Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg



Like dokumenter
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Kurs i Lindrende Behandling

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Når er en pasient døende?

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Ernæring til den palliative pasienten

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

INDIVIDUELL PLAN FOR

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

INDIVIDUELL PLAN FOR

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Observasjoner hos palliative pasienter

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

SYSTEMATISK SYMPTOMREGISTRERING I LINDRENDE BEHANDLING VED HJELP AV ESAS

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Hva er lindrende. Lindrende behandling eller palliasjon defineres på følgene måte: Kompetansesenter

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når er pasienten døende?

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Leve med kroniske smerter

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Lindrende behandling


Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Borte bra, men hjemme best?

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Behandling når livet nærmer seg slutten


Aktiviteter i dagliglivet

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Den viktige hjemmetiden

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Frå brosjyren vår kreftsjukepleietenesta i Vindafjord

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Rapportering fra ressurspersoner og ledere Kvalitetsindikatorer. Nettverkets strategi : Fem fokusområder

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Ditt medmenneske er her

EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom


NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

En guide for samtaler med pårørende

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Transkript:

Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon til pasient og pårørende Støtte til pårørende Terminal pleie Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

ESAS- bakgrunn: Edmonton Symptom Assessment System Utviklet i Canada, oversatt og justert v/ SLB i Trondheim Innført i Helse Vest gjennom KLB-prosjekt Anerkjent og standardisert verktøy for symptomregistrering

ESAS-skjema anvendes: Ved førstegangsbesøk / innleggelse for å kartlegge pasientens situasjon Deretter individuelt tilpasset avhengig av pasientens situasjon og problemstilling og intensitet av plager Ved henvisning til Palliative team og Lindrende Enheter

Fordeler v/systematisk symptomregistrering: Lette beskrivelse av symptomer Identifisere og prioritere pas. problemer Oppnå best mulig symptomlindring Bedre kommunikasjon med pasientene Felles referanseramme for kommunikasjon og rapportering av pasientens tilstand

Veiledning i bruk av ESAS: Muntlig informasjon til pasienten: Vi ønsker at du skal ha det best mulig. Derfor registrerer vi dine plager på denne måten. Du fyller ut skjema hvordan har du det i dag ved å sette et kryss på hver linje. Gi et umiddelbart, raskt og omtrentlig svar. Det finnes ikke rette eller feil svar. Det er bare du som vet hvordan du har det. ingen plage verst tenkelig ---------------------------------------------------------------------------------------------- 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det. Vi kan dermed bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene, og hva slags behandling som er best for deg.

Kompetansesenter i lindrende behandling Fødselsnr. Helseregion vest Navn Hvordan har du det i dag? Dato. Tidspunkt. Smerte i ro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Smerte ved bevegelse Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Slapphet Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Kvalme Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Tungpust Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Munntørrhet Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Matlyst Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Angst /uro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Trist/deprimert Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Utfylt av Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Forløpsskjema

ESAS i hverdagen: Kan brukes til følgende pasienter: mentalt klare lettere grad av kognitiv svikt som: selv fyller ut skjemaet eller kan intervjues

Begrensninger: Dårlig hørsel / redusert syn /svekket tale Kognitiv svikt/ forvirring Tretthet/utmattelse Terminal tilstand Motvilje

HUSK! HUSK ESAS-skår over 3-4 krever tiltak! Pasienten må oppleve at registreringen har mening!

ESAS sekundærobservasjoner

ESAS Sekundær observasjonsskjema: Brukes når: Pasienten er for dårlig til å fylle ut eller medvirke til intervju ved redusert bevissthet redusert allmenntilstand kognitiv svikt generelt stress Anbefales utfylt 2 ganger daglig

Allmenntilstand Pustebesvær Matinntak Bevissthetsnivå Orientering Motorisk ro/uro Ansiktsuttrykk Årsaker til sekundær observasjoner

Kartlegging ved kognitiv svikt: Ansiktsuttrykk Verbale uttrykk Bevegelse Endring i adferd Endring i aktivitetsmønster Endring i mental status Bør vurderes av en som kjenner pasienten

Hvordan kan ESAS brukes hos oss? ESAS: Beskriver pasientens opplevelse Kan brukes av alle fagprofesjoner Kan brukes mellom nivåene IKKE BARE kreftpasienter- mange eldre har mange skjulte plager..!

Videre kartlegging Gå gjennom skjema med pasienten Spør utdypende der de har score > 3 Gi veiledning Kontakt lege ved behov for endring av medisinering. Erstatter ikke «samtalen». Noen få stikkord følger:

Noen stikkord Smerte : brennende,murrende,stikkende - sviende, verkende -variasjoner i døgnet? -hjelper smertestillende-hvor lengeandre ting, - ro -bevegelse? Slapphet: manglende overskudd, sliten, behov for hvile, slapphet i kroppen. - hjelper det å hvile - aktivitet? Finn en balanse.

Stikkord fortsatt Kvalme: ved bevegelse-smerte-angst/uro -etter matinntak- medisiner Oppkast: mengde utseende, av spesiell mat-lukt- noe vi kan eliminere? Munntørrhet: grad-problem-svelge tbl, såre slimhinner-blemmer-soppinfeksjon sjekk munnhule spes ved bruk av steroider Gi veiledning drikke-spray-drops etc.

Stikkord fortsatt Tungpust: akutt eller gradvis utvikling? aktivitet, angst,smerter, hva synes pas hjelper/har hjulpet før? Matlyst: lokale årsaker, infeksjon i munnkvalme,obstipasjon, smerter, depresjon - kartlegging av ernæringsstatus avhenger av hvor i sykdomsforløp pas er

Stikkord fortsatt Angst /uro: indre uro, spenning, engstelse,følelse av panikk, greier du å slappe av? Variasjon gjennom døgnet? Eksistensielle spørsmål? Trist/deprimert: nedstemt, motløs,tung til sinns, kan du glede deg over ting som skjer? Tilrettelegg for videre samtale etter behov

Hvordan har du det i dag? - alt tatt i betraktning- -hvis du tenker på hele situasjonen din- Summering på siste spørsmål indikerer generell livskvalitet og grad av velvære.

Oppsummering Gi veiledning der du kan -små tips kan være verdifulle Bring utfordringene og problemene videre til den som kan hjelpe spl -lege-prest Lidelse er det pasienten sier at det er! Livskvalitet er det pasienten sier at det er!

Referanse: www.helse-bergen.no/lindrendebehandling ESAS skjema, henvisning : www.sus.no Klinikker- KBK mobilt palliativt team