E18 Akershus grense - Vinterbro Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Transkript

1 18 Akershus grense - Vinterbro Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensutredning og kommunedelplan R A P P O R T Prosjekt Øst, 18 Ørje - Vinterbro Region øst esember 2011

2 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 2 OKUMNTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Utgave/dato: 100% / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Akershus gr. - Vinterbro Utarbeidelse av kommunedelplaner og konsekvensutredning for 18 gjennom Ski og Ås kommuner. Amundsen Kristin Strand Utredning Veganlegg Hanne Porsholt Jensen Mette Skarpaas/Nina Rieck

3 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 3 FOROR har i samråd med berørte kommuner, Ås og Ski, satt i gang et planarbeid med å avklare trasé og kryssplasseringer for framtidig 18 med tilhørende lokalvegsystem fra Vinterbro til Akershus grense. Arbeidet er en del av utviklingen av 18 fra Vinterbro gjennom Akershus og Østfold til riksgrensen med Sverige ved Ørje. Hovedmålet for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på en høyt trafikkert hovedveg gjennom Akershus. I tillegg vil utbyggingen bidra til å øke kapasiteten, lede tungtrafikken og gjennomgangstrafikken utenom tettstedene og gi en sikrere og mer forutsigbar framkommelighet. Utbyggingen skal bidra til å bedre miljø og støy. Behovet for ny trasé på strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon og dårlig trafikksikkerhet. 18 fra Østfold er bygget østfra og vil trolig ha sammenhengende motorvegstandard fra riksgrensen til Akershus da denne parsellen er prioritert for utførelse. I 2009 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for planområdet. enne skisserer hvilke konsepter som skal utredes i kommunedelplanarbeidet. Plan for utbedring av 18 mellom Vinterbro og Akershus grense faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. som tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger av Planprogrammene ble vedtatt av Ås kommune og Ski kommune etter offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen, og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til den videre planlegging. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter kommunedelplanen med underlagsdokumentasjon. et er utarbeidet temarapporter for de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet. Hos Region øst har planleggingsleder lin Bustnes Amundsen ledet arbeidet med kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for temaet Nærmiljø og friluftsliv er gjennomført av. Hanne Porsholt Jensen har vært temaansvarlig. Mette Skarpaas har kvalitetssikret utredningen. Sandvika, Temaansvarlig Hanne Porsholt Jensen Kristin Strand Amundsen Oppdragsleder

4 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 4 INNHOLSFORTGNLS 0. Sammenstilling og sammendrag Tiltaksbeskrivelse Generelt Utforming Alternativ Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Overordnede karakteristiske trekk Verdi-, omfang og konsekvensvurdering av delområder elstrekning A, Ås kommune elstrekning B, Ski kommune Konsekvensvurdering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Usikkerhet Kilder...81 Vedlegg...83 Vedlegg 1: Temakart Nærmiljø og friluftsliv verdikart

5 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 5 0. SAMMNSTILLING OG SAMMNRAG Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til vedtatt planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Overordnete karakteristiske trekk Ski kommune er den mest folkerike kommunen i Follo med ca innbyggere, mens Ås kommune har ca innbyggere. e største konsentrasjonene finner vi i Ski og Ås sentrum. Planområdet er blant de minst befolkede områdene i kommunene. Planområdet er preget av jordbruk, skogbruk og spredt bosetting. Holstad skole (Steinerskolen i Ås) ved Haugerud, samt en barnehage samme sted, ligger innenfor planområdet og fungerer som sosiale møteplass. Også Kråkstad kirke ligger innenfor planområdet og kan betraktes som en møteplass. Innenfor plan- og influensområdet er det flere nærturområder av varierende størrelse. Skogholtene og kulturlandskapet ellers blir brukt til friluftslivsformål av beboere i området. et finnes et nett av stier, grusveier, skiløyper og sykkelruter i planområdet. Om temaet Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Planområdet er delt inn i 14 verdisatte delområder. isse områdenes geografiske plassering er vist på verdikart i vedlegg 1.

6 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 6 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene i hht. HB 140 vises i Tabell 1. Tabell 1. Sammenstilling og rangering av alternativene, i hht. HB 140 Nr. Nærmiljø og friluftsliv, områder Verdivurdering Konsekvenser Alt 1A Alt 1B Alt 3A-1 Alt 3A-2 Alt 3A-3 Alt 3A-4 Alt 3A-5 Ås 1 Solberg Middels - stor Sneissletta Middels Holstadmarka Middels - stor Holstad Liten /-- -/-- -/-- 5 Haugerud Middels -stor Østensjøvannet Liten - middels - -/-- -/ Askjum Liten - middels Ski 8 Grytland Middels Kråkstad Middels - stor syd/hesteskoen 10 Bjåstad Liten - middels - /-- - / -- - / -- - / -- - / -- - / -- - / Frestad Liten - middels /-- 12 Myrvoll Liten /+ 0/+ 13 Berger Liten - middels Reitvet/Brekkeåsen Liten Konsekvensvurdering delstrekning A Rangering delstrekning A Konsekvensvurdering delstrekning B, Ås Konsekvensvurdering, delstrekning B, Ski Konsekvensvurdering delstrekning B, hele Rangering delstrekning B, hele Konsekvensvurdering delstrekning C Rangering delstrekning C Samlet konsekvensvurdering hele strekningen /+ 0/+ 0/ Middels - Liten /+ 0/+ 0/+ 0 Rangering

7 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 7 Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen vises i Tabell 2. Tabell 2. Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Alternativ Vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv 1A elstrekning A: Alternativet innebærer bruk av eksisterende trasé, men medfører nye tilførselsveger og lokalveger i planområdet. Økt trafikk langs eksisterende korridor vil være negativt for de som bor der. Totalt vil alternativet ha liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Tre boliger må rives på Sneissletta. Nedre Holstad gård består. elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. et er hovedsakelig i Ski kommune de negative konsekvensene på strekningen er. Ca. fire boliger må rives ved Håpet, og ytterligere to boliger må rivers sør for Kråkstad. Øvre Holstad må ikke rives. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. et er ingen store konflikter for nærmiljø og friluftsliv for dette alternativet på denne strekningen. Ca. åtte boliger må rives som følge av tiltaket på denne delstrekningen, samt Brekke gård. 1B elstrekning A: Totalt vil alternativet ha middels negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. t betydelig antall boliger må rives på Sneissletta som følge av tiltaket. Nedre Holstad gård består. elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Alternativet vil gi større barrierevirkning ved Østensjøvannet. To bolighus må rives på Holstad, samt Øvre Holstad gård. Ca. fire boliger må rives ved Håpet, og ytterligere en bolig vest for og tre boliger sør for Kråkstad må rivers. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Seks boliger og Brekke gård må rives på østsiden av dagens 18 på denne delstrekningen. 3A-1 elstrekning A: Totalt vil alternativet ha liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. På Sneissletta gir tiltaket stor positiv konsekvens. Ingen boliger rives som følge av tiltaket. Nedre Holstad gård består. elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Alternativet vil gi større barrierevirkning ved Østensjøvannet. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. Øvre Holstad gård må heller ikke rives. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. et er ingen store konflikter for nærmiljø og friluftsliv for dette alternativet på denne strekningen. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. 3A-2 elstrekning A: Alternativet vil gi stor positiv konsekvens, og rangeres som nummer 1 på denne delstrekningen. Ridesenteret på Sneissletta vil få en ulempe med dette alternativet. n bolig sørvest på Sneissletta må rives. Nedre Holstad gård består.

8 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 8 elstrekning B: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. Øvre Holstad og et bolighus rett øst og vest for jernbanen må rives. Alternativet vil gi større barrierevirkning ved Østensjøvannet. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens ved redusert trafikk langs traseen. elstrekning C: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. et er ingen store konflikter for nærmiljø og friluftsliv for dette alternativet på denne strekningen. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. 3A-3 elstrekning A: Totalt vil alternativet ha liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv pga. økt barrierevirkning til Holstadmarka. På Sneissletta gir tiltaket stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. Nedre Holstad gård består. elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. Tunnel under Holstad skole kan virke positivt. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket, men Øvre Holstad gård må rives. Tiltaket medfører nærføring til Nedre Skuterud gård, men gården må ikke rives. elstrekning C: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. To boliger samt Retevt gård må rives på delstrekningen som følge av tiltaket. 3A-4 elstrekning A: Totalt vil alternativet ha liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. På Sneissletta gir tiltaket stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. Nedre Holstad gård består. elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. Tunnel fra Haugerud / Holstad og østover er positivt pga. redusert trafikk ved skole/barnehage, samt mindre barriere for g/s veg mot Askjumskogen og til Østensjøvannet. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket, men Øvre Holstad gård må rives. Tiltaket medfører nærføring til Nedre Skuterud gård, men gården må ikke rives. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha middels positiv konsekvens. Fire boliger samt Brekke gård må rives på delstrekningen. 3A-5 elstrekning A: Totalt vil alternativet ha middels negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. t betydelig antall boliger må rives på Sneissletta som følge av tiltaket. Nedre Holstad gård består. elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. Tunnel fra Haugerud / Holstad og østover er positivt pga. redusert trafikk ved skole/barnehage, samt mindre barriere for g/s veg mot Askjumskogen og til Østensjøvannet. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket, men Øvre Holstad gård må rives. Tiltaket medfører nærføring til Nedre Skuterud gård, men gården må ikke rives.

9 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 9 elstrekning C: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. Fire boliger og Brekke gård må rives. Avbøtende tiltak God informasjon til beboere i berørte områder i planleggings- og anleggsfasen Minst mulig arealbeslag Omlegging av skiløyper og turløyper, eller sikre gode, planskilte over- eller underganger for etablerte løyper. Gjelder særlig skiløypa mellom Ås og Kråkstad, og tilgjengelighet på Holstad sørover til Askjumskogen Sørge for trafikksikker kryssing av ny veg for ridesti fra ridesenteret på Sneissletta og inn i Holstadmarka. Ridestien bør også kunne brukes av gående og syklende Vurdere muligheten av å øke tilgjengeligheten til stiene i skogholtene i planområdet, for eksempel ved hjelp av parkeringsmuligheter ved avkjøringer. For eksempel trenger Kongeveien ved Frestad en bedre adkomstmulighet, samt at beboere på Sneissletta bør få bedret adkomstmulighetene til Holstadmarka Sikre god tilgjengelighet for g/s-veger i området Støyskjerming av boligområder, uteoppholdsareal og nærfriluftslivsområder Redusert fartsgrense forbi de største boligkonsentrasjonene. Særlig Solberg vil få mindre støybelastning dersom fartsgrensen senkes fra 100 km/t til 80 km/t forbi dette området

10 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 10

11 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 11 1 TILTAKSBSKRIVLS 1.1 Generelt Planstrekningen starter ved Solbergskrysset i Ås kommune, og ender ved fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold i Ås kommune. Strekningen fra Solbergskrysset til fylkesgrensa er 12,5 km lang. Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger: elstrekning A: Solbergskrysset Holstad i Ås kommune elstrekning B: Holstad Kråkstad (Ås og Ski kommune) elstrekning C: Kråkstad fylkesgrensa med Østfold i Ski kommune I henhold til planprogrammet er det 3 hovedkonsepter som skal utredes: Konsept 1A: Tofelts motorveg med midtdeler i eksisterende trase Konsept 1B: Utbedring av eksisterende 18 til firefelts motorveg Konsept 3A: Ny firefelts motorveg Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 5 alternativer av konsept 3A. ermed omhandler temarapporten 7 alternativer. Tabell 1 viser komplette alternativ for hele strekningen. e 7 alternativene og 3 delstrekningene er beskrevet i tabell 2, 3 og 4 (tre etterfølgende sider) med angivelse av tunnellengder og brulengder på det enkelte alternativ / delstrekning. Tabell 1 angir lengde på de 7 alternativene. Plan- og profiltegninger samt tverrprofiler finnes i Illustrasjonsplanen, 100 %- versjon datert Tabell 3: Lengder på alternativer som er vurdert i kommunedelplanen Lengde Alternativ (meter) 1A B A A A A A

12 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 12 Tabell 4: Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Solbergskrysset til Holstad Strekning A: Solbergskrysset Holstad Alt. Kort beskrivelse Lengde (m) 1A 2 feltsveg i dagens 18-trase med nødvendig breddeutvidelse og forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. agens 18 bru over jernbanen beholdes, men utvides. n rekke avkjørsler stenges og ca. 4 km ny fylkesveg må bygges, inkludert ny bru over jernbanen og over 18. agens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. 1B Utvidelse til 4- felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter 4- felts motorveg på østsiden av dagens 18 over Sneissletta. Ny bru over jernbanen på vest for dagens bru. ksisterende bru over jernbanen beholdes som fylkesveg. agens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. agens 18 blir fylkesveg, ny fylkesvegbru vest for jernbanen. agens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. 3A_1 Utvidelse til 4- felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter 4- felts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. agens 18 nedgraderes til fylkesveg. 18 krysser jernbanen vest for dagens 18 i ei ny bru. agens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. 3A_2 Utvidelse til 4- felt i dagens trase fram til Rissletta, sør for Langlisletta svinger traseen vestover og går på vestsiden av dagens 18 forbi Sneissletta. agens 18 blir fylkesveg. Nytt toplanskryss vest for jernbanen. Ny bru over Østfoldbanen sør for dagens bru. eretter på fylling tett inntil dagens 18 fram til Holstad. Fv 152 opprettholdes som gjennomgående over ny 18. 3A_3 Utvidelse til 4- felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter 4- felts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. agens 18 nedgraderes til fylkesveg. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens 18. Ny 18 krysser jernbanen vest for dagens 18 i ei ny bru som svinger sør/vestover. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. 3A_4 Likt med alternativ 3A_3: Utvidelse til 4- felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter 4-felts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. agens 18 nedgraderes til fylkesveg. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens 18. Ny 18 krysser jernbanen vest for dagens 18 i ei sør / vestrettet bru. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. 3A_5 Utvidelse til 4- felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter 4- felts motorveg på østsiden av dagens 18 over Sneissletta. 2 km fylkesveg må bygges i forlengelsen av Kongeveien, fram til Langlisletta. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens 18. Ny 18 krysser jernbanen vest for dagens 18 i ei ny bru som svinger sør/vestover. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. Tunnel (m) Bruer (m) 5400 m 0 m 50 m (eks.) 5450 m 0 m 70 m 5500 m 0 m 80 m 5400 m 00 m 100 m 5000 m 0 m 400 m 5000 m 0 m 400 m 4950 m 0 m 360 m

13 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 13 Tabell 5: Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Holstad til Kråkstad Strekning B: Holstad - Kråkstad (Ås og Ski) Alt Kort beskrivelse Lengde (m) Tunnel (m) Bruer (m) 1A 2 -feltsveg langs dagens trase med forbikjøringsfelt i henhold til 4500 m 0 m 0 m vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. n rekke avkjørsler stenges og tilsammen ca. 6,5 km ny fylkesveg etableres (på begge sider av 18 vest for Kråkstad). Ny fylkesvegbru over 18 ved Østensjøveien samt ved Kråkstad. 1B 4-felts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens 18 langs 4550 m 0 m 150 m Østensjøvannet (ca 20 m avstand). Øst for Østensjøveien vil 4- feltsvegen følge dagens trase. Lokalveg bygges på nordsiden, ca 100 m avstand. agens trase følges videre fram til ca 500 m vest for Kråkstad. Forbi Kråkstad legges ny 18 sør for eksisterende 18 på en strekning på ca m. Ny bru over Kråkstadelva ca. 50 m sør for dagens bru. agens kryss ved Kråkstad blir fylkesvegkryss, ingen kryss med 18 ved Kråkstad. 3A_1 4-felts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens 18 langs 4770 m 0 m 320 m Østensjøvannet (ca 20 m avstand). tter Østensjøvannet svinger traseen svakt sørover og ligger ca 100 m sør for dagens trase. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traseen ytterligere mot sør og videre over jordene ved Glenne. Bru over Kråkstadelva/ Nesvegen. agens 18 blir fylkesveg. Noen atkomstveger må stenges / legges om. 3A_2 600 m lang kulvert parallelt med dagens 18, langs 4400 m 600 m 20 m Østensjøvannet. Skuterudbekken krysses i bru. Ny firefeltsveg ca. 100 m sør for eksisterende 18. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traseen mot sør over jordene ved Glenne, lengre sør enn alternativ 3A-1. Fortsetter over jordene forbi Bjaastad fram til Kråkstaddalen. 3A_ m lang 4-felts tunnel med to-løp under Holstad som ender 5500 m 1250 m 75 m på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterudbekken krysses i bru. Fortsetter som 4-felts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning og deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. 3A_4 Lik med 3A-3 på hele strekningen: 1250 m lang 4-felts tunnel 5500 m 1250 m 75 m med to-løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterudbekken krysses i bru. Fortsetter som 4- felts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning og deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. 3A_5 Lik med 3A-3 på hele strekningen: 1250 m lang 4-felts tunnel med to-løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterudbekken krysses i bru. Fortsetter som 4- felts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning og deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan m 1250 m 75 m

14 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 14 Tabell 6: Beskrivelse av alternativene, delstrekning C Kråkstad til fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. Strekning C, Ski: Kråkstad - fylkesgrensa Alt Kort beskrivelse Lengde (m) Tunnel (m) Bruer (m) 1A 2 feltsveg langs dagens trase med forbikjøringsfelt i henhold til 5080 m 0 m 30 m vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. agens kryss ved Kråkstad stenges. Ny 18 bru over Kråkstadelva. n rekke avkjørsler stenges og ca. 6,5 km ny fylkesveg må bygges (på begge sider av 18 mellom Asperveien og Skottbuveien). Ny fylkesvegbru over 18 ved Audenbølvegen. 1B 4-felts motorveg med midtdeler i hovedsak langs dagens trase for 5020 m 50 m 0 m 18. Øst for Bergerveien svinger traseen nordover i kanten av Sørliåsen fram til parsellslutt. 3A_1 tter bru over Kråkstadelva/ Nesvegen fortsetter 4-feltsvegen i 4950 m 1700 m 0 m skjæring gjennom ytterkanten av Frestadmarka. agens 18 krysses i plan, og fortsetter over jordet sør for Asperveien. eretter 600 m tunnel, så 700 m dagstrekning før ny tunnel på 400m. enne ender nord for Skottbuveien og fortsetter videre i en ca 500 m dagstrekning før det blir en ny tunnel som er 700 m lang og tilslutt 4-felts motorveg som dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen 3A_2 Kråkstaddalen krysses i plan, og deretter stiger traseen før en 5290 m 1150 m 0 m 200 m tunnel under Frestadmarka. eretter svinger traseen nord/østover og ligger parallelt med dagens 18 ved Skottbuvegen. agens 18 krysses i plan 400 m øst for Skottbuveien. agens 18 som er lokalveg må legges i overgangsbru over ny firefelts 18. eretter 1150 m lang tunnel før 400 m dagstrekning fram til parsellslutt. agens 18 opprettholdes som fylkesveg gjennom Ski kommune. Noen atkomstveger må legges om. 3A_3 Kråkstaddalen krysses i plan. Kort tunnel på 200 m under 4650 m 1610 m 0 m Frestadmarka. eretter dagstrekning som går rett sørover fram til 18 krysses i plan ca 600 m vest for dagens 18. eretter østover over jorde og ny tunnel med lengde 290 m som slutter like nord for Skottbuvegen, og deretter ca. 500 m dagstrekning. Ny tunnel med lengde 1150 m fram til parsellslutt. 3A_4 Kråkstaddalen krysses i plan og deretter vender vegtraseen noe 4250 m 850 m 0 m sørover sammenlignet med 3A-2 og 3A m lang tunnel under Frestadmarka (delvis som kulvertløsning). tter Frestadmarka svinger traseen svakt nordover og krysser dagens 18 ved Bergerveien, som må legges om. Øst for Bergerveien svinger traseen nordover i kanten av Sørliåsen fram til parsellslutt. 3A_5 Kråkstaddalen krysses i plan og deretter vender vegtraseen først svakt sørover i kanten av Frestadskogen og deretter litt nordover. agens 18 krysses 100 m øst for Bergerveien. Øst for Bergerveien svinger traseen nordover i kanten av Sørliåsen fram til parsellslutt m 0 m 0 m

15 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 15 Figur 1 viser oversikt over alternativene for delstrekning gjennom Ås kommune. Figur 2 viser oversikt over alternativene for delstrekning gjennom Ski kommune. Figur 1 Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger i Ås kommune.

16 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 16 Figur 2 Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger gjennom Ski kommune.

17 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Utforming For konsept 1A skal dimensjoneringsklasse S5, og for konsept 1B og 3A dimensjoneringsklasse S8, i henhold til håndbok 017 Veg- og gateutforming, legges til grunn. Konsept 1A og 1B har dimensjonerende hastighet 90 km/t, mens for konsept 3B er dimensjonerende hastighet 100 km/t. I konsept 3A vil dagens 18 opprettholdes som lokal/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken. I konsept 1A og 1B vil det måtte bygges til sammen ca 12 kilometer lokal-/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken og ved behov for omkjøring ved stengt 18. Figur 3: Normalprofil for konsept 1A, vegklasse S5 i henhold til HB 017,. Øverste figur er standard bredde, og nederste figur er bredde på strekningene med forbikjøringsfelt i den ene retningen. Figur 4: Normalprofil for konsept 1B og 3A.

18 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 18 I henhold til krav i håndbok 021 Vegtunneler (mars 2010), tilsier trafikkmengder, tunnellengder og stigningsgrad at det skal være tunnelprofil 2 x T 9,5 i alle alternativer. På grunn av siktkrav i tunneler vil det være nødvendig med tunnelprofil 2 x T12,5 i noen av tunnelene. ette gjelder blant annet tunnel under Holstad (alt. 3A-3, 3A-4 og 3A-5), samt tunneler under Sørliåsen for alternativ 3A-1 og 3A-3. Figur 5 viser tunneltverrsnitt T 9,5 og tunneltverrsnitt T 12,5 (T9,5 med forbikjøringsfelt). Figur 5: Tunneltverrsnitt på 18 Vinterbro Akershus gr 2 X T9,5. På grunn av siktkrav i tunnel må tunneltverssnitt T12,5 brukes i tunneler med horisontalradius 1800 m eller mindre. Figur 6: Tunnelprofil ved 2 x T 9,5.

19 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 19 Her beskrives en rekke tiltak som er inkludert i ny 18. et vil si at det er tatt hensyn til at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av valgt alternativ for 18, og at de inngår i prosaalternativene som utredes: Kryss ved Solberg og i Holstad-området i alle alternativer. Utformet som toplanskryss. Nødvendig avkjørselssanering og etablering av nye lokalveger slik disse er vist som prinsipp i illustrasjonsplanen. Støyskjermingstiltak. et skal primært anlegges støyvoller, og eventuelt støyskjermer dersom det blir plassmangel. Om nødvendig skal det gjennomføres fasadetiltak på enkelthus og eventuelt lokale tiltak for å skjerme uteplass. Nye brønner der hvor eksisterende brønner blir berørt. Tiltak på nedklassifisert 18: Nedgradering til fylkesveg med fartsgrense 60 km/t. Vegbelysning: på ny 18 skal det være midtstilt belysning. Kontrollplass: er vist i området ved Prestegårdsskogen i retning østover i alle alternativer. øgnhvileplass i nærheten av Solbergskrysset inngår i alle alternativer. Rasteplass i nærheten av Solbergskrysset inngår i alle alternativer. Sedimentasjonsbasseng skal anlegges der det allerede er vassdrag. Overvannsanlegg for å ta i mot alt overflatevannet. I det etterfølgende er det vist illustrasjoner fra en grov VR-modell som er brukt i arbeidet med å utvikle linjene samt som grunnlag for konsekvensvurderingene. Illustrasjonene er valgt med tanke på å vise viktige steder for de ulike alternativene. Illustrasjonene gir et «bilde» av hvordan ny 18 kan komme til å se ut, men det presiseres at dette er en grov arbeidsmodell. 18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 1A, 1B og 3A-5 gjennom Sneissletta. agens 18 ligger til høyre for firefeltsveien i bildet. agens bebyggelse på Sneissletta vist midt i bildet.

20 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_1, 3A_3, 3A_4 i kanten av Holstadmarka. agens 18 går i nedre høyre billedkant, og bebyggelsen på Sneissletta vises i midten av bildet. 18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_B: Toplanskryss på jordet sør for jernbanen.

21 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_3, 3A_4 og 3A_5. Ny bru over jernbanen som avsluttes rett før tunnel under Holstad. Nedre Holstad gård til venstre i bildet, Øvre Holstad til høyre. agens 18 opprettholdes og blir lokalveg, vist til venstre for firefeltsveien i bildet. 18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 1A, 1 B og 3A-1. Toplanskryss ved Holstad og firefelts 18 som dagstrekning langs Østensjøvannet. agens 18 blir liggende uendret, og blir lokalveg. Felleskjøpet i venstre kant av bildet, mens Østensjøvannet er den brun/grå flaten til venstre. Prestegårdsskogen øverst.

22 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_2 kulvert forbi Østensjøvannet. agens 18 blir liggende uendret, og blir lokalveg. Felleskjøpet i venstre kant av bildet, mens Østensjøvannet er den brun/grå flaten til venstre. Prestegårdsskogen øverst. 18 Vinterbro Akershus grense. Alternativ 3A_2 ved Reitvet agens 18 er vist som gul stripe Krysset med Skottbuveien 1.3 Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens 18, men med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene / konsekvensanalysen.

23 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU OM TMAUTRNINGN 2.2 Avgrensning av fagområdet Nærmiljø og friluftsliv er velkjente begreper i dagligtalen, men er samtidig begreper som kan defineres på flere ulike måter. Begge begrepene er imidlertid knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse (, 2006). Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i tema nærmiljø og friluftsliv (, 2006). 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonale mål og retningslinjer Nærmiljø Statlige myndigheter har i flere sammenhenger gitt uttrykk for et ønske om sterkere satsing på miljøvennlig utvikling i byer og tettsteder. Regjeringens mål for byer og tettsteder er gitt i Stortingsmelding 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder (M, 2002) kan oppsummeres i følgende punkt: Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil t funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljøet Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging (SATP) gir føringer for planlegging av samferdselsprosjekter. I målsetningene for RPR SATP heter det blant annet at Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk, effektiv utnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling (M, 1993). I dette ligger føringer i forhold til hensynet til nærmiljøet. Miljøverndepartementet er for tiden i gang med å utvikle Nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder. Nærmiljøsatsingen er et ledd i handlingsplanen, og irektoratet for naturforvaltning (N) har ansvaret for å gjennomføre satsingen. Ved å satse på nærmiljøet ønsker N å øke mulighetene for å oppleve natur og drive med fysisk aktivitet i byer og tettsteder. Nærmiljøsatsingen innebærer å ta vare på friluftsområder og legge bedre til rette for aktiviteter, som å gå og sykle (N, 2011). Rundskriv nr. T-1/95 Barn og planlegging gir rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Rundskrivet definerer viktige nasjonale mål og det

24 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 24 offentliges ansvar overfor barn og unges behov. et fokuseres på barn og unges rett til gode oppvekstmiljøer og nærområder. Friluftsliv Mål for friluftslivspolitikken i Norge er gitt i Stortingsmelding 39 ( ) Friluftsliv - en veg til høgare livskvalitet (M, 2001). Målsetningene i denne er følgende: Strategisk mål Alle skal ha anledning til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet, i nærmiljøet og i naturen ellers. Nasjonale resultatmål Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen Barn og unge skal få anledning til å utvikle ferdigheter innen friluftsliv Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir ivaretatt. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur, men gode forbindelser til omkringliggende naturområder. I stortingsmeldingen framheves det også at for å opprettholde friluftslivet som en positiv verdi i samfunnet er det særlig grunn til å legge vekt på kvaliteter som fred og ro. Samtidig er det svært mange andre element ved friluftslivet som gir livskvalitet som selvstendige faktorer, i kombinasjon med hverandre og i kombinasjon med fred og ro (M, 2001). Stortingsmelding 21 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (M, 2005) framhever at friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde for god livskvalitet, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling Regionale mål og retningslinjer Akershus fylkeskommunes arbeid innen friluftsliv dreier seg hovedsakelig om kartportalen Turkart Akershus og grunnskoleprogrammet Aktiv læring i friluft (Akershus fylkeskommune, 2010a). Akershus fylkeskommune er også i gang med arbeidet for Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Planens hovedmål er at det skal arbeides for å utvikle anlegg og områder slik at flest mulig gis anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø. Foreløpig foreligger kun et høringsutkast (Akershus fylkeskommune, 2010b). Follokommunene har planen Plan for friluftsliv i Follo Målsetningen med planen er at friluftslivet i Follo blir ivaretatt til beste for dagens og fremtidens innbyggere gjennom konkrete tiltak.

25 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Lokale mål og retningslinjer Ski kommune Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune Kommunedelplanen har som overordnet mål at idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal være for alle. Ski kommune skal være en kommune der fysisk aktivitet er tilrettelagt for alle uansett alder, kjønn og funksjonshemming. Ås kommune Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv Ås kommune har en tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv, som definerer mål og konkrete tiltak med hensyn til det ovennevnte. et ble åpnet for innspill til tiltaksplanen sommeren Tiltaksplanen fokuserer på konkrete tiltak og rulleres hvert år. Ås kommuneplan Kommuneplanen for Ås kommune definerer lokale mål for friluftsliv, nærmiljø og idrett. Kommuneplanen viser til fem friluftsområder som er sikret med statlige midler. Herunder; Nordre Stuene i Nøstvetmarka, Tangen ved Gjersjøen, Breivoll, Stranda og Berg gård ved Årungen. Ingen av de nevnte områdene ligger i nærhet til planområdet. Pkt i kommuneplanen fokuserer på dagens situasjon, og de utfordringene som ligger frem i mot Her fremheves behovet for å sikre arealer mot nedbygging, da særlig for tettstedsnære strøk og grøntstruktur.

26 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Planprogrammet Planprogrammet er likt for Ski og Ås kommuner, og gir følgende føringer for tema nærmiljø og friluftsliv: Nærmiljø Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø. ette gjelder både fysiske og sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenheng til de fysiske omgivelsene. Innen tema nærmiljø inngår både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. e prissatte konsekvenser inngår i nytte/kostnadsberegningen og er knyttet til endringer i støy og lokal luftforurensning og støv/skitt fra vegtrafikken i boliger. agens situasjon og virkningen av tiltaket med hensyn til støy og luftforurensning skal beskrives under nærmiljø, men skal ikke tas med i betydningsvurderingen siden de er prissatt. Antall personer som utsettes for konsentrasjoner av svevestøv og NO 2 over nivåene angitt i nasjonale mål for luftkvalitet (alternativt: SFT og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier) skal beregnes med bruk av VLUFT. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av tiltaket skal vurderes i forhold til boligområder, skoler, butikker og fritidsaktiviteter. Utrygghet vurderes i forhold til vegens nærområder. ventuell innløsning av boliger/institusjoner skal vurderes ut fra hvilken betydning dette vil ha for nærmiljøet. Friluftsliv Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritiden med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. et er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Områder som er viktige for friluftslivet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktig er: Større sammenhengende turområder ( Marka-områder ) Lokale og regionale turområder, hovedsti- og løypenett, utfartssteder og turmål Nærrekreasjonsområder i tilknytning til boligområder, skoler, barnehager og idrettsanlegg Opparbeidede og/eller tilrettelagte anlegg og turløyper Regulerte friområder (PBL 25 nr. 4) og områder som er regulert til spesialområde friluftsliv (PBL 25 nr. 6), eller vernet/sikret på annen måte Verdien av friluftslivsområder må ikke bare vurderes ut fra bruksfrekvens. Fjernere friluftslivsområder kan ha stor verdi selv om det ikke er like mange som bruker disse som for eksempel nærrekreasjonsområdene. e forskjellige friluftslivsområdene kan også ha en innbyrdes betydning for hverandre. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives.

27 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 27 I tillegg er følgende definert i planprogrammet som viktige utfordringer og problemstillinger: Friluftsliv eler av området består av skog. Skogsområdene brukes av lokalbefolkningen til turgåing. Området rundt Sneissletta brukes mye som rekreasjonsområde for innbyggerne i Ski kommune. et må kartlegges hvordan området brukes slik at man evt. kan ivareta en kryssing av den nye barrieren, 18.

28 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Metode og datagrunnlag Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kapittel 2.4. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Se for øvrig de etterfølgende kapitler (, 2006) Planområdet er inndelt i 14 delområder som er vurdert hver for seg mht. verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. et er utarbeidet et temakart for hele strekningen som viser geografisk plassering av de 14 delområdene, samt områdenes verdi, se vedlegg atagrunnlag Følgende datagrunnlag er benyttet i temarapporten: iverse kartportaler, herunder Turkart Akershus og Naturbase Turkart Informasjon fra Ski og Ås kommuners nettsider iverse andre nettsider Tidligere utarbeidet materiale ibm. utbygging av 18 i Ski og Ås kommuner Uttalelser ifm. høring av planprogram Lokale informanter/ressurspersoner Se for øvrig kildelisten bakerst i rapporten, kapittel 8. Temaansvarlig har hatt møte med representanter for Ski kommune, Anita Myrmæl og Reidar Haugen, I tillegg har temaansvarlig befart området Kriterier for verdi Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist i Figur 7. Figur 7. Verdien av delområdene blir fastsatt langs en trinnløs skala Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på Håndbok 140 og gjengitt i Tabell 7.

29 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 29 Tabell 7. Kriterier for å bedømme verdi for nærmiljø og friluftsliv (, 2006)

30 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Kriterier for omfang Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt og vises i Figur 8. Kriteriene for fastsettelse av omfang i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv vises i Tabell 8 (Statens vegvesen, 2006). Figur 8. Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala Tabell 8. Kriterier for fastsettelse av omfang i forhold til tema nærmiljø og friluftsliv (, 2006)

31 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU Konsekvenser el 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. en samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av Figur 9, mens Figur 10 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Figur 9. Konsekvensvifte, jfr. s Håndbok 140 (, 2006). Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ - - -/ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 10. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens (, 2006).

32 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU efinisjon av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet: Tiltaksområdet er 2/4-felts veg inkl. riggområder, anlegg, lokalveg, kryssanlegg med mer. Influensområdet: e områder hvor tiltaket blir synlig, kan skape en barrierevirkning, skaper støy med mer.

33 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU OVRORN KARAKTRISTISK TRKK Befolkning Ski kommune er den mest folkerike kommunen i Follo med ca innbyggere, mens Ås kommune har ca innbyggere. et bor ca mennesker i hele Follo. Figur 11 viser befolkningskonsentrasjonene i områdene rundt eksisterende 18. e største konsentrasjonene finner vi i Ski og Ås sentrum. Planområdet er blant de minst befolkede områdene i kommunene. Figur 11. Bosettingsmønster Ski og Ås kommuner (Statistisk sentralbyrå, 2011)

34 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 34 Boligområder Langs eksisterende 18 og innenfor planområdet er det størst boligkonsentrasjoner på Solberg, Sneissletta, Hesteskoen (Håpet og Zion) og Kråkstad sør. llers i planområdet er det spredte boliger, ofte i tilknytning til gårdsbruk. Funksjonsblandede områder og øvrige bebygde områder Planområdet er preget av jordbruk, skogbruk og spredt bosetting. Øst for Østensjøvannet ligger Felleskjøpet. llers er det ikke registrert noen butikker, kafeer og lignende i planområdet. Offentlige og felles uteområder og møteplasser et er ikke registrert noen offentlige og felles uteområder i planområdet. I Ski kommune ligger det 12 skoler og samtlige skoler ligger utenfor planområdet. Kråkstad skole ligger nærmest grensen for planområdet. Ås kommune har sju barneskoler, to ungdomsskoler samt Akershus fylkes største videregående skole (Ås kommune, 2011). Steinerskolen i Ås ved Haugerud, samt en barnehage samme sted, ligger innenfor planområdet. Solberg skole ved Solberg ligger rett utenfor planområdet. Kråkstad kirke er også en møteplass i planområdet. Veg- og stinett for gående og syklende et går en populær sykkelrute fra Ski sentrum, sørover til Holstadkrysset, videre til Ås sentrum, og nordover til Nordby-krysset inn til Ski sentrum. llers er flere lokale veger i planområdet egnet for sykling. n nasjonal sykkelrute krysser forbi Haugerud og går videre mot Ås. llers er det flere stier på kryss og tvers i Holstadmarka. n skiløype mellom Ås/Kroer og Kråkstad krysser dagens 18 vest for Kråkstad. et kjøres også opp skiløype i Holstadmarka og på jordene ved Felleskjøpet, samt på jordene ved Skuterud. et går en lysløyperunde i Askjumskogen mellom Haugerud og Ås sentrum. Figur 12 og 13 viser Skiforeningens oversikt over skiløyper i planområdet.

35 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 35 Figur 12. Skiforeningens oversikt over skiløyper i planområdet. I Ås kommune er det skiløype i Holstadmarka som blir tidvis kjørt med skuter, samt lysløype ved Haugerud. Figur 13. Skiforeningens oversikt over skiløyper i planområdet i Ski kommune. Heltrukket strek indikerer preparert løype, mens stiplet strek indikerer skuterpreparert løype.

36 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 36 en gamle kongevegen over Frestadskogen sør for Kråkstad er en turveg med historisk betydning. ette er en representativ og tilsynelatende nokså autentisk sti og kjerreveg, som har potensiale for å bli en opplevelse som tilrettelagt kulturveg. Vegen er ikke tilrettelagt for friluftslivsformål i dag. I Ski kommunes kommunedelplan for kulturminner er kongevegen gitt prioritet (Ski kommune, 2004). Fra ridesenteret på Sneissletta vest for dagens 18 går det en ridesti som krysser 18 og går inn i Holstadmarka. Ridestien er av stor betydning for ridesenteret. Identitetsskapende elementer Østensjøvannet kan karakteriseres som et identitetsskapende element, da dette er et av få vannspeil i omegn. Østensjøvannet er lite brukt til rekreasjon da det er et naturreservat med ferdselsrestriksjoner. Askjum gård ved Østensjøvannet er med sin allé også et identitetsskapende element. Kråkstad kirke er et identitetsskapene element ved Kråkstad. Kirken ble reist på andre halvdel av 1100-tallet. Friluftsområder Ski kommune har store friluftslivsområder i Sørmarka og ellers mindre nærfriluftslivsområder spredt rundt i hele kommunen. Innenfor plan- og influensområdet er det flere nærturområder av varierende størrelse. Skogholtene og kulturlandskapet ellers blir brukt til friluftslivsformål av beboere i området. Planområdet ligger utenfor de større sammenhengende skogsområdene i Sørmarka. Ås kommune er litt over 100 km 2 i utbredelse, preget av et åpent kulturlandskap som domineres av åpne landbruksarealer og lave skogkledte koller av varierende størrelse. et høyeste punktet er i Nøstvetmarka, som ligger 172 m.o.h. Topografien ellers i kommunen karakteriseres av et slakt bølgende jordbrukslandskap i veksling med lave åsrygger. Østensjøvannet er en av få større innsjøer i kommunen. Innenfor influensområdet i Ås kommune er Holstadmarka det største og viktigste friluftslivsområdet i kommunen. Brukere av Holstadmarka er i første rekke bosatt i Ski sentrum og Finstad. I Holstadmarka finnes en rekke stier på kryss og tvers. Askjumskogen er tilrettelagt med lysløype og er et mye brukt nærfriluftsområde. I skogen går også en del av nasjonal sykkelrute. Alt i alt er friluftslivsinteressene i planområdet av lokal karakter, egnet for både gå- og skiturer og sykling. et er ingen typiske utfartsområder i planområdet. Skogholtene og det åpne kulturlandskapet er egnet for friluftsliv. a skogen framstår som stedvis tett og uframkommelig, er trolig bruken høyest langs stier og kjerreveger. For ikke-lokale brukere kan skogsområdene virke utilgjengelige, da det ikke er tilrettelagt med parkeringsmuligheter eller skilting. Planområdet kan brukes til friluftsliv året rundt. Om vinteren når forholdene tilsier det, er hele kulturlandskapet egnet for skigåing.

37 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 37 Figur 8 viser en avgrensing av o-kart i planområdet med navn og utgivelsesår, lagt inn på Ås ILs turkart fra et er vist økt strektykkelse på skiløypene med røde linjer. Sommerstier er merket med sort stiplet linje. Figur 14. Oversikt over o-kart som dekker planområdet

38 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 38

39 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU VRI-, OMFANG OG KONSKVNSVURRING AV LOMRÅR Se temakart i vedlegg 1 for områdeavgrensning og geografisk plassering av delområdene. 4.2 elstrekning A, Ås kommune elområde 1, Solberg Beskrivelse Solberg er et vanlig boligområde med tett boligbebyggelse. ksisterende 18 ligger i dag vest for boligområdet, og skaper miljøulemper og barriere for nærmiljøet for deler av boligområdet. et er o-kart vest (Nordby) og øst (Nøstvedtmarka) for dagens 18 ved Solberg, men en utvida vei langs nåværende trasé har ingen betydning for disse områdene. Skiløypene i Nøstvedtmarka ligger også utenfor planområdet og vil ikke påvirkes av tiltaket. Verdi Høy konsentrasjon av boliger, sammen med en viss grad av miljøulempe, gjør at området har middels- stor verdi..

40 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 40 Omfang og konsekvens Alle alternativene vil gi samme omfang på boligområdet, men unntak av alternativ 1A som vil føre til at ny lokalveg vil føres gjennom boligområdet. Ingen boliger vil måtte rives på Solberg som følge av noen av alternativene. 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Alternativ 1A Alternativ 1A er det mest skånsomme inngrepet for nærmiljøet arealmessig, men vil gi en noe større støybelastning enn 0-alternativet grunnet økt hastighet (+10 km/t) på 18. Ny lokalveg blir liggende øst for 18 og føres gjennom bebyggelsen, noe som kan føre til mer trafikk, støy og barriere inne i selve boligområdet. Tiltaket vil ikke endre dagens situasjon nevneverdig langs 18-traseen. Omfanget er vurdert til middels negativt, særlig på grunn av økt barrierevirkning av ny lokalveg gjennom området. Støymessig ulempe av den nye lokalvegen er ikke vurdert. Konsekvensen er middels negativ. Alternativ 1B, 3A-1, 3A-2, 3A-3, 3A-4 og 3A-5 Omfanget er vurdert til lite negativt, da tiltaket vil medføre noe arealbeslag langs eksisterende vegtrasé. Ny trasé for disse alternativene vil ikke ligge lavere i terrenget enn dagens vei og alternativ 1A. Ny lokalveg blir liggende vest for 18, noe som er en mer gunstig løsning for nærmiljøet enn lokalvegplasseringen i alternativ 1A. Alternativene vil grunnet høyere fartsgrense (100 km/t) gi en større støybelastning enn alternativ 1A. Støyutfordringen er uavklart og kan løses med ulike støyskjermingstiltak. Konsekvensen er liten negativ.

41 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU elområde 2, Sneissletta Beskrivelse Sneissletta har spredt boligbebyggelse, med større boligkonsentrasjoner på begge sider langs eksisterende 18. et ligger også et ridesenter på sletta, vest for dagens 18. Sneissletta Verdi Sneissletta er et vanlig boligområde med forholdsvis tett konsentrasjon i forhold til planområdet for øvrig. Grunnet en viss konsentrasjon av boliger har området middels verdi. Boligkonsentrasjonen er størst langs et stykke av dagens 18.

42 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 42 Omfang og konsekvens 1B 1A 3A-1 3A-5 3A-2 3A-3 3A-4 Alternativ 1A Omfanget er vurdert til middels negativt, da tiltaket vil medføre arealbeslag. Lokalvegen som må lages som følge av dette alternativet blir lagt langs eksisterende veg og inni boligfeltet på Sneissletta, noe som fører til større barrierer og samlet sett mer inngrep og trafikk gjennom boligområdet. I tillegg må tre boliger rives. Støen vil øke noe pga. økt fartsgrense (+10 km/t). Konsekvensen er middels negativ. Alternativ 1B og 3A-5 Omfanget er vurdert til stort negativt, da tiltaket vil medføre arealbeslag og vil føre til riving av et betydelig antall boliger på Sneissletta. Samtlige boliger på østsiden av dagens 18 vil rives som følge av tiltaket, herunder alle husene i byggefeltet langs vegen, samt Langi, Sørli, Østereng og Bjerkeskau. ette vil gi negativ konsekvens for hele nærmiljøet på Sniessletta. Lokalvegen legges langs eksisterende veg for alternativ 1B, mens for 3A-5 blir dagens 18 lokalveg. ette fører til større barrierer og samlet sett mer inngrep og trafikk gjennom boligområdet. Alternativene vil gi noe mer støy for utearealet til boligene langs 18. Støysituasjonen for disse alternativene er uavklart og er ikke lett å løse. Konsekvensen er stor negativ. Alternativ 3A-1, 3A-2, 3A-3, og 3A-4 Omfanget er vurdert til middels positivt, da tiltaket vil medføre en betydelig reduksjon av trafikk for beboerne langs dagens 18. Trafikksikkerheten vil også økes betraktelig, og det vil bli en mindre barriere inne i boligområdet på Sneissletta. I tillegg vil boligområdet bli mer attraktivt. Alternativene vil gi en større barriere for beboere på Sneissletta mot Holstadmarka enn dagens situasjon. Ulempene med barriere er likevel ikke avgjørende for omfangsvurderingen på Sneissletta, da fordelen for beboerne er stor. Alternativ 3A-2 vil få kryss inne i delområdet Sneissletta, men krysset vil ikke berøre hus direkte. Når det gjelder støy vil alternativ 3A-1, 3A-3 og 3A-4 gi flere hus i gul sone. ette kan løses med 3 eller 5 meter voll. et er støyutfordringer knyttet til disse alternativene, men disse kan løses.

43 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 43 Alternativ 3A-2 vil også gi økt gul sone, hovedsakelig innover i Holstadmarka, grunnet flat topografi. Konsekvensen er middels positiv.

44 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU elområde 3, Holstadmarka Beskrivelse Holstadmarka er det viktigste friluftslivsområdet nær dagens 18. Området har et stort befolkningsgrunnlag fra tettstedet Ski som potensielle brukere. Tilgjengeligheten fra Sneissletta er i dag begrenset. et går en ridesti inn i marka fra Sneissletta som er i bruk. llers er det dyrka mark mellom bolighusene og skogen, noe som gjør adkomsten til skogen vanskelig, særlig i sommersesongen. et er flere stier og tråkk i marka. O-kart for Holstadmarka ble produsert i 2002, og en ny utgave forventes i et kjøres opp skiløyper om vinteren, helt ut på jordene til Felleskjøpet. Figur 16 viser turtips for marka, anbefalt av Ski kommune. Når det gjelder skiløyper i Holstadmarka har Skiforeningen registrert en upreparert runde i skogen og ut på jordene ved Felleskjøpet (figur 6). enne er blitt preparert med scooter og sporsetter de siste årene (pers medd Reidar Haugen). et er rødmerket en 5 km og 8 km trasé i marka, men disse er stedvis grodd igjen. Vest for 18 er det verken skiløyper eller o-kart nær 18. Verdi Grunnet stort befolkningsgrunnlag, tilrettelegginger som skiløype og stier, samt størrelsen på skogen har området middels - stor verdi. Omfang og konsekvens Alternativ 1A, 1B, og 3A-5 3A-1 1A 3A-2 3A-3 1B 3A-4 3A-5 isse alternativene vil for beboere på Sneissletta vest for 18 kunne skape en forsterket barriere mot Holstadmarka da det vil bli to veger og planskilt krysning av 18 må ivaretas.

45 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 45 For selve Holstadmarka som område vil ikke disse alternativene gi store forskjeller fra 0- alternativet, og omfanget er vurdert til intet - lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig. Alternativ 3A-1,3A-3 og 3A-4 Omfanget er vurdert til lite - middels negativt, da tiltaket vil medføre noe arealbeslag i marka og føre trafikkstøy lengre inn i området. et er imidlertid kun randsonen av marka som blir berørt. For beboere på Sneissletta og gårdene i vest vil ny veg kunne bli en større barriere mot Holstadmarka. I dag er det primært en ridesti som er tilførselsveg fra boligområdene og ut i marka fra vest mot øst. Konsekvensen er middels negativ. Alternativ 3A-2 Omfanget er vurdert til lite positivt, da vegen vil bli liggende lengre fra marka. et vil medføre at beboerne på Sneissletta vil få en redusert barriere for å komme inn i Holstadmarka og tilgangen til marka blir bedre. Gårdene vest for ny veg og ridesenteret vil få en økt barriere mot Holstadmarka, men for selve Holstadmarka som område er det best at ny veg blir liggende så langt unna skogen som mulig, noe dette alternativet gjør. Alternativet vil gjøre at randsonen av marka blir liggende i gul støysone, men dette kan løses ved støyskjermingstiltak. Planskilt kryssing av 18 må sikres. Konsekvensen er lite positiv.

46 Tema nærmiljø og friluftsliv 18 Akershus grense - Vinterbro Kommunedelplan med KU 46 Figur 15. Turtips for Holstadmarka fra nettsidene til Ski kommune