RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1
RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder Vannressursloven Naturmangfoldloven Plan og bygningsloven Forurensingsloven Laks og Innlandsfiskeloven RPR for verna vassdrag Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om bakkeplanering Forskrift om bærekraftig skogbruk mfl 2
Kongsmoen 3
Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 1. (formål) Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. 2. (hva loven regner som vassdrag og grunnvann) Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.
Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8. (konsesjonspliktige tiltak) Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 (gjenoppretting av vassdragets løp) eller 15 (supplerende regler om grunneierens vannuttak), eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.
6
Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 7
Utfyllinger 8
Vannuttak Settefiskanlegg 9
Ulovlige tiltak 10
Kantskog
Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 11. (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr... Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten (FM) kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd.
Forskrift om bærekraftig skogbruk Kap. 2, 5 (Miljøomsyn ved skogbrukstiltak): Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinjene i Levende Skog. Videre framgår: Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på.
Levende Skog Standard
Kantskog Fylkesmannen fokus på: Grunneierens forvalteransvar Gjøre seg kjent med og formidle videre Kommunens rolle Forhåndsgodkjenning (tilskudd) Kan fastsette bredden på eget initiativ (Vannressursloven) Heve kompetansen til entreprenørene Fylkesmannen = embetet (Vannressursloven mm) Grunnlag for helhetlige og avveide beslutninger (jfr. Landbruksveger)
17
18
19
Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) forts. Kapittel 5. Vernede vassdrag 32. (vernede vassdrag) Med vernede vassdrag forstås i denne lov vassdrag som er vernet mot kraftutbygging ved Stortingets vedtak om verneplan for vassdrag eller ved annet stortingsvedtak. 35. (andre vassdragstiltak i vernede vassdrag) 9. Langs vernede vassdrag kan vassdragsmyndigheten treffe vedtak om å reetablere vegetasjon som er naturlig på stedet i en sone langs bredden som fastsettes i bindende plan etter plan- og bygningsloven
VERNA VASSDRAG Vannressursloven Plan og bygningsloven RPR for verna vassdrag 21
22
23
VASSDRAGSPLANER 24
Snåsavatnet Grønøra 25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
TAKK FOR MEG 37
38