ØKONOMISK TEORI OM BYUTVIKLING OG KOMMUNAL PLANLEGGING AV AREALBRUK OG INFRASTRUKTUR



Like dokumenter
MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen

Boligmarkedet Trondheim BYGGEBØRSEN Trondheim, Håkon Lutdal, Nybyggsjef EM1MN

Oppsummering Oversikt maks.-skårer hver spørsmål

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Norges Eiendomsmeglerforbund v/leder Christian Vammervold Dreyer. Innspill i høringsmøte om boligbygging KRD

Kommunal planlegging og behovskartlegging av boliger for eldre

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Kommuneplan for Modum

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

Boligmarkedet i endring

Kristiansand 2041 Oppstartsmøte

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?

Boligstatistikk pr. aug 2017

Styrket jordvern i RPBA

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Små boliger behov og utfordringer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

Boligmarkedsanalyse Midt-Norge. Milano Håkon Lutdal, Nybyggsjef

Innhold. Kapittel 1 Optimal ressursbruk i enkle økonomier...

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Jardar Sørvoll Christine Martens NOVA, HIOA

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.)

Byggebørsen Orkdal 2017 EM1MN Boligmarkedsanalyse. Orkanger Håkon Lutdal, Nybyggsjef Jørgen Rostad, Avd.leder Orkanger

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.

Et samfunn i endring konsekvenser for oss her i dag og i morgen. v/erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania

Innhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

PLANPROGRAM Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Presentasjon for Fremtidens byer den 22. august 2008, Håkon Grimstad

Forslag til beslutningsprosess for handlingsprogrammet til Regionplan Agder Tine Sundtoft, 5. september 2019

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Hva er utfordringen for Hamar? Å vokse på en bærekraftig måte Å være en verdiøkende by for regionen

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Planstrategi for Nesna kommune

Miljørevisjon for boligarealer

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Christer Horgen, Viseadministrerende direktør, Trondheim Aktiv Eiendomsmegling AS Gauldalskonferansen

Kursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom

Makroøkonomiske utsikter

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Kristiansand en liten storby?

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Boligsosial konferanse Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland

Vekstmuligheter i en ny region

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Eldres boligsituasjon: Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring

Oppsummering av forelesningen Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune

nærmiljøet - to sider av samme sak

Virkemidler i boligpolitikken

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Jardar Sørvoll. Forsker NOVA, SVA, HIOA

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE

Attraktive småbyer fra plan til gjennomføring. Mona Ward Handeland, Trude Risnes og Hildegunn Nordtug

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Slutt rappor t Prosj ekt Fokus komm une Hadsel

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

, Polyteknisk forening Samferdsel Ellen Grepperud og Marit Øhrn Langslet

SAMPLAN Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. Østlandsforskning Lillehammer - Hamar

"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål

Boligbygging i Trondheimsregionen

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Et godt liv i den kompakte byen?

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Byutvikling med kvalitet -

Transkript:

ØKONOMISK TEORI OM BYUTVIKLING OG KOMMUNAL PLANLEGGING AV AREALBRUK OG INFRASTRUKTUR av BJØRN LARSEN Institutt for sosialøkonomi NTH, Trondheim, 1978

I N N H O L D Forord Summary Om notasjonen xi xv xxi DEL I. BYENES FORUTSETNINGER.1. Historisk bakgrunn 3 1.1 Byen som begrep 3 1.2 Forhistoria 4 1.3 De første byene 5 1.4 Kjøpmennenes byer 12 1.5 Mellomspill 15 1.6 De nye byene.. (Trelast- og bergverksbyene) 16 1. 7 Industribyene, 20 1.8 Oppsummering 26 2. Våre moderne norske byer 29 2.1 Begionaløkonomiske lokaliseringsbetrdktninger 29 2.2 Skalaproblemet - "den optimale bystørrelsé' 35 2.2.1 Omkring problemet.. 35 2.2.2: Negative skalaeffekter i offentlig sektor 35 2.2.3 Utgifter og kommunestørrelse i N orge 41 2.3 Noen hovedtendenser i det intraurbane lokalisernigs- K mønster 42 DEL II..GRUNNRENTE OG BOLIGRENTE 3. De komersielle og produksjonstekniske lokaliseringsfordelene som kilde for mulig ekstraprofitt eller grunnrente 49 3.1 "Grunnpris" 49 3.2 Differensialrente - 50 3.3 Absolutt rente 53 3. 4 Trengselsrente 56 3.5 Iroduksjon og salg i komersielle sentra for et spredt kundeoppland 6} 3. 6 Tredimensjonalt bybilde. Intensitetsrente 65

3.7 Supplerende om den absolutte grunnrenta 69 4. Boligrentas grunnlag 73 4.1 Boligrentas begrep 73 4.2 Differensial boligrente 76 4.3 Monopol boligrente 79 4.4 Boligmarkedet i skyggen av KSO. Slumdannelse 79 4.5 Avslutning 90 5. Husleienes (boligrentas) konkrete former og statlige reguleringer 91 5.1 Innledning 91 5.2 Irivate leiegårder 92 5.3 Kommunale leiegårder 94 5.4 SeIveide boliger 95 5.5. Kooperativt eide bo liger 96 5.6 leieformene og finansieringsordningenes gjensidige markedseffekter. Sluttmerknad 101 6. Kommunal bolig- og utbyggingspolitikk 105 6.1 Tomtepolitikk og infrastrukturutbygging 105 6.2 Kommunal boligpolitikk 109 DEL III. AREALBRUKSPLANLEGGING FRA ØKONOMISK SYNSPUNKT 77. Økonomisk langtidsplanlegging i kommunen 117 7.1 Brivatøkonomisk planlegging 117 7.2 Kommunaløkonomisk planlegging 119 7.2.1 ~ Karakteristika ved planleggings situasjonen 119 7.2.2 Beslutningsprosess og budsjettvedtak 122 7.2.3 Nytteverdianalyse 123 7.2.4 Kommunaløkonomisk rasjonalitet og beslutningsgrunnlaget 124 7.2.5 Planlegging over tid 126 7.2.6 Investeringsmodell 131 7.3 Samfunnsøkonomisk planlegging.'.:. 134 8. Arealbruksplanlegging fra et kommunaløkonomisk kostnadssynspunkt.. 143 8.1 Behovet for byggearealer 143 8.2 Modeller for arealbruk og soneplanlegging 145 8.2.1 Allokering smodeller bygget på L. F.-formuleringer. 146

8.2.2 Interaksjonsmodeller som allokeringsmodeller 1149 8.3 " Kostnadsoptimalisering av langsiktig arealbruk 15"4 T 8.3.1 Iroblemets prinsipp struktur ".V.7. 154 8.3. 2 Feltets kostnads funksjon 156 i-8.3.3 Gjensidig uavhengige felter 157 '8.3.4 KOLAB I.\.......... 159 S. 3. 5 Dualen i KOLAB I /.. T61 8.3.6 - Forutsetninger for KOLAB. "...-.... 162 8.3. 7, - : KOLAB II VBZ 8.3.8- Dynamisk vurdering av belastning på infrastruktur. T.64.8.4 R syntetisk regneeksempel bygget på KOLAB II 1 6 8.4.1.. Skisse av det syntetiske regneeksempelet... \&6.8.4.2 froblemet formulert 1/1 Ffl 8.4.3 Datamaskinprogrampakkene FMTS og GAMMA 17-3 8.4.4. Tresøkende algoritmer og løsningsstrategier i FMB "1.74 8.4.5. _ Resultater -1-7.6 8.4.6 _ Oppsummering om bruk av FM IS til løsning av model- - --_.:, ler av typen KOLAB II -181 9. Arealbruksplanlegging fra husholdningenes synspunkt og r" : fra et mer total økonomisk synspunkt.... 183 9.1 Under husholdningenes synsvinkel 183 9.1.1 Modell: ; for boliglokalisering 3 KOLAB III 183 9.1.2.. Modell for samtidig lokalisering av boliger og -- arbeidsplasser, KOLAB TV -185 9*1.3 Litt mer om preferanse funksjonene i KOLAB III og IV 1-91 9. 2 ' Under en "totaløkonomisk" sysnsvinkel 191 9.2.1 KOLAB V, -1-92 9.3 Sluttmerknad om KOLAB-modellene -l-9_3 DEL IV. ELEMENTER I <EN KOMMUNAL PLANLEGGINGSMODELL 10. Skisse av det tekniske innholdet i befolkningsprogrammet 197 10.1 Noen praktiske hovedpunkter i regional befolknings- teori 197 10.2 Irinsippene i en regional flyttemodell 202-10.2.2 Avgrensning 202 10.2.2 Befolkning 202

10. 2.3 Fødselshyppigheter 203 10.2. 4 Overlevingssannsynlighet ' 203 10.2. 5 Tsikel demografisk modell 204 10.2. 6 Sivilstandsfordeling 205 10.2. 7 Flyttinger 207 ' 10.2.8 Arbeidsmarkedsbestemte flyttinger ' 208 10.2.9 Flyttinger bestemt av utdanningssituasjonen 222 10.3 Sluttmerknad 226 11. Behovsberegninger 227 11.1 Boligbehov 227 11.1.1 Samlet boligbehov 227 11.1.2 Boligbehovets fordeling på boligstørrelser 228 11.1.3 Avgang av boliger 233 11.1.4 Boligbyggebehovet 234 11.2 Behov i eldreomsorgen 235 11.3 Behov for barnehager 235 11. 4 Sluttmerknad om behovsberegninger..." I" 241 12. Områdeprognoser 243 12.1 Presisering av problemstillingen 243 12.2 Modellen 244 12.2.1 Generelt. 244 12.2.2 Relasjonene i regnemaskinprogrammets prognosedel.. 245 12.2.3 Regnemaskinprogrammets inngangsdata 249 12.2.4 Regnemaskinprogrammets interpolasjoner 259 12.2.5 Resultater og kjørkostnader for regnemaskinprogrammet 262 13. Sammenfattende modellskisse av et planleggingssystem... 265 13.1 Den plass modeller for arealbrukssplanlegging bør innta i et system av planlegging smodeller 265 13.2 Planleggingssystemet 270 13. 2.1 Tidshorisonter og planperioder 270 13. 2. 2' Plan for befolknings- og næringsutvikling 27} 13. 2.3 Planer for overordnet arealbruk 271 13.2.4 Tekniske rammeplaner 271 13.2.5 Perspektiv- og rammeplaner (sektorplaner) 272 13.2.6 Reguleringsplaner 272 13.2. 7 Boligbyggeprogrammet 272 13. 2. 8 Investeringsprogrammet ; 273

13.2.9 Langtidsbudsjettet 273 13.2.10 Bevilgningsbudsjettet eller (års-)budsjettet 273 13.3 Organiseringen av planleggingsarbeidet 275 13.3.1 Behandlingstidspunkter 275 13.3. 2 Hvilke organer fatter vedtak? 276 13.3.3 Hovedpunkter i saksgangen < 278 13.4 Avslutning 283 VEDLEGG. Vedlegg I - Utgifter og kommunestørrelse 287 Vedlegg II - Kommunebudsjettets kapittel- og postinndeling.. 317 Vedlegg III - Bemerkninger om mål for boligmassens kapasitet. 321 Vedlegg IV - EDB^oppsett. 331 Vedlegg V - Boutgifter og inntekt 341 Vedlegg VI - Regnemaskinprogram for områdeprognoser, OMRPRQGR 345 NOTER OG LITTERATURREFERANSER ' Noter 357 Noter til kapittel 1 357 N oter ti I kapitte I 2 359 Noter til kapittel 3 361 Noter til kapittel 4..' 366 Noter til kapittel 5 367 Noter til kapittel- 6 368 Noter til. kapittel 7 369 Noter til kapittel 8 371 Noter til. kapittel 9 373 Noter til kapittel 10 374 Noter til kapittel 11 376 Noter til kapittel 12 377 Noter'til kapittel 13 377 Noter til vedlegg III 378 Litteraturreferanser 379