1 6 / 5 1 2 9 1 0. 0 1. 2 0 1 7 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Gbnr 31/68, 31/76 og 31/78 - Roven - Detaljeregulering Fet kommune H e l a n R e c a s e n s S a l a Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 31 FRÅSTAD 16/5129 GBNR 31/68, 31/76 OG 31/78 - ROVEN - DETALJEREGULERI NG FET BRUKSNR. OG NAVN 68 LAGET, 76 GURIHOLTET, 78 GURILØKKA UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER HELAN RECASENS SALA 10.06.2016 REGISTRERING 1 HELAN RECASENS SALA 13.06.2016 REGISTRERING 6 HELAN RECASENS SALA 14.06.2016 RAPPORT 5 ØKONOMISK SAMMENDRAG SUM 12 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER C14 DATERING ANTALL 0 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 0 2
Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn i nærheten av planområdet... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 Overflateregistrering... 8 UNDERSØKELSEN... 9 KONKLUSJON... 9 3
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering av tre boligtomter på gbnr. 31/68, 76, 78, Fet kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala den 13. juni 2016. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 31 FRÅSTAD 68 LAGET, 76 GURIHOLTET, 78 GURILØKKA Planområdet ligger på en flate ved Karlsrudveien. Planområdet er omgitt av dyrket mark med byggefelt i sør. Terrenget er svakt hellende mot nordvest og består av tidligere dyrket mark og utmark. Flaten er bevokst med gress og har i dag et tynt matjordslag. Utmarksområdet er preget av fjell og er bevokst med blandingsskog, busker og gress. I den nordøstre delen av planområdet står det et bygg. Den naturlige undergrunnen består av beige silt. Undergrunnen er delvis forstyrret av grøfter og blandet masser. Bilde 1: Oversiktsbilde under undersøkelsen på gbnr.31/76. Sett mot sørøst. 4
Kart 1: Oversiktskart med planområdet og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet markert med rosa. 5
Kart 2: Oversiktskart med planområdet, sjakt og gravfelt (idnr.79423) inntegnet. 6
Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Fraastad er kjent fra 1300-tallskilder, men gårdsnavnet går trolig tilbake til førkristen tid. Navneleddet -staðir ser på Østlandet primært ut til å ha vært i bruk i yngre jernalder. Utdrag fra Rygh: 31. Fraastad. Udt. frå`sta. -- i Frastadum RB. 289 s. i Frastadhum RB. 442. Fraastadt 1520. Fraasta St. 106. Frestadt (!) 1578. Frostadt 1557. 1594.1/1. 1617. Frogstad 1666. Fraastad 1723. Efter de ældste Skriftformer skulde Navnet have lydt Frástaðir; jeg har intet fundet til dets Forklaring. Tidligere funn i nærheten av planområdet Det er flere automatisk fredete gravfelt i planens nærområde; På Guriholtet under Falla (gnr. 33), bare 100-250 meter sør for planområdet, ligger to store gravfelt fra yngre jernalder (ID 11396 og 79423 i kulturminnedatabasen Askeladden). Fra gravfeltene er det også kommet inn deler av et sverd og en jernring (C32008a-b ved Kulturhistoriskmuseum), et spyd (C12627) og en øks (15068) fra yngre jernalder. Det er også funnet en bergartsøks (C12625) fra yngre steinalder på Falla. På nabogården Kjustad (500 meter øst for planområdet), er det funnet en skubbekvern og en flintøks fra yngre steinalder / bronsealder i dyrket mark (ID 41135 og 79370). Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen 794 23 Gra vfelt J erna lde r 33 Fall a 75 m eter sør for plan en 113 96 Gra vfelt J erna lde r 33 Fall a 160meter vest for pl ane n 7
794 52 Funnsted J erna lde r 33 Fall a 190 meter sør for pl ane n Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse 32008 32008 a-b. Meget medtatt øvre del av sverd av jern og en jernring fra vikingtiden. a) Sverdet som Vikingesverd M-type fig. 99, underhjalt svakt buet, små trerester på kavlen. St. lengde 44 cm, klingens st.br. 5 cm. b) Jernring med torn, smidd i et stykke. Diam. 6 cm. Funnet av Johan Kristiansen, Fetsund p.å. på hans eiendom Granvold av Falla (g.nr. 33, br.nr. 26 og 46). Fet s. og pgd. Akershus, på gårdsplassen ved oppsetting av tørkestativ, i ca. 0,5 m dybde. Inntil dette område ligger gravfeltet "Guriholt, Roven på Falla". Gave. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. 8
Undersøkelsen Registreringen ble gjennomført den 13. juni under fine værforhold. Området som ble undersøkt er tidligere dyrket mark.. Det ble gravd tre meter brede sjakter. Det var veldig skrint med matjord. Den naturlig undergrunn består beige silt. Deler av området var forstyrret av grøfter og oppfylte masser. Det ble hold avstand til strømlinje i luftspenn og av den grunn ikke gravd i nærheten av linja. Utmarksområdet ble overflateregistrert. Bilde 2: Bilde tatt under registreringen på Gbnr.31/76. Sett mot øst. Konklusjon Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. 9