E18 Akershus grense - Vinterbro Rapport Konsekvenser i anleggsfasen

E18 Akershus grense - Vinterbro Rapport Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvensutredning og kommunedelplan s rapporter Region øst Prosjekt Øst, E18 Ørje - Vinterbro 01.02.2012

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: 3 / 2010-10-26 Arkivreferanse: - Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU Oppdrag: 525837 Konsekvensutredning og kommunedelplan for E18 Akershus grense - Vinterbro Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av kommunedelplaner og konsekvensutredning for E18 gjennom Ski og Ås kommuner. Oppdragsleder: Kristin Strand Amundsen Fag: Utredning;Veg Tema Veganlegg Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kristi K. Galleberg Kristin Strand Amundsen www.asplanviak.no

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 3 FORORD har i samråd med berørte kommuner, Ås og Ski, satt i gang et planarbeid med å avklare trasé og kryssplasseringer for framtidig E18 med tilhørende lokalvegsystem fra Vinterbro til Akershus grense. Arbeidet er en del av utviklingen av E18 fra Vinterbro gjennom Akershus og Østfold til riksgrensen med Sverige ved Ørje. Hovedmålet for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på en høyt trafikkert hovedveg gjennom Akershus. I tillegg vil utbyggingen bidra til å øke kapasiteten, lede tungtrafikken og gjennomgangstrafikken utenom tettstedene og gi en sikrere og mer forutsigbar framkommelighet. Utbyggingen skal bidra til å bedre miljø og støy. Behovet for ny trasé på strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon og dårlig trafikksikkerhet. E18 fra Østfold er bygget østfra og vil trolig ha sammenhengende motorvegstandard fra riksgrensen til Akershus da denne parsellen er prioritert for utførelse. I 2009 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for planområdet. Denne skisserer hvilke konsepter som skal utredes i kommunedelplanarbeidet. Plan for utbedring av E18 mellom Vinterbro og Akershus grense faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. som tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger av 01.07.2009. Planprogrammene ble vedtatt av Ås kommune 02.02.2011 og Ski kommune 16.02.2011 etter offentlig ettersyn i perioden 25.10.2010 06.12.2010. Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen, og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til den videre planlegging. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter kommunedelplanen med underlagsdokumentasjon. Det er utarbeidet temarapporter for de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet. Hos Region øst har planleggingsleder Elin Bustnes Amundsen ledet arbeidet med kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for temaet konsekvenser i anleggsfasen er gjennomført av. Kristi K. Galleberg har vært temaansvarlig. Kristin Strand Amundsen har kvalitetssikret utredningen. Sandvika, 08.12.2011 Kristi K. Galleberg Temaansvarlig Kristin Strand Amundsen Oppdragsleder

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 4

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammenstilling og sammendrag... 7 1 Tiltaksbeskrivelse...11 1.1 Generelt...11 1.2 Utforming...18 1.3 Alternativ 0...24 2 Om arbeidsnotatet...25 2.1 Avgrensning av fagområdet...25 2.2 Planprogrammet...25 2.3 Metode og datagrunnlag...25 3 Hovedutfordringer...27 4 Anleggsgjennomføring strekningsvis...29 4.1 Hele strekningen...29 4.2 Delstrekning A, Nygårdskrysset Holstad...33 4.3 Delstrekning B, Holstad Kråkstad...34 4.4 Delstrekning C, Kråkstad fylkesgrensen...35 5 Andre Konsekvenser i anleggsperioden...39 5.1 Støy og luftforurensning...39 5.2 Landskapsbilde...39 5.3 Nærmiljø og friluftsliv...39 5.4 Naturmiljø...40 5.5 Kulturmiljø og kulturminner...41 5.6 Naturressurser...41 Referanser...43

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 7 0. SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Metode Som grunnlag for å vurdere konsekvenser i anleggsperioden er det gjort en overordnet vurdering av mulig anleggsgjennomføring og inndeling i delstrekninger for de ulike alternativene i samarbeid med ressurspersoner hos. I tillegg har fagutrederne for det enkelte ikke-prissatte tema gjort en overordnet vurdering av temaspesifikke, kortsiktige konsekvenser i fht anleggsperioden. For å få en oversikt over massebalansen er det med utgangspunkt i vegtegningene beregnet volum av ulike typer masser for de ulike alternativene. I samarbeid med ressurspersoner hos og kommunene er det deretter gjort en vurdering av aktuelle massetak og/eller deponier. HMS er vurdert for de ulike alternativene med tanke på hvilke forhold som utgjør forskjeller mellom alternativene. ROS-analysen har tatt for seg uønskede hendelser både i anleggsfasen og driftsfasen. Overordnete karakteristiske trekk De overordnede hovedutfordingene knyttet til anleggsgjennomføring er knyttet til trafikkavvikling både framkommelighet og sikkerhetsmessig, grunnforhold og massebalanse. Rangering av alternativene i henhold til kriteriene/temaene som er spesifikt vurdert i dette notatet. Andre konsekvenser er behandlet i egne fagutredninger. Tabell 1 Rangering av alternativene på delstrekning A Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling 7 6 4 3 1 1 5 Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser 2 4 7 6 3 5 1 1 6 7 5 2 2 2 Tunneler 1 1 1 1 1 1 1 HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totaltvurdering anleggsmessig 7 6 4 3 1 1 5 3 6 3 6 1 3 1 4 7 6 5 1 2 3

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 8 Tabell 2 Rangering av alternativene på delstrekning B Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling 7 6 4 5 1 1 1 Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser 1 2 3 7 5 3 3 6 7 1 4 4 2 2 Tunneler 1 1 1 7 4 4 4 HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totaltvurdering anleggsmessig 7 6 4 5 1 1 1 4 4 4 4 2 1 2 5 5 3 7 3 1 2 Tabell 3 Rangering av alternativene på delstrekning C Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling 7 6 1 3 2 4 4 Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser 1 3 6 2 5 4 7 2 4 6 4 7 3 1 Tunneler 1 1 5 4 5 5 1 HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totaltvurdering anleggsmessig 7 6 1 3 2 4 4 1 1 1 1 1 1 1 3 5 3 1 7 5 1 Tabell 4 Rangering av alternativene Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling 7 6 3 4 1 2 5 Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser 1 2 3 3 3 3 3 5 7 4 1 5 1 3 Tunneler 1 1 3 7 5 6 3 HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totaltvurdering anleggsmessig 7 6 3 4 1 2 5 4 6 5 7 1 2 3 5 5 2 5 2 1 2

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 9 Ved rangering av alternativene med tanke på trafikkavvikling og HMS, trafikksikkerhet, er det graden av nærføring til eksisterende E18 som er det viktigste kriteriet til en viss grad korrigert ut fra behovet for å krysse eksisterende E18. Her skiller alternativ 1A og 1B seg ut som svært utfordrende alternativer, mens alternativ 3A_3 og 3A_4 gir de minste utfordringene på dette området. Ulempene knyttet til over-/underskudd på forskjellige typer masser er først og fremst kostnader, men også noe knyttet til transport, sikkerhet og trafikkavvikling. Med tanke på massebalanse er det store forskjeller mellom jordmasser og steinmasser. For jordmasser har alle alternativer overskudd av masser som må deponeres. Alternativene er derfor rangert som best jo mindre overskudd de har av jordmasser. Alternativ 1A kommer derfor best ut da dette er en smalere veg. Deretter kommer alternativ 1B. De øvrige alternativene vurderes som tilnærmet likeverdige. Erfaringsmessig kan det være svært krevende å få regulert nye deponiområder, og uten deponi, vil ingen av alternativene la seg gjennomføre. I reguleringsplanfasen blir det derfor avgjørende å legge vekt på innregulering av tilstrekkelig med deponiområd(er) og/eller justeringer som kan redusere masseoverskuddet. For steinmasser er de alternativene rangert høyest som har mest sannsynlighet for å oppnå massebalanse. Alternativ 3A_2 og 3A_4 er derfor rangert høyest her. Deretter kommer alternativ 3A_5 som vil kunne oppnå tilnærmet massebalanse med tilførsel av stein fra parsellen E18 Knapstad Akershus grense. Alternativ 3A_4 kan også oppnå tilnærmet massebalanse med tilførsel av stein fra naboparsellen, men må antakelig få tilført noe ekstra masser fra eksternt hold. Alternativ 3A_3 utmerker seg med et stort overskudd på steinmasser som må deponeres, mens alternativ 1A har tilsvarende behov for tilførsel av masser. Under forutsetning om at overskuddsmassene kan lagres på Vinterbro, vurderes derfor disse alternativene som likeverdige. Alternativ 1B skiller seg ut ved å ha et stort behov for tilførsel av steinmasser fra eksternt hold og er derfor rangert lavest med tanke på massebalanse for steinmasser. Traseer som krever tunneler gir egne utfordringer spesielt knyttet til etablering av forskjæringer og påhugg som viser seg å være kompliserte i de grunnforholdene vi har i dette området. Alternativene er derfor rangert ut fra kompleksiteten knyttet til tunnelene i hvert alternativ. Alternativ 3A_2 som inneholder løsmassetunnel forbi Østensjøvannet, utmerker seg da som et særlig krevende alternativ. Alternativ 1A og 1B inneholder ingen tunneler og blir derfor rangert som enklest når det gjelder dette kriteriet. Alternativ 3A_1 og 3A-5 vurderes deretter som likeverdige med tanke på kompliserte tunneler, da 3A_1 har tre mindre tunneler, mens 3A_5 kun har Holstadtunnelen som til gjengjeld har svært krevende påhugg. Alternativ 3A_3 og 3A_4 har tunneler i tillegg til Holstadtunnelen. 3A_3 har to enklere tunneler, mens 3A_4 har to kortere fjelltunneler sammenbundet med en kulvert på dårlige grunnforhold. Den andre store HMS-utfordringen i prosjektet, i tillegg til trafikksikkerhet, er knyttet til grunnforholdene og faren for utrasinger, grunnbrudd og kollaps av grøfter og byggegroper. Ved rangering av alternativene er det lagt vekt på hvor lange strekninger det er behov for spesielle geotekniske tiltak, omfanget av tiltakene samt risikoen forbundet med tiltaket. Alternativene som går forbi Østensjøvannet (1A, 1B, 3A_1 og 3A_2) har der i varierende grad geotekniske utfordringer som gjør at de kommer dårligere ut på dette kriteriet enn de øvrige alternativene. Alternativ 3A_2 med kulvert forbi Østensjøvannet blir krevende og risikofylt og kommer derfor her aller dårligst ut, tett fulgt av alternativ 1B som er alternativet

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 10 med de lengste strekningene med behov for omfattende tunge tiltak som EPS, kalk- /sementstabilisering, masseutskifting og spunting. Alternativ 1A har lengre strekninger med behov for tiltak enn alternativ 3A_1, men alvorligheten og tyngden i tiltakene i alternativ 3A_1 er mer omfattende enn i alternativ 1A. Alternativ 1A er derfor rangert foran alternativ 3A_1 med tanke på dette kriteriet. Alternativ 3A_3 kommer her best ut med tanke på HMS og grunnforhold, da det er det alternativet som har kortest strekning med behov for tiltak og relativt begrenset omfang/alvorlighetsgrad. Alternativ 3A_4 og 3A_5 har tilnærmet like lange strekninger hvor det er behov for tiltak, men alternativ 3A_5 er beheftet med stor usikkerhet på slutten av strekningen. Det er klart at det er behov for tunge tiltak på en begrenset strekning, men det mangler tilstrekkelige grunnundersøkelser til å fastsette behovet sikkert. Dette alternativet er derfor rangert etter alternativ 3A_4. Ut fra en totalvurdering av den anleggstekniske gjennomføringen rangeres alternativ 3A_4 høyest. Alternativ 3A_1, 3A-3 og 3A_5 vurderes deretter som tilnærmet likeverdige, avhengig av hvilke kriterier man vil legge mest vekt på. Dårligst ut kommer alternativ 1A, 1B og 3A_2. Avbøtende tiltak Aktuelle avbøtende tiltak kan være å minimere arealinngrep og sørge for god informasjon/samarbeid med nærmiljø, skoler, barnehage etc i anleggsfasen. Tiltak som sikrer framkommelighet og sikkerhet i anleggsfasen vil også virke avbøtende på problemene anlegget vil påføre nærmiljøet. I tillegg bør valgt alternativ optimaliseres i reguleringsplanfasen med tanke på massebalanse og deponiområder.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 11 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter ved Nygårdskrysset i Ås kommune, og ender ved fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold i Ski kommune. Strekningen fra Nygårdskrysset til fylkesgrensa er 12,5 km lang. Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger: Delstrekning A: Nygårdskrysset Holstad i Ås kommune Delstrekning B: Holstad Kråkstad (Ås og Ski kommune) Delstrekning C: Kråkstad fylkesgrensa med Østfold i Ski kommune I henhold til planprogrammet er det 3 hovedkonsepter som skal utredes: Konsept 1A: Tofelts motorveg med midtdeler i eksisterende trase Konsept 1B: Utbedring av eksisterende E18 til firefelts motorveg Konsept 3A: Ny firefelts motorveg Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 5 alternativer av konsept 3A. Dermed omhandler temarapporten 7 alternativer. Tabell 5 viser komplette alternativ for hele strekningen. De 7 alternativene og 3 delstrekningene er beskrevet i tabell 2, 3 og 4 (tre etterfølgende sider) med angivelse av tunnellengder og brulengder på det enkelte alternativ / delstrekning. Tabell 1 angir lengde på de 7 alternativene. Plan- og profiltegninger samt tverrprofiler finnes i Illustrasjonsplanen, 100 % - versjon datert 21.10.2011. Tabell 5: Lengder på alternativer som er vurdert i kommunedelplanen Lengde Alternativ (meter) 1A 14 380 1B 14 420 3A-1 14 620 3A-2 14 490 3A-3 14 550 3A-4 14 150 3A-5 14 100

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 12 Figur 1 viser oversikt over alternativene for delstrekning gjennom Ås kommune. 2 viser oversikt over alternativene for delstrekning gjennom Ski kommune. Figur Figur 1 Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger i Ås kommune.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 13 Figur 2 Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger gjennom Ski kommune. Tabellene samsvarer med inndelingen av delstrekningene som vist på kartene over.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 14 Tabell 6: Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Nygårdskrysset til Holstad Strekning A: Nygårdskrysset Holstad Alt. Kort beskrivelse Lengde (m) 1A Gul linje 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Tofelts veg i dagens E18-trase med nødvendig breddeutvidelse og forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. Dagens E18 bru over jernbanen beholdes, men utvides. En rekke avkjørsler stenges og ca. 4 km ny fylkesveg nordøst for dagens trasé må bygges, inkludert ny bru over jernbanen og over E18. Dagens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg på østsiden av dagens E18 over Sneissletta frem til Øvre Holstad der ny E18 trasé krysser eksisterende. Ny bru over jernbanen vest for dagens bru. Dagens E18 og eksisterende bru over jernbanen blir fylkesveg. Ny fylkesvegundergang under E18 ved Øvre Holstad. Dagens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i ei ny bru. Ny fylkesvegbru over ny E18 ved Øvre Holstad. Dagens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta. Sør for Sneissletta svinger traséen vestover, og går på vestsiden av dagens E18 mellom Melbygårdene og Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. Nytt toplanskryss vest for jernbanen. Ny bru over Østfoldbanen sør for dagens bru. Deretter går vegen på fylling tett inntil dagens E18 fram til Holstad. Fv 152 opprettholdes som gjennomgående over ny E18. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg som svinger østover, og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. Nytt toplanskryss på jordet nordvest for jernbanen og nord for dagens E18. Likt med alternativ 3A_3: Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens E18. Utvidelse til fire felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg på østsiden av dagens E18 over Sneissletta. 2 km ny fylkesveg må bygges i forlengelsen av Kongeveien og fram til Langlisletta. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens E18. Tunnel (m) Bruer (m) 5400 m 0 m 60 m (eksist. over jernbane, utvides) 5450 m 0 m 70 m 5500 m 0 m 85 m 5400 m 0 m 100 m 5000 m 0 m 0 m 5000 m 0 m 0 m 4950 m 0 m 0 m

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 15 Tabell 7: Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Holstad til Kråkstad Strekning B: Holstad - Kråkstad (Ås og Ski) Alt Kort beskrivelse Lengde (m) 1A Gul linje 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Tofelts veg langs dagens trasé med forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. En rekke avkjørsler stenges, og tilsammen ca. 6,5 km ny fylkesveg etableres nordøst for dagens trasé fra Østensjøvannet til Kråkstad der den vest for Kråkstad blir etablert på begge sider av E18. Eksisterende bru over Kråkstadelva justeres. Ny fylkesvegbru over E18 ved Østensjøveien samt ved Kråkstad. Dagens kryss ved Kråkstad stenges. Fire felts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens E18 langs Østensjøvannet (ca 20 m avstand). Øst for Østensjøveien vil firefeltsvegen følge dagens trasé. Ny lokalveg bygges på nordøstre side, i ca 100 m avstand. Dagens trasé følges videre fram til ca 500 m vest for Kråkstad. Forbi Kråkstad legges ny E18 sør for eksisterende E18 på en strekning på ca. 1300 m. Ny bru over Kråkstadelva ca. 50 m sør for dagens bru. Dagens kryss ved Kråkstad blir fylkesvegkryss. Ingen nye kryss fra ny E18 ved Kråkstad. Firefelts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens E18 langs Østensjøvannet (ca 20 m avstand). Etter Østensjøvannet svinger traséen svakt sørover, og blir liggende ca 100 m sør for dagens trasé. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traséen ytterligere mot sør og videre over jordene ved Glenne. Ny bru over Kråkstadelva/ Nesvegen. Dagens E18 blir fylkesveg. Noen atkomstveger må stenges/ legges om. 626 m lang kulvert parallelt med dagens E18 langs Østensjøvannet. Grytlandsbekken krysses i bru. Ny firefelts veg ca 100 m sør for eksisterende E18. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traséen mot sør over jordene ved Glenne, lengre sør enn alternativ 3A-1. Fortsetter over jordene forbi Bjastad fram til Kråkstaddalen. Kråkstaddalen krysses i plan. Ny E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i ei ny bru som svinger sør/vestover. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. 1247 m lang firefelts tunnel med to løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterud-bekken krysses i bru. Fortsetter som firefelts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Ny E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i en sør/ vestrettet bru. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. Lik med 3A-3 på hele strekningen: 1247 m lang firefelts tunnel med to-løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterud-bekken krysses i bru. Fortsetter som firefelts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Ny E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i en sør/ vestrettet bru. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. Lik med 3A-3 på hele strekningen: 1275 m lang firefelts tunnel med to-løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterud-bekken krysses i bru. Fortsetter som firefelts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Tunnel (m) Bruer (m) 4500 m 0 m 30 m (eks. bru) 4550 m 0 m 160 m 4770 m 0 m 315 m 4400 m 626 m (kulvert) 0 m 5500 m 1247 m 385 m 75 m 5500 m 1247m 380 m 75 m 5500 m 1275 m 360 m 75 m

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 16 Tabell 8: Beskrivelse av alternativene, delstrekning C Kråkstad til fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. Strekning C, Ski: Kråkstad - fylkesgrensa Alt Kort beskrivelse Lengde (m) Tunnel (m) Bruer (m) 1A Gul linje Tofelts veg langs dagens trasé med forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. En rekke avkjørsler stenges, og ca. 6,5 km ny fylkesveg må bygges på begge sider av E18 mellom Asperveien og Skotbuveien. Fra Audenbølvegen bare på vestre side. Ny fylkesvegbru over E18 5080 m 0 m 0 m 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje ved Audenbølvegen. Firefelts motorveg med midtdeler i hovedsak langs dagens trasé for E18. Øst for Bergerveien svinger traséen nordover i kanten av Brekka-åsen fram til parsellslutt. Ny lokalveg bygges på nordvestre side av ny E18 trasé frem til Skotbuveien der den krysser under E18 og fortsetter på sørvestre side frem til fylkesgrensen. En rekke avkjørsler stenges. Etter bru over Kråkstadelva/ Nesvegen fortsetter firefeltsvegen i skjæring gjennom ytterkanten av Frestadmarka. Dagens E18 krysses i plan, og fortsetter over jordet sør for Asperveien. Deretter gjennom 575 m tunnel, så ca 700 m dagstrekning før ny tunnel på 395 m. Denne ender nord for Skotbuveien. Vegen fortsetter videre i en ca 500 m dagstrekning før det blir en ny tunnel på 700 m, og tilslutt firefelts motorveg som dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Fra Kråkstaddalen stiger traséen opp til en 200 m lang tunnel under Frestadmarka. Deretter svinger traséen nord/østover og ligger parallelt med dagens E18 ved Skottbuvegen. Dagens E18 krysses i plan 400 m øst for Skotbuveien. Dagens E18 blir lokalveg og må legges i overgangsbru over ny firefelts E18. Vegen fortsetter i en 1140 m lang tunnel, og en ca 400 m lang dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Dagens E18 opprettholdes som fylkesveg gjennom Ski kommune. Noen atkomstveger må legges om. Kråkstaddalen krysses i plan. Kort tunnel på 195 m under Frestadmarka. Deretter dagstrekning som går rett sørover fram til E18 krysses i plan ca 600 m vest for dagens E18. Deretter legges ny veg østover over jordet og videre i ny tunnel med lengde 291 m, som slutter like nord for Skottbuvegen. Deretter ca. 500 m dagstrekning. Ny tunnel med lengde 1125 m fram til parsellslutt. Fra Kråkstaddalen dreier vegtraséen noe sørover sammenlignet med 3A-2 og 3A-3. To tunneler (hhv 310 og 260 m) med en kulvert (280 m) i mellom i sammenheng under Frestadmarka (delvis som kulvertløsning). Etter Frestadmarka svinger traséen svakt nordover og krysser dagens E18 ved Bergerveien, som må legges om. Øst for Bergerveien svinger traséen nordover i kanten av Brekkaåsen fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Fra Kråkstaddalen vender vegtraséen først svakt sørover i kanten av Frestadskogen, og deretter litt nordover. Dagens E18 krysses 100 m øst for Bergerveien. Øst for Bergerveien svinger traséen nordover i kanten av Brakkaåsen fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. 5020 m 0 m 0 m 4950 m 575 m 395 m 700 m 5290 m 200 m 1140 m 4650 m 195 m 291 m 1125 m 4250 m 310 m 280 m (kulvert) 260 m 0 m 0 m 0 m 0 m 4200 m 0 m 0 m I denne planfasen er det ikke jobbet detaljert med ny fylkes- / lokalvegnettet, men prinsipper for hvordan dette kan løses er tegnet opp for alle alternativer. Det er særlig alternativ 1A og 1B som krever omfattende bygging av fylkes- og lokalvegnett. I alternativer for konsept 3A vil dagens E18 ivareta disse funksjonene. Kartene nedenfor viser omfanget av lokalveier for både alternativ 1A og 1B. Oransje strek er om lokalveger / fylkesveger, mens grønn strek er ny E18 (alternativ 1B).

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 17 Alternativ 1B delstrekning A Nygårdskrysset Holstad Alternativ 1B delstrekning B Holstad - Kråkstad (Ås og Ski)

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 18 Alternativ 1B Delstrekning C Ski: Kråkstad - fylkesgrensa 1.2 Utforming For konsept 1A skal dimensjoneringsklasse S5, og for konsept 1B og 3A dimensjoneringsklasse S8, i henhold til håndbok 017 Veg- og gateutforming, legges til grunn. Konsept 1A og 1B har dimensjonerende hastighet 90 km/t, mens for konsept 3A er dimensjonerende hastighet 100 km/t. I konsept 3A vil dagens E18 opprettholdes som lokal/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken. I konsept 1A og 1B vil det måtte bygges til sammen ca 12 kilometer lokal-/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken og ved behov for omkjøring ved stengt E18. Figur 3: Normalprofil for konsept 1A, vegklasse S5 i henhold til HB 017,. Øverste figur er standard bredde, og nederste figur er bredde på strekningene med forbikjøringsfelt i den ene retningen.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 19 Figur 4: Normalprofil for konsept 1B og 3A. I henhold til krav i håndbok 021 Vegtunneler (mars 2010), tilsier trafikkmengder, tunnellengder og stigningsgrad at det skal være tunnelprofil 2 x T 9,5 i alle alternativer. På grunn av siktkrav i tunneler vil det være nødvendig med tunnelprofil 2 x T12,5 i noen av tunnelene. Dette gjelder blant annet tunnel under Holstad (alternativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5), samt tunneler under Brakkaåsen for alternativ 3A-1 og 3A-3. Figur 56 viser tunneltverrsnitt T 9,5 og tunneltverrsnitt T 12,5 (T9,5 med forbikjøringsfelt). Figur 5: Tunneltverrsnitt på E18 Vinterbro Akershus genser 2 X T9,5. På grunn av siktkrav i tunnel må tunneltverssnitt T12,5 brukes i tunneler med horisontalradius 1800 m eller mindre.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 20 Figur 6: Tunnelprofil ved 2 x T 9,5. Her beskrives en rekke tiltak som er inkludert i ny E18. Det vil si at det er tatt hensyn til at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av valgt alternativ for E18, og at de inngår i prosa-alternativene som utredes: Kryss ved Nygård og i Holstad-området i alle alternativer. Utformet som toplanskryss. Nødvendig avkjørselssanering og etablering av nye lokalveger slik disse er vist som prinsipp i illustrasjonsplanen. Støyskjermingstiltak. Det skal primært anlegges støyvoller, og eventuelt støyskjermer dersom det blir plassmangel. Om nødvendig skal det gjennomføres fasadetiltak på enkelthus og eventuelt lokale tiltak for å skjerme uteplass. Dersom det er muligheter for å koble seg på kommunalt VA-anlegg, er dette ønskelig fremfor å anlegge nye brønner. Tiltak på nedklassifisert E18: Nedgradering til fylkesveg med fartsgrense 70 km/t. Vegbelysning: på ny E18 skal det være midtstilt belysning. Kontrollplass: er vist i området ved Prestegårdsskogen i retning østover i alle alternativer. Døgnhvileplass i nærheten av Nygårdskrysset inngår i alle alternativer. Rasteplass i nærheten av Nygårdskrysset inngår i alle alternativer. Sedimentasjonsbasseng skal anlegges der det allerede er vassdrag. Overvannsanlegg for å ta i mot alt overflatevannet. Viltgjerder langs hele strekningen. I det etterfølgende er det vist illustrasjoner fra en grov VR-modell som er brukt i arbeidet med å utvikle linjene samt som grunnlag for konsekvensvurderingene. Illustrasjonene er valgt med tanke på å vise viktige steder for de ulike alternativene. Illustrasjonene gir et «bilde» av hvordan ny E18 kan komme til å se ut, men det presiseres at dette er en grov arbeidsmodell.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 21 E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 1A, 1B og 3A-5 gjennom Sneissletta. Dagens E18 ligger til høyre for firefeltsveien i bildet. Dagens bebyggelse på Sneissletta vist midt i bildet. E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_1, 3A_3, 3A_4 i kanten av Holstadmarka. Dagens E18 går i nedre høyre billedkant, og bebyggelsen på Sneissletta vises i midten av bildet.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 22 E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_2: Toplanskryss på jordet sør for jernbanen. E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_3, 3A_4 og 3A_5. Ny bru over jernbanen som avsluttes rett før tunnel under Holstad. Nedre Holstad gård til venstre i bildet, Øvre Holstad til høyre. Dagens E18 opprettholdes og blir lokalveg, vist til venstre for firefeltsveien i bildet.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 23 E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 1A, 1 B og 3A-1. Toplanskryss ved Holstad og firefelts E18 som dagstrekning langs Østensjøvannet. Dagens E18 blir liggende uendret, og blir lokalveg. Felleskjøpet i venstre kant av bildet, mens Østensjøvannet er den brun/grå flaten til venstre. Prestegårdsskogen øverst. E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_2 kulvert forbi Østensjøvannet. Dagens E18 blir liggende uendret, og blir lokalveg. Felleskjøpet i venstre kant av bildet, mens Østensjøvannet er den brun/grå flaten til venstre. Prestegårdsskogen øverst.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 24 E18 Vinterbro Akershus grense. Alternativ 3A_2 ved Reitvet Dagens E18 er vist som gul stripe Krysset med Skotbuveien i midten av bildet. E18 Vinterbro Akershus grense. Alternativ 1A, 1B, 3A_4 og 3A_5 helt øst i planområdet. Dagens E18 går gjennom midten av bildet. 1.3 Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18, men med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene / konsekvensanalysen.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 25 2 OM ARBEIDSNOTATET 2.1 Avgrensning av fagområdet Foreliggende notat omhandler temaene konsekvenser i anleggsperioden, deponi og bruk av overskuddsmasser og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Som et grunnlag for dette er det gjort en overordnet vurdering av mulig anleggsgjennomføring for de ulike alternativene. Formålet er å få en oversikt over forskjeller i anleggsgjennomføring og massebalanse/masseoverskudd for de ulike alternativene som kan være relevante. I tillegg skal hensynet til sikker bygging og drift av E18 vektlegges ved valg av alternativ. 2.2 Planprogrammet Planprogrammet omtaler de aktuelle temaene som følger: Konsekvenser i anleggsperioden: Temaet omfatter eventuelle kortsiktige virkninger i anleggsperioden. Langsiktige virkninger kommer inn under andre temaer. Kortsiktige virkninger i form av utslipp til vassdrag og grunn, anleggsstøy og ulemper for trafikanter skal vurderes og beskrives. Deponi og bruk av overskuddsmasser: Det skal gjøres enkle driftsvurderinger for å klarlegge massedeponering, massetak og masselager både med tanke på mellomlagring og varig deponering. Videre skal det vurderes eventuelt behov for masser fra sidetak. Det skal også redegjøres for hvordan restmasser kan anvendes, samt foretas en beskrivelse av eventuelle avslutningsplaner og istandsetting av sidetak. Helse, miljø og sikkerhet (HMS): Hensynet til sikker bygging og drift skal ivaretas. Det er anleggsteknisk og sikkerhetsmessig komplisert å bygge et nytt anlegg nær en riksveg med stor trafikk. Ved valg av alternativ skal HMS vektlegges på samme måte som andre miljøpåvirkninger. 2.3 Metode og datagrunnlag Som grunnlag for å vurdere konsekvenser i anleggsperioden er det gjort en overordnet vurdering av mulig anleggsgjennomføring og inndeling i parseller for de ulike alternativene i samarbeid med ressurspersoner hos. I tillegg har fagutrederne for det enkelte ikke-prissatte tema gjort en overordnet vurdering av temaspesifikkee, kortsiktige konsekvenser i fht anleggsperioden. For å få en oversikt over massebalansen er det med utgangspunkt i vegtegingene bregnet volum av ulike typer masser for de ulike alternativene. I samarbeid med ressurspersoner hos og kommunene er det deretter gjort en vurdering av aktuelle massetak og/eller deponier. HMS er vurdert for de ulike alternativene med tanke på hvilke forhold som utgjør forskjeller mellom alternativene. ROS-analysen har tatt for seg uønskede hendelser både i anleggsfasen og driftsfasen.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 27 3 HOVEDUTFORDRINGER De største utfordringene med hensyn til anleggsgjennomføring og HMS er Trafikkavvikling er en utfordring i varierende grad for de ulike alternativene, avhengig av hvor omfattende anleggsarbeid som skal gjennomføres nær eksisterende E18. Alternativ 1A og 1B er derfor alternativene som har de største utfordringene på dette området. Flere partier med dårlige grunnforhold på grunn av tykke lag med bløt, til dels kvikk leire. Særlig de svært dårlige grunnforholdene med kvikkleire forbi Østensjøvannet gir store utfordringer både med tanke på anleggsgjennomføring og HMS, særlig for alternativ 3A_2 som medfører kulvert i dette området. Alternativene med tunnel forbi Holstad (3A_3, 3A_4 og 3A-5) har nesten tilsvarende utfordringer i det sydlige påhugget. Massebalansen viser at alle alternativer har store overskudd av jordmasser som må deponeres. For fjellmasser er det store forskjeller i massebalanse mellom de ulike alternativene, først og fremst avhengig av hvor mye tunnel alternativet innebærer. Alternativene uten fjelltunnel (1A og 1B) vil kreve betydelig tilførsel av steinmasser til linja.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 29 4 ANLEGGSGJENNOMFØRING STREKNINGSVIS 4.1 Hele strekningen 4.1.1 Trafikkavvikling Alle alternativene har strekninger hvor anlegget skal gjennomføres på eller tett ved eksisterende E18 som er sterkt trafikkert. E18 må holdes åpen og framkommeligheten for trafikken må opprettholdes gjennom hele anleggsperioden. Med tanke på trafikkavvikling skaper dette utfordringer. Alternativer som krever inngrep direkte i eksisterende veg vil gi de største utfordringene, men også anleggsgjennomføring tett ved eksisterende veg vil gi utfordringer med tanke på trafikkavvikling og sikkerhet ikke minst for de myke trafikantene. Ulemper og dårlig framkommelighet spesielt for utrykningskjøretøyer er også en utfordring. Aktuelle avbøtende tiltak vil være bygge en midlertidig veg til bruk i anleggsperioden. Dette vil medføre ulemper for trafikantene pga redusert standard. Ulempene kan reduseres ved å lage den midlertidige løsningen med høyere standard, noe som igjen vil innebære omfattende massetransport. Dette vil i tillegg til å være en ulempe for trafikken, også være en ulempe for naboer og folk som bor inntil vegen. For trafikantene vil omfanget av ulempene ha en direkte sammenheng med lengden på strekninger med nærføring. Alle alternativene har strekninger med nærføring til eksisterende E18 i hver ende av den samlede strekningen, men for øvrig er det store forskjeller mellom alternativene. Tabell 9: Anslått mengde nærføring til eksisterende E18 Alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Nærføring (ca) 13499 m 13500 m 4300 m 4400 m 2400 m 3000 m 5000 m Alle alternativene innebærer at veglinja krysser eksisterende E18 en eller flere ganger. Kryssende anleggstrafikk på en veg med så mye trafikk som E18, medfører en sikkerhetsrisiko. Risikoen minimeres ved mest mulig oversiktlige kryssinger. Ved stor grad av nærføring kan det oppstå usikkerhet for trafikantene om hvor kryssingspunktet er, og unødig mange uønskede situasjoner kan oppstå. Kryssingspunkter må derfor planlegges slik at de fremstår som tydelige og lett lesbare. Bruk av lysregulering kan vurderes som et avbøtende tiltak ved kryssingene. I så fall bør det ikke være mer enn en lysregulering samtidig på hele strekningen og det må foretas en avveiing mellom behovene for fremkommeligheten for E18- trafikken, sikkerhet og fremkommelighet for anleggstrafikken. Generelt bør anleggsarbeidet planlegges slik at behovet for kryssing av eksisterende E18 blir minst mulig. Det blir da viktig å se sammenhengen mellom de ulike delstrekningene med tanke på massebalanse.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 30 Tabell 10 Antall kryssinger av eksisterende E18 Alternativ 1A Antall kryssinger Ligger i dagens trase hele strekningen 1B 5 + ligger i dagens trase på lange strekninger 3A_1 2 3A_2 1 3A_3 2 3A_4 1 3A_5 1 4.1.2 Anleggsgjennomføring tunneler De største utfordringene er tunnelpåhuggene og massetransporten. Ingen av alternativene omfatter tunneler av en slik lengde at det vil være behov for tilslagstunneler. Fjellkvaliteten er god for tunneldrift og skal ikke skape store anleggsmessige ulemper. Generelt om tunnelpåhugg og etablering av forskjæring: Ved tunnelpåhugg er det ofte dårligere fjellkvalitet enn dypere inn i fjellet. Svakhetssoner i eller like ved påhugget må derfor vies spesiell oppmerksomhet. Påhugg rett på fjellet er dermed sikrere enn påhugg som følger fjellsiden for så å dreie inn i fjellet. For å eliminere trafikkfare ved utrasing bygges det portaler i tunnelmunningene. Portalene må bygges tilstrekkelig langt ut fra tunnelpåhugget slik at man sikrer vegbanen mot ras. For alle påhuggene bør det etableres en sprengnings- og sikringsplan. 4.1.3 Massebalanse Det er gjort masseberegning for alle alternativer. Massene er beregnet ved hjelp av VIPS (planleggingsverktøy) som teoretiske masser i forhold til teoretisk vegprofil. Ved beregning av behov for jordmasser er det forutsatt et lag med jordmasser på alle jordskjæringsflater, fyllingsskråninger, grøfter og midtdeler med gjennomsnittlig tykkelse på 1 m. Ved beregning av behov for fjellmasser er det i tillegg til vegfyllinger, forutsatt at fjellmassene har tilstrekkelig kvalitet til å kunne brukes i vegens overbygning som frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag. Eventuell utstrakt bruk av lette masser vil redusere behovet for steinmasser og er ikke kalkulert inn i beregningene. Et sammendrag av masseberegningene er vist i tabellen nedenfor.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 31 Tabell 11 Beregnet masseoverskudd/-underskudd.mengdene er beregnede prosjekterte anbrakte masser (pam3), alle tall i 1000 pam3 Alternativ skjæring sum Behov Over-/underskudd tunnel jord fjell fjell jord fjell Jord fjell 1A 524 30 0 30 160 459 363-429 1B 848 62 0 62 268 818 580-756 3A_1 1226 771 450 1221 280 817 946 404 3A_2 1184 545 266 811 273 859 911-48 3A_3 1207 743 756 1499 255 632 952 867 3A_4 1126 652 447 1099 261 686 864 413 3A_5 1055 370 344 713 247 642 808 71 Massedeponering Ett av alternativene, alternativ 3A_3, har et så betydelig overskudd også av steinmasser at det sannsynligvis vil bli behov for deponiplass til disse. Det store masseoverskuddet skyldes de store tunnelene i enden av linja. En justering av linjeføringen slik at det kunne benyttes T9,5 som tverrnitt på tunnelen ville redusert masseoverskuddet for dette alternativet til ca. 500 pam3. Behovet for fjellmasser vil være til dels betydelig større enn det de teoretiske beregningene på dette planleggingsnivået viser. Dette skyldes at steinmasser til bygging av anleggsveger, lokalveger, voller, behov for knuste massser til grøfter, strøing etc på dette nivået ikke er med i beregningene. Det reelle behovet for steinmasser vil erfaringsmessig ligge minimum 30% over det som er teoretisk beregnet. Alternativ 3A_1 og 3A_4 vil derfor ha tilnærmet massebalanse når det gjelder steinmasser, eventuelt et behov for deponering av mindre mengder. For alle alternativer er det stort overskudd av jordmasser. Veganlegget er på dette plannivået ikke detaljplanlagt med terrengforming, støyvoller etc. En del av overskuddet på jordmasser vil kunne benyttes i slike tiltak. For øvrige overskuddsmasser må det finnes egnet massedeponi. Der det er mulig bør man prioritere å fylle opp dalsøkk som deretter dekkes med matjord. I tillegg til å fungere som deponi for overskuddsmasser, vil dette være et avbøtende tiltak som kan gi muligheter for nydyrkingsarealer til erstatning for de arealene med dyrket mark som går tapt som føge av veganlegget. For å få til dette, må grunneier søke fylkesmannen om tillatelse før tiltakshaver kan planere. For steinmasser er det en mulighet å deponere eventuelt overskudd i pukkverket til Franzefoss på Vinterbro. I nærheten av anlegget finnes det pr i dag et godkjent deponiområde for rene masser på Vinterbro. Deponiområder som er godkjente pr i dag kan imidlertid være fylt opp innen det aktuelle anlegget startes opp. Det må derfor arbeides videre i reguleringsplanfasen med å finne gode deponiområder, spesielt for jordmasser. I Ås kommune finnes det et nettverk for deponieiere og kommunen skal i gang med en prosess med tanke på å klarlegge mulige deponier for overskuddsmasser fra flere store utbygginger som forventes de kommende årene.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 32 Tilførsel av masser fra sidetak For fjellmasser er bildet noe mer varierende for de ulike alternativene. Alternativ 1A, 1B, 3A_2 og 3A_5 vil ha behov for tilførsel av masser. På naboparsellen E18 Knapstad Akershus grense, er det planlagt et steinoverskudd på 300 400 pam3. Dette vil kunne dekke steinunderskuddet på alternativ 3A_2 og 3A_5, men bare delvis for alternativ 1A og 1B. For disse alternativene må det tilføres større mengder steinmasser. Disse kan skaffes fra deponiplasser hvor masseoverskudd fra tidligere E18-parseller er lagret, eller de må hentes eksternt. Hva som lønner seg å gjøre, vil være et kostnadsspørsmål som er avhengig av hvilke avtaler man kan få til med eksterne leverandører i nærhet av linja, sammenlignet med kostnader til lange transportavstander i linja. 4.1.4 Anleggsgjennomføring bruer De største utfordringene knyttet til anleggsgjennomføringen av bruer er fundamentering og inntransport og lagring av varer. Alle alternativer innebærer kryssing av jernbanen og Bølstadbekken med bru. Dette innebærer en ekstra sikkerhetsrisiko som krever tett samarbeid med Jernbaneverket/NSB i anleggsfasen. Da alle alternativer inneholder denne bruløsningen, vurderes de som likeverdige med tanke på problemstillinger knyttet til brubygging. 4.1.5 Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) De største HMS-utfordringene i anleggsfasen er knyttet til trafikkavvikling, jfr pkt 4.1.1 og store byggegroper i dårlige/ustabile masser. I tillegg byr kryssing av jernbanen på ekstra sikkerhetsutfordringer. Dette er imidlertid felles for alle alternativene og alle alternativene vurderes derfor som likeverdige med tanke på utfordringer knyttet til denne kryssingen. I tillegg til utfordringer knyttet til fremkommelighet på eksisterende E18, har stor grad av nærføring et sikkerhetsmessig aspekt. All erfaring tilsier at trafikantene mister fokus på trafikken når det pågår et stort anlegg tett ved siden av vegen. Dette medfører erfaringsmessig en økning i påkjørsler bakfra. Særlig i mørke kan det være en utfordring for trafikantene å finne fram gjennom et anleggsområde. Også for de som skal jobbe på anlegget er det en sikkerhetsmessig utfordring når mye arbeid skal foregå tett ved en tungt trafikkert veg. Graving og arbeid i bløte og ustabile masser utgjør alltid en sikkerhetsrisiko. Det er derfor svært viktig å sikre alle grøfter mot kollaps i anleggsfasen. De store forskjellene mellom alternativene utgjøres imidlertid av behovet for etablering og opphold i store byggegroper i bløte og ustabile masser. Disse utgjør en betydelig utfordring både når det gjelder HMS og anleggsteknisk gjennomføring.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 33 Tabell 12 Anslått omfang av geotekniske tiltak Alternativ EPS (1000 m3) Kalk- /sementstab (1000 m2) Masseutskifting (1000 m3) Spunt (1000 m2) Behov for tiltak (m) Anslått kostnad (mill. kr) 1A 44 44-19 4990 235 1B 107 44 15 26 6390 303 3A_1 137 50 239 16 3355 290 3A_2 224 47 10 15 4610 324 3A_3 5 26 4 14 2975 92 3A_4 43 15 15 12 3170 115 3A_5 16 26 15 8 3550 85 4.2 Delstrekning A, Nygårdskrysset Holstad 4.2.1 Trafikkavvikling For alternativene med mye nærføring til eksisterende E18 vil dette være den største utfordringen i anleggsfasen, ref pkt 4.1.1. Dette gjelder i særlig grad alternativ 1A og 1B, men også for 3A_5 fram til kryssing med jernbanen og 3A_2 etter kryssing med jernbanen. Alternativ 3A_1 vil medføre kryssing av eksisterende E18 to ganger med tung anleggstransport for å dekke steinunderskuddet på denne delstrekningen med masseoverskuddet fra delparsell C. For alternativ 3A_3 og 3A_4 er det tilstrekkelig å krysse eksisterende E18 en gang for å dekke steinmassebehovet. 4.2.2 Massebalanse Alle alternativer har underskudd på steinmasser på denne delstrekningen. For alternativ 1A, 1B, 3A_2 og 3A_5 er vil det være nødvendig å få tilført masser fra sidetak, mens alternativ 3A_1, 3A_3og 3A_4 kan få tilført masser fra andre delstrekninger. Alternativ 3A_1 vil måtte dekke steinunderskuddet på denne delstrekningen med masseoverskuddet fra delstrekning C, mens alternativ 3A_3 og 3A_4 kan hente det fra Holstadtunnelen på delstrekning B. 4.2.3 HMS Fram til ca profil 2300 går alle alternativer i samme trase over Rissletta før de deler seg i tre alternativer: Nord for eksisterende E18, alternativ 3A_1, 3A_3 og 3A_4 Her går traseene først gjennom områder med fastere masser og delvis grunt til fjell. I området hvor raseene krysser eksisterende E18 og etter hvert jernbanen, er grunnforholdene karakterisert av bløt til middels fast leire over grove masser i begrenset dybde. I eksisterende E18, alternativ 1A, 1B og 3A_5 Løsmassene er her karakterisert av bløt til middels fast leire over fastere masser. Over Langlisletta kan det bløte topplaget være helt borte.

Tema Konsekvenser i anleggsfasen E18 Akershus grense - Vintebro Kommunedelplan med KU 34 Sør for eksisterende E18, alternativ 3A_2 I starten går traseen gjennom et område med faste masser helt ned til fjell. Etter hvert kommer det inn bløt leire under det faste topplaget i støre og større grad. På slutten av delstrekningen går alternativet gjennom områder med bløt leire hvor det også er registrert sensitiv leire i enkelte punkter. 4.3 Delstrekning B, Holstad Kråkstad 4.3.1 Trafikkavvikling For alternativene med mye nærføring til eksisterende E18 vil dette være den største utfordringen i anleggsfasen, ref pkt 4.1.1. Dette gjelder i særlig grad alternativ 1A og 1B, men også for 3A_1og 3A_2 som har ca 1200 m med nærføring til eksisterende veg. 4.3.2 Tunneler Kulvert forbi Østensjøvannet, alternativ 3A_2 Kulverten går gjennom et område med bløt, noe sensitiv til kvikk leire. Dette gir svært vanskelige forhold for bygging. Utfordringen ligger først og fremst i det å få etablert en tilstrekkelig sikker byggegrop for å sikre arbeidsfolk og materiell. Et eventuelt ras vil dra med seg både ny og eksisterende E18 og vil derfor også medføre langvarig stengning av E18 med tilhørende ulemper for trafikkavviklingen. En mulig løsning er å først stabilisere grunnen med kalk-/sementpeler før man spunter til fjell for å sikre byggegropa mens den graves ut og byggingen av kulvertene pågår. Det kan bli nødvendig med innvendig avstiving av spunten. I tillegg til de sikkerhetsmessige aspektene, er det tungvint og komplisert å bygge store konstruksjoner nede i en byggegrop med mye innvendig avstiving. Sammen med de omfattende sikringstiltakene på forhånd, gjør dette at denne løsningen vil bli svært kostbar. Tunnel forbi Holstad, alternativ 3A-3, 3A_4 og 3A_5 Fjellforholdene er gode for tunneldriving, men relativt tykke lag med bløte løsmasser gjør det krevende å få etablert påhugg. Særlig søndre påhugg krever ekstra tiltak i påhugget. Her må fjelltunnelen forlenges med en løsmassetunnel på ca 250 m. Byggegropa for denne løsmassetunnelen må sikres godt ved f.eks. kalkstabilisering av bunnen og spunting til fjell før utgraving. Et alternativ kan være å fryse hele løsmasseområdet slik at man kan drive med fjellsprengningsteknikk gjennom hele tunnelen. Dette er et kostnadsspørsmål som bør vurderes i senere planfaser. Påhugget i nord er også utfordrende da det ligger tett ved en gård som kan stå i fare for å rase ut. Særlig alternativ 3A_3 og 3A_5 bør spunte i nordre påhugg for å sikre gården mot utrasing. 4.3.3 Massebalanse Fire av alternativene har underskud på steinmasser på denne delstrekningen. Dette gjelder alternativ 1A, 1B, 3A_1 og 3A_2. Av disse er det bare alternativ 3A_1 som kan hente steinmasser fra linja, fra delstrekning C. De øvrige må få tilført masser fra sidetak.