Kvalitet i rehabilitering hva er godt nok? Inger Johansen NKRR, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Like dokumenter
Kvalitetsindikatorer for rehabilitering ved muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager

Utvikling av kvalitetsindikatorer i rehabilitering. Vestfold fagdag rehabilitering IJ

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN - TROMSØ 23. JANUAR God kvalitet for barn og unge

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Kvalitetsindikatorer. Oslo,

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Jon Helgeland - seminar om rammeverk 22. april Kunnskapsesenterets Datainnhenting muligheter og. utfordringer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitet innen rehabilitering og habilitering. Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Utvikling av et kjernese/ for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet

Kvalitetsindikatorer Workshop

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

Hvilken kontekst opererer vi i når bruker kvalitetsindikatorer? - erfaringer og noen tanker om veien videre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

K V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N!

Riktig rehabilitering på riktig nivå Nasjonal nettverkskonferanse 2013 Revmatologisk rehabilitering Fastlege/PKO Sirin Johasnen

Mål og målprosesser i rehabilitering

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr.

Kvalitetsindikatorer Workshop

Rehabilitering av voksne med CP

Et premiss. SAMHANDLING OM ARBEID OG HELSE - betydning for praksis. Helseeffekter av arbeid. Irene Øyeflaten.

«Nye kvalitetsregistre - Hva er viktig for pasienter og brukere"

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Mario Gaarder, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Evaluering av Pasientstyrt Oppfølging ved Revmatisk Sykdom (PORS) Kjersti Grønning, Sykepleier, PhD Revmatologisk avdeling, St.

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Rehabilitering hva virker??

Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

Seminar om pasient- og brukermedvirkning i medisinske kvalitetsregistre. 18. februar 2016

Strategisk kompetanseplan. Tove Nordli Selnes

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Sømløst helsesystem gjennom samhandling og digitalisering, fokus på psykisk helse og rus

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen. v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Dalane seminaret

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering

KJERNESETT I REHABILITERING

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Mestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser

Måling og evaluering

COPM I HVERDAGSREHABILITERING

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Ekstern høring: Pakkeforløp hjerneslag - fase 2

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

STRATEGI Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling

30-dagers dødelighet som kvalitetsindikatorer. Seniorrådgiver Per Skretting

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

Samhandling om pasientopplæring

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester

Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe

Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript:

Kvalitet i rehabilitering hva er godt nok? Inger Johansen NKRR, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Nasjonal ne6verkskonferanse revmatologisk rehabilitering 9. mai 2017

Helsetjenester av god kvalitet er.. Valitetsindikatorrav Ø trygge og sikre Ø involverer brukere Ø samordnet og preget av konjnuitet Ø utny6er ressursene på en god måte Ø virkningsfulle Ø Jlgjengelig og relerdig fordelt Kelly E, Hurst J. Health care quality indicators project. Conceptual framework paper. OECD Health Working Papers nr. 23. Paris: OECD, 2006.

Kvalitetsindikator Definisjon Et målbart element i behandlingen som det er evidens eller konsensus for at kan brukes for å måle kvalitet og dermed endre kvaliteten i behandlingen som gis eller Jlbys» (Lawrence M. Olesen F. Indicators of Quality in Health Care. Eur J Gen Pract 1997;3.358-64.) Formål Styringsverktøy for myndigheter og eiere Verktøy for intern kvalitetsforbedring Hjelpemiddel for pasienter ved valg av tjenesteyter Inndeling Struktur rammer, ressurser, kompetanse Prosess akjvitetene i pasieneorløpet Resultat

Utvikling og pilo6esjng av forslag Jl kvalitetsindikatorer for rehabilitering av muskel- og skjele6skader, sykdommer og plager Prof Ingvild Kjeken Forsker Mari Klokkerud Forsker Inger Johansen NKRR, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Bakgrunnsdokumenter Rand/UCLA metoden Vitenskapelig Transparent Relevant fag- og brukermiljø Anonyme avstemninger IS-1878 Rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem i helsetjenesten Primær/spesialist 2012

Krav Jl kvalitetsindikator Den enkelte kvalitetsindikator Ø Betydningsfull for sykdoms- eller helseforhold, eller ikkemedisinske verdier som vektlegges av brukerne Ø Vitenskapelig begrunnet valid, reliabel, kunnskapsbasert Ø Nylg påvirkelig, ikke fører Jl uheldige Jlpasninger eller uønsket ressursvridning. Ønsket endring av praksis Ø Gjennomførbar Akseptabel Jlgjengelighet og sammenliknbarhet av data. Akseptable omkostninger ved datainnhenjng, analyse og rapportering Ø Publiseres jevnlig

Dokumenter 7l konsensusgruppen ² 35 Faktaark e6 for hvert KI-forslag ² Referanselisten ² 8 li6eratursøk ² 7866 treff ² 251 med relevans Jl KI ² Lover ² Forskrip ² Andre off dok Referanse liste

Strukturindikatorer for pilo;es7ng Svart Strukturindikatorene Innstemte og Nesten innstemte KI 7l pilo;es7ng. Stemt ut 1. Definert målgruppe 2. Kriterier for inntak 3. Tverrfaglig vurdering av søknad 4. Biopsykososial vurdering av søknad 5. Utskrivningskriterier 6. Tverrfaglig vurdering for avslutning av rehabiliteringsetappen 7. Biopsykososial vurdering for avslutning av rehabiliteringsetappen 8. Arena 9. Miljø. Dedikert 10. Miljø. AkJvt og stø6ende 11. Utstyr. Relevant oh Jlstrekkelig 12. Utstyr. Av god kvalitet med Jlpasningsmuligheter 13.Brukermedvirkning planlegging og evaluering 14.Brukermedvirkning rehabiliteringsmål 15.Rehabiliteringsplan 16.Regelmessige evaluerings-/ samarbeidsmøter med bruker tilstede 17.Pålitelig måleverktøy med BPS profil 18.Plan for oppfølging i neste ledd i rehabiliteringskjeden 19. Minimum antall profesjoner 20. Tilgang til andre profesjoner enn de fast ansatte

Resulta7ndikatorer for pilo;es7ng Prosessindikatorene Innstemte og Nesten innstemte KI til pilottest. Stemt ut 21.BPS vurdering av bruker 22. Brukermedvirkning i målseeng for rehabiliteringsprosessen 23. Brukermedvirkning i planlegging av rehabiliteringsprosessen 24. Spesifisert rehabiliteringsplan 25. Ukentlig evaluering av rehabiliteringsplanen 26. Tverrfaglige møter, med mulighet 7l deltagelse for bruker, pårørende og annet helsepersonell 27. Bruk av spesifikke spørreskjemaer om fysiske, psykiske og sosiale forhold 28. Plan for videre oppfølging e;er rehabiliteringsetappen 29. Varighet av rehabiliteringen 30. Tilstrekkelig rehabiliteringspersonell

Resulta7ndikatorer for pilo;es7ng Resulta7ndikatorene 7l pilo;es7ng 31. Måloppnåelse 32. Bedret funksjonsevne 33. Helserelatert livskvalitet 34. PasienElfredshet 35. Nega7ve effekter. Skader

Basert på 7 struktur- 7 prosess- 5 resultajndikatorer To ja/nei spørreskjema Skjema Enhet 19 struktur spørsmål Skjema Pasient 12 prosess 5 resultat spørsmål

Inklusjon i pilo6esjngen 29 rehabiliteringsenheter deltok likt fordelt mellom Spesialisthesetjenesten: 9 rehabiliteringssentere og 5 sykehusavdelinger Primærhelsetjenesten :15 enheter - døgn-, hjemme-, hverdagsrehabilitering 207 Informasjonsbrev og spørreskjema sendt ut 164 pasienter besvarte spørreskjemaet (79%) 232 pasienter aksepterte deltakelse, fylte ut skjema pasientopplysninger De flinkeste i klassen 43 svarte ikke e6er gjenta6e telefoner, sms, beskjed på tlf svarer 15 ekskludert av rehab enheten 9 senere avslutningsdato enn pilo6esjngen 1 glippet

DeskripJve data pasient Alder mean(sd) 58.5 (16.5) år, 76% kvinner 35% bodde alene (mean 10 år eldre) 50% =<12 års utdannelse ikke i arbeid Jdligere erfaring med rehabilitering annen sykdom som kunne påvirke rehabiliteringen

Tidsbruk(anvendbarhet) og validitet(gyldighet) Tidsbruk (minu6er) Enhetsledere 6.0 Pasienter 5.5 Mean (range) validitets skår (0-10) Enhetsledere 8.3(8) --- Pasienter 7.9(9) ---- 0 10

Variasjon pass rate enheter Variasjonskoeff SD/Mean 4.35/11.66=0.37

Variasjon pass rate enheter Variasjonskoeff SD/Mean 4.35/11.66=0.37

Variasjon pass rate pasienter/brukere Variasjonskoeff SD/Mean 3.41/11.28=0.30

Variasjon pass rate pasienter/brukere 3.9% Variasjonskoeff SD/Mean 3.41/11.28=0.30 7.1%

Mean (range) sum KI pass rate Spørsmål 7l Type KI N spørsmål Ledere N=29 Struktur 19 Prosess 12 Pasienter N=164 Resultat 3 Total 11.7(16) 7.9(9) 2.5(4) Spesialist 12.2 (15) 8.4 (11) 2.5 (4) Kommune 11.1 (16) 6.0 (12) 2.4 (3)

Størst forbedringspotensial 1. Plan for oppfølging e6er rehabiliteringen (annet enn epikrisen), brukers deltagelse i denne planleggingen og involvering av eksternt personell ved behov for oppfølging e6er rehabiliteringen 2. Bruke av kvalitetssikret måleverktøy. Spesielt svak skår på måleverktøy for måloppnåelse og livskvalitet og målinger 3-6 mndr e6er rehabiliteringen 3. Regelmessige evalueringsmøter med bruker Jlstede,og mulighet Jl deltagelse for pårørende og annet personell

Strukturindikatorer for pilo;es7ng 15 endelige kvalitetsindikatorer Svart Strukturindikatorene 1. Brukermedvirkning planlegging og evaluering 2. Brukermedvirkning rehabiliteringsmål 3. Rehabiliteringsplan 4. Regelmessige evaluerings-/ samarbeidsmøter med bruker tilstede og mulighet til deltakelse for pårørende og annet helsepersonell 5. Pålitelig måleverktøy med BPS profil 6. Plan for oppfølging i neste ledd i rehabiliteringskjeden. Bruker og eksternt helsepersonell involvert i planleggingen Prosessindikatorer 1. BPS vurdering av bruker 2. Brukermedvirkning i målsetting for rehabiliteringsprosessen 3. Brukermedvirkning i planlegging av rehabiliteringsprosessen 4. Spesifisert rehabiliteringsplan 5. Tverrfaglige møter, med mulighet til deltagelse for bruker, pårørende og annet helsepersonell 6. Plan for videre oppfølging etter rehabiliteringsetappen hvor bruker og evt eksternt helsepersonell involvert i planleggingen Resultatindikatorene 1. Måloppnåelse 2. Funksjonsevne 3. Helserelatert livskvalitet

KI se6et i BRIDGE studien Finansiert av NFR «The inclusion of newly developed quality indicators is to be welcomed. This aspect will have the potenjal to inform global rehabilitajon programmes so the impact of the results could be far reaching»

Videre arbeid Nasjonal utprøving av KI se6et