VINTERAKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

Like dokumenter
VINTERAKTIVITETER i skolegården / fritiden

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

Ballbehandling, 1 spiller

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER

Smidighetstrening/Uttøying

TIPS. syklistene.no. Alle fra ca. 4 år. Antall voksne: Minst 1

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Kroppsøving 1. 4.trinn

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Årsplan i kroppsøving

FINN KEEPEREN I DEG!

VÅR AKTIVITETER i skolegården / fritiden

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

Periodeplan i fridrett (høst)

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

PUSTEROMMET I SKOGEN VED RIKSHOSPITALET

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Trening med Gyro Board

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Spicheren Treningssenter

PÅ LAND Kilde: SeaSport, 2004

Beskrivelse Selv om de fleste hoppbakker i seg selv skaper god aktivitet, er det noen huskeregler det kan være greit å ta med seg.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Månedsbrev fra Elgtråkket April 2019

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Kl starter stasjonene. 10 min per stasjon. Dette inkluderer forflytning fra en stasjon til en annen.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Månedsbrev fra Humla. Tilbakeblikk på januar og planer for februar.

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet

Periodeplan i friidrett

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien.

Periodeplan for harebarna januar og februar 2014.

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Månedsbrev fra Elgtråkket Februar 2018

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Teskjekjerringa Februar Oppvekst- og kulturetaten

HER FÅR DU 5 EFFEKTIVE CROSSFIT ØVELSER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Antall kast. Tidtaking. Tidtaking

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE

LEKSJONSOPPLEGG B-14

Program 1 Program 2 Program 3

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Hei alle sammen! Her kommer en ukesoppsummering fra Melkeveien.

Forslag til lekbaserte øvelser Her finner dere forskjellige øvelser hvor innholdet er bygd opp rundt leik. Differensiere så godt dere kan ved

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom


Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Øvelser for Januar-Februar

FEBRUAR PÅ RUFFEN. Temaet vårt for januar var; barna skal gjennom leken utvikle gode relasjoner og oppleve vennskap med andre barn.

Månedsbrev fra Elgtråkket Desember 2016

Øvelser for Januar-Februar

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

FERDIGHETER FORKLARING TID

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

SWINGDANS UTSTYR: PASSER FOR:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Transkript:

VINTERAKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN SNØ AKING SKØYTER SKI 1

Foto: Skiforeningen Nå som snøen har kommet til de fleste av oss i større eller mindre grad, åpner mulighetene seg for hva man kan finne på utendørs. De fleste barn blir fra seg av lykke over å få snø igjen, og leker som ikke har blitt lekt siden snøen smeltet er nå like spennende som nye. Dere som er voksne i barnehage/sfo/skole må også tørre å være med i aktivitetene og være gode forbilder for barna og vise glede ved det å være ute i snøen, det å stå på ski og skøyter. Vise at det å falle og ikke få til alt med en gang ikke gjør noe, da prøver vi bare en gang til! 2

Hvorfor: Gjennom forskjellige aktiviteter med snø og is, kan barna utforske naturen, få kroppslig erfaring og sansemotorisk stimulering. Lag snøengler Når lagde du en snøengel sist? Det er sikkert ganske lenge siden, så sett i gang! Legg deg ned og vift med armer og bein Snøforming Stort sett alle vet hvordan man lager en snø mann. Men det er morsomt å gjøre litt mer ut av det. For eksempel mal snømannen med en maling som ikke er skadelig for miljøet, prøv å kle på snømannen med blant annet en lue, frakk, sko etc. En annen type snøforming man kan benytte seg av er å sammen med barna finne andre former man har lyst å lage, f.eks. en hest. Finn ut hvordan en hest ser ut. Tenk høyt sammen med barna: Hvordan kan vi lage hesten? Prøv så å lage den. Verktøy som kan benyttes er blant annet sag, kniv, spade, vann og lignende. Snøforming er en morsom aktivitet for både voksne og barn, som utfordrer sanser, grov og fin motorikk gjennom at barna bruker kroppen i å utarbeide formasjoner. Barna kan i grupper lage figur eller mønster. Når de har laget ferdig formene sine kan de få flasker med vannmaling i, for å spraye det de har laget. Denne aktiviteten kan også lages som en konkurranse hvor man kan premiere den rareste, søteste, største osv. Når barna er med på hele prosessen i forhold til å lage forskjellige formasjoner får de dermed et eierforhold til tingene. Barnet vil da heller prøve å leke med det enn å ødelegge (Moser mfl., 2010 3

Male på skare Her er det bare fantasien som setter grenser for hva man ønsker å gjøre. Bruk vanlige malerskrin med vannfarger, litt brede pensler og varmt vann som dere tar med på termos. Ved å bruke varmt vann fester malingen seg bedre på snøen. Hørte vi kunstutstilling? Skulpturleken Tema: grovmotorikk, samarbeid Barna deles i grupper på 5 7 personer. Gruppene får oppgaver, for eksempel «to knær, en rumpe og fire bein i bakken!» eller «fire hender og tre bein i bakken! Her må deltakerne jobbe raskt og rope «ferdig» når de mener skulpturen er ferdig. Bokstaver og ord Tema: samarbeid Del inn i grupper og former ulike bokstaver med kroppen, deretter ord. Kongen befaler Hvorfor: Balanse, bli kjent med egen kropp Dette er en enkel lek som passer alle alderstrinn og årstider. De små ser på de store og hermer etter dem. Gleden over å være ute og i lek vil være i fokus i denne aktiviteten. Barna velger en som skal være konge, kongen befaler det barna skal gjøre, for eksempel lag snø engel riste på rumpa vinke med hender eller føtter hoppe snurre rundt være en hund 4

Sura i ulike varianter Tema: Bevegelsesglede, oppvarming Stiv heks Det er en eller flere hekser som kan forstene de andre ved å ta på dem. De forstenede kan kun bli befridd ved at en av de frie kryper mellom beina på dem. Fot-sura Parøvelse (jevnstore elever) to og to holder i hendene eller holder hendene oppe på partners skulder. Sisten kun ved fotberøring av en fot Doktortikken En starter opp og har sisten. De som blir tatt må holde på det kroppsområdet hvor de blir berørt da de fikk sisten, men kan løpe videre. Når de blir tatt for tredje gang, går de over til den som har sisten og hjelper denne og de vil etter hvert bli et stort lag. Slangesisten I denne versjonen av sisten skal personene som blir tatt, ta hånden til den som har sisten og etter hvert blir det en lang slange. Jo flere personer som blir tatt jo større blir slangen, de har ikke lov til å slippe taket i hverandre. Det er bare de ledige armene til høyre og venstre side som kan fange (ta på/si sisten). Men de andre bidrar ved at de hjelper til å ringe inn. Det er mulig å smyge seg mellom personer inne i ringen, så det gjelder å holde tett sammen og ikke slippe hendene til hverandre. Det anbefales å avgrense området slik at slangen ikke trenger å jage noen gjennom nabolaget. Do-sura En starter opp og har sisten. De som blir tatt må stå med knebøy/halvt knestående og holde en hånd opp i luften (toalett). Og kan bli befridd ved at en av de frie setter seg i fanget og trekker (snoren) hånden ned. 5

Fotspor-sisten Hvorfor: Øve opp koordinasjon og balanse En av disse lekene er fotspor-sisten, som går ut på at den som «har n» bare får lov til å løpe i fotsporene til den som forsøker å flykte. Bestem et startpunkt og et mål før dere begynner, og gi førstemann et bittelite forsprang før nestemann løper ut. Og som regelen jo er, så overføres sisten til den som blir tatt, sånn at det nå er ham/henne som «har n» og må fange noen andre. Dette er gøy og utfordrende, samtidig som det både holder barna varme og i aktivitet. Det trener både koordinasjon og balanse, for det skal nemlig noe til å løpe i snøfotspor uten å snuble i sine egne bein! :) Aking Aking kan utføres av alle og er uavhengig av ferdigheter. Det at aktiviteten ikke setter store krav til ferdigheter, gjør at barn med ulike funksjonsnedsettelser og små barn kan være med på aktiviteten. Hvorfor ake: Aking gir barn god sansestimulering og grovmotoriske utfordringer. Barn tiltrekkes aktiviteter der frykt og fryd går hånd i hånd og aking kan være en positiv forsterkning når barna utfordres på fart, spenning og sug i magen. Når barna farer nedover bakken vil de få utfordret balansesansen når de kjenner endringer på hastighet og rotasjonsbevegelser. Barna trenger fysisk-motoriske egenskaper som utholdenhet og styrke når de skal gå opp igjen akebakken. 6

Skøyter Hvorfor: Det å kunne gå på skøyter er en balansekunst. Å være i balanse, få et godt fraspark og holde seg oppreist ligger til grunn for all skøyteaktivitet. Til hjelpemiddel kan man bruke en kjegle, en voksen man er trygg på eller en bruskasse som kan skyver foran seg på isen. Eller hvorfor ikke et hockeymål? Å falle og å reise seg er noe alle barn gjør mye i starten. Dette er noe de voksen må legge inn i leken, da dette kan redusere angst og forsiktighet hos nybegynnere. De kan begynne med å sette seg ned på huk og til slutt sette seg ned på baken for å erfare fall på isen. Barn må alltid føle seg trygge når de prøver nye aktiviteter, hvis ikke er sannsynligheten for at de vil prøve på nytt liten (Moser mfl., 2010). Rødt og grønt lys Hvem kommer først frem til lyset? En er trafikklys, mens de øvrige skal lure seg fremover når den som er lys står med ryggen til (rødt lys). Barna bruker her da feks. Kasser og støtte seg til. Når trafikklyset har telt til 10 rolig inni seg, snur hun/han seg (grønt lys), og de barna som ikke står i ro må gå tilbake til utgangspunktet og begynne på nytt. Skøyte sisten. Gli sisten er en sisten variant som vil gi barna god trening i balanse. Reglene i gli sisten er slik at det er to som har sisten samtidig, og at man ikke kan bli tatt hvis man står på en skøyte med det ene benet i lufta, annen variant av sisten er at barna ikke blir tatt hvis de for eksempel setter seg på huk eller faller. Ved å sette opp kjegler og avgrense et område vil det også bli enklere for de to som har sisten å ta de andre. 7

Foto: idrett.no Hinderløype Dette er moro og utfordrende for barna. Her kan de voksne legge inn ulike hindre som gir barna mulighet til å øve på de ferdighetene de allerede har lært. Eksempler på hindre i en hinderløype er blant annet: Vending / snurre Skøyte bakover Skøyte slalåm gjennom for eksempel kjegler Balansere på ei skøyte Bremse, for så å starte igjen Prøve å gå med skøytene over liggende hindre Det er bare fantasien som stopper ideer over forskjellige hindre. Kongen befaler. Har barna god erfaring med skøyter er det viktig å gi de utfordringer slik at de utvikler ferdighetene sine. Kongen kan befale at de skal sette seg ned, rulle, gå på en skøyte, fraspark, svinge, bakover osv 8

Foto: Scanpix Ski Når barn skal begynne å gå på ski, er det viktigste å skape trygghet og gi barna opplevelse av mestring. Man bør veksle mellom å la de bevege seg fritt eller ha dem samlet i gruppe. Er barna dine ikke født med ski på beina? De kan finne skigleden uansett, men riktig utstyr gjør det lettere og morsommere for de små: Skiene bør være korte, myke og litt innsvingte. Skiene skal være fra like lange som barnet. Smørefrie ski eller ikke? Smørefrie ski kan fungere godt på hard snø og i isete løyper, men fungerer dårlig ellers. Lær deg å smøre skiene til barnet og sørg for at skiene ikke er bakglatte! Skistøvlene bør ha god støtte rundt anklene, og være romslige nok til å få plass til en tykk ullsokk. Ikke snør skoene for stramt, slik at føttene blir kalde. Stavene bør rekke til skulderen. Barn kan gjerne gå uten staver for å trene balansen, men ta alltid med stavene hvis dere skal på tur. 9

SKIAKTIVITETER Hvorfor: Aktiviteter på ski vil stille krav til barnets koordinasjon med tanke på å tilpasse skyvet på ski, holde balanse og rytme, til romorientering, reaksjonsevne og til øye-hånd-koordinering og øye-fot-koordinering. For å kunne gå på ski skal man klare å holde seg oppreist og være i balanse. «Sisten»-leker på ski er en fin start for å få bedre kontroll over skiene. For de av barna som har lite eller ingen erfaring med ski kan man utføre enklere leker ute, som for eksempel en sanglek. De fleste sangleker og aktiviteter vi gjør uten ski kan også utføres med ski. Enda en utfordring for barna er dersom løypen har slakke bakker. Slik at de må øve på fiskebein i oppover og utfordre seg selv til å kjøre nedover. Skiskyting Skiskyting kan være en spennende aktivitet. Personalet gjør klar en løype, med standplass midt i løypa hvor de kan kaste snøball på en blink, eller at blinken er 3-5 blikkbokser. Det er viktig at blinken ikke er altfor langt unna slik at alle har mulighet til å treffe og får muligheten til å oppleve mestring. Hvis barnet bommer på blinken må de gå en strafferunde. Skihinderløype Når barna har fått grunnleggende ferdigheter på ski kan man lage en hinderløype med noe man skal gå over, under, svinge forbi, igjennom og hoppe over. Blekksprutløype med ulike aktiviteter. Lag en løype slik at det kommer forskjellige sløyfer ut (akkurat som blekksprutarmer). På enden av hver sløyfe kan dere legge opp en aktivitet som barna kan gjøre for eksempel: Kaste erteposer i en bøtte eller lignende. Prøve å sparke en ball i et mål, eller lignende, med ski på bena. Ha flere forskjellige blinker. 10

Sparkeski Øver opp balanse, koordinasjon. Som alternativ til ski og akebrett. imgram.net 11