 31.12. 21 49 53 49 - Sum nedskrivning til dekning av tap på engasjement 01.01. 49 53 2 6 +/- Periodens endring i gruppenedskrivning 6 2 22 33 + Konstatert tap som det tidligere år er nedskrevet individuelt for 33 22 9 18 + Konstatert tap som det tidligere år ikke er nedskrevet individuelt for 18 9 2 2 - Inngang på tidligere perioders konstaterte tap 2 2 27 27 Sum nedskrivning på utlån, garantier mv 27 27 63
NOTE 17 - Skattekostnad 2011 2012 Årets skatter 2012 2011 41 37 Betalbar skatt 46 44 0-5 Endring utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen -5 0-4 9 Endring utsatt skatt (note 29) 8-4 37 41 Årets skattekostnad 49 40 Spesifikasjon av regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattepliktige inntekt: 132 144 Regnskapsmessig resultat før skatt 172 133 24 13 Permanente forskjeller 13 21 0 0 Anvendelse av tidligere fremførbare underskudd 0 0-14 -31 Endring midlertidige forskjeller (note 29) -29-15 142 126 Skattepliktig inntekt 156 139 NOTE 18 - Resultat per egenkapitalbevis 2011 2012 Ordinært resultat per egenkapitalbevis: 2012 2011 95 103 Resultat av ordinær drift etter skatt 123 93 74,9 % 74,9 % Egenkapitalbeviseiernes prosentvise andel av resultatet (Brøk 01.01) 74,9 % 74,9 % 71 77 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet i mill. kr. 98 70 3,8 4,1 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 4,9 3,7 3,8 4,1 Utvannet resultat per egenkapitalbevisbevis, i kroner 4,9 3,7 Antall egenkapitalbevis ved utgangen av året 18.700.000, snitt for 2012 18.700.000. Antall egenkapitalbevis per 31.12.11 var 18.700.000, snitt for 2011 18.700.000. Resultat per egenkapitalbevis beregnes ved å dele egenkapitalbeviseiernes andel av netto resultat av ordinær drift etter skatt med et vektet gjennomsnitt av ordinære egenkapitalbevis som har vært utstedt gjennom året. Utvannet resultat per egenkapitalbevis beregnes ved en reduksjon i resultat per egenkapitalbevis som følge av at man forutsetter at konvertible instrumenter blir konvertert, og at opsjoner eller tegningsretter blir utøvd som følge av at visse betingelser er oppfylt. NOTE 19 - Kontanter og fordringer på sentralbanker 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 70 60 Kontantbeholdning 60 70 48 32 Innskudd i Norges Bank 32 48 118 92 Sum kontanter og fordringer på sentralbanker 92 118 NOTE 20 - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 322 278 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner *) 278 316 420 707 Avregning Helgeland Boligkreditt AS **) 0 0 742 985 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 278 316 *)Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner løper i sin helhet til flytende rente. **) Helgeland Boligkreditt AS er heleid datterselskap av Helgeland Sparebank 64
NOTE 21.1 - Utlån til og fordringer på kunder 31.12.11 31.12.12 Utlån fordelt på fordringstyper, nominell hovedstol 31.12.12 31.12.11 1.763 1.642 Kasse-/drifts- og brukskreditter 1.642 1.763 401 434 Byggelån 434 401 11.755 11.801 Nedbetalingslån 16.810 15.417 13.919 13.877 Utlån til kunder 18.886 17.581-49 -21 Individuelle nedskrivninger utlån -21-49 13.870 13.856 Utlån til kunder etter individuelle nedskrivninger 18.865 17.532 33 42 Periodiserte renter og amortisering 42 33-60 -66 Gruppenedskrivinger utlån -66-60 13.843 13.832 Utlån og fordringer på kunder til amortisert kost 18.841 17.505 547 957 Utlån til og fordringer på kunder, nominell hovedstol 957 547-3 -43 Periodiserte renter og Justering til virkelig verdi -43-3 544 914 Utlån til og fordringer på kunder, virkelig verdi 914 544 14.387 14.746 Netto Utlån til og fordringer på kunder 19.755 18.049 Opplysninger om sikkerhet: Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. NOTE 21.2 - Geografisk fordeling av brutto utlån 31.12.12 %-andel 31.12.12 %-andel 12.493 84,2 % Helgeland 16.559 83,5 % 2.321 15,6 % Norge for øvrig 3.260 16,4 % 19 0,1 % Utenfor Norge 23 0,1 % 14.833 100 % Sum brutto utlån 19.842 100 % Geografisk fordeling av brutto utlån 31.12.11 %-andel 31.12.11 %-andel 12.183 84,1 % Helgeland 15.160 83,5 % 2.289 15,8 % Norge for øvrig 2.972 16,4 % 15 0,1 % Utenfor Norge 17 0,1 % 14.487 100 % Sum brutto utlån 18.149 100 % 65
NOTE 21.3 - Fordeling av brutto utlån mellom personmarked og næringsliv 31.12.12 31.12.12 Personmarked Næringsliv Personmarked Næringsliv 746 896 Kasse-, drifts- og brukskreditter 1.764 916 156 277 Byggelån 156 277 6.848 5.910 Pantelån 10.768 5.961 7.750 7.083 Brutto utlån til kunder 12.688 7.154 31.12.11 31.12.11 Personmarked Næringsliv Personmarked Næringsliv 915 849 Kasse-, drifts- og brukskreditter 1.544 849 134 267 Byggelån 134 267 6.838 5.484 Pantelån 9.842 5.513 7.887 6.600 Brutto utlån til kunder 11.520 6.629 NOTE 21.4 - Nedskrivninger på utlån og garantier 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 Individuelle nedskrivninger: 53 49 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01. 49 53-22 -33 - Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger -33-22 6 0 + Økte individuelle nedskrivninger i perioden, hvor det tidligere er foretatt individuelle 0 6 14 nedskrivn. 7 + Nye individuelle nedskrivninger i perioden 7 14-2 -2 - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden -2-2 49 21 Sum individuelle nedskrivninger på utlån og garantier 31.12 21 49 39 21 Herav individuelle nedskrivninger på utlån 21 39 10 0 Herav individuelle nedskrivninger på garantier 0 10 Gruppenedskrivninger: 58 60 Gruppenedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01. 60 58 2 6 +/- Periodens endring i gruppenedskrivninger 6 2 60 66 Gruppenedskrivning til dekning av tap på utlån og garantier 31.12. 66 60 109 86 Sum nedskrivninger på utlån og garantier 31.12 86 109 66
NOTE 21.5 - Utlån, garantier og tap fordelt på næring Tapsnivået i personmarkedet er fortsatt lavt og på nivå med bransjens gjennomsnittstall. Inkasso- og oppfølgingsrutiner er implementert. Basert på erfaringstall, bransjetall samt lokale markedsforhold har vi prognosert et forventet tap i personmarkedsporteføljen på 0,05-0,1 %. Det er sterkt fokus og faste gjennomganger i hele organisasjonen på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll. For styring og overvåkning av risiko i næringslivsporteføljen gjennomføres løpende vurdering av kundeforhold, betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, misligholdsutvikling samt gjennomganger i bankens kredittutvalg. For overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen foretas kvartalsvise analyser av bonitet på nyinnvilgende lån og på totalporteføljen. Finanskrisen synes så langt i liten grad å ha rammet bankens markedsområde. Tett oppfølging av større næringslivskunder, overvåkning av utviklingen i bonitet og risiko i porteføljen og for større enkeltengasjementer er videreført som prioritert fokusområde for banken. Basert på historikk, grundig kjennskap til konsernets engasjement samt lokale markedsforhold har vi prognosert et forventet tap over en femårsperiode på 0,20-0,5 % av brutto utlån i næringslivsporteføljen. Ved prising av engasjement vektlegges kundens betjeningsevne. Det vil følgelig normalt være relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og pris på utlån. Helgeland Sparebank Utlån fordelt på næring Personmarked Bedriftsmarked Eiendomsdrift Jord- og skogbruk Fiske- og havbruk Bygg, anlegg og kraft Transport og tjenesteyting Industri og bergverk Handel, hotell og restaurant Forsikring og finansforetak Brutto utlån per 31.12.12 Av brutto utlån på 19,8 mrd er 12,7 mrd (11,5 i 2011) utlån til personkunder, hovedsakelig godt sikrede boliglån. 1,3 mrd. (1,2 mrd.) er utlån til landbrukskunder (tradisjonelt et lavrisikosegment). Av brutto utlån er 84 % lånt ut til kunder på Helgeland. 0 % 15 % 30 % 45 % 60 % 31.12.11 31.12.12 NOTE 21.5.1- Brutto utlån og garantier er fordelt på næringer og personmarked Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indviduelle nedskr. Mislighold >3 mnd. 31.12.12 Tapsutsatt ikke misligh. Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 Forsikring og finansielle foretak 39 5 0 0 0 0 Jord- og skogbruk 1.305 2 120 4 6 3 Fiske og havbruk 903 6 302 0 4 0 Industri og bergverk 616 51 111 2 18 16 Bygg, anlegg og kraft 819 83 214 2 11 1 Handel, hotell og restaurant 381 42 104 3 5 0 Transport og tjenesteytende næringer 679 81 20 1 11 0 Eiendomsdrift 2.412 163 127 3 17 2 Personmarked 12.688 59 709 6 32 1 Sum 19.842 492 1.707 21 104 23 67
Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indviduelle nedskr. Mislighold >3 mnd. 31.12.11 Tapsutsatt ikke misligh. Kommuner og kommuneforetak 1 0 0 0 0 0 Forsikring og finansielle foretak 18 0 0 0 0 0 Jord- og skogbruk 1.192 2 114 2 14 0 Fiske og havbruk 804 12 259 1 7 0 Industri og bergverk 515 96 139 2 12 54 Bygg, anlegg og kraft 828 80 170 2 13 0 Handel, hotell og restaurant 323 83 80 2 6 0 Transport og tjenesteytende næringer 706 106 71 2 10 0 Eiendomsdrift 2.242 186 141 32 62 0 Personmarked 11.520 26 646 6 44 8 Sum 18.149 591 1.620 49 168 62 Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indviduelle nedskr. Mislighold >3 mnd. 31.12.12 Tapsutsatt ikke misligh. Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 Forsikring og finansielle foretak 39 5 0 0 0 0 Jord- og skogbruk 1.278 2 119 4 6 3 Fiske og havbruk 900 6 300 0 4 0 Industri og bergverk 613 51 110 2 18 16 Bygg, anlegg og kraft 795 83 213 2 11 1 Handel, hotell og restaurant 366 42 104 3 5 0 Transport og tjenesteytende næringer 621 81 20 1 11 0 Eiendomsdrift 2.471 163 125 3 17 2 Personmarked 7.750 59 397 6 32 1 Sum 14.833 492 1.388 21 104 23 Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Indviduelle nedskr. Mislighold >3 mnd. 31.12.11 Tapsutsatt ikke misligh. Kommuner og kommuneforetak 1 0 0 0 0 0 Forsikring og finansielle foretak 18 0 0 0 0 0 Jord- og skogbruk 1.163 2 114 2 14 0 Fiske og havbruk 801 12 249 1 7 0 Industri og bergverk 515 96 139 2 12 54 Bygg, anlegg og kraft 809 80 170 2 13 0 Handel, hotell og restaurant 312 83 80 2 6 0 Transport og tjenesteytende næringer 690 106 71 2 10 0 Eiendomsdrift 2.291 186 141 32 62 0 Personmarked 7.887 26 433 6 44 8 Sum 14.487 591 1.397 49 168 62 68
NOTE 21.5.2 Overførte boliglån til Helgeland Boligkreditt AS (fjernet fra balanse i morbanken) Helgeland Boligkreditt AS er bankens heleide boligkredittselskap. Selskapet fikk konsesjon som finansieringsforetak i februar 2009. Lån som overføres er godt sikrede boliglån innenfor panteverdi på 75 %. Utlånene flyttes ut av morbankens balanse og over til boligkredittselskapet ved overføring. I konsernet medtas de i sin helhet. Fra overføringstidspunktet kommer inntekter og nedbetalinger i boligkredittselskapet. I oppbyggingsfasen har overføringer av lån til boligkredittselskapet vært høyere enn bankens vekst, nå skjer overføringene fast ca. en gang i måneden. 26 % av brutto utlån eller 40 % av utlån til personkunder er overført til Helgeland Boligkreditt AS. Banken administrerer lånene, og det er inngått en egen overførings- og serviceavtale mellom Helgeland Boligkreditt AS og Helgeland Sparebank. Helgeland Boligkreditt AS har en langsiktig driftskreditt i Helgeland Sparebank på 1 mrd. kr. Per 31.12.12 var den ut trukket med 0,7mrd. Kr. I tillegg har Helgeland Boligkreditt AS kredittramme på 2,1 mrd. kr. også det i morbanken. 31.12.12 31.12.12 Bokført verdi Virkelig verdi Bokført Verdi Virkelig Verdi 0 0 Fleksilån 1.038 1.038 0 0 Nedbetalingslån 4.042 4.040 0 0 Sum boliglån overført til Helgeland Boligkreditt AS 5.080 5.078 31.12.11 31.12.11 Bokført verdi Virkelig verdi Bokført Verdi Virkelig Verdi 0 0 Fleksilån 629 629 0 0 Nedbetalingslån 3.101 3.100 0 0 Sum boliglån overført til Helgeland Boligkreditt AS 3.730 3.729 Restløpetid Helgeland Boligkreditt AS 31.12.12 Inntil 1 mnd. Fra 1-3 Fra 3 mnd Fra 1 år Over Uten Totalt Måneder til 1 år til 5 år 5 år renteendr. Eiendeler Utlån til og fordr. på kreditt m/avtalt løpetid 281 281 Netto utlån til og fordringer på kunder 1.038 44 135 1.571 2.995 5.783 Sum eiendeler 1.038 44 135 1.852 2.995 6.064 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 733 733 Sum gjeld 733 733 Restløpetid Helgeland Boligkreditt AS 31.12.11 Inntil 1 mnd. Fra 1-3 Fra 3 mnd Fra 1 år Over Uten Totalt Måneder til 1 år til 5 år 5 år renteendr. Eiendeler Utlån til og fordr. på kreditt m/avtalt løpetid 185 185 Netto utlån til og fordringer på kunder 27 60 206 1.738 2.420 4.450 Sum eiendeler 27 60 206 1.923 2.420 0 4.636 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 441 441 Sum gjeld 441 441 69
NOTE 22 - Finansielle instrumenter fordelt på kategori 31.12.12 Fordringer og utlån Eiendeler til v.v over resultatet Tilgjengelig for salg Derivater benyttet for sikringsformål Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker 92 0 0 0 92 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 278 0 0 0 278 Utlån til og fordringer på kunder 18.797 958 0 0 19.755 Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 3.778 3.778 Finansielle derivater 0 0 0 261 261 Sum eiendeler 19.167 958 3.778 261 24.164 Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost Forpliktelser til v.v over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 830 0 0 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 11.211 0 0 11.211 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.961 2.333 0 10.294 Finansielle derivater 0 45 0 45 Sum gjeld 20.002 2.378 0 22.380 Sum Fordringer og utlån Eiendeler til v.v over resultatet Tilgjengelig for salg Derivater benyttet for sikringsformål 31.12.11 Kontanter og fordringer på sentralbanker 118 0 0 0 118 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 316 0 0 0 316 Utlån til og fordringer på kunder 17.502 547 0 0 18.049 Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 3.756 3.756 Finansielle derivater 0 0 0 179 179 Sum eiendeler 17.936 547 3.756 179 22.418 Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost Forpliktelser til v.v over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 1.241 0 0 1.241 Innskudd fra og gjeld til kunder 10.429 0 0 10.429 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.189 2.038 0 9.227 Finansielle derivater 0 25 0 25 Sum gjeld 18.859 2.063 0 20.922 Sum Sum 70
Fordringer og utlån Eiendeler til v.v over resultatet Tilgjengelig for salg Derivater benyttet for sikringsformål 31.12.12 Kontanter og fordringer på sentralbanker 92 0 0 0 92 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 985 0 0 0 985 Utlån til og fordringer på kunder 13.806 940 0 0 14.746 Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 4.753 4.753 Finansielle derivater 0 0 0 261 261 Sum eiendeler 14.883 940 4.753 261 20.837 Andre finansielle Forpliktelser Til amortisert kost Forpliktelser til v.v over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 830 0 0 830 Innskudd fra og gjeld til kunder 11.511 0 0 11.511 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4.625 2.333 0 6.958 Finansielle derivater 0 45 0 45 Sum gjeld 16.966 2.378 0 19.344 Sum Sum Fordringer og utlån Eiendeler til v.v over resultatet Tilgjengelig for salg Derivater benyttet for sikringsformål 31.12.11 Kontanter og fordringer på sentralbanker 118 0 0 0 118 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 742 0 0 0 742 Utlån til og fordringer på kunder 13.840 547 0 0 14.387 Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 4.655 4.655 Finansielle derivater 0 0 0 179 179 Sum eiendeler 14.700 547 4.655 179 20.081 Andre finansielle forpliktelser Forpliktelser til v.v over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 1.237 0 0 1.237 Innskudd fra og gjeld til kunder 10.655 0 0 10.655 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4.806 2.038 0 6.844 Finansielle derivater 0 25 0 25 Sum gjeld 16.698 2.063 0 18.761 Sum Sum 71
NOTE 22.1 - Vurdering av virkelig verdi finansielle instrumenter fordelt per nivå Med virkning fra 1. januar 2009 har konsernet implementert endringene i IFRS 7 knyttet til finansielle instrumenter målt til virkelig verdi på balansedagen. Endringene krever presentasjon av virkelig verdimålinger pr nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi: Nivå 1 - Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse Nivå 2 - Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen Nivå 3 - Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) NOTE 22.1.1 ets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi 31.12.12 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Utlån til og fordring på kunder til virkelig verdi 940 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 3 592 44 142 - Finansielle derivater 261 Sum eiendeler 3 592 1 245 142 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 2 333 - Finansielle derivater 45 Sum forpliktelser 0 2 378 0 Endring i instrumentene klassifisert i nivå 3 31.12.12 IB 137 Netto kjøp/salg av aksjer klassifisert til virkelig verdi over resultatet 7 Reklassifikasjoner 0 Verdiregulering av aksjer tilgjengelig for salg -2 Finansielle instrumenter verdsett etter nivå 3 142 NOTE 22.1.1 ets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi 31.12.11 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Utlån til og fordring på kunder til virkelig verdi 0 547 0 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 3.588 31 137 - Finansielle derivater 0 179 0 Sum eiendeler 3.588 757 137 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 0 2.038 0 - Finansielle derivater 25 Sum forpliktelser 0 2.063 0 Endring i instrumentene klassifisert i nivå 3 31.12.11 IB 135 Netto kjøp/salg av aksjer klassifisert til virkelig verdi over resultatet 5 Reklassifikasjoner 0 Verdiregulering av aksjer tilgjengelig for salg -3 Finansielle instrumenter verdsett etter nivå 3 137 72
31.12.12 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Utlån til og fordring på kunder til virkelig verdi 940 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 4 567 44 142 Finansielle derivater 261 Sum eiendeler 4 567 1 245 142 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 2 333 -Finansielle derivater 45 Sum forpliktelser 2 378 Endring i instrumentene klassifisert i nivå 3 31.12.12 IB 137 Netto kjøp/salg av aksjer klassifisert til virkelig verdi over resultatet 7 Reklassifikasjoner 0 Verdiregulering av aksjer tilgjengelig for salg -2 Finansielle instrumenter verdsett etter nivå 3 142 31.12.11 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Utlån til og fordring på kunder til virkelig verdi 0 547 0 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 4.487 31 137 Finansielle derivater 0 179 0 Sum eiendeler 4.487 757 137 Forpliktelser Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 0 2.038 0 Sum forpliktelser 0 2.038 0 Endring i instrumentene klassifisert i nivå 3 31.12.11 IB 135 Netto kjøp/salg av aksjer klassifisert til virkelig verdi over resultatet 5 Reklassifikasjoner 0 Verdiregulering av aksjer tilgjengelig for salg -3 Finansielle instrumenter verdsett etter nivå 3 137 Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. 73
NOTE 22.2 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 Virkelig verdi Balanse ført verdi Virkelig verdi Balanse ført verdi Virkelig verdi på finansielle instrumenter Eiendeler Balanse ført verdi Virkelig verdi Balanse ført verdi Virkelig verdi 118 118 92 92 Kontanter og fordringer på sentralbanker 92 92 118 118 742 742 985 985 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 985 985 316 316 547 547 958 958 Utlån til kunder til virkelig verdi 958 958 547 547 13.848 13.840 13.797 13.789 Utlån til på kunder til amortisert kost 18.797 18.805 17.502 17.510 179 179 261 261 Finansielle derivater 261 261 179 179 4.655 4.655 4.753 4.753 Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgj. for salg 4.753 4.753 3.756 3.756 20.089 20.081 20.846 20.838 Totalt 25.846 25.854 22.418 22.426 Gjeld 1.237 1.237 830 830 Gjeld til kredittinstitusjoner amortisert kost 830 830 1.241 1.241 83 83 57 57 Innskudd fra og gjeld til kunder til virkelig verdi 57 57 83 83 10.655 10.655 11.454 11.454 Innskudd fra og gjeld til kunder amortisert kost 11.154 11.154 10.429 10.429 507 507 0 0 Verdipapirgjeld virkelig verdi *) 0 0 507 507 1.531 1.531 2.336 2.336 Verdipapirgjeld sikring 2.336 2.336 1.531 1.531 4.819 4.805 4.572 4.577 Verdipapirgjeld, amortisert kost 8.880 8.873 7.189 7.203 25 25 45 45 Finansielle derivater 45 45 25 25 18.857 18.843 19.294 19.299 Totalt 23.302 23.295 21.005 21.019 *) Av verdipapirgjeld er 2.3 mrd.kr. vurdert til virkelig verdisikringer. Balanseført verdi (se regnskapsprinsipper) er lik virkelig verdi i alle poster ovenfor med unntak av verdipapir gjeld til amortisert kost. Her er virkelig verdi verdsatt til kurs pr. 31.12.12 på de enkelte utstedte verdipapir. NOTE 23 - Finansielle derivater Generell beskrivelse Valuta og renteavtaler består av: Renteswapper: avtaler om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. Rente og valutabytteavtaler: avtaler om å bytte valuta- og rentebetingelser over en på forhand avtalt periode til et avtalt beløp. Helgeland Sparebank inngår sikringsforretninger med anerkjente norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettet virksomhet. Kun innlån knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som virkelig verdisikringer. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring. Netto resultatført tap knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdisikring var 0 mill. kr i 2012 og 0,8 mill. kr i 2011. Totalt gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen var 0,6 mill. kr i 2012 og 0 mill. kr i 2011. Bankens hovedstyre har fastsatt rammer for maksimal risiko på bankens renteposisjoner. Det er etablert rutiner som sørger for at de fastsatte posisjoner holdes. Finansielle derivater 31.12.12 31.12.12 Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi sum eiendeler forpliktelser sum eiendeler forpliktelser 891 0 45 Renteswap-avtaler fastrente utlån 891 0 45 0 0 0 Renteswap-avtaler sertifikater/obligasjoner innlån 0 0 0 891 0 45 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 891 0 45 Kontrakt Virkelig verdi Innlån sikring Kontrakt Virkelig verdi sum eiendeler forpliktelser sum eiendeler forpliktelser 2.148 261 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån 2.148 261 0 2.148 261 0 Sum finansielle derivater sikring 2.148 261 0 74
Finansielle derivater 31.12.11 31.12.11 Kontrakt Virkelig verdi Til virkelig verdi over resultatet Kontrakt Virkelig verdi sum eiendeler forpliktelser sum eiendeler Forpliktelser 531 0 25 Renteswap-avtaler fastrente utlån 531 0 25 500 34 0 Renteswap-avtaler sertifikater/obligasjoner innlån 500 34 0 1.031 34 25 Sum finansielle derivater til v.v. over resultat 1.031 34 25 Kontrakt Virkelig verdi Innlån sikring Kontrakt Virkelig verdi sum eiendeler forpliktelser sum eiendeler forpliktelser 1.450 145 0 Renteswap-avtaler fastrente innlån 1.450 145 0 1.450 145 0 Sum finansielle derivater sikring 1.450 145 0 De avtaler som konsernet har inngått er renterelaterte derivater. Dette er renteswapper knyttet til fastrente innlån, utlån og bankinnskudd med aksjeavkastning. Begrunnelsen for å bruke renteswap-avtaler er at den positive eller negative verdiendringen på den underliggende posten for det alt vesentlige vil bli oppveid av en motsatt verdiendring i renteswappen. NOTE 24 - Sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 4.470 4.551 Sertifikater og obligasjoner 3.576 3.571 17 16 Opptjente renter verdipapirer 16 17 168 186 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 186 168 4.655 4.753 Sum sertifikater, obligasjoner og aksjer tilgjengelig for salg 1-2) 3.778 3.756 1)Tallene representerer maksimal kreditteksponering. 2) ets forsiktige politikk på verdipapirområdet videreføres og verdiendringer på finansielle investeringer forventes å gjenspeile dette. Renteporteføljen (inkl. kortsiktige plasseringer i banker) utgjør ca. 15,9 % av bankens forvaltningskapital. NOTE 24.1 Sertifikater og obligasjoner tilgjengelig for salg Rentebærende verdipapirer - Nedskrivninger under kostpris føres mot resultatet. Reversering av nedskrivning reverseres mot resultatet så lenge det er lavere enn kostpris. Verdi over kostpris føres mot egenkapitalen. Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner er vurdert til virkelig verdi, verdiendringene under kostpris inngår i resultatregnskapet under "netto gevinster på finansielle instrumenter, mens verdiendring over kostpris føres over utvidet resultat over egenkapitalen. I den grad det foreligger et aktivt marked for de aktuelle verdipapirer benyttes observerbare markedspriser for å fastsette virkelig verdi. I henhold til endringer i IAS 39 og IFRS 7, samt forskrift fra finansdepartementet 16.10.08, ble det gitt anledning til omklassifisering av verdipapirporteføljen til amortisert kost. Helgeland Sparebank har ikke benyttet seg av anledningen til denne omklassifiseringen. 31.12.12 31.12.12 Pålydende verdi Virkelig verdi Pålydende verdi Virkelig verdi 300 298 Obligasjoner utstedt av det offentlige 300 298 275 275 Sertifikater 275 275 3.931 3.978 Andre ihendehaverobligasjoner 2.956 3.003 16 Opptjente renter verdipapirer 16 4.506 4.567 Sum sertifikater og obligasjoner 3.531 3.592 75
31.12.11 31.12.11 Pålydende verdi Virkelig verdi Pålydende verdi Virkelig verdi 185 183 Obligasjoner utstedt av det offentlige 185 183 866 869 Sertifikater 866 869 3.417 3.419 Andre ihendehaverobligasjoner 2.517 2.518 0 17 Opptjente renter verdipapirer 0 17 4.468 4.488 Sum sertifikater og obligasjoner 3.568 3.587 I statens tiltakspakke til bankene bytter staten og bankene statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett. Helgeland Sparebank har kjøpt obligasjoner fra Helgeland Boligkreditt AS (pålyd. 900 mill. kr.), som er benyttet som sikkerhet for inngåtte bytteavtaler med Norges Bank. Banken har en forsiktig verdipapirstrategi med fastsatte rammer, bl.a. minimumskrav til rating, både for norske og utenlandske papirer. Rammer og fullmakter revideres årlig og er vedtatt av bankens styre. ets beholdning av sertifikater og obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmiddel. Hensikten med sertifikat- og obligasjonsbeholdningen er å sikre at konsernet har likviditetsreserver. ets verdipapirbeholdning er definert å ikke være handelsportefølje. Verdipapirporteføljen per 31.12.12 var på 3,6 mrd. kr. og utgjør 14,5 % av FVK. Gjennomsnittlig gjenværende løpetid er 2,3 år. Gjennomsnitt rentesats for sertifikat og obligasjonsbeholdningen for 2012 har vært 2,85 %. Avkastning er beregnet av totale renteinntekter for hele porteføljen i prosent av midlere verdipapirportefølje i året. Netto gevinst obligasjoner er inntektsført med 4 millioner kroner i år. Nedenfor er vist porteføljen for delt på rating klasse og sektorfordelt verdipapirportefølje som begge er innefor konsernets målkrav. AAA AA+ AA A+ A A- BBB+ BBB AA- BBB- Helgeland Sparebank Verdipapirportefølje fordelt etter rating 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Stat/LCR 1 OMF 1 Kommuner OMF 2 Finans, Norge Finans, Utl. Kraft Industri Fondsobl./Ansv. Helgeland Sparebank Verdipapirportefølje sektorfordelt 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % NOTE 25 - Aksjer, andeler og egenkapitalbevis tilgjengelig for salg og konsern 31.12.12 31.12.11 Anskaffelseskost Virkelig verdi Anskaffelseskost Virkelig verdi Aksjer børsnoterte 54 44 40 31 Aksjer ikke børsnoterte 136 142 142 137 Sum aksjer, andeler og egenkapitalbevis 190 186 182 168 Aksjer tilgjengelig for salg - Urealisert verdiendring i porteføljen tilgjengelig for salg føres over utvidet resultat over egenkapitalen. Nedskrivninger under kostpris resultatføres. Når slike gevinster eller tap realiseres, regnskapsføres disse under "netto gevinst/tap på finansielle instrumenter". NOTE 25.1 - Tilgang og avgang aksjer, andeler og egenkapitalbevis og konsern 31.12.12 31.12.11 Beholdning 1.1 Helgeland Sparebank 168 176 Tilgang 20 5 Avgang -1 0 Nedskrivning -2 0 Justering til virkelig verdi -5-13 Beholdning pr 31.12 186 168 76
NOTE 25.2 - Tilgang og avgang aksjer TS og datterselskap 31.12.12 Spesifikasjon Beholdning Tilgang Avgang Nedskrivning Justering til Beholdning 01.01.12 virkelig verdi Tilknyttede selskaper 163 163 selskap 246 101 347 NOTE 25.2 - Tilgang og avgang aksjer TS og datterselskap Spesifikasjon Beholdning Tilgang Avgang Nedskrivning Justering til Beholdning 01.01.11 virkelig verdi 31.12.11 Tilknyttede selskaper 156 7 163 selskap 204 42 246 NOTE 26 Investeringer i datterselskap 31.12.12 31.12.11 Aksjekap. Antall aksjer Eierandel Forretningskontor Virkelig verdi / bokført verdi ANS Bankbygg Mo 49 5591 97 % Mo i Rana 46 45 Helgeland Boligkreditt AS 290 290 100 % Mo i Rana 290 190 AS Sparebankbygg 0,1 100 100 % Sandnessjøen 0,1 0,1 Helgland Spb.eiend.selskap AS 0,1 100 100 % Mosjøen 0,4 0,4 Helgeland Utviklingsselskap AS 0,5 500 100 % Mosjøen 10 10 Balanseført verdi 31.12.10 347 246 *) Ikke kontrollerende eierinteresse i ANS Bankbygg (3 %) er vist som egen linje i regnskapet. NOTE 27 - Investeringer i tilknyttede selskaper Selskap Beliggenhet Bransje Eierandel Egenkapitalmetoden 31.12.12 31.12.11 Egenkapital Metoden Helgeland Invest AS *) Mo i Rana Investering 48 % 150 151 Eiendomsmegleren Helgeland AS Mo i Rana Eiendomsmegler 34 % 1 1 Storgt. 73 AS Brønnøysund Eiendom 43 % 2 2 Sum 153 154 *) Balanseført verdi av selskapet er basert på foreløpige tall fra selskapet pr 31.12.12. NOTE 27.1 - Sammenfattet finansiell informasjon om de enkelte tilknyttede selskapene 31.12.12 Selskap Eiendeler Gjeld Egenkapital Omsetning Helgeland Invest AS *) 328 32 296 - Eiendomsmegleren Helgeland AS 9 7 2 12 Storgata 73 AS 4 1 5 1 Sum 341 40 303 77
31.12.11 Selskap Eiendeler Gjeld Egenkapital Omsetning Helgeland Invest AS 305 4 301 - Eiendomsmegleren Helgeland AS 8 7 1 11 Storgata 73 AS 4 1 5 1 Sum 317 12 307 NOTE 27.2 - Mellomværende og transaksjoner mellom banken og tilknyttede selskaper 31.12.11 31.12.12 Mellomværende: 31.12.12 31.12.11 Fordringer: 0 0 Utlån til tilknyttede selskaper 0 0 0 0 Sum netto fordringer 0 0 Gjeld: 106 81 Innskudd fra tilknyttede selskaper 81 106 106 81 Sum gjeld 81 106 Transaksjoner: 0 0 Sum renteinntekter fra tilknyttede selskaper 0 0 3 2 Sum rentekostnader fra tilknyttede selskaper 2 3 1 2 Sum utbytte fra tilknyttede selskaper 2 1 NOTE 28 - interne transaksjoner Opplysningene gis i henhold til IAS 24 for Opplysninger om nærstående parter Transaksjoner mot ledende ansatte og tillitsmenn fremkommer i note i årsregnskapet. (Tilknyttede selskap jfr. note 27.2 ) og morbank 31.12.12 31.12.11 Resultatregnskap Mottatte renter og kredittprovisjonsinntekter fra datterselskap 47 39 Innskuddsrenter til datterselskap 8 4 Husleiekostnader 7 5 Refusjon driftskostnader 12 7 Balanse Utlån til datterselskaper 778 584 Obligasjon med fortrinnsrett 900 900 Innskudd fra datterselskaper 299 175 Fordring på konsernbidrag 30 9 Helgeland Boligkreditt AS Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank. Aksjekapitalen i Helgeland Boligkreditt AS er økt med 100 mill. kr. i 2012, til 290 mill. kr. Utlånene har i 2012 økt med 1.349 (766) mill. kr. og overførte lån per 31.12.11 utgjør totalt 5.080 (3.740) mill. kr., 4.311 (3.284) mill. kr. er finansiert med obligasjoner med fortrinnsrett og 708 (420) mill. kr. er finansiert med kortsiktig kredittramme. 900 (900) mill. kr. av obligasjonene med fortrinnsrett er kjøpt av banken. Helgeland Sparebank har i 2012 mottatt renteinntekter på obligasjoner med fortrinnsrett på 26 (30) mill. kr. og renteinntekter på kredittramme på 17 (23) mill. kr. I samme periode har banken betalt rentekostnader til Helgeland Boligkreditt AS på 7 (5) mill. kr. knyttet til boligkredittselskapets driftskonto. Forvaltningshonorar for overførte lån til kunder er belastet med 12 (9) mill. kr. 78
Frende Holding AS Helgeland Sparebank eier ca 9 % av aksjene i Frende Holding AS og har mottatt provisjon for distribusjon av livsforsikring for 3,9 (3) millioner kroner og provisjon salg skadeforsikring 10,0 millioner kroner i 2012 Sparebankstiftelsen Helgeland Sparebankstiftelsen eier 64,7 % av bankens egenkapitalbevis. Det er i 2012 utbetalt 23 (33) millioner kroner i utbytte til stiftelsen. Banken har solgt tjenester til stiftelsen for 0,5 mill. kr. i 2012. Helgelandsfondet Helgelandsfondet har betalt 0,5 (0,5) millioner kroner for tjenester utført av banken. NOTE 29 - Utsatt skattefordel 31.12.11 31.12.12 Midlertidige forskjeller: 31.12.12 31.12.11 Positive midlertidige forskjeller: 92 185 Øvrige midlertidige forskjeller 185 92 92 185 Sum positive midlertidige forskjeller 185 92 26 52 Utsatt skatt 52 26 Negative midlertidige forskjeller: 2-19 Nedskrivninger rentebærende verdipapirer -19 2 19 17 Driftsmidler 27 27 56 61 Pensjonsforpliktelse 61 56 97 177 Andre forskjeller 177 97 174 236 Sum negative midlertidige forskjeller 246 182 0 0 Fremførbart underskudd 0 0 174 236 Sum negative midlertidige forskjeller 246 182 49 66 Utsatt skattefordel 69 51 Utdeling av utbytte til morbankens egenkapitalbeviseiere påvirker verken konsernets betalbare eller utsatte skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen. NOTE 30 - Varige driftsmidler 31.12.12 31.12.12 Totalt Maskiner, utstyr, inventar og biler Bygninger og annen fast eiendom Bygninger og annen fast eiendom Maskiner, utstyr, inventar og biler 306 239 67 Anskaffelseskost per 01.01.12 126 200 226 8 8 0 Tilgang 4 26 30 1 0 1 Avgang 1 0 1 313 247 67 Anskaffelseskost per 31.12.12 129 226 355 266 212 54 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01.12 92 161 253 14 13 1 Årets avskrivninger 3 16 19 0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger 0 0 0 280 225 55 Akk. av- og nedskrivning per 31.12.12 95 177 272 Totalt 33 22 11 Bokført verdi per 31.12.12 34 49 83 10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrininger 3-4 % 10-33 % 3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år 79
31.12.11 Totalt Maskiner, utstyr, inventar og biler Bygninger og annen fast eiendom Bygninger og annen fast eiendom Maskiner, utstyr, inventar og biler 31.12.11 297 230 67 Anskaffelseskost per 01.01.11 126 181 307 9 9 0 Tilgang 0 19 19 0 0 0 Avgang 0 0 0 306 239 67 Anskaffelseskost per 31.12.11 126 200 326 249 196 53 Akk. av- og nedskrivninger per 01.01.11 90 144 234 17 16 1 Årets avskrivninger 2 17 19 0 0 0 Avgang akk. av- og nedskrivninger 0 0 0 266 212 54 Akk. av- og nedskrivning per 31.12.11 92 161 253 Totalt 40 27 13 Bokført verdi per 31.12.11 34 39 73 10-33 % 3-4 % Prosentsatser for ordinære avskrininger 3-4 % 10-33 % 3-10 år 30 år Økonomisk levetid *) 30 år 3-10 år *) Økonomisk levetid for det enkelte driftsmiddel er lagt til grunn. NOTE 30.1 - Anleggsmidler holdt for salg 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 38 30 Bokført verdi 01.01 85 38 0 44 Tilgang 44 55-8 -17 Avgang -17-8 0 0 Nedskrivning til virkelig verdi 0 0 30 57 Bokført verdi pr 31.12 112 85 NOTE 31 - Andre eiendeler 31.12.11 31.12.11 31.12.12 31.12.11 17 6 Diverse interimskonti 6 18 3 7 Diverse debitorer 7 3 0 0 Forskuddsbetalte kostnader 0 0 20 13 Sum andre eiendeler 13 21 NOTE 32 - Utenlandsk valuta og morbank et har ingen egen beholdning av utenlandsk valuta, men har utenlandske sedler og reisesjekker i kommisjon. Helgeland Sparebank benytter DNB som valutabank. et har ingen transaksjoner i utenlandsk valuta av betydning, men har stilt garanti for valutalån forvaltet av valutabank på vegne av Helgeland Sparebank. Se note 2.3.1, valutarisiko. 80
NOTE 33 - Gjeld til kredittinstitusjoner 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner uten løpetid 0 0 400 0 F-lån Norges Bank 0 400 837 837 Gjeld til Norges Bank i forbindelse med statens tiltakspakke 837 841 0 0 Gjeld til Kredittforening for sparebanker med løpetid over 6 mnd 0 0 1.237 837 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 837 1.241 Spesifikasjon av gjeld til kredittinstitusjoner med løpetid over 6 måneder: og morbank Forfall Kupong 31.12.12 Gjeld til Norges Bank i forbindelse med statens tiltakspakke 18.12.13 6m Nibor + 24bp 186 Gjeld til Norges Bank i forbindelse med statens tiltakspakke 19.03.14 6m Nibor - 20bp 651 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 837 NOTE 34 - Innskudd fra kunder NOTE 34.1 - Innskudd fra kunder fordelt på næring % 31.12.11 % 31.12.12 Innskudd fordelt på næring 31.12.12 % 31.12.11 % 3,4 365 4,6 531 Forsikring og finansielle foretak 257 2,3 184 1,8 8,5 910 7,6 878 Fylkeskommuner og kommuner 878 7,8 910 8,7 2,5 271 2,5 284 Jord- og skogbruk 284 2,5 271 2,6 1,2 123 1,3 144 Fiske- og havbruk 144 1,3 123 1,2 1,5 163 1,3 152 Industri og bergverk 152 1,4 163 1,6 4,1 440 5,5 630 Bygg, anlegg og kraft 630 5,6 440 4,2 3,2 345 3,1 353 Varer, hotell og restaurant 353 3,1 345 3,3 6,7 710 6,3 727 Transport og tjenesteytende næringer 727 6,5 710 6,8 4,9 518 4,1 468 Eiendomsdrift 442 3,9 473 4,5 63,9 6.810 63,8 7.344 Personmarked 7.344 65,5 6.810 65,3 100,0 10.655 100,0 11.511 Sum 11.211 100,0 10.429 100,0 Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankens Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon med inntil 2 mill. kr. av det samlede innskudd. Helgeland Sparebank Kundeinnskudd Personmarked Bedriftsmarked Kommuner Transport og tjenesteyting Eiendomsdrift Bygg, anlegg og kraft Handel, hotell og restaurant Jord og skogbruk Industri og bergverk Fiske og havbruk Forsikring og finansforetak 0 % 15 % 30 % 45 % 60 % Innskudd fra kunder per 31.12.12 Andel av innskudd til personkunder utgjør 65,5 % (65,3% i 2011). Av innskuddene er 92 % innskudd fra kunder på Helgeland. 31.12.11 31.12.12 81
NOTE 34.2 - Innskudd fra kunder, geografisk fordeling 31.12.12 %-andel 31.12.12 %-andel 10.589 92,0 % Helgeland 10.288 91,8 % 836 7,3 % Norge for øvrig 836 7,5 % 86 0,7 % Utenfor Norge 87 0,8 % 11.511 100,0 % Sum 11.211 100,0 % 31.12.11 %-andel 31.12.11 %-andel 9.815 92,1 % Helgeland 9.589 91,9 % 757 7,1 % Norge for øvrig 757 7,3 % 83 0,8 % Utenfor Norge 83 0,8 % 10.655 100,0 % Sum 10.429 100,0 % NOTE 34.3 - Innskudd fra kunder, ulike innskuddsformer 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 4.401 4.650 Ordinære vilkår uten oppsigelse uten avtalt løpetid 4.650 4.401 5.717 6.279 Spesielle vilkår kundeinnskudd uten avtalt løpetid 5.979 5.491 537 582 Spesielle vilkår kundeinnskudd med avtalt løpetid 582 537 0 0 Likviditetsinnskudd kunder med avtalt løpetid 0 0 10.655 11.511 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 11.211 10.429 NOTE 35 - Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 454 200 Sertifikatlån 200 453 0 0 Egne sertifikater 0 0 6.782 7.169 Obligasjonslån *) 10.700 9.386-393 -411 Egne obligasjoner -606-612 0 0 Syndikerte innlån 0 0 6.843 6.958 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10.294 9.227 82
NOTE 35.1- Spesifikasjon av obligasjonslån 31.12.12 a) Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende Obligasjonslån FRN 2013 1.700 359 1.341 Obligasjonslån, fast rente 2013 700 52 648 Obligasjonslån FRN 2014 2.000 0 2.000 Obligasjonslån FRN 2015 2.186 0 2.186 Obligasjonslån, fast rente 2015 200 0 200 Obligasjonslån FRN 2016 1.651 10 1.641 Obligasjonslån, fast rente 2016 1.000 0 1.000 Obligasjonslån FRN 2017 1.300 170 1.130 Obligasjonslån, fast rente 2017 500 0 500 Obligasjonslån FRN 2018 300 15 285 Sum obligasjonslån 11.537 606 10.931 3 000 Helgeland Sparebank Forfallstruktur innlån (mill.kr.) 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Forfallsstruktur innlån per 31.12.12 Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre innlånene på ulike- markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. ets andel av langsiktig funding per 31.12.12 var 80.6 % (80,5 % i 2011). 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 OMF OMF, bytte Sertifikater Seniorlån Spesifikasjon av obligasjonslån 31.12.12 b) Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende Obligasjonslån FRN 2013 1.200 359 842 Obligasjonslån, fast rente 2013 700 52 648 Obligasjonslån FRN 2014 1.500 1.500 Obligasjonslån FRN 2015 1.000 1.000 Obligasjonslån, fast rente 2015 200 200 Obligasjonslån FRN 2016 500 500 Obligasjonslån, fast rente 2016 1.000 1.000 Obligasjonslån FRN 2017 500 500 Obligasjonslån, fast rente 2017 500 500 Sum obligasjonslån 7.100 411 6.690 83
NOTE 35.2 - Ubenyttede trekkfasiliteter og morbank 31.12.12 31.12.11 Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 130 130 Sum ubenyttede trekkfasiliteter 130 130 ets samlede likviditetsreserver vurderes å være tilfredsstillende. og morbank et har i tillegg: 31.12.12 31.12.11 Overskuddslikviditet i Norges Bank pr 31.12 31 48 Obligasjoner til flytende rente; rente fastsettes forskuddsvis for 3-6 måneder av gangen og belastes renteutgifter. ets obligasjoner tilbakebetales ved forfall, dersom avtale tillater det og konsernet ønsker det kan lånet tilbakebetales tidligere. Ingen av konsernets underordnede obligasjoner er sikret. et har ikke misligholdt lånte midler i løpet av regnskapsåret. Det gjelder både hovedstol, betaling av renter og/eller innløsningsbeløp. NOTE 36 - Andre forpliktelser 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 46 39 Annen kortsiktig gjeld 39 45 42 37 Betalbar skatt 43 45 88 76 Sum annen gjeld 82 90 9 10 Påløpte feriepenger og arbeidsgiveravgift 10 9 0 0 Avsatt sluttpakker 0 0 11 10 Andre påløpte kostnader 10 11 20 20 Sum påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 20 20 56 61 Netto pensjonsforpliktelser (note 12) 61 56 10 0 Avsetning til tap på garantier 0 10 66 61 Sum påløpte forpliktelser 61 66 26 52 Utsatt skatt 52 26 200 209 Sum andre forpliktelser 215 202 0 219 Fondsobligasjoner 219 0 Pantstillelser Oversikt over konsernets pantstillelser fremkommer av note 41. Forpliktende avtaler om anskaffelser av eiendom, anlegg og utstyr. Per 31.12.12 hadde konsernet ikke inngått vesentlige forpliktende avtaler om anskaffelse av eiendom, anlegg og utstyr. Pågående rettstvister Helgeland Sparebank har ikke vært involvert i forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker de siste 12 måneder, og Banken har heller ikke kjennskap til at det er anlagt eller varslet slike saker, som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens og/eller konsernets finansielle stilling eller lønnsomhet. 84
NOTE 37 - Ansvarlig lånekapital 31.12.11 31.12.1.2 31.12.12 31.12.11 0 219 Fondsobligasjon 219 0 Uten fastsatt løpetid, call 5 år (2017) NOTE 38 - Egenkapital NOTE 38.1 - Kapitaldekning 31.12.11 31.12.1.2 31.12.12 31.12.11 935 935 Egenkapitalbeviskapital 935 935 97 97 Overkursfond 97 97-1 -1 Egne egenkapitalbevis -1-1 1.031 1.031 Sum innskutt kapital 1.031 1.031 364 382 Sparebankens fond og annen egenkapital 382 364 95 117 Fond for urealisert gevinster 108 86 21 25 Gavefond 25 22 5 0 Gavefond stiftelse 0 5 117 169 Utjevningsfond 169 117 36 24 Utbytte avsatt til utdeling, klassifisert som egenkapital 24 36 0 0 Annen egenkapital 44 17 638 717 Sum opptjent egenkapital 752 645 Fradrag: -184-32 Urealisert gevinst/ utbytte/ gaver/ immaterielle eiendeler -26-176 1.485 1.716 Sum kjernekapital 1.757 1.500 40 9 Netto urealisert gevinster 5 37 40 9 Sum tilleggskapital 5 37 1.525 1.725 Sum netto ansvarlig kapital 1.762 1.537 11.846 12.546 Vektet beregningsgrunnlag 13.401 12.960 12,88 % 13,75 % Kapitaldekning i % 13,15 % 11,86 % 12,53 % 13,68 % Kjernekapital 13,11 % 11,58 % 12,54 % 11,94 % Ren kjernekapitaldekning 11,48 % 11,57 % Basel II og kapitaldekningsreglene Helgeland Sparebank har valgt standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden ved beregning av operasjonell risiko. Bankvirksomhet innebærer risiko på mange områder. God risiko og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Helgeland Sparebank. Som en del av Basel II er det for de ulike risikoområder vurdert behov for tilleggskapital. Vurderingene er underbygget med ulike interne vurderinger og beregningsmodeller. Dette er oppsummert i bankens ICAAP, som er styret sitt dokument for dokumentasjon av beregnet kapitalbehov og plan for kapitalstyring. Ut fra disse vurderingene har banken fastsatt mål for kjernekapitaldekning. Vektingen av konsernets eiendels- og utenom balanseposter er foretatt i henhold til regler i Basel II, fastsatt av Finanstilsynet. Kapitaldekningen viser konsernets soliditet i forhold til risikovektet balanse. 85
NOTE 38.2 - Risikoveid beregningsgrunnlag, kapitalkrav Basel II 31.12.11 31.12.12 31.12.12 31.12.11 0 0 Stater og sentralbanker 0 0 13 7 Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) 7 13 0 0 Offentlig eide foretak 0 0 67 108 Institusjoner 61 60 272 287 Foretak 287 272 200 176 Massemarkedsengasjementer 172 200 297 322 Engasjementer med pant. i eiendom 472 405 13 10 Forfalte engasjementer 10 13 15 16 Obligasjoner med fortrinnsrett 7 8 0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0 25 38 Øvrige engasjementer 12 17 902 964 Sum kredittrisiko 1.028 988 55 55 Kapitalkrav operasjonell risiko 58 58-9 -13 Fradrag i kapitalkravet -16-9 948 1.006 Totalt beregningsgrunnlag 1.070 1.037 Kapitalbehovet er beregnet ut fra standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden ved beregning av operasjonell risiko. NOTE 38.3 - Kapitalstyring et har et måltall for kjernekapitaldekning på 12 %. Måltallet vurderes årlig i tilknytning til bankens strategiarbeid, neste gang våren 2013. Kjernekapitaldekningen ble styrket ved opptak av en fondsobligasjon på 220 millioner kroner i første kvartal 2012. Kjernekapitaldekning per 31.12.12 ble 13,1 % og ren kjernekapitaldekning 11,5 %. NOTE 39 - Egenkapitalbevis NOTE 39.1 - Fordeling av egenkapitalbevis etter antall egenkapitalbevis 31.12.12 Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel % 1 1 000 1.803 80,1 % 422.606 2,3 % 1 001 10 000 381 16,9 % 1.124.785 6,0 % 10 001 50 000 48 2,1 % 900.918 4,8 % 50 001 100 000 7 0,3 % 538.903 2,9 % > 100 001 11 0,5 % 15.712.788 84,0 % Sum 2.250 100,0 % 18.700.000 100,0 % 86
31.12.11 Egenkapitalbeviseiere Egenkapitalbevis Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall Andel % Antall Andel % 1 1 000 1.867 80,5 % 433.515 2,3 % 1 001 10 000 388 16,7 % 1.139.610 6,1 % 10 001 50 000 45 1,9 % 848.276 4,5 % 50 001 100 000 6 0,3 % 407.386 2,2 % 100 001 500 000 12 0,5 % 15.871.213 84,9 % Sum 2.318 100,0 % 18.700.000 100,0 % Omsetning av Helgelands Sparebanks egenkapitalbevis Kurs per 31.12.12 var kr. 31,0 per egenkapitalbevis, mens kurs per 31.12.11 var 30,5 kr. Per bevis. Graf for kursutvikling for Helgeland Sparebank og kursutviklingen for finanssektoren på Oslo Børs. Egenkapitalbevisene har hatt en oppgang på Oslo Børs etter årsskiftet. Market-making avtale Helgeland Sparebank har inngått market making-avtale vedrørende handel av egenkapitalbevis. Formålet med avtalen er å sikre likviditet og jevne ut tilbud/etterspørsel, samt å bidra til markedsføringen av egenkapitalbevisene. Videre innebærer avtalen at forskjellen mellom kjøper og selgernotering skal søkes holdt til maksimalt fire prosentpoeng, dog avrundet til det naturlige beløp. Forskjellen kan likevel holdes mindre dersom markedsinteressen tilsier det. Kursfastsettelsen skal til enhver tid gjenspeile markedets vurdering. Avkastning og utbyttepolitikk Det er et prioritert område å utøve en god egenkapitalforvalting bl.a. ved å utøve en eierpolitikk som bidrar til å skape bedre likviditet i egenkapitalbeviset. Banken ønsker å holde en åpen dialog med egenkapitalbeviseiere og øvrige aktører i markedet. Det er vår vurdering at korrekt og relevant informasjon til rett tid skaper tillit og forutsigbarhet og bidrar til riktig prising av Helgeland Sparebanks egenkapitalbevis. Ved hendelser som medfører informasjonsplikt, vil meldinger bli sendt Oslo Børs og etterpå bli lagt ut på bankens egne hjemmesider. Banken har vært børsnotert siden 2000 og har fulgt de krav til rapportering og informasjon som børsen krever av noterte selskaper. Bankens ticker er HELG. De regulatoriske kravene til bankenes kapitaldekning er under sterk endring, og det ventes en betydelig økning i kravet til ren kjernekapital. På grunnlag av dette har styret valgt å foreslå et noe redusert utbyttenivå for 2012. 87