Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12



Like dokumenter
Digital tilstand i høyere utdanning 2011

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Prosjektoppgave i IT IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Læring med digitale medier

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag».

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Sigrunn Askland (UiA)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Handi. For at livet skal fungere

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Læringsmål i digitale ferdigheter

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?

Sosiale medier i undervisningen

Tonje Malene Stenstad, Lasse Georg Tønnessen, Line Kamilla Nygård

Studiestrategier. Mailand videregående skole

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

IKT utvikling i samfunnet.

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Kjære unge dialektforskere,

Internett Kommunikasjon for fremtiden

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Fra forskning til praksis

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Vedlegg til rapport Småbarn og medier Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vett på nett. Tips og råd ved bruk av internett

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Foreldrene betyr all verden

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Muntlige ferdigheter i klasserommet

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Undervisningsopplegg 4.trinn Å lese tabeller.

fra forum: Nye læreprosesser og LMS

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

Hjemmesider og blogger

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Kildekritikk & Kildevern

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Handi For at livet skal fungere. 1 Handi - för att livet ska funka

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

En innføring i bruk av Lync Online

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Tips til nettlærere: Hvordan tenke universell utforming av undervisning i Classfronter

Fravær pa Horten viderega ende skole

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

Mangelen på Internett adresser.

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Bruke Wikipedia som læringsverktøy

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Å fortelle en historie

Observasjon og tilbakemelding

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Innhold. Tore Johannessen Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Revidert _fg. Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted

Fra forskning til praksis

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Revidert _fg. Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted.

Utvalg Nasjon HUS

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

IKT og formgivingsfag i lærerutdanningen

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Oppgaveskriving. Seksjon for digital kompetanse Høgskolen i Oslo og Akershus November 2011

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Innspill elevråd/ungdomsråd

OBLIG 2 WEBUTVIKLING

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

2.3 Delelighetsregler

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Transkript:

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om dette får konsekvenser på karakterer og konsentrasjon. Problemstillingen er; Hva slags påvirkning har internett i skolen i dag? Internett er et verdensomdekkende datanettverk, som danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste i dag er World Wide Web, e- post, filoverføring, chat, IP-telefoni og videosamtaler. Internett omfatter store deler av samfunnet vårt. Det er en god måte å kommunisere og å dele på.[1] Det at internett har kommet for å bli, er noe mange kan skrive under på. I 1996 skrev Leif Osvold en artikkel [2], hvor han mente at internett er en flopp. I dagens samfunn kan man se at internett er blitt svært utbredt i verden. Flere og flere bruker det både i jobb, skole og privat. Enorme mengder av vår tid går faktisk til å taste, søke og lese på nettet. 4 av 5 nordmenn bruker internett daglig. [3] Det at det er så utrolig høye tall, sier oss at det har utbredt seg enormt mye på de årene, fra internett ble mulig å bruke, til i dag. Internett i skolen er også blitt svært utbredt i mange land. Og langt større i Norge. Studenter bruker mye tid på internett, både i skoletid og i hjemmet. Man kan finne mye gunstig lærestoff og artikler, som er relevante til skolefaget. Når man søker på noe fagrelatert man lurer på, vil se eller lese om, får man som oftest opp seriøse og relevante søk på skjermen. Dette er noe mange syns er bra. At svar på spørsmål bare er et tastetrykk unna, i stedet for å bla i bøker. Allikevel leser vi enormt mye på nettet, i og med at de fleste web sider inneholder tekst. Spørsmålet er; får dette konsekvenser for studentenes videre læring? Eller er dette et fenomen som kan forhøye studentenes karakter, og forbedre leseferdighetene? Det negative med internett i skolen, er at det finnes mye distraksjoner. Om faget er lite interessant eller kjedelig, finnes det mange alternativer som kan få studentene til å vike bort fra undervisning og lekselesing. Deriblant sosiale medier, spill og etc. Dette kan være skummelt for læringen, da faget har en tendens til å bli enda mer uinteressant. Noen fag er så nye for oss, at om man ikke følger med i 5 minutter, kan det bli vanskelig for oss å hente seg inn igjen, da man har gått glipp av mye informasjon. I mange tilfeller innenfor skolen, sitter elevene i rekker, både vannrett og loddrett. De som da sitter bak, har god oversikt over hva personene foran dem gjør. Sitter de med andre websider og sosiale medier enn de skal, kan det bli en distraksjon for de som sitter bak. Skal man jobbe med skole hjemme, kan internett gi elevene konsentrasjonsvansker, fordi det finnes mye annet på nettet, som virker mer spennende, enn å for eksempel skrive en oppgave.

En studie publisert i den amerikanske journalen; Proceedings of the National Academy of sciences viser til at dagens studenter, som er av den nye-media generasjonen, er vant til å jobbe med skolearbeidet, samtidig mens de ser TV eller chatter via sosiale medier og lignende. De mener at denne multitaskingen gjør at det kan bli vanskelig å dra nytte av det man leser, senere i livet. [4] En ting skolen gjør for å redusere unødvendig bruk av internett, er å stenge sider som ikke har noe med skolen å gjøre på skolens nettverk. Såkalte sider, skolen mener vil kunne bli en distraksjon for elevene. Elevene vil da ikke kunne benytte seg av sidene. Det finnes alternativer til og allikevel bryte seg inn på sidene. Man kan putte in URL i såkalte Proxy sider, og siden vil kunne åpne seg. Skoler rundt om i landet, slåss om å legge ned slike sider, men da lager andre hackere flere. Da får brått internett en helt annen funksjon i skolen. Da elevene vil gjøre mye for å bruke internett til annet enn skolearbeid i skolen. Om studentene klarer å skille mellom total avvik fra undervisning og små avbrekk for å innhente seg selv, vil nok ikke dette ha like stor innvirkning på læringen. Det er derfor viktig å ikke falle ut helt fra studiene. Internett har uendelig mye å by på, og det er viktig å ikke misbruke dette i skolen, noe mange gjør da de distraherer seg selv ved å være på sider som ikke er relatert til skolen. De fleste skoler i Norge har hjemmesider. Der man kan levere inn oppgaver, se tilbakemelding og karakterer, samt ha en egen skolemail hvor man kan kommunisere med lærer og medstudenter. Dette er noe som har utviklet seg enormt mye på få år. Du leverer det meste digitalt, og lærer kan legge ut presentasjoner, slik at elevene kan gå tilbake å se på de, når de jobber videre med skolefaget. Dette er en fornuftig ordning, da man slipper å få det tilsendt på eventuelt mail eller minnebrikke. Mange studenter lager grupper og forum på sosiale medier på internett, hvor de kommuniserer med hverandre, deler arbeid og spørsmål. Dette brukes flittig både i skolen og hjemmet. Det er en fin måte å få svar på spørsmål man lurer på, tilbakemelding eller informasjon. Selv om barne-og ungdomsskoler har tilgang til datamaskiner med internett, bruker de det langt mindre enn høyere utdanning. De bruker derimot internett mer i skolesammenheng i hjemmet, til eventuelle innleveringer og øving på prøver. Dermed har internett mye å si for utdanningen til barne-og ungdomsskoler også. Barn bruker internett til å holde seg oppdatert på nye ting, enten det gjelder, skole, spill, nyheter eller sosiale medier. Dette tar de da videre med seg på skolen, og har muligheten til å diskutere, og bidra mer i samtaler som har om nåtid, med lærer. Barn og fritid har fått en helt annen vri enn hva det var for 10 år siden og mer. De er mindre ute og sosialiserer seg, men sosialiserer seg mer på nett. Via sosiale nettsteder som for eksempel Facebook. Dette fenomenet har veldig mye å si på dagens barn, da de heller velger å snakke sammen via chat, eller videosamtaler, enn å være fysisk sammen.

I stedet for å skrive oppgaver sammen, som det var mye mer av før, sitter de heller hjemme separat, og kommuniserer via internett. Da spiller internett en stor rolle blant dagens unge. Det er jo like lett å dele filer på internett, som det er å vise arkene sine til sidemann. Nettaviser er svært populært. Har man en datamaskin med tilgang til internett, kan man være særdeles godt oppdatert i hva som skjer rundt om i eget land og omverden. Flere og flere ser heller på en nettavis, fremfor å lese i papir utgaven. Dette er god kunnskap å ta med seg videre og i undervisningen, da dette gir en god mulighet til diskusjoner mellom elever og lærer. Faget kan da bli mer interessant om lærer refererer til dagens nyheter, når elevene selv har lest det. Da blir internett en positiv ting, da barn og unge kan holde seg godt oppdatert med omverden, og samtidig holde det skolerelatert. Mange barn og unge har tilgang til nett hjemme, og er derfor godt kjent med dette fra før av. I følge forskning.no sin undersøkelse om barns databruk, er det ca 63% av barn mellom 9 og 16 år, som bruker internett daglig. [5] Er det da slik, at de gjenværende 37% vil gjøre det dårligere i senere utdanning? Eller vil de gjøre det bedre? Dette er vanskelige spørsmål å svare på, da vi ikke kan vite svaret helt sikkert. PISA undersøkelsen har gjort en undersøkelse av hvordan de forskjellige landene og skolene jobber og underviser i skolen, og hvilke resultater det får, samt dette med internett i skole. Undersøkelsen viser at Finland, som har mye mindre bruk av IKT i skole, har bedre karakterer og resultater enn hva for eksempel Norge har. Norge ligger derimot på topp av IKT bruk i og utenfor skole. Desto mindre IKT, desto høyere PISA score. Om dette skyldes at lærerutdanningen i Finland er lenger og mer spesialisert enn i Norge, eller at det er IKT bruken, er vanskelig å svare på. [6] For ca 10 år siden var internett i skolen mye mindre brukt enn det den er i dag. Og man kan jo tørre å påstå at internett har forenklet læremetodene. Før brukte man mer bøker og leksikon, og i dag er det blitt mindre bøker i høyere utdanning men derimot flere læresteder på internett og referanser til artikler og lignende. Noen fag har ikke lenger lærebøker til faget, i og med at det finnes mer informasjon på internett, enn det er å hente fra bøker. Dette gjør at man i mange tilfeller heller tyr til internett enn bøker, fordi det er så utrolig enkelt. En annen positiv ting med internett er mulighetene for personer som er for eksempel svaksynte. På internett og forskjellige web-sider kan man forstørre teksten, så den blir enklere å lese. Det kan være svært vanskelig for svaksynte å lese i bøker med liten skrift. For de som er totalt synshemmede og blinde finnes det sider hvor de kan få tekst opplest i et lydopptak. Dette er en god lærermulighet for de svaksynte og synshemmede i skoler, hvor det er mye bruk av internett.

Noe som også har blitt populært den siste tiden er nettstudier. Der har man muligheten til å være hjemme, mens man studerer. Mange mener dette er en god måte å studere på, om de vil jobbe ved siden av. Dette er også noe mange unge benytter seg av i sitt friår, for å forbedre eller ta fag de trenger for en høyere utdanning. I denne sammenheng er man avhengig av internett, i og med at alt foregår over nett. Sitat fra Bill Gates; Internett vil gjøre skolen overflødig. Bill Gates mener at flere og flere vil begynne å ta utdanning på nett etter hvert. Han tror først og fremst at høyere utdanning vil bli irrelevant, da nettet i større grad gjør utdanningen tilgjengelig til de som har lyst til å tilegne seg avansert kunnskap. Om dette er korrekt vil det bli færre og færre elever på den fysiske skolen, fordi flere tar utdanning via internett. [7] Da har internett en enda større rolle i vårt samfunn. Om alle etter hvert skal ta høyere utdanning over internett, vil det bli lettere å få en avansert utdanning, som i dag har høye krav og karaktersnitt på de fysiske skolene. Det kan bli skummelt, og mange vil kunne forutse at de må konkurrere om samme yrke. Mange vil gjøre det kun for pengenes skyld, for man vil jo tjene godt. Hvordan dette utvikler seg er vanskelig å vite, nettopp fordi det skjer så mye nytt på internett hele tiden, og det er vanskelig å følge med i svingene. Mye skjer på få år. Konklusjonen er at internett påvirker undervisning i skolen stort. Det kommer nyere læremetoder og mer internett relatert undervisning. Og med dagens utvikling, skjer det mye nytt på kort tid. Man kan risikere at det kommer til å bli overflødig i skolen på internett. At alle velger å ta sine høyere studier over nett. Da spiller dette en stor rolle i dagens skole. Det kan utvikle seg større i barne-og ungdomsskoler, slik at de kommer på samme nivå som VGS og høyere utdanning i IKT bruk. Da barn sitter mer på internett, samt behersker det å søke og å lese på nett, vil det kunne blir normalt å kombinere internett i skolen. Behersker man læremetodene, vil det også kunne gi bedre motivasjon i skolen. Dette er en stor teknologisk utvikling, og man vil aldri kunne være helt sikker på hva som vil skje i den videre utdanningen. Internett påvirker skolen jo mer den utvikler seg, i og med at vi bruker internett daglig. Internett i skole gjør at vi blir kjent med det, og senere er i stand til å bruke det i eventuelle jobber vi skal ut i. Det gjør at vi forholder oss til dagens samfunn. Vi tar heller et steg mot framtiden, enn å stå fast i fortiden. Kilder: 1. http://no.wikipedia.org/wiki/internett 2. http://www.ignorantus.com/osvold/osvold_en_flopp.jpg 3. http://www.kampanje.com/medier/article5952404.ece 4. http://www.studenttorget.no/index.php?show=41&expand=3795,41&arti kkelid=4189 5. http://www.forskning.no/kortnytt/334212 6. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/24/530055.html 7. http://www.itavisen.no/848539/internett-vil-gjore-skolen-overflodig Andre kilder:

: http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_ Høgskolen i Østfold 2012 Linn Heidenstrøm