Endringer i elgbeitearealer i Lierne kommune

Endringer i elgbeitearealer i Lierne kommune 1989 2020 Tord Åberg Fjellstyrene i Lierne

Forord Det skal utarbeides nye bestandsplaner for elg i Lierne kommune i 2017. Ett av de viktigste temaene i planarbeidet er å tilpasse elgstammen til tilgjengelig beite. I Lierne snakkes det ofte om at hogstaktiviteten har gått ned de siste årene, og at dette må gi konsekvenser for hvor mye elg vi kan ha fordi elgen ofte nytter hogstflater i alderen 5 25 år som viktige beiteområder. Utfordringen er at ingen vet eksakt hvordan arealet med hogstflater og dermed tilgjengelig beite i Lierne utvikler seg. Denne rapporten er et forsøk på å gi svar på dette og er et initiativ fra meg som sekretær i Sørli tildelingsområde. Jeg har likevel utført det meste av arbeidet som ansatt i Fjellstyrene i Lierne, som er medlem av Sørli tildelingsområde og innehar sekretærfunksjonen i Sørli tildelingsområde. Lierne kommune har gitt økonomisk støtte til dette arbeidet. Per Gjellan har gitt gode innspill om relevant historisk hogststatistikk for Lierne kommune. Lillian Bergli og Tore Solstad har lest gjennom og kommentert manuskriptet. Takk til alle sammen. Lierne, 10.01.2017 Tord Åberg Forsidebilde: Hogstfelt i alderen 5 25 år er viktige beiter for elgen gjennom hele året. Foto: Nils Vidar Bratlandsmo. 1

Sammendrag Åberg, T. 2017. Endringer i elgbeitearealer i Lierne kommune 1989 2020. Lierne. Fjellstyrene i Lierne SA. Beiteressursen er i stor grad bestemmende for hvor mye elg som kan leve i et område. Vi kan grovt dele inn elgbeitearealene i to kategorier, kategorisert etter hvor mye de forandres over tid: 1. Beiter som varierer i størrelse (areal) og mellom områder (geografisk) over tid. Slike beiter er i hovedsak ungskog (plantefelt) etter hogst, i alderen 5 25 år. Disse beitene varierer i areal og geografisk beliggenhet alt hvor mye og hvor det hogges. 2. Beiter som er stabile i areal og geografisk beliggenhet over tid. Eksempler på slike beiter er skog som ikke hogges (fjellskog, impediment og skog i verneområder), vierkjerr rundt myrer og langs vassdrag, osv. I denne undersøkelsen er det med utgangspunkt i hogststatistikk for Lierne kommune for perioden 1965 2015 (50 år), beregnet et grovt estimat på hvordan arealene med ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år har endret seg i perioden 1989 2020. Indeksen for areal med ungskog i alderen 5 25 år økte fra 1,00 i 1989 til 1,31 i 2010, dvs. 30 % (figur 2). I 2011 snudde trenden, og indeksen falt til 1,18 i 2015. Prognosene viser at indeksen kommer til å falle videre til 1,08 i 2018, og så flate noe ut som følge av stormen Hilde, men utviklingen vil fortsatt være svak negativ. Indeksens effekt på områdets biologiske bæreevne for elg modereres noe av beitearealer som er stabile over tid, som for eksempel fjellskog, impediment, skog i verneområder, vierkjerr, osv. Både elgtettheten (sett elg pr. jegerdag) og indeksen for beitearealer økte fra 1989 til 2002 (figur 3). Mye tyder på at elgstammen økte raskere enn beitearealene fordi det bl.a. ble registrert en økning i beiteskader på gran i slutten av perioden. Fra 2003 ble det derfor gjennomført en reduksjonsavskyting som reduserte elgbestanden fram til ca. 2007 (figur 4). I perioden 2007 2015 har elgstammen vært relativt stabil, mens ungskogarealene har minket. 2

1 Innledning Elgen er en planteeter som lever i den boreale barskogen. Den er langbeinet og korthalset og tilpasset beiting i busksjiktet året rundt. Av treslag er lauvtreartene rogn, osp og selje (ROSartene), samt vier favorittmaten, deretter kommer bjørk og einer, etterfulgt av furu. Or beites lite, og gran beites på de fleste steder ikke i det hele tatt. 1 En ting er hva elgen foretrekker, noe annet er hva som finnes tilgjengelig og dermed utgjør hovedbeitet. ROS-artene beites raskt ut og betyr i realiteten lite for elgbestanden. Om sommeren utgjør bjørk hovedretten for elgen i Skandinavia. 1 I feltsjiktet er blad og skudd fra turt, bringebær og blåbær viktige bidrag. Om vinteren kommer furu (der det vokser furu) og einer inn som viktig beite i tillegg til lauvtrærne. Beiteressursen er i stor grad bestemmende for hvor mye elg som kan leve i et område (elgtetthet). Derfor er et viktig spørsmål i elgforvaltningen: Hva er det maksimale antall elg som kan leve i et område, og som samtidig er i likevekt med beiter og næringstilgang? Dette maksimale antallet elg kalles områdets biologiske bæreevne for elg. Når størrelsen på elgstammen (og elgtettheten) øker og nærmer seg områdets bæreevne, og det begynner å bli knapphet og konkurranse om beiteressursene, vil tetthetsavhengige reguleringer slå inn og regulere elgstammens vekst. Tetthetsavhengighet vil si at dødeligheten øker og reproduksjonen minker med økende konkurranse om ressursene. Virkningen av tetthetsavhengige reguleringer på elg er oppsummert av Hjeljord 1 slik: 1. Først går vekten ned. Dette vises oftest først hos de unge dyrene. 2. Deretter utsettes kjønnsmodningen hos de yngste hunndyrene. 3. Så minsker kalveproduksjonen hos de eldre hunndyrene. 4. Kalvedødeligheten og dødeligheten hos de eldre dyrene øker. 5. Til sist øker dødeligheten hos middelaldrende dyr. Men forholdene må bli svært dårlige for at det skal skje. Hjeljord har i sin bok 1 laget en oversikt over elgbestander med varierende tettheter: 0,1 0,4 elg/km 2 er vanlig tetthet i fjerntliggende elgstammer i Alaska, Canada og Sibir hvor bestandene av ulv og bjørn fortsatt er intakte. 1 elg/km 2 er vanlig tetthet i norske elgstammer i dag (og kanskje også ønskelig de fleste steder?). 2 3 elg/km 2 betraktes som høy tetthet og har resultert i kraftig vektnedgang på deler av Østlandet 5 elg/km 2 ga ekstremt nedslitte beiter og bestandskrasj på Isle Royale (en øy i innsjøen Lake Superior på grensen mellom USA og Canada). Når bestanden har nådd nivåer som tilsvarer bæreevnen, vil fødselsraten balansere med naturlig dødelighet, og det vil ikke skapes noe jaktbart overskudd. Derfor er det ikke ønskelig å opprettholde en maksimal tetthet av elg i et område. Ved bestandstettheter lavere enn den biologiske bæreevnen, vil fødselsraten være større enn dødeligheten. Rent teoretisk finnes en optimal tetthet der bestanden produserer sitt maksimale årlige overskudd (se figur 1.). Ved lavere tettheter vil effekten av de tetthetsavhengige reguleringene avta og hver elgku produserer flere kalver og elgen vokser raskere. 3

Figur 1. Teoretisk utvikling i antall kalver produsert i en bestand i varierende størrelse. Bestanden kan vokse til nivå K, men ved denne størrelsen er antall kalver født lik antall individer som dør naturlig. Maksimal avkastning produseres ved M. Ved lavere tetthet enn M, vil det være få kuer som føder kalver, og ved høyere tettheter enn M, vil hver ku føde færre og færre kalver (samtidig som naturlig dødelighet øker). Figuren er hentet fra Solberg (2007). 11 Hvilken tetthet som gir maksimal produksjon vil variere med beiteforholdene og er svært krevende å estimere. En metode er å benytte beitepress på viktige beitetrær som et indeks. Professor Knut Solbraa har utviklet en takstmetode for å måle beitetrykk på viktige trær og busker, den såkalte Solbraa-metoden. 9 I boka Målrettet elgforvaltning bedre ressursutnytting definerer Solbraa m.fl. biologisk bæreevne for elg slik: Ved jevn fordeling av beitepresset bør grensen for biologisk bæreevne settes ved et gjennomsnittlig uttak for flere bestand på maksimalt 40 % av siste års kvistproduksjon. 2 En annen metode er å se på sett kalv pr. ku ettersom kalveproduksjonen synker med økende konkurranse om beitene. Det anbefales at den langsiktige kalv pr. ku ikke bør bli lavere enn 0,65. 2, 10 Bestander med tetthet der raten er under 0,65 vil være større enn optimalt. 11 Hvilken elgtetthet som gir maksimal produksjon vil variere med beiteforholdene, og beitene kan forandre seg over tid og mellom områder. Vi kan grovt dele inn elgbeitearealene i to kategorier, kategorisert etter hvor mye de forandres over tid: 1. Beiter som varierer i størrelse (areal) og mellom områder (geografisk) over tid. Slike beiter er i hovedsak ungskog (plantefelt) etter hogst, i alderen 5 25 år. Disse beitene varierer i areal og geografisk beliggenhet alt hvor mye og hvor det hogges. 2. Beiter som er stabile i areal og geografisk beliggenhet over tid. Eksempler på slike beiter er skog som ikke hogges (fjellskog, impediment og skog i verneområder), vierkjerr rundt myrer og langs vassdrag, osv. I skogbruksområder gir hogstflater opp til 20-årsalderen høyest produksjon av beiteplanter og også det meste av elgens beite året rundt. 1 Selv om hogstflater generelt gir høyest produksjon opp til 20-årsalderen, er de fortsatt egnet som elgbeite til de når 25 30-årsalderen, avhengig av boniteten. Generelt betraktes hogstfelt som egnet elgbeite når de er i alderen 5 25 år. Det tar ca. 5 år før nytt beite er etablert på nye hogstfelt, og etter ca. 25 år lukker ungskogen seg og vegetasjonen i skogbunnen minker og forsvinner, samtidig vokser beitetrærne seg ut av elgens rekkevidde (trehøyde > 3 4 meter). I områder hvor økonomisk drivbar skog utgjør en stor andel av de totale elgbeitearealene, vil hogstaktiviteten ha stor betydning for områdets bæreevne for elg og for hvilken elgtetthet som gir maksimal produksjon. 4

Denne rapporten forsøker å svare på følgende problemstillinger: 1. Hvordan har det samlete arealet med hogstflater og ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år i Lierne kommune endret seg i perioden 1989 2020? 2. Hvordan har elgtettheten endret seg i forhold til endringene i ungskogarealet i perioden 1989 2015 i Lierne kommune? 2 Metode 2.1 Generelt om metodene Innledningsvis presiseres det at resultatene i denne rapporten er estimater som angis som relative indekser. Fordi resultatene bygger på estimater viser de bare om ungskogarealene og elgtettheten øker eller minker i en periode. Resultatene angir ikke absolutte størrelser sånn som dekar ungskog eller elg pr. km 2. Men ved lange tidsserier på dette materialet vil man kunne si noe om bæreevnen for elg går opp eller ned (tendenser). 2.2 Estimat på endringer i ungskogarealer (plantefelt) i alderen 5 25 år Estimatene for endringer i areal med ungskog (plantefelt) er beregnet med ut fra årlig hogstkvantum av gran i Lierne kommune i perioden 1965 2015 (50 år) innsamlet av statistisk sentralbyrå 4, 5. Estimatene bygger på en forutsetning om at arealet på ei hogstflate samvarierer med hogstkvantumet med gran fra hogstflaten. Bjørk er utelatt i statistikken fordi hogstkvantum av bjørk har variert over tid med avsetningsmulighetene. Noen år er bjørk satt igjen i skogen fordi bjørka ikke har vært salgbar. Det har derimot vært avsetning for gran i hele perioden. Derfor er hogstkvantum for gran valgt som indikator for hogstflateareal. Videre bygger analysen på en forutsetning om at ungskogen (plantefelt) i Lierne er i gjennomsnitt best egnet som elgbeite når den er i alderen 5 25 år. Ut fra disse forutsetningene ble det beregnet et indeks som representerer et gjennomsnitt for utviklingen av det totale arealet med ungskog i denne alderen i Lierne kommune. Indekset ble beregnet ved å summere hogstkvantumet for gran i en sammenhengende periode på 25 år. Denne summen ble plassert på det siste året i 25-årsperioden. Ettersom det i denne analysen forutsettes at nye hogstfelt ikke produserer elgmat av betydning de fem første årene, ble de siste fem årene i hver periode trukket fra summen. Til slutt ble summen i hvert enkelt år dividert med summen i 1989. Disse kvotientene ble så indekset. For å illustrere beregningene vises et eksempel: Først ble hogstkvantumet for gran i hvert enkelt år i perioden 1965 1989 (25 år) summert, og denne summen ble plassert på året 1989. Hogstfeltene som ble hogget i de fem siste årene i perioden (1985 1989) var fortsatt for unge til å produsere elgmat (< 5 år). Derfor ble hogstkvantumet i disse fem årene trukket fra summen. Året 1989 fikk således sum hogstkvantum for årene 1965 1985. For å komme fram til indekset, ble summen for 1989 dividert med summen for 1989, noe som ga indeks 1,00. Slik ble det beregnet for hvert år fram til 2020. Alle sum hogstkvantum for hvert år ble dividert med 1989, og hvert år ble dermed relatert til året 1989. 2.3 Estimat på endringer i elgtetthet Endringer i elgtettheten er målt med det relative indekset sett elg pr. jegerdag. Statistikk over sett elg pr. jegerdag og fellinger er hentet fra Hjorteviltregisteret 3. 5

3 Resultater og diskusjon 3.1 Estimat på endringer i ungskogareal (plantefelt) i alderen 5 25 år 3.1.1 Resultater Et grovt estimat på relativ endring (indeks) i ungskogarealene (plantefelt) i alderen 5 25 år i Lierne kommune er vist i figur 2. Figuren viser relativ endring i forhold til arealstatus i 1989 (1989 har indeks 1,00). Figuren viser at arealene med egnet ungskog økte fra 1989 til 2010 med ca. 30 % (fra indeks 1,00 til indeks 1,31). Fra 2011 til 2015 sank indeksen raskt til 1,18. Fordi skog som hogges i 2015 ikke vil produsere elgmat før i 2020 (når hogstfeltet er 5 år gammelt), kan vi beregne utviklingen i indekset for ungskogareal fram til og med 2020. Ungskogarealene kommer til å synke med ytterligere 10 %, til indeks 1,08, i 2018. Opprydding etter stormen Hilde i 2013 gjør at kurven vil flate ut fra 2018 (det tar 5 år før hogstflatene produserer elgmat), men trenden vil fortsatt være negativ. 1,35 1,30 Indeks areal ungskog 5 25 år 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Figur 2. Grovt estimat på den relative utviklingen av areal med ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år i Lierne kommune. Utviklingen i ungskogareal i figuren er relatert til året 1989, som har fått indeksen 1,00 (100%). Grafen viser hvordan arealene øker eller minker i forhold til 1989. For eksempel var arealene 31 % større i 2010 (indeks 1,31) enn i 1989 (indeks 1,00). Indeksen er basert på årlig avvirket gran i Lierne kommune i årene 1965 2015 (50 år). Kilde: Statistisk sentralbyrå 4, 5. 3.1.2 Diskusjon Figur 2 angir et grovt indeks for mengde egnet elgbeite og dermed et grovt indeks for den biologiske bæreevnen for elg i Lierne kommune. Det finnes et tolkingsrom i figur 2: For det første varierer lengden som ungskogen er egnet som elgbeite med boniteten. På svært gode boniteter i vil ungskogen vokse seg ut av elgbeitesegmentet allerede ved 15 20 års alder 6

og ved svært lave boniteter vil det ta mer enn 30 år før ungskogen vokser seg ut av elgbeitesegmentet. Øvre alder på 25 år er i denne rapporten valgt som en middelverdi for Lierne kommune samlet. Figur 2 må tolkes i lys av denne forutsetningen. I tillegg bør en huske at produksjonspotensialet for beitetrær avtar med synkende bonitet. For det andre har nedgangen i hogstkvantum startet på forskjellige tidspunkt i ulike områder i Lierne kommune. Bl.a. startet nedgangen tidligere i Nordli enn i Sørli (Per Gjellan pers. medd.). Det er videre vanlig at skogeiere prioriterer de beste bonitetene først når de avvirker, og at marginale områder hogges til sist. Figur 2 angir et gjennomsnitt for Lierne kommune som helhet og må tolkes i lys av dette. For det tredje har skogskjøtselsmetodene endret seg noe gjennom perioden. For eksempel har synet på lauv endret seg. På 1960-tallet betraktet man lauv som ugress som skulle fjernes, mens det i dag er et krav om en viss lauvinnblanding i skogen. I tillegg settes det i dag igjen evighetstrær, skjermtrær, skogklynger og kantsoner etter hogst. Disse endringene kan også ha betydning for beiteforholdene, og figur 2 bør tolkes i lys av dette. For det fjerde må en huske på at det ikke bare er ungskog (plantefelt) i økonomisk drivbar skog som er gode elgbeiter. Som nevnt i innledningen er også andre arealer, som fjellskog, impediment, skog i verneområder, vierkratt rundt myrer og langs vassdrag, lauvoppslag i kantsoner osv. gode og viktige beiter. Beiter som endrer seg svært langsomt. Disse beitene vil bufre mot effekten av endringer i ungskogarealer. Men uansett vil tilgangen på ungskog i riktig alder ha stor betydning for bærenivået for elg. Figur 2 må tolkes i lys av dette også. For det femte trekker en viss andel av elgen i Lierne til Sverige om vinteren. 6 Beiteforholdene på svensk side vil derfor ha betydning for Liernes bæreevne for elg. Også dette bør tas i betraktning når man skal tolke figur 2. 3.2 Estimat på endringer i elgtetthet i forhold til endringene i ungskogareal 3.2.1 Resultater Figur 3 viser utviklingen av sett elg pr. jegerdag sammenlignet med indeksen for endring i ungskogarealer i alderen 5 25 år. I perioden 1989 2002 økte både beitearealene og elgstammen. I 2002 ble det registrert en del beiteskader på gran i Sørli, noe som kunne tyde på at elgstammen økte raskere enn beitearealene og ble litt i høgeste laget i forhold til beiteressursene. Det ble derfor gjennomført elgbeiteregistreringer i både Sørli (2002) 7 og Nordli (2003) 8 som ga føringer for avskytingen i årene etterpå (se kap. 3.2.2). Fra ca. 2007 og fram til i dag har elgstammen vært stabil, mens ungskogarealene har minket. 7

Indeks for areal ungskog 1 25 år, med 1989 som referanse (indeks 1,00) 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Sett elg pr. jegerdag Areal ungskog (plantefelt) i alderen 5 25 år Sett elg pr. jegerdag Figur 3. Utvikling i sett elg pr. jegerdag (elgtetthet) i relasjon til utviklingen i ungskogarealene (plantefelt) i alderen 5 25 år. Merk at begge indikatorene i figuren (areal ungskog og sett elg pr. jegerdag) er relative indekser som angir trender og utviklingstrekk, og sier lite om absolutte mengder og størrelser. Merk også at de har hver sin skala i figuren (beiteareal på venstre y-akse og sett elg pr. jegerdag på høyre y-akse). Kilder: Statistisk sentralbyrå 4, 5 og Hjorteviltregisteret 3. Sett elgpr. jegerdag 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Antall felte elger 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0 Sett elg pr. jegerdag Antall felte elger Figur 4. Sammenligning av felt elg og sett elg pr. jegerdag i perioden 1989 2015. Fra ca. 1994 begynte elgstammen å vokse kraftig (økning i sett elg pr. jegerdag), noe som bl.a. ga en økning i registrerte beiteskader på gran mange steder i Lierne. 7 I begynnelsen av 2000-tallet ble det besluttet å gjennomføre en reduksjonsavskyting for å få ned beiteskadenivået. Figuren viser at reduksjonsavskytingen ga ønsket resultat, og fra ca. 2002 begynte elgstammen å gå ned. Fra ca. 2007 har imidlertid elgstammen vært stabil. Kilder: Hjorteviltregisteret. 3 8

3.2.2 Diskusjon Det er viktig å være klar over at endringer i elgbeite og sett elg pr. jegerdag i figur 3 er relative indekser, og at de har hver sin y-akse med egne verdier og skalaer (se figurtekst for mer forklaring). De bør derfor sammenlignes med forsiktighet. Et viktig spørsmål i tilknytning til figuren er: Har elgbestanden i Lierne en størrelse som er i balanse med beiteressursen? Dette kan måles med indeksene beitepress på viktige beiteplanter og sett kalv pr. ku. 2, 10, 11 Videre er slaktevekter på kalv en viktig indikator for å måle elgtetthet i forhold til beiteressursen. Beitepress på viktige beiteplanter Elgbeiteregistreringene i Sørli i 2002 og Nordli 2003 konkluderte med at gjennomsnittlig beiteutnyttelse for gruppen rogn-osp-selje-vier (ROSV) var på omtrent 60 % og for bjørk 7 25 %. 7, 8 I tillegg var det en del beiteskader på gran. I Sørli var 13 % 30 % av granplantene skadet av elgbeiting. Sett i lys av Solbraas definisjon av biologisk bæreevne, hvor beitetrykket på viktige beiteplanter ikke bør overstige 40 % i gjennomsnitt, 2, 9 tyder det på at elgstammen var i største laget på begynnelsen av 2000-tallet. På bakgrunn av beiteskadene på gran, beitetrykket på lauvtrærne og en bekymring for at elgstammen nærmet seg områdets bæreevne for elg, ble det besluttet å foreta en reduksjonsavskyting fra 2002 og utover. Dette tiltaket ga ønsket effekt og elgstammen ble redusert i perioden 2002 2008. Effekten av økte jaktkvoter ser imidlertid ut til å flate ut fra 2008. (Se figur 4.). For øvrig er den aktuelle beiteutnyttelsen på viktige beiteplanter i Lierne i dag lite kjent. Sett kalv pr. ku Sett elg-dataene hentet fra Hjorteviltregisteret viser en negativ trend i sett kalv pr. ku gjennom hele perioden (figur 5). Gjennomsnittlig sett kalv pr. ku de siste 10 årene (2006 2015) var 0,65. Dette er i grenseland fordi bestander med tetthet der raten er under 0,65 er sannsynligvis større enn optimalt. 2, 10, 11 Det er imidlertid flere forhold enn bare beiteressursen som kan påvirke kalveproduksjonen: predasjon fra bjørn (se neste avsnitt), antall kuer pr. okse (< 2 sikrer parring i første brunstperiode om høsten), gjennomsnittsalder på kuene (elgkuer er mest produktive i alderen 6 10 år) 14, størrelse på oksene (store okser får kuene tidligere i brunst) osv. Utvidet jakt i november de siste årene kan også påvirke sett kalv pr. ku fordi man nå får flere observasjoner av elgstammen sent på høsten etter at mange dyr er skutt. Sett kalv pr. ku 0,95 0,9 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 19891991199319951997199920012003200520072009201120132015 Figur 5. Sett kalv pr. ku i perioden 1989 2015 i Lierne kommune. Kilde: Hjorteviltregisteret. 3 Trenden gjennom hele perioden er negativ, men den ser ut til å flate litt ut fra 2008. 9

Effekten av predasjon fra bjørn på kalveproduksjon i Lierne er undersøkt av Ole Jakob Sørensen og medarbeidere. 12 De baserte sin analyse på sett-elg rapportering fra de første tre jaktdagene i perioden 1994-2010. De konkluderte med at predasjon på elgkalver forekommer utvilsomt i Lierne, men inntil videre synes effekten på jaktutfallet å være av mindre betydning. Slaktevekter på kalv Slaktevekter på kalv er et brukbart indeks for å måle elgens kondisjon. 13 Figur 6 viser at slaktevektene på kalv i Lierne fortsatt er forholdsvis høge og stabile. Slaktevektene på kalv tyder på at elgtetteheten ikke har vært for stor i perioden 2007 2015. 80 Slaktevekt i kilo 75 70 65 60 55 50 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hannkalv snittvekt Hunnkalv snittvekt Figur 6. Slaktevekter på kalv I Lierne kommune. Det er ikke registrert slaktevekter fra Lierne kommune I Hjorteviltregisteren lengre tilbake enn 2007. Kilde: Hjorteviltregistrert. 3 4 Konklusjoner 1. Indeksen for areal med ungskog i alderen 5 25 år økte fra 1,00 i 1989 til 1,31 i 2010, dvs. 30 % (figur 2). I 2011 snudde trenden, og indeksen falt til 1,18 i 2015. Prognosene viser at indeksen kommer til å falle videre til 1,08 i 2018, og så flate noe ut som følge av stormen Hilde, men utviklingen vil fortsatt være svak negativ. Indeksens effekt på områdets biologiske bæreevne for elg modereres noe av beitearealer som er stabile over tid, som for eksempel fjellskog, impediment, skog i verneområder, vierkjerr, osv. 2. Både elgtettheten (sett elg pr. jegerdag) og indeksen for beitearealer økte fra 1989 til 2002 (figur 3). Mye tyder på at elgstammen økte raskere enn beitearealene fordi det bl.a. ble registrert en økning i beiteskader på gran i slutten av perioden. Fra 2003 ble det derfor gjennomført en reduksjonsavskyting som reduserte elgbestanden fram til ca. 2007 (figur 4). I perioden 2007 2015 har elgstammen vært relativt stabil, mens ungskogarealene har minket. 10

6 Litteratur 1 Hjeljord, O. 2008. Viltet; biologi og forvaltning. Oslo. Tun forlag. 352 s. 2 Jerstad, K., Solbraa, K. & Knutsen, K. 2003. Målrettet elgforvaltning bedre ressursutnytting. Oslo. Landbruksforlaget. 159 s. 3 Hjorteviltregisteret. u.d. Sett og skutt. Hentet den 6.12.2016 fra http://www.hjorteviltregisteret.no/ 4 Statistisk sentralbyrå. (u.d.). Skogsavvirkning for salg. Hentet 22.11.2016 fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellhjem.asp?kortnavnweb=skogav &CMSSubjectArea=jord-skog-jakt-og-fiskeri&checked=true 5 Statistisk sentralbyrå. (u.d.). Fortegnelse over utgitte og digitaliserte publikasjoner 1828-1994. Hentet 22.11.2016 fra http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-05.html 6 Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Bjørneraas, K. Heim, M., Van Moorter, B., Herfindal, I., Gerel, M., Pedersen, P. H. Sæhter, B.-E., Lykkja, O. N., Os, Ø. 2010. Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 2010 Sluttrapport, NINA Rapport 588. 142 s. 7 Bergli, L. & Gjellan, P. 2002. Elgbeiteregistrering i Sørli 2002 Sluttrapport. Lierne. Lierne kommune. 25 s. 8 Bergli, L. & Gjellan, P. 2003. Elgbeiteregistrering i Nordli 2003 Sluttrapport. Lierne. Lierne kommune. 25 s. 9 Solbraa, K. 1998. Elg og skogbruk, biologi, økonomi, beite, taksering, forvaltning. Skogbrukets Kursinstitutt. Biri. 10 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., SætherB-E., Nilsen, E. B., Austrheim, G., Herfindal, I. 2006. Elgen i Norge sett med jegerøyne. En analyse av jaktmaterialet fra overvåkningsprogrammet for elg i det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004. NINA Rapport 125. 11 Solberg, E. J. 2007. Berglimyra og Klumlifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord- Trøndelag, Vurderinger av mulige framtidige jaktinntekter. NINA Rapport 277. 12 Sørensen, O. J. 2012. I bjørnens fotspor. Trondheim. Akademika forlag. s. 268-269 13 Dannell, K., Ball, J.P., Bergström, R., Ericsson, G., Kindberg, J. & Sand, H. 2011. Adaptiv älgförvaltning nr 4: Älgkalvvikter ett konditionsmått. Fakta skog, Nr 13, 2011. Sveriges lantbruksuniversitet. Hentet fra web den 7.1.2017 fra https://www.slu.se/globalassets/ew/ewcentrala/forskn/popvet-dok/faktaskog/faktaskog11/faktaskog_13_2011.pdf 14 Sveriges lantbruksuniversitet. 12.1.2012. Älgpopulationens biologi och beskattning. Manualer och rapporter för viltförvalting. SLU. Hentet den 7.1.2017 fra https://www.slu.se/centrumbildningar-ochprojekt/algforvaltning/manualer/beskattningsstrategier/algpopulationens-biologi-ochbeskattning/ 11