Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12



Like dokumenter
Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Svangerskapsdiabetes

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Definisjoner/klassifikasjon (1) Plasma glukose (mmol/l) Manifest Diabetes Mellitus Fastende 7.0* eller 2 t etter 75g glukose oralt 11.

Definisjoner/klassifikasjon (1)

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

GDM og (manifest) Diabetes. Diabetes (manifest diabetes) i svangerskapet og Svangerskapsdiabetes (GDM)

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Diabetes i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Mann 50 år ringer legekontoret

Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet

Presentasjon av årsrapport 2016 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Diabetes i svangerskapet

SVANGERSKAPSDIABETES EMNEKURS I DIABETES ÅSNE BAKKE ENDOKRINOLOGISK SEKSJON SUS, SEPTEMBER 2014

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Insulinpumper og CGM hos voksne

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Tora Hald Vorren Masteroppgave i Medisin (MED-3950), Juni 2017

Tyroideasykdommer i svangerskapet

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Insulinbehandling av type 2 diabetes

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM

Kap 8 A Pregestasjonell diabetes (type 1 og type 2)

Utfordringer i svangerskapsomsorgen. Nordland legeforening Overlege K. Skogøy (NLSH Bodø)

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI

Har vi de samme målene?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) Rasjonale og hovedanbefalinger

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Diabetes mellitus type 1 og type 2 i svangerskap. UNN Tromsø fra

Innhold. Fysiologisk insulinresistens i siste halvdel av svangerskapet

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann

Bariatrisk kirurgi og svangerskapskomplikasjoner løser vi problemet?

Høringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper

Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes. Hvorfor ble det så vanskelig?

Linda Björk Helgadóttir, januar Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klassifisering Risikofaktorer Utredning Forebygging

Det helsevitenskapelige fakultet Rapport: MED-3950 Masteroppgave/Kull 2012

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus

Type 2 Diabetes og Svangerskap - et økende problem!

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Problemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig

Svangerskapskonsultasjonene

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Høringsbrev - Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes

Veksthemning i svangerskapet

Oversikt. Anbefalinger for trening av friske gravide. Guidelines ABSOLUTTE KONTRAINDIKASJONER RELATIVE KONTRAINDIKASJONER

Partus-test ved overtidig svangerskap

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/ Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD Allmennmedisinsk forskningsenhet, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og samfunn, Universitet i Oslo

Ny veileder for diabetes i svangerskapet hva er nytt?

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Overvekt og perinatale utfall Perinataldagen 2019 Helse Sør-Øst. Tore Henriksen

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Vektøkning blant fødende kvinner i Tromsø, en tidsstudie.

Oversikt. Fysiologisk forandringer i svangerskapet. Anbefalinger. Fysisk aktivitet i svangerskapet

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Partus-test ved overtidig svangerskap

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1

DIABETES OG REVMATISME

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Implementering av fødeveilederen

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Transkript:

Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002 ble registrert å ha diabetes i svangerskapet Registrert forekomst av svangerskapsdiabetes synes jevnt økende

Under svangerskapet vil behovet for insulin normalt være økt som følge av en fysiologisk insulinresistens. Svangerskapsdiabetes skyldes nesten alltid liten reservekapasitet i insulinproduksjonen/økt insulinresistens allerede før svangerskapet (ofte overvekt). Hos 40-60 % er svangerskapsdiabetes varsel om "latent" type 2 diabetes med en tilsvarende risiko for å utvikle diabetes senere i livet (5-20 år)

Manifest Diabetes Mellitus: Fastende 7,0 eller 2 t etter 75g glukose oralt 11,1 "Nedsatt glukosetoleranse i svangerskapet" er nå av WHO også definert som Svangerskapsdiabetes: Fastende < 7,0 og 2 t etter 75 g glukose oralt 7,8 men <11.1 Fastende blodsukker 6,1 og 7,0 mmol/l er grenseverdier og bør tas med i vurderingen ved spørsmål om senere glukosebelastning og om pasienten skal måle blodsukker

Diabetes i svangerskap Nyoppdaget type 1 diabetes eller pregestasjonell diabetes type 1 Svangerskapsdiabetes Nyoppdaget type 2 diabetes (vedvarer etter fødselen) Ekte svangerskapsdiabetes (blir borte etter fødselen, dvs normal glukosetoleranse etter fødselen9

Pregestasjonell diabetes Tilstanden vil være kjent når svangerskapet oppstår. En sjelden gang diagnostiseres type 1 diabetes for første gang i svangerskapet og faren for ketoacidose er betydelig. Kan være vanskelig å skille fra svangerskapsdiabetes og er særlig risikofylt hvis den ikke behandles

Svangerskapsdiabetes, risikofaktorer Gruppe A: Tidligere svangerskapsdiabetes Arvelig disposisjon, type 1 og type 2 hos 1. grads slektninger Innvandrere, spesielt fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent, andre etter vurdering Alder (>35 år) Overvekt/fedme (BMI >27 kg/m2) Polycystisk ovarialsyndrom, PCOS Glukosebelastning utføres så tidlig som mulig i svangerskapet. Testen gjentas som hovedregel ved 28-30 uker, hvis negativ første gang.

Svangerskapsdiabetes, risikofaktorer Gruppe B: Påvist glukosuri (særlig hvis den er reproduserbar og uten åpenbar forklaring) Glukosebelastning når glukosuri oppstår. Hvis første test er negativ og ny glukosuri påvises, gjentas testen etter 4-6 uker (eventuelt snarlig hvis hun er i siste trimester).

Svangerskapsdiabetes, risikofaktorer Gruppe C: Utvikling av polyhydramnion og/eller rask fostertilvekst i aktuelle svangerskap. Tidligere stort barn (>4500 g), tilfeldig påvist fastende blodsukker mellom 6,1 og 7,0 mmol/l. Glukosebelastning etter vurdering. Det gjelder også kvinner som tidligere har hatt fostre med misdannelser eller intrauterin fosterdød.

Pregestasjonell diabetes Alle med diabetes bør tilbys prekonsepsjonell veiledning med tanke på risikoen for svangerskapskomplikasjoner og betydningen av blodsukkerreguleringen for svangerskapsutfall. Det er vesentlig at pasienten er godt regulert før svangerskapet (HBA1c <7 %). Gravide med pregestasjonell diabetes skal følges opp av spesialisthelsetjenesten. De bør følges av endokrinolog og obstetriker i nært samarbeid og med god kontinuitet. Pasienten skal henvises så tidlig som mulig. Gravide med høy HbA1c (>8 %) perikonsepsjonelt bør tilbys tidlig ultralyd, dvs omkring 12 uker med tanke på misdannelser.

Svangerskapsdiabetes Oppfølgingen vil avhenge av funnene ved glukosetoleransetesten. Man skal huske at glukosetoleransetesten er et øyeblikksbilde og har begrenset reproduserbarhet. Blodsukkermålinger rett før og 1,5-2 timer etter måltider i 1-2 dager, gir et mer "fysiologisk" bilde av glukosetoleransen.

Pregestasjonell diabetes Alle med diabetes bør tilbys prekonsepsjonell veiledning med tanke på risikoen for svangerskapskomplikasjoner og betydningen av blodsukkerreguleringen for svangerskapsutfall. Det er vesentlig at pasienten er godt regulert før svangerskapet (HBA1c <7 %). Gravide med pregestasjonell diabetes skal følges opp av spesialisthelsetjenesten. De bør følges av endokrinolog og obstetriker i nært samarbeid og med god kontinuitet. Pasienten skal henvises så tidlig som mulig. Gravide med høy HbA1c (>8 %) perikonsepsjonelt bør tilbys tidlig ultralyd, dvs omkring 12 uker med tanke på misdannelser.

Komplikasjoner, generellt Kombinasjonen av preeklampsi (alle grader) og insulintrengende diabetes er særlig risikofylt spesielt med hensyn til intrauterin fosterdød. På slutten av svangerskapet kan det oppstå en (relativ) placentasvikt selv om fosteret ligger godt over 50 percentilen.

Komplikasjoner, pregestasjonell diabetes Misdannelser (4-5 %, enda høyere ved dårlig regulert blodsukkeret, dvs. HbA1c over 8-9 %, i den embryonale perioden) preeklampsi (5-15 %), intrauterin veksthemning (15-25 %) perinatal mortalitet 2-10 ganger høyere enn i den generelle befolkning. Pregestasjonell diabetes med komplikasjoner har en særlig økt risiko for maternelle og føtale komplikasjoner.

Komplikasjoner, svangerskapsdiabetes Økt risiko (odds ratio fra 2-4) for preeklampsi, føtal makrosomi, protrahert fødselsforløp, skulderdystoci med tilhørende komplikasjoner, operative forløsninger, perinealskader, føtale misdannelser, neonatal hypoglykemi, hyperbilirubinemi og hypokalcemi. Risikoen er høyest for de med tidlig innsettende og (da som oftest) insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Denne gruppen (tidlig innsettende) har også økt perinatal mortalitet.

Fødsel Gravide med manifest diabetes eller svangerskapsdiabetes som behandles med insulin anbefales indusert rundt termin. De øvrige vurderes individuelt. Keisersnitt anvendes etter vanlige obstetriske indikasjoner og ved alvorlige vaskulære, nyre- eller øyekomplikasjoner. Diabetikere med insulinbehandling forløses i Levanger Dersom diabetiske komplikasjoner: St. Olav.

Barseltiden, pregestasjonell diabetes Glukosedryppet avsluttes hvis blodglukosen er mellom 4-12 mmol/l Pasienten måler blodsukkeret selv, 6-8 ganger i døgnet. Pasienten kan i alminnelighet dosere insulinet selv Insulinbehovet er oftest lavt første døgn. Er det behov for insulin gis kun hurtigvirkende, ofte beskjedne doser Neste kveld gis langsomt virkende Insulin, litt mindre enn de brukte før de ble gravid. Kvinnen trenger da som regel den dosen hun brukte før hun ble gravid. Pasienten bør ha tilsyn av endokrinolog før hjemreise

Barseltiden, svangerskapsdiabetes Blodsukkeret måles fastende på andre dag etter fødselen. Skulle blodsukkeret da være høyt mistenkes type 1 eller type 2 diabetes og videre undersøkelse og behandling foretas av endokrinolog. Evt. ny glukosebelastning etter barselperioden

Pasientinformasjon Prekonsepsjonell veiledning med tanke på risikoen for svangerskapskomplikasjoner og betydningen av blodsukkerreguleringen for svangerskapsutfall. Råd om vektkontroll, mosjon og kost gjelder alle. Det er vesentlig at diabetikere er godt regulert FØR svangerskapet (HBA1c <7 %). Kvinner med økt risiko for svangerskapsdiabetes bør gis informasjon om hvordan risikoen kan reduseres.