Sykepleierforbundets prioriteringer

Et bilag fra forbundsledelsen Nr 1/2017 Sykepleieledere 4 Eli Gunhild møter 5 Solidaritetsarbeid 8 Sykepleierforbundets prioriteringer Forbundsstyret har på bakgrunn av innsatsområdene som landsmøtet vedtok pekt ut seks strategiske områder NSF skal prioritere i denne fireårsperioden. Side 2-3

STRATEGISK PLAN 2016-2020 NSFs prioriteringer de neste fire årene Forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) har bestemt hvilke områder forbundet skal prioritere, noe som gir føringer for forbundets arbeid de kommende årene. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN Landsmøtet i 2015 vedtok fem innsatsområder for landsmøteperioden 2016-2020. Finansiering, prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål: En sammenhengende og helhetlig helse- og omsorgstjeneste der finansiering, prioritering og organisering tar utgangspunkt i pasienter, pårørende og brukernes behov for helsehjelp og prinsippet om behandling på mest effektive omsorgsnivå. Sykepleierprofesjonen i utvikling Hovedmål: En kompetent, tydelig, rett bemannet og god koordinert sykepleietjeneste, med fokus på god kvalitet, pasientsikkerhet, aktiv brukermedvirkning og tilgjengelighet. Sykepleierutdanning og forskning Hovedmål: Utdanning og forskning skal gi sykepleierne kunnskap til å sikre pasienter, pårørende og brukere trygge og gode helse- og omsorgstjenester. Lønns- og arbeidsvilkår Hovedmål: Lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter sykepleiernes kompetanse, utdanning, funksjon og ansvar, og som ivaretar likelønn for den enkelte og for yrkesgruppen. Et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til å skape attraktive arbeidsplasser og muliggjør høy yrkesdeltakelse i alle livsfaser. Medlemmer og organisasjon Hovedmål: NSF er et selvfølgelig førstevalg og et sterkt redskap for sykepleiere, sykepleieledere, jordmødre og sykepleiestudenter. NSF er en tydelig profesjons- og fagorganisasjon og en sentral aktør overfor myndigheter og arbeidsgivere, både nasjonalt og internasjonalt. Forbundsstyret har på bakgrunn av innsatsområdene pekt ut seks områder forbundet skal prioritere i innehavende fireårsperiode: Et lønnsløft for sykepleiere 1 som gir lønnsnivå tilpasset kompetansen En riktig verdsetting av sykepleiere handler blant annet om et lønnsnivå som gjenspeiler kompetansen, og for sykepleiere må dette vises gjennom et høyere lønnsnivå enn i dag. Ikke minst er dette viktig for å heve yrkets status og sikre at kompetansen til de som utdanner seg til sykepleiere er tilstrekkelig høy. Likelønnsgapet for de med inntil fire års høyere utdanning er fortsatt rundt 20 prosent. Kunnskap og kompetanse i kvinnedominerte yrker verdsettes ikke på samme måte som i mannsdominerte yrker. Med en helsetjeneste som krever mer spesialisering og gir mer krevende oppgaver for sykepleiere, er lønn for kompetanse et viktig premiss. Lønn- og arbeidsbetingelser er den viktigste årsaken til at sykepleiere er medlem i NSF. Å prioritere arbeid med lønnsløft vil derfor virke medlemsrekrutterende, noe som er viktig i en tid med den internasjonale trenden med løsere tilknytning til fagforeninger. Politikere og arbeidsgivere 2 skal ta konsekvensen av at det er en sammenheng mellom arbeidstidsordninger og pasientsikkerhet Det er et kraftig press på sykepleiernes arbeidstidsordninger i det norske arbeidsmarkedet. Presset handler fra arbeidsgivers side om muligheten for økt helgearbeid, lengre vakter og lavere bemanning. Dette svekker sykepleiernes arbeidsbetingelser, vil kunne svekke deres arbeidshelse og vil kunne gå ut over pasientsikkerheten. Derfor er det avgjørende at NSF formidler sammenhengen mellom arbeidstidsordninger, arbeidshelse og pasientsikkerhet slik at politikere og arbeidsgivere forstår konsekvensen. Sykepleierutdanningene skal 3 være attraktive med definert sluttkompetanse på bachelor og kliniske mastere Sykepleiernes kunnskap og evne til å utvikle kompetanse er selve grunnfjellet som sykepleiernes rolle i helsetjenesten hviler på. Dette starter med en attraktiv og kvalitetssikret bachelorutdannelse som sikrer kompetanse i tråd med befolkningens behov for en effektiv og trygg sykepleietjeneste. I tillegg er det et behov for relevant spesialisering gjennom masterutdanning for å møte stadig mer komplekse oppgaver i helsetjenesten. For å skape attraktive utdanninger og nødvendig kunnskap, innovasjon og tjenesteutvikling må forskningskapasiteten økes, og da kreves det flere med doktorgrad innen sykepleie. Fortsatt forhandlingsrett 4 i arbeidstidsspørsmål Arbeidstidsutvalget foreslår å endre loven slik at arbeidsgiver kan bestemme turnusplanene uten å inngå avtale med tillitsvalgte. Dette er ikke et klokt grep for å møte de utfordringene som helse- og omsorgssektoren 2 NSF Politikk 01-2017

For å styrke sykepleiernes rolle i helsetjenesten og bedre deres lønns- og arbeidsbetingelser er det nødvendig at sykepleierkompetansen etterspørres. Foto: John Nordahl står overfor stort arbeidskraftbehov, høy andel deltid, høyt sykefravær og tidlig pensjonering. NSF tror ikke at tøffere arbeidstidsordninger og redusert medbestemmelse vil føre til mer heltid. Tvert imot frykter vi at effekten vil bli at færre sykepleiere vil makte å arbeide i fulle stillinger. Forskning viser at skift-, turnus- og nattarbeid samt lange arbeidsdager øker risikoen for helseskader, feilbehandlinger, skader og ulykker. Muligheten for medbestemmelse og påvirkning av egen arbeidssituasjon, herunder arbeidstid, reduserer denne risikoen. Derfor er det viktig for NSF å beholde dagens lovgivning om at turnuser skal avtales med tillitsvalgte. Befolkningen skal etterspørre sykepleierkompetanse som svar på 5 framtidige utfordringer i helsevesenet For å styrke sykepleiernes rolle i helsetjenesten og bedre deres lønns og arbeidsbetingelser er det nødvendig at sykepleierkompetansen etterspørres. Og for å være etterspurt må den være synliggjort. Det er avgjørende at befolkningen generelt, beslutningstakere i helseforetak og politikere på kommunalt og nasjonalt nivå erkjenner hvilken forskjell sykepleierne gjør i helsetjenesten. Helsetjenesten står overfor store utfordringer. Det må skje betydelige endringer dersom framtidige generasjoner skal få tilfredsstillende helse- og omsorgstjenester. Vi ser også store utfordringer gjennom demografisk utvikling, strukturelle reformer og nye teknologiske muligheter. Sykepleiernes evne og vilje til å delta aktivt i utviklingen av helsetjenesten gjennom nye roller vil gjøre at yrkesgruppen ses på som svar på disse utfordringene. Sykepleiernes kompetanse og verdiskapning må synliggjøres bedre. «Kunnskap og kompetanse i kvinnedominerte yrker verdsettes ikke på samme måte som i mannsdominerte yrker.» Bedre rammevilkår for å utøve 6 god ledelse av sykepleietjenesten Sykepleiefaglig kompetanse hos ledere er avgjørende for å sikre god kvalitet i alle deler av helse- og omsorgssektoren. God kvalitet, pasientsikkerhet, aktiv brukermedvirkning og tilgjengelighet forutsetter en kompetent, tydelig, rett bemannet og godt koordinert sykepleietjeneste. Dette dreier seg både om ledelse av eget fag og om kvalitet i tjenestene. Det er ikke ubetydelig hvor mange en leder må forholde seg til. God ledelse handler om arbeidsvilkår, kvalitet i tjenestene og utvikling av fag. Dette må henge sammen. NSF skal jobbe aktivt framover med ledelse i helse helsetjenesten, gjennom ledernettverk, krav til myndighetene og ledelsessamlinger. NSF Politikk 01-2017 3

LEADERSHIP FOR CHANGE Utdanningen har gjort meg til en bedre leder Sykepleieledere fra hele landet har deltatt i det anerkjente lederutviklingsprogrammet Leadership For Change, LFC, i regi av Norsk Sykepleierforbund og International Council of Nurses (ICN). Veldig høyt nivå på kursdeltakerne, skrøt kurslederen fra ICN. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN I ett år har 34 sykepleieledere gjennomgått lederutdanningen som har som mål å styrke sykepleiernes lederskap og gjøre dem i til strategiske ledere i primær- og spesialisthelsetjenesten, helseforvaltningen, høyere utdanning og samfunnet for øvrig. LFC-programmets mål har blant annet vært å styrke sykepleiere til å bli engasjerte ledere med forståelse for politiske prosesser og påvirkning, bli effektive og dynamiske ledere, styrke profesjonens bidrag til utvikling samt videreutvikle egen lederkompetanse og støtte neste generasjons sykepleieledere. Kuristene har deltatt på felles samlinger i Oslo samtidig som de har gjennomført et ledelse- og organisasjonsutviklingsprosjekt. Flere av prosjektene viste seg å holde et høyt En fornøyd bukett sykepleieledere etter endt lederkurs i regi av Norsk Sykepleierforbund og International Council of Nurses. nivå, noe som gjorde ICN-instruktøren svært fornøyd. Jeg er virkelig imponert over disse sykepleierne. De holdt et høyt nivå allerede da kurset startet, og prosjektene til de ulike har inneholdt et komplekst og høyt nivå, sa professor Kristine Qureshi, ved universitetet i Hawaii. FAKTA Trine Elnæs Sandbakken (40), teamleder, Interkommunal øyeblikkelig hjelp, Kongsvinger. Hva har kurset gitt deg? Jeg utviklet meg som leder på mange områder, blant annet blitt flinkere til å ta avgjørelser og å delegere. Jeg har også startet et prosjekt som ser på rutiner i forhold til utskrivning av pasienter med tanke på å redusere reinnleggelser. Vi har hatt mange dyktige forelesere, og jeg har knyttet gode kontakter. Et kurs jeg absolutt kan anbefale! Olivia Obtinario (53), enhetsleder ved Sauda legesenter. Hva har kurset gitt deg? Inspirasjon og motivasjon til å gjøre mer ut av lederskapet. Jeg har utviklet meg som leder, og har brukt mer av lederskapet, eksempelvis å oppsøke andre instanser for å få gjennomslag, og ikke bare det man vanligvis gjør i tjenesten. Dette har vært en ny opplevelse for meg. Det har også vært veldig givende å treffe de andre deltakerne. Det var veldig klokt av NSF å satse på lederne, og det er godt å vite at også vi blir satt pris på. Cecilie Brosstad (47), enhetsleder ved Ortopedisk sengepost, Oslo universitetssykehus (OUS). Hva har kurset gitt deg? Det har gitt meg mer struktur i forhold til å tenke strategisk på ledelse. Jeg er mer bevisst innen områdene jeg utvikler. Dessuten har jeg truffet mange spennende og flinke ledere og kunne absolutt anbefalt dette kurset til andre. I prosjektet mitt har jeg utviklet et kurs for kvinnelige ledere ved OUS slik at de skal framstå slik de ønsker å bli oppfattet. Dette har vært veldig moro. 4 NSF Politikk 01-2017

ELI GUNHILD MØTER Eli Gunhild By (t.v.) etter debatten om utredningen til Stener Kvinnsland (i midten). Til høyre debattleder Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin. Medbestemmelse viktig i sykehusorganiseringen Reell medbestemmelse for de ansatte og en tydeligere stemme på vegne av pasientene. Det var forbundsleder Eli Gunhild Bys viktigste budskap i høringsmøtet om Kvinnsland-utvalget. TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO Det var et sterkt felt med fagfolk som var samlet av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening for å debattere Kvinnsland-utvalgets utredning om framtidas organisering av sykehusene. Ved siden av utvalgets leder Stener Kvinnsland, var Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Nils Fredrik Wisløff, administrerende direktør ved Vestre Viken HF, Jon Magnussen, professor ved NTNU og Marit Hermansen, president i Den norske legeforening samlet sammen med forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By. Debatten etter at Kvinnsland-utvalget la fram sin innstilling før jul har vært preget av få entydige svar og mange ulike fokus. Som Eli Gunhild By oppsummerte det: Delt syn Utvalget er delt i synet på valg av modell. De er delt i synet på om Helse Sør- Øst bør deles. Og de er delt i synet på hvordan investeringer bør håndteres framover. Da er det krevende for oss som skal avgi høringssvar. Debatten i NSH ble ledet av Dagens Medisin-redaktør Markus Moe. Marit Hermansen mente blant annet det var på tide å få tilbake sterkere lokale styrer i ny modell for å øke legitimiteten til måten sykehusene styres på ute i befolkningen. Stig Slørdahl, som er en av fire toppsjefer i de regionale helseforetakene, innrømmet at mye makt var samlet i de såkalte AD-møtene, der nettopp de fire direktørene møtes for å diskutere saker av felles interesse, som blant annet felles styresaker. Siden forumet ikke er noe formelt beslutningsorgan kan det gå «under radaren» for offentlighetsloven, men Slørdahl påpekte at dette ikke var hensikten og at det ble arbeidet for å få på plass innkalling, saksliste og protokoll på linje med andre beslutningsorganer. Jobber med høringssvar Demokratisk innsyn og kontroll er svært viktig for NSF også i spesialisthelsetjenesten. De ansatte må oppleve medbestemmelse og medvirkning, ikke bare formelt, men også reelt. Og sist men ikke minst må modellen som velges ha en tydelig og synlig vektlegging av pasientenes interesser og innflytelse, kommenterte Eli Gunhild By. Det er et viktig prinsipp for oss at befolkningen skal ha tilgang på likeverdige tjenester uavhengig av bosted, sa NSFs forbundsleder, som vil levere sitt høringssvar til Kvinnsland-utvalget før fristen 3. mars. NSF Politikk 01-2017 5

NSF STUDENT Rekruttering til kommunene Norsk Sykepleierforbund Student ønsker å lovfeste utdanningsansvar for kommunene, og en finansieringsmodell som stimulerer til utvikling av gode praksisplasser. Både for å sikre kvalitet på praksisplassene og for å kunne øke rekrutteringen til kommunene. TEKST: CATHRINE VILLEMO TALLAKSEN SVENDSEN Vi ønsker kvalitet i praksis. I mai 2016 sendte Norsk Sykepleierforbund Student og Norsk medisinstudentforening et åpent brev til Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Der kom vi med et ønske om samarbeid for økt kvalitet i praksis. I brevet skisseres det flere tiltak for å øke kvaliteten i praksis, stimulere til gode praksisplasser samt øke rekrutteringen til kommunene. De siste årene har det vært store omstillingsprosesser i helsevesenet, og utdanningsoppdraget har vært under sterkt press og blitt nedprioritert. Praksis blir i dag sett på som en ren utgiftspost, og prioriteres verken av helseforetakene eller kommunene. Helseforetakene får gjennom sin basisfinansiering flere hundre millioner som skal brukes på utdanning, mens kommunene verken har lovpålagt utdanningsansvar eller får noen form for finansiering av staten som skal brukes til utdanning. Nye oppgaver Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått økt ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette betyr nye oppgaver for kommunene og nye praksisarenaer for studentene. Det betyr også muligheter for gode praksisarenaer og rekruttering av nyutdannete sykepleiere hvis man gjør det riktig. I sine stortingsmeldinger peker Regjeringen på at kommunene må få en større rolle når det gjelder praksis i utdanningen. I melding 26 sier de at for å rekruttere og beholde studenter må kommunene bli mer attraktive både som praksisarena og som arbeidsplass. Stortingsmelding 13 slår fast at helseutdanninger har for lite og for dårlig praksis. Praksisprosjektet konkluderer med at «et gjensidig forpliktende samarbeid om utdanning bidrar til utvikling av kunnskapsbaserte tjenester og kunnskapsbasert utdanning», og anbefaler lik lovfesting og finansiering på tvers av sektorer. I meldingen nr. 16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» står det at «for at kommunene skal kunne ivareta sitt ansvar må mer av praksisstudiene forgå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten». Vi ser at det er bred politisk konsensus for lovfesting av utdanningsplikt i kommunene, men hvor er den politiske handlekraften? Noe må gjøres både for å sikre kvalitet på praksisplassene i kommunene, men også for å rekruttere til kommunehelsetjenesten. «Velger jeg med hodet mitt velger jeg sykehus, velger jeg sykehjem, velger jeg med hjertet mitt» Nyutdannet sykepleier Studentene sier nei Avgangsundersøkelsen til NSF Student, utført i desember i fjor, viser at 6,4 prosent av nyutdannete sykepleiere vil jobbe i sykehjem, og 13,2 prosent av nyutdannete vil jobbe i hjemmesykepleien, det vil si at under 20 prosent av nyutdannete ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten. Sykepleierstudenter som har vært i praksis i kommunen kan fortelle at det de lærer og observerer er: lite fagmiljø, sykepleierne står ofte alene om ansvar de har få eller ingen å spørre. Slitne sykepleiere som har altfor mye å gjøre, sykepleiere som klager og viser misnøye med hverdagen sin, og få heltidsstillinger. Hvordan skal man kunne rekruttere med så små stillinger som 4,46 prosent? Nå er det nok ord og på tide med handling! Sykepleierstudentene rapporterer om lite fagmiljø, at sykepleierne ofte er alene om et stort ansvar og vil derfor ikke jobbe i kommunehelsetjenesten. Foto: John Nordahl 6 NSF Politikk 01-2017

ARBEIDSFORHOLD Fast veiledning av helsepersonell er en god investering, slår KS fast. Illustrasjonsfoto: Johan Nordahl Veiledning av nyutdannete i kommunene NSF og KS anbefaler systematisk veiledning til nyutdannete sykepleiere. TEKST: FORHANDLINGSAVDELINGEN NSF I forbindelse med revisjon av den Sentrale Forbundsvise Særavtalen SFS 2301 Helsetjenesten m.v., ble blant annet viktigheten av å tilby nyutdannete sykepleiere og annet nyutdannet helsepersonell systematisk veiledning diskutert. KS har i B-rundskriv nummer 10 2016 tatt inn følgende anbefaling: «Avslutningsvis anbefales det å tilby systematisk veiledning for nyutdannet helsepersonell. Fast veiledning til nyutdannet helsepersonell som gjennom sitt arbeid er i jevnlig kontakt med pasienter, klienter, brukere og pårørende er en god investering for å kvalitetssikre egen yrkespraksis. Dette er et godt virkemiddel for å bidra til at kommunen får dyktige, engasjerte og faglig oppdaterte fagpersoner. Det vises til partenes arbeid med «Oppfølging av nyansatte». Mer informasjon om det finnes KS sine hjemmesider. Hefte om årsturnus Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging blir bare mer aktuelt i helsesektoren. Tillitsvalgte utfordres til turnusplanlegging på andre måter enn tidligere. De ulike arbeidstidsordningene har mange ulike navn, uten at det sier så mye om innholdet i selve ordningen. Tariffavtalene i pleie- og omsorgssektoren har ingen bestemmelser som direkte angir hvordan turnuser skal organiseres. Disse er imidlertid utformet på bakgrunn av tradisjonelt rullerende turnuser. Et krav til enhver arbeidstidsordning er at ordningen ivaretar arbeidsmiljøloven og tariffavtalens regler. Det gjelder også for årsturnus. Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Delta og FO har derfor utarbeidet en veileder om årsturnus og et utkast til en årsturnusavtale, som partene lokalt kan ta i bruk. Målsettingen er å gi råd til tillitsvalgte om forhold knyttet til etablering av årsturnus. Heftet finner du på nsf.no: forside/arbeidsvilkår/arbeidstid NSF Politikk 01-2017 7

SOLIDARITETSARBEID Solidaritetssykepleierne Hvert år sender Norsk Sykepleierforbund (NSF) sykepleiere til Tanzania for å jobbe med forbundets solidaritetsprosjekt. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen og Kristin Simonsen Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Sörmlands Grafiska Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til krihen@nsf.no FYLKESLEDEREN TEKST: KRISTIN HENRIKSEN NSF har i en årrekke samarbeidet med Tanga International Competence Center TICC i Tanzania. TICC er et regionalt kompetansesenter for læring i regionen og har blant annet engasjert seg i regional utvikling innen helse og utdanning. TICC sin virksomhet retter seg inn mot FNs bærekraftsmål. Landsmøtet i NSF har vedtatt at forbundet skal drive med solidaritetsarbeid. I motsetning til bistandsprosjektene i Afrika der NSF hjelper til med å bygge opp bærekraftige sykepleierorganisasjoner, handler solidaritetsprosjektet i Tanzania om å støtte TICC i dets arbeid og videreutvikling. Norske studenter Hvert år har cirka 250 norske sykepleierstudenter studie- og praksisopphold ved TICC. NSF ønsker også å tilby medlemmer en unik mulighet til å bidra i regional helseutvikling i Tanga med erfaringsdeling og kunnskapsoverføring, og har siden 2011 årlig sendt tre solidaritetssykepleiere som har bidratt ved senteret. De siste årene har behovene i hovedsak dreid seg om psykisk helse og skolehelsetjeneste. Toril Osmundsen (31), sykepleier ved Stavanger Universitetssykehus har nylig kommet hjem etter et tremånedersopphold ved senteret. Jeg har vært så heldig å få tilbringe tre måneder ved TICC som solidaritetssykepleier gjennom NSF. Her har jeg jobbet i skolehelsetjenesten sammen med lærere, sykepleiere og sykepleierstudenter fra Norge, sier Osmundsen. Hun forteller at de gjorde enkle kartlegginger av barna i skolene de samarbeidet med. Eksempelvis tannhygiene og hvor mye vann en bør drikke i løpet av dagen, sier hun. Utfordring Språket var en utfordring. Min swahili er begrenset, og barna snakket dårlig engelsk. Det var utfordrende og krevende å få til en kommunikasjon, men også utrolig givende å oppleve tillit og at vi forsto hverandre likevel, sier hun. De norske sykepleierne som reiser på et solidaritetsopphold får dekket reise, mat og opphold ved senteret. De mottar en liten godtgjørelse som er basert på kostsatsene for Tanzania. Sykepleierne som reiser ut har en midlertidig autorisasjon for å arbeide i Tanzania. For å få en større kontinuitet, særlig i forhold til arbeidet omkring psykisk helse, rus og skolehelsetjeneste, vil NSF fra i år sende solidaritetssykepleiere to ganger i året, to denne våren og to til høsten. NAVN: Nina Horpestad ALDER: 47 POSISJON I NSF: Fylkesleder TID SOM FYLKESLEDER: 10 år AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR: Lønn. Dette kommer nok ikke som en overraskelse, men lønn er viktig for medlemmene og for NSF. Det burde også vært viktig for våre arbeidsgivere. Men vi ser dessverre at enkelte kommuner ikke vurderer lønn som et viktig virkemiddel for rekruttering og for å motvirke mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere. Vårt fokus her i Rogaland for øyeblikket er derfor å informere om kommuners lønnspolitikk og motivere våre medlemmer til å stille lønnskrav. Ellers så har heltidsdebatten vært et hett tema her i fylket. Jeg håper inderlig at vårt læringsnettverk «Nytt Blikk» kan bidra til at alle parter får løftet blikket og jobbe langsiktig. Å bygge en heltidskultur er ikke gjort på en dag, her må alle parter ta grep. Gjennom at partene i kommunene får råd, veiledning og verktøy til å jobbe med heltidskultur som et ledelsesverktøy er håpet at vi rykker frem noen steg i dette viktige arbeidet for å sikre tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Camilla Nilsen (t.v.) og Toril Osmundsen poserer foran TICC-bygget i Tanzania. Hvert år sender Norsk Sykepleierforbund fire solidaritetssykepleiere til et tremåneders opphold ved senteret. Foto: Arvid Libak KONTAKTINFO: TELEFON: 90759283 E-POST: nina.horpestad@nsf.no 8 NSF Politikk 01-2017