BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Like dokumenter
BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

BYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø

Nettverk av gode byrom for en attraktiv og bærekraftig byutvikling - som er bra for folk

BYROM en idehåndbok Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder

Kvalitet i bygde omgivelser

Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Innhold. Bakgrunn. Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder. Analyse - Uteområder

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Konkrete bærekraftsmål

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

URBANITET I SPREDTBYGDE STRØK Fra spredt til tett stedsutvikling

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Brukermedvirkning for mer inkluderende by- og stedsutvikling Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur og byutvikling på DOGA

Må l og retningslinjer for plånlegging åv den nye bydelen

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

BYROM EN IDEHÅNDBOK. Kommunal- og moderniseringsdepartementet HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER IDEER STRATEGIER EKSEMPLER

Stedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018.

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Bypakke Nedre Glomma

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Søren Kierkegaard

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Fredrikstad mot 2030

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Mål for Viken fylkeskommune

Konsekvensutredninger overordnede planer

Samplan for rådmenn 2018/ Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo

Strategi for mobilitet og byrom i Sauda

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fylkesplan for Nordland

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

MAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Lillestrøm akkurat nå - et byportrett. Kristin Dale Selvig, plan- og bygningsavdelingen

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging

Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter

Regional og kommunal planstrategi

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Koblingen folkehelse planlegging

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Littebittegrann om Bærum

Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Urban dyrking. Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU

Liveable Cities Levende Oslo

Meld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

BEDRE BYER. - en innbyggerundersøkelse om hva som gjør en by attraktiv å bo og leve i

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

NANNESTAD KOMMUNE FRA BYGD TIL BY HELHETLIGE KONSEPTTANKER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG ATTRAKTIVT BOMILJØ

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Planlegging for helse og trivsel hva gjør Kommunal- og moderniseringsdepartementet?

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Transkript:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver Ellen Husaas

Hverdagens byrom

Dagens tema Bakgrunn Internasjonalt fokus og nasjonalt fokus Regionalt nivå Idehåndboka- for hvem Hvorfor en idehåndbok om byrom Hva er byrom og byromsnettverk Idehåndboka kort gjennomgang

Bakgrunn idehåndboka 1. Bærekraftig utvikling av byer og tettsteder sosialt, miljømessig og økonomisk 2. Kvalitet i utearealer fra det enkelte byrom til infrastrukturen av byrom og forbindelser 3. Levbare byer og tettsteder "Livable cities" steder med høy livskvalitet Økt fokus på sosial bærekraft

INTERNASJONALT ARBEID FN Bærekraftsmål Mål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige 11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne FN Ny urban agenda (okt 2016)

JPI Urban Europe The connected city -bedre sammenhenger i bl.a bystrukturen Accessibility - tilgang til byrom eller public space Wellbeing - everyday life & livable cities høy livskvalitet og hverdagslivsperspektiv " HOW TO MAKE PEOPLE HAPPY" Byplankontoret i Paris

- Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt, Nullvekstmål - Planlegging som verktøy for samfunnsutviklingen Kommunen som samfunnsutvikler - Byer og tettsteder der det er godt å leve og bo Kvalitet i bygde omgivelser, Klimatilpasning

Regional planlegging - Byer og tettsteder der det er godt å leve og bo Stortingsmelding 18- Bærekraftige byer og sterke distrikter Regional balanse Attraktive byer småbyer tettsteder Verdiskaping i distrikt Folk etterspør urbane kvaliteter livsstil Fylkeskommunen Veileder for stedsutvikling

Vi trenger nå Hverdagsperspektiv og mennesker som utgangspunkt for planlegging og utvikling " mindset" Bedre helhetsløsninger - fra sektoransvar til tverrfaglige løsninger

Idehåndboka for hvem Inspirasjon og ideer for kommunen politikere, planleggere, folkehelse, barn og unge Ideer for næringslivet, utbyggere, konsulenter og innbyggere

Bakteppe Norge - Norge urbaniseres - Fortetting i knutepunkter - Sosialt bærekraftige steder - Urbane kvaliteter - Stedsutvikling med identitet og kvalitet - NTP- kollektiv, sykkel og gange

BYROM- Utfordringer Underskudd på gode byrom Uklart ansvar for byrom Brudd og barrierer i bystrukturen Kjedelige steder Lite byliv/ folkeliv Flom og vannskader

Mål: Arealplanlegging som ivaretar byrom og byromsnettverk i kommunen - langsiktige strategier - alle tiltak trekker i samme retning Koble den fysiske strukturen bedre sammen med den sosiale strukturen / folk på hvert sted - medvirkning - demokratisk utvikling

Om Idehåndboka Styrke kompetansen være et praktisk verktøy Oppslagsverk systematisk utvikling av byrom og byromsnettverk over tid "Hverdagseksempler" Generelle råd for by og land

Aktuell både for By og Land Fjordlandsbyen Sandane

Innhold - Idehåndboka 1. Byrom og byromsnettverk 2. Fem kriterier 3. Byromstrategi 4. Idebank 5. Ressurssider

BYROM OG BYROMSNETTVERK

Bedre hverdagsomgivelser Byromsnettverk kan bidra til å øke stedets attraktivitet, koble byen / tettstedet bedre sammen og bedre folks livskvalitet Byrommene skal ha god kvalitet, ligge innen gangavstand, være lett tilgjengelige med gode gang og sykkelforbindelser Alle bør ha tilgang til ulike typer byrom med forskjellig karakter. De bør være tilrettelagt for ulike formål og aktiviteter innbyggerne og samfunnet har behov for

Hva er byrom og byromsnettverk Byrom er gater, plasser, parker, løkker og blågrønne rekreasjonsområder Alle offentlige uterom som er tilrettelagt for menneskelig aktivitet innenfor byggesonen. / Public space

Byromsnettverk Infrastrukturen av gater, plasser, parker, blågrønne områder og gang- og sykkelforbindelser - kobles til hverdagens målpunkter og attraksjoner Nettverk definert av et system som samhandler og som har vidt forskjellig formål og karakter. Nettverk bidrar til bedre samspill mellom og sammenkobling mellom byrom, veier og grønnstruktur, bygninger, landskap og mennesker.

Ti-minuttersbyen / nærhetsbyen

FOLK 1.Brukbarhet INFRASTRUKTUR 2. Nærhet 3. Sammenheng UTFORMING 4. Kvalitet 5. Bynatur

FOLK BRUKBARHET 1. Hverdagens byrom og byromsnettverk 2. Byrom med spesielle formål og fleksible byrom 3. Byrom for barn og unge 4. Byrom for alle 5. Byrom for alle årstider 6. Byrom for værhardt klima 7. Byrom som kan brukes hele døgnet 8. Byrom og folkeliv

INFRASTRUKTUR NÆRHET 1. Avstand påvirker bruk 2. Nærhetsbyen ti-minuttersbyen 3. Barrierer og kjedelige omgivelser 4. Tilgang på forskjellige byrom

INFRASTRUKTUR SAMMENKOBLING 1. Byrom for mobilitet og bedre sammenhenger 2. Avstander og tilgjengelighet er avgjørende for bruk 3. Å få lyst til å gå eller sykle 4. Mobilitetsplan og reisevaner 5. Gode råd for byrom og mobilitet 6. Belysning

UTFORMING KVALITET 1. Stedskvaliteter i byromsnettverket 2. Kvalitet i byrom 3. Byrom og kulturarven som ressurs 4. Nye prosjekter skal gi en merverdi til byrom 5. Byrom og stedsreparasjon 6. Kunst i byrom 7. Drift og vedlikehold

UTFORMING BYNATUR 1. Blågrønne byrom 2. Trær i gater og plasser 3. Fornyelse av grønne byrom 4. Byrom og urban dyrking 5. Gravplassen som byrom 6. Byrom for urbant friluftsliv 7. Klimatilpasning og fornyelse av byrom

UTFORMING / BYNATUR Klimatilpasning Framtidens gate Deichmannsgate i Oslo Styrtregnsplanen fra København

Byromstrategi HVORDAN JOBBE SYSTEMATISK OVER TID FOR Å UTVIKLE BYROMSNETTVERK En visjon og mål for byromsstrategien En plan for byromsnettverket som viser aktuelle tiltak En handlingsplan som viser etappevis gjennomføring VERKTØYKASSE

Overordnede prinsipper 1. Byromstrategien

Overordnede prinsipper 2. Byromsnettverket 1. Brukbarhet 2. Nærhet 3. Sammenkobling 4. Kvalitet 5. Bynatur

Overordnede prinsipper 3. Byrom 1. Smarte relasjoner mellom bygg og uterom 2. God materialbruk, god arkitektur og landskapsarkitektur 3. Vegetasjon og regnvann- en ressurs i utformingen 4. Elementer som styrker tilhørighet og identitet 5. Lokalklimaet solveggen og beskyttelse for vind 6. Sted for opphold og bruk 7. Bevegelse en del av byrommet

Registreringer Det fysiske miljøet + Det sosiale miljøet = BEHOV

Plan for byromsnettverket - Plan for byromsnettverket - underlag for andre planer - kommunedelplan for byromsnettverk - Handlingsplan - med etappeplaner

Byromstrategien i plansystemet Planstrategien Samfunnsplanen Arealplanen Reguleringsplaner Utbyggingsavtaler

Midlertidige tiltak som strategi Larvik havn ny på 48 timer

Gode råd for byromsarbeid Visjoner og mål Forankring Kommunens organisering og sektorovergripende arbeid Høy kvalitet Kunnskap Medvirkning Fleksibilitet Utvikling trinn for trinn Tiltak med en gang

24 Gode eksempler - prosjekter Byrom Forbindelser Målpunkter

8 Gode eksempler på

Ordliste Litteraturliste Hvem har bidratt Foto og illustrasjoner

Hvem har bidratt KMD- Planavdelingen i samarbeid med ekstern ressursgruppe Kommuner Oslo, Skedsmo, Fredrikstad, Bergen og Fauske Fylkeskommuner Nordland og Akershus Direktorater Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Miljødirektoratet, Husbanken og Riksantikvaren Andre Doga og KS, NMBU, og AHO/ Dronninga landskap og Lala Tøyen

Laste ned eller bestille rapporten Regjeringen.no

takk for meg