BYROM en idehåndbok Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet BYROM en idehåndbok Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder Hotel Bristol, Oslo 5.desember 2018 Nettverk for regional og kommunal planlegging KMD- Planavdelingen. Seniorrådgiver Ellen Husaas MNLA

2 Parallellsesjon 1.Kommunal planlegging Fortetting og transformasjon Byromsnettverk i fortetting og transformasjonsområder - hvorfor og hvordan? Huske å planlegge en helhetlig infrastruktur av byrom, parker og plasser og forbindelser for gående og syklende Viktig for attraktivitet, bærekraftig utvikling, trivsel og folkehelsen Nasjonal byromstrategi utviklet av KMD i samarbeid med en ressursgruppe av små og store kommuner, fylkeskommuner, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Miljødirektoratet, Husbanken og Riksantikvaren, NMBU og private firma. Metoden brukes bl.a av flere byvekstavtale-byer

3 Dagens tema Bakgrunn Idehåndboka Byromstrategi Eksempler Oppsummering

4 KMD - Bakgrunn for idehåndboka Bærekraftig utvikling av byer og tettsteder sosialt, miljømessig og økonomisk Kvalitet i utearealer fra det enkelte byrom til infrastrukturen av byrom og forbindelser Levbare byer og tettsteder steder med høy livskvalitet - "livability" økt fokus på sosial bærekraft

5 Stortingsmelding 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter Byromsnettverk - viktig i forbindelse med* Kap 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem * Fortetting i knutepunkt, Nullvekstmål Kap 5. Byer og tettsteder der det er godt å leve og bo * Kvalitet i bygde omgivelser, Klimatilpasning Kap 6. Planlegging som verktøy for samfunnsutviklingen * Kommunen som samfunnsutvikler for demokratiet

6 FN`s BÆREKRAFTSMÅL Mål 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige 11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.

7 SDG - Sustainable Development Goals Andre aktuelle mål SDG 11 Bærekraftige byer og samfunn 11.2 Tilgang til trygge og lett tilgjengelige transportsystemer 11.6 Redusere negative konsekvenser for miljøet, bl.a luftkvaliteten SDG 3 God helse Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder SDG 13 Stoppe klimaendringene Bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

8 JPI Urban Europe The connected city bedre sammenhenger i bystrukturen " HOW TO MAKE PEOPLE HAPPY" Byplankontoret / Paris Accessibility tilgang til ulike byrom Wellbeing, everyday life & livable cities høy livskvalitet og hverdagslivsperspektiv

9 Idehåndboka for hvem Inspirasjon og ideer for kommunen / politikere, planleggere, folkehelse, barn og unge Ideer for næringslivet, utbyggere, konsulenter og innbyggere og utdanningsinstitusjoner

10 Bakteppe Norge - Norge urbaniseres - Fortetting i knutepunkter - Sosialt bærekraftige steder - Urbane kvaliteter - Stedsutvikling med identitet og kvalitet - NTP- kollektiv, sykkel og gange

11 BYROM- Utfordringer Underskudd på gode byrom Uklart ansvar for byrom Brudd og barrierer i bystrukturen Kjedelige steder Lite byliv/ folkeliv Flom og vannskader

12 Utfordringer for kommunen Mange arealformål Planlegges og forvaltes av ulike etater Offentlige og private eiere Byrom "faller mellom mange stoler"

13 Hvordan få det til? Arealplanlegging som ivaretar byrom og byromsnettverk i kommunen langsiktige strategier - og alle tiltak trekker i samme retning Koble den fysiske strukturen og den sosiale strukturen bedre sammen medvirkning - demokratisk utvikling

14 Mennesker og hverdagsperspektiv - som utgangspunkt for planlegging og utvikling Bedre helhetsløsninger - fra sektoransvar til tverrfaglige løsninger

15 Om Idehåndboka Styrke kompetansen praktisk verktøy Oppslagsverk systematisk utvikling over tid Hverdagseksempler Generelle råd

16 Innhold 1. Byrom og byromsnettverk 2. Fem kriterier 3. Byromstrategi 4. Idebank 5. Ressurssider

17 BYROM OG BYROMSNETTVERK

18 Hva er byrom og byromsnettverk Byrom er gater, plasser, parker, løkker og blågrønne rekreasjonsområder Alle offentlige uterom som er tilrettelagt for menneskelig aktivitet innenfor byggesonen. Ref.Public space

19 Byromsnettverk Infrastrukturen av gater, plasser, parker, blågrønne områder og gangog sykkelforbindelser - som kobles til hverdagens målpunkter og attraksjoner Nettverk definert av et system som samhandler og som har vidt forskjellig formål og karakter.

20 Hva er ti-minuttersbyen / nærhetsbyen

21

22 FOLK 1.Brukbarhet INFRASTRUKTUR 2. Nærhet 3. Sammenheng UTFORMING 4. Kvalitet 5. Bynatur

23 FOLK BRUKBARHET 1. Hverdagens byrom og byromsnettverk 2. Byrom med spesielle formål og fleksible byrom 3. Byrom for barn og unge 4. Byrom for alle 5. Byrom for alle årstider 6. Byrom for værhardt klima 7. Byrom som kan brukes hele døgnet 8. Byrom og folkeliv

24 INFRASTRUKTUR NÆRHET 1. Avstand påvirker bruk 2. Nærhetsbyen ti-minuttersbyen 3. Barrierer og kjedelige omgivelser 4. Tilgang på forskjellige byrom

25 ANBEFALINGER Tilgang til - og avstander tilulike parker, byrom og forbindelser

26 Bruk av parker Jo kortere avstand til park jo lenger opphold og jo oftere brukes den Beboere som har mindre enn 300 m til park bruker 43 % den daglig og 75-80% bruker den ukentlig Beboere som har fem km til park el mer bruker 2 % den daglig og % den ukentlig - dvs svært sjelden

27 INFRASTRUKTUR SAMMENKOBLING 1. Byrom for mobilitet og bedre sammenhenger 2. Avstander og tilgjengelighet er avgjørende for bruk 3. Å få lyst til å gå eller sykle 4. Mobilitetsplan og reisevaner 5. Gode råd for byrom og mobilitet 6. Belysning

28 UTFORMING KVALITET 1. Stedskvaliteter i byromsnettverket 2. Kvalitet i byrom 3. Byrom og kulturarven som ressurs 4. Nye prosjekter skal gi en merverdi til byrom 5. Byrom og stedsreparasjon 6. Kunst i byrom 7. Drift og vedlikehold

29 UTFORMING BYNATUR 1. Blågrønne byrom 2. Trær i gater og plasser 3. Fornyelse av grønne byrom 4. Byrom og urban dyrking 5. Gravplassen som byrom 6. Byrom for urbant friluftsliv 7. Klimatilpasning og fornyelse av byrom

30 UTFORMING / BYNATUR Klimatilpasning Framtidens gate Deichmannsgate i Oslo Styrtregnsplanen fra København

31 Nordic innovation. Nordic Built Cities Challenge Awards "Souls of Nørrebro" Hans Tavsens Park og Korsgade. København "Souls of Nørrebro" tar hensyn til områdets mangfold, har en humanistisk tilnærming og bringer ulike disipliner sammen. Team: SLA, ArkiLab, Aydin Soei, Social Action, Den nationale platform for gadeidræt, Rambøll, Saunders Architecture

32

33 Byromstrategi - verktøykasse HVORDAN JOBBE SYSTEMATISK OVER TID FOR Å UTVIKLE BYROMSNETTVERK En visjon og mål for byromsstrategien En fysisk plan for byromsnettverket som viser aktuelle tiltak En handlingsplan som viser etappevis gjennomføring

34 Overordnede prinsipper 1. Byromstrategien

35 2. Utforming av byromsnettverket

36 Overordnede prinsipper 3. Byrom 1. Smarte relasjoner mellom bygg og uterom 2. God materialbruk, god arkitektur og landskapsarkitektur 3. Vegetasjon og regnvann- en ressurs i utformingen 4. Elementer som styrker tilhørighet og identitet 5. Lokalklimaet solveggen og beskyttelse for vind 6. Sted for opphold og bruk 7. Bevegelse en del av byrommet

37 Registreringer Det fysiske miljøet + Det sosiale miljøet = BEHOV

38 Plan for byromsnettverket - Plan for byromsnettverket - underlag for andre planer - kommunedelplan for byromsnettverk - Handlingsplan - etappeplaner

39 Byromstrategien i plansystemet Planstrategien Samfunnsplanen Arealplanen Reguleringsplaner Utbyggingsavtaler

40 Midlertidige tiltak som strategi Larvik havn ny på 48 timer

41

42 24 Gode eksempler - prosjekter Byrom Forbindelser Målpunkter

43 BYSTRANDA BYSTRANDA I STEINKJER I STEINKJER

44 Byrom Stortorget i Hamar Krusedullparken i Fredrikstad Åsveien skole i Trondheim

45 Forbindelser for gående og syklende Snarveiprosjektet i Trondheim Byferga i Fredrikstad Sykkelsnarveier i Alta

46 Målpunkter BENKER Utenfor butikken Christian Korghs gate

47 8 Gode eksempler på verktøy og metoder

48 Eksempler på metoder Byromstrategi for Trondheim sentrum Byromsplan for Hamar Case Fredrikstad, bylab for nærhetsbyen Urbant friluftsliv i Kristiansand VPOR - Veiledende plan for offentlige rom

49 OPPSUMMERING Byromsnettverk kan bidra til - å øke stedets attraktivitet - koble byen /tettstedet bedre sammen - bedre folks livskvalitet

50

51 Hvem har bidratt KMD- Planavdelingen Ekstern ressursgruppe; Kommuner: Oslo, Skedsmo, Fredrikstad, Bergen og Fauske Fylkeskommuner: Nordland og Akershus Direktorater: Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Miljødirektoratet, Husbanken og Riksantikvaren Andre: Doga og KS, NMBU, og AHO/ Dronninga landskap og Lala Tøyen

52 Erfaring og tilbakemelding, eksempler Pensum og anbefalt litteratur på NMBU, NTNU, AHO Plan-, urbanisme-, arkitektur -og landskapsarkitekturfag Formidlet gjennom ca. 30 foredrag på konferanser, seminarer, kurs, nettverkssamlinger Idehåndboka - metode i prosjekter i flere kommuner og Byvekstavtale-byer bl.a Bergen, Bærum, Skedsmo, Ski, Ullensaker, Sandnes, Randaberg og Sola Oversettes til engelsk - "Attraktive nordiske byer" 2018/ 2019, Nordisk ministerråd. Inkl. nordiske eksempler. Inspirasjon for omorganisering av Bymiljøetaten i Oslo kommune (2018)

53 Laste ned eller bestille rapporten Regjeringen.no