www.vfk.no Høringsforslag Revidering av Regional plan for folkehelse
Innhold 1 Innledning Side 4 2Formålet med å revidere, mål for planen og prosessen Side 6 3 Plandokumentets struktur og tidsramme Side 8 4Vestfolds viktigste folkehelseutfordringer Side 9 5 Evaluering av arbeidsformer i folkehelsearbeidet Side 12 6 Tema for revideringen Side 13 7 Medvirkning i revideringen Side 16 8 Prosjektorganisering og framdriftsplan Side 20 9 Behov for kunnskap og utredninger Side 26 10 Formelle rammer og føringer på regionalt og nasjonalt nivå Side 28
1 Innledning Fylkestinget har i Regional planstrategi for Vestfold 2016 2020 vedtatt å revidere Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse ble vedtatt i 2011, for perioden 2011 2014. Planen ble forlenget til 2016 i forrige strategiperiode, og har nå en varighet inntil den reviderte planen er vedtatt av fylkestinget. I plan- og bygningsloven er det bestemmelser om at det for alle regionale planer skal ut arbeides et planprogram ( 4-1). Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegget for medvirkning Vurdering av alternativer Behovet for utredninger Hensikten med planprogrammet er å redegjøre for de ovenstående punktene og forberede alle aktuelle aktører på den kommende planprosessen. I dette plan programmet inngår ikke vurdering av alternativer. Regional plan for folkehelse omfattes ikke av kravet om konsekvens utredninger i 4-2 i plan- og bygnings loven, som gjelder for planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. 4
5
2 Formålet med å revidere, mål for planen og prosessen Formålet med å revidere den regionale planen og selve målet for planen er beskrevet i Regional planstrategi for Vestfold 2016 2020. Revideringen er en prosess som i seg selv vil bidra til å fremme faglig utvikling, derfor settes det også mål for denne prosessen. Formålet med å revidere Formålet med å revidere Regional plan for folke helse er, i følge Regional planstrategi for Vestfold 2016 2020, å fornye og forsterke felles innsats for bedre folkehelse i Vestfold. Innsats områder, strategier og tiltak i planen revideres i lys av ny kunnskap, som i oversikts - dokumentet Vi i Vestfold 2016, Ungdata 2017, Folkehelse undersøkelsen helse og trivsel 2015, erfaringer med gjeldende plan og kommunenes oversikts arbeid. Til grunn for formålet ligger et ønske om at planen skal fungere enda mer mobiliserende for folkehelsearbeidet. Målet for den regionale planen Målet i Regional plan for folkehelse, slik den foreligger i dag, er å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold. Formuleringen tas opp for eventuell justering i løpet av revideringen, men målsettingen om å utjevne sosiale helse forskjeller i Vestfold ligger fast, som vedtatt i Regional plan strategi for Vestfold 2016 2020. For å utjevne sosiale helseforskjeller er det nødvendig å rette oppmerksom heten mot hele årsakskjeden: Fra bakenforliggende påvirknings faktorer, som eksempelvis inntekt og utdanning, til nære påvirkningsfaktorer, som kvaliteter i nærmiljøet, oppvekstmiljø og helserelatert atferd. Regional plan for folkehelse vil fortsatt dreie seg om brede og universelle befolkningsrettede strategier, supplert med kunnskap om forhold som bidrar til sosial, økonomisk og kulturell ekskludering hos utsatte grupper og en samfunns utvikling som bidrar til sosial ulikhet. Det helse fremmende perspektivet vil stå sentralt, for å bidra til en samfunns utvikling som muliggjør mestring, helse og trivsel. 6
Planens innretning mot befolkningsrettede strategier, avgrenses mot ansvaret for individrettete offentlige tjenester innen behandling, habilitering og rehabilitering. Bak grunnen for dette er folkehelse lovens avgrensning av folkehelsearbeidet opp mot helse tjenestens viktige arbeid og oppgaver. En plan med folkehelse som tema har berørings punkter mot flere av de andre regionale planene i fylkeskommunen. Derfor vil en del av arbeidet med å revidere, bestå i å avklare grenseganger og arbeidsdeling mellom planene. I tråd med intensjonen i folkehelseloven legges det fem prinsipper til grunn for revideringen av Regional plan for folkehelse. Mål for prosessen Det settes som mål for prosessen med å revidere at aktørene som bidrar, sitter igjen med en delt kunnskap om utfordringer og mulige løsninger. Folkehelse er et tverrsektorielt ansvarsområde, hvor løsninger ligger i en samfunns planlegging som setter mennesket i sentrum. Sektorovergripende innsats er et viktig suksess kriterium for å lykkes i folkehelsearbeidet, og bygger på delt forståelse av viktige påvirknings faktorer for helse tilstanden og samarbeid om felles satsninger. Prinsippene som legges til grunn er: Utjevne sosiale helseforskjeller Medvirkning «Helse i alt vi gjør» (Health in All Policies) Bærekraftig utvikling Føre var prinsippet 7
3 Plandokumentets struktur og tidsramme Regional plan for folkehelse skal omhandle folke helsetema som har potensiale til å påvirke helse tilstanden i Vestfold, på hvilke samfunnsarenaer temaene kan jobbes med og arbeidsformer for folkehelseaktørene. Folkehelseaktørene er kommunene, fylkeskommunen, statlige aktører og aktører innenfor frivillig sektor. Regional plan for folke helse vil bestå av mål, strategier og handlingsprogram for folkehelse arbeidet i Vestfold som rulleres årlig. Andre regionale planer, som Regional plan for bære kraftig arealbruk, vil inneholde mål, strategier og retningslinjer som skal sikre folkehelse hensynet i arealplanleggingen. Regionale planer skal ifølge plan- og bygnings - loven ha et langsiktig tids perspektiv. Tidsperspektivet skal balanseres mellom hensynet til å være lang siktig og skape forutsigbarhet, samtidig som det en regional plan skal være målrettet og konsentrert. Loven anbefaler at regionale planer skal ha en varighet på minst tolv år. Det legges opp til at Regional plan for folke helse skal ha en varighet fra 2018 2030. Spørsmål om revidering av planen tas opp i regional plan strategi hvert 4. år. Det legges opp til at planen skal ha et handlings - program som rulleres årlig. Det vurderes i løpet av revideringsperioden om handlingsprogrammet skal involvere samarbeids aktører utenfor fylkes kommunen, og legges fram for behandling i deres styrende organer. I løpet av tidsperioden 2018 2030 kommer ny regioninndeling, som innebærer at Vestfold fylkeskommune kan bli slått sammen med tilgrensende fylker. Avklaring kommer med stortings vedtak på for sommeren 2017. Ny region inndeling vil etter hvert virke inn på inn retningen av regional planlegging. 8
Vestfolds viktigste folkehelseutfordringer 4 Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. Med folkehelsehelse utfordringer mener vi befolkningens helse tilstand, sosial ulik het i helse og samfunnsforhold som påvirker dette. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet en over sikt over helsetilstanden i fylket og forhold som påvirker folkehelsa i Vestfold (Vi i Vestfold 2016). Dette er et krav i folke helseloven. Kunn skapen skal legge grunn laget for tiltak etter plan- og bygningsloven for å møte utfordringene. Revidering av Regional plan for folkehelse i Vestfold er et slikt tiltak. Folkehelsa påvirkes av mange faktorer Folkehelseloven avgrenser folkehelse arbeidet til samfunnets innsats for å påvirke forhold som er helsefremmende eller sykdomsforebyggende. Dette kan være både baken forliggende og nære påvirknings faktorer for helse, trivsel, fysisk og psykisk sykdom, skade eller ulykke. Det kan også handle om å beskytte befolkningen mot helse trusler. Gjennom gående i folkehelse arbeidet er samfunnets innsats for en jevnere fordeling av de faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa, for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er mange og ulike forhold på forskjellige nivå i samfunnet som påvirker folkehelsa. Alder, kjønn og arvelige faktorer er fastlagt, mens levevaner påvirker forekomst av en rekke sykdommer, særlig det vil kaller livsstilssykdommer. Samtidig varierer helsetilstanden så mye mellom ulike grupper at vi har en sosial ulikhet i helse i Norge og i Vestfold. Det betyr at baken forliggende faktorer som inntekt, utdanning, yrke, bolig og leve kår påvirker hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. Nære påvirkningsfaktorer, som til gang til natur og rekreasjon, opplevelse av sosial støtte, del takelse i kulturliv og frivillighet, læringsmiljø på skolen er eksempler på ressurser som har betydning i helhetsbildet av folkehelseutfordringer. 9
Sosial ulikhet i forventet levealder De siste 30 årene har forventet levealder økt i Norge. Dødsfall som følge av sykdom har de siste 20 årene sunket betraktelig. Samtidig øker den sosiale ulikheten i forventet leve alder, som vil si at grupper med lav utdanning statistisk sett kan forvente å leve kortere enn grupper med høyere utdanning. I Vestfold er den sosiale ulikheten i forventet levealder noe større enn lands gjennom snittet. Det betyr at Vestfold har en befolkning med utfordringer når det gjelder sosial ulikhet i helse. Skader og ulykker Det har vært en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker generelt i Norge, men ulykker er likevel viktigste dødsårsak for de under 45 år. Vestfold tenderer til å ligge noe under lands gjennomsnittet på behandlinger av ulykkes skader i spesialist helse tjenesten. Blant eldre utgjør lårbensbrudd etter fallulykker et stort inn slag i skade statistikken. I Vestfold viser det seg å være uforholdsmessig mange barn under to år som får brannskader som krever syke hus behandling. Mange blir årlig behandlet for forgiftnings skader, i hovedsak etter medikamenter, og da særlig kvinner. Fysisk og psykisk sykdom Byrdene og utfordringene i Vestfold på fysisk og psykisk sykdom ligger på samme nivå, eller over gjennomsnittet for landet. Dette gjelder psykisk helse hos unge og voksne, sykdommer og plager i muskler og skjelett, hjerte- og karsykdommer, kreftforekomst, type 2-diabetes og dødsfall som følge av selvmord. Spesielt de fysiske syk dommene har felles nære påvirknings faktorer i kost hold, stillesitting og manglende fysisk aktivitet, tobakks bruk og skadelig bruk av alkohol. Tendenser til økte levekårsforskjeller Oppvekst og levekår er viktige bakenforliggende påvirkningsfaktorer for en rekke helsetilstander. Inntekt er en ressurs som gir tilgang på gode materielle levekår, som virker helsefremmende og beskyttende mot sykdom. Tendensen til økt ulikhet mellom inntektsgrupper i Norge fortsetter, og gjelder også i Vestfold. Bak inntektsulikheten ligger en betydelig ulikhet i nettoformuer, som også forsterker seg. Vestfold har en relativt høy og økende andel barn i lavinntekts familier, over 6000 i 2014. Ungdom som vurderer at familiens økonomiske situasjon er god, har signifikant bedre psykisk og fysisk helse enn ungdom som vurderer familieøkonomien som dårlig. 10
Helsefremmende miljø: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt Vestfold er et fylke med god tilgang på rekreasjons områder nær hjemmet og arbeidsplassen, som senker terskelen for aktivitet i naturen. I situasjoner med utbyggings press er kartlegging av slike kvaliteter viktig kunnskap for å kunne utvikle helsefremmende miljø. Radon konsentrasjon i inneluft øker risiko for lungekreft, særlig for personer som røyker eller har røykt. Det er store variasjoner i fylket når det gjelder radon, men en kartlegging i Vestfold viser at nesten 50 prosent av radonmålingene i bolig ligger over anbefalt nivå. Levekårsundersøkelsen fra SSB indikerer at befolkningen i Vestfold opplever sosial støtte fra sitt miljø. Det er stabilitet og vekst i organisasjons livet, men det er mange ungdommer som slutter. Mobbing øker risikoen for en rekke plager. Det er stor variasjon mellom skoler og kommuner, med et gjennom snitt på 8 prosent i ungdomsskolen og 5 prosent i videre gående som opplever mobbing hver 14. dag eller oftere. I Vestfold viser statistikk at det er mer voldskriminalitet enn i resten av landet. Helserelatert atferd Helserelaterte atferd er ikke bare resultat av personlige valg, men gjenspeiler også miljø og levekår. Andelen som spiser frukt og grønt i Vestfold er høyere enn i landet, men det har vært en nedgang de siste årene. Befolkningen er noe mer fysisk aktive enn landsgjennomsnittet, men når det gjelder aktiv transport har andelen syklende og gående stått stille. Nedgangen i andelen dagligrøykere og ungdom som røyker har vært betydelig de siste årene. Bruk av snus ser ut til å ha stabilisert seg. Siden 90-tallet har alkohol konsumet økt med 40 prosent, og det mest blant kvinner og eldre. Samtidig har sykehus innleggelser med alkoholrelatert hoved diagnose også økt. Blant ung dom derimot, har det totale alkohol konsumet gått ned. 11
5 Evaluering av arbeidsformer i folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet i Vestfold har vært i positiv utvikling de siste årene. Sentralt i formålet med revideringen, jfr. Regional planstrategi for Vestfold 2016 2020, er å fornye og forsterke felles innsats, og at planen skal fungere enda mer mobiliserende for folkehelse arbeidet. Som et start punkt for revideringen er det derfor verdifullt med kunn skap som det bør bygges videre på, når det gjelder arbeidsformer. I oppstarten av arbeidet med forslag til planprogram ble det gjennomført en evaluering av arbeidsformer i folkehelse arbeidet i Vestfold. Evalueringen besto av en kvalitativ studie med dybdeintervju av 8 ulike aktører i folkehelsearbeidet høsten 2016. Spørsmål knyttet til hva som har bidratt til positive effekter og ringvirkninger i folkehelsearbeidet ble belyst i intervjuene, i tillegg til at resultatene var tema for et prosessarbeid på Innspillskonferansen for planprogrammet 18. november 2016. Innfalls vinkelen i evalueringen har vært styrkebasert tenkning og metodikk. Dette er et perspektiv hvor anerkjennelse av det som fungerer, helhet og mangfold er viktig. Det er identifisert fem suksessfaktorer å bygge videre på i Vestfold: Bredt samarbeid Anerkjennelse og rom for engasjement Nettverk som arena Tydelige mål og visjoner Godt datagrunnlag I arbeidet med å revidere planen skal disse faktorene ha særlig oppmerksomhet når det gjelder å utvikle arbeidsformene i folkehelsearbeidet. 12
Tema for revideringen 6 På grunnlag av oppdatert kunnskap om folkehelse utfordringer, samt innspill i utarbeidelsen av plan programmet, presenteres her temaer som revideringen skal ta opp. Tema strukturen skal sette rammene og fungere som verktøy i arbeidet med å lage en sektorovergripende og operativ plan. Gjennom revideringen skal planens endelige tema struktur med mål og strategier utarbeides. Oppdatert kunnskap og erfaringer Regional plan for folkehelse, slik den foreligger i dag, har følgende fire innsats områder: Levevaner Fysisk miljø Psykososialt miljø Partnerskap for folkehelse Dette er temaområder som fortsatt har gyldighet, men det er behov for å tilpasse innsats og inn retning etter ny kunnskap og erfaringer. Vi i Vestfold 2016 tar for seg nære og bakenfor liggende påvirkningsfaktorer for helsetilstanden, og anbefaler fem ulike hovedtema som bør prioriteres i regional planlegging: Utdanning og arbeidsliv Støttende sosiale miljø Helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet Skade- og ulykkesforebygging Sunt kosthold Hovedtemaene ble presentert på innspillskonferansen for forslag til planprogram, den 18. november. Her ble det gitt ytterlige innspill til valg av tematisk innretning, medvirkningsarenaer og aktører, samt arbeids former i folkehelse arbeidet i Vestfold. Disse er fanget opp i tema strukturen nedenfor. Temastruktur for revideringen av planen For å komme fram til en temastruktur som for revideringen, reises følgende tre spørsmål: 1. Hva er viktigste folkehelsetema i Vestfold i dag, som samlet kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller? 2. Hvor skal vi rette innsatsen, i geografi og samfunn? 3. Hvordan skal vi jobbe for å mobilisere til innsats? 13
Modell 1: Hovedspørsmål i temastrukturen for revideringen Hva er viktigste folkehelsetema? Hvor skal vi rette innsatsen? Hvordan skal vi jobbe? 14
Sentrale folkehelsetema i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse: Forhold som skaper og opprettholder sosial ulikhet Psykisk helse, sosial deltakelse og inkludering Skade- og ulykkesforebygging Fysisk aktivitet i hverdagslivet Sunt kosthold som tilgjengelig alternativ Geografiske områder og samfunnsområder: Helsefremmende og forebyggende kvaliteter i nærmiljø og lokalsamfunn, inkludert universell utforming. Folkehelseutfordringer innenfor oppvekst, voksenliv og aldring. Arbeidsformer som gir kunnskap og som mobiliserer: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, med et mangfold av metoder i kunnskapsinnhentingen, samt evalueringer av tiltak. Samarbeid i nettverk og prosjekt, på tvers av fag og sektor. Medvirkning i utforming av strategier og tiltak, innbyggerbasert og mellom sektorer i samfunnet lokalt og regionalt. Denne temastrukturen skal bidra til at revi deringen dekker folkehelsetema som utkrystalliserer seg som særlig viktig å jobbe med i Vestfold i dag, for å bidra til å utjevne sosiale helse forskjeller. Vestfold har i dag større forskjeller i forventet levealder mellom grupper med laveste og høyeste utdanningsnivå enn landssnittet. Inntekt og utdanning er blant viktige og sterke bakenforliggende påvirkningsfaktorer for helse tilstanden. Mønsteret av sosial ulikhet skapes og opprett - holdes av strukturelle forhold på flere nivå, og viktige forhold påvirkes i liten grad av lokale og regionale beslutninger. Likevel er sosial ulikhet et tema som bør løftes frem, både for å vurdere konsekvenser for det lokale og regionale folkehelse arbeidet, og fordi utviklingen som fremmes lokalt og regionalt over tid har innvirkning på det som skaper og opprettholder sosial ulikhet, blant annet ulike gruppers inntekt og deltakelse i arbeidslivet. Folkehelseutfordringene må møtes der folk lever sine liv, i geografiske områder og på samfunns områder som gjenspeiler hele livs løpet. Nær miljøet og lokalsamfunnet utgjør en viktig ramme for folks helse og trivsel, hvor kvaliteter og ressurser påvirker alle aldersgrupper. Arbeids plassen, barnehage og skole er eksempler på samfunns områder med stor betydning for folkehelsa, og som krever ulike strategier og sektorer som jobber sammen. Det er ikke likegyldig hvordan folkehelsearbeidet foregår, for å kunne mobilisere og bidra til endring. I folkehelsearbeidet er det et viktig poeng å jobbe med påvirknings faktorer i et hel hetlig perspektiv, på tvers av tradisjonelle sektor inndelinger. Prinsipper om medvirkning bør ivaretas på alle nivå. Folkehelsearbeidet må være kunnskaps basert, og foregå i nettverk og partnerskap. Det er viktig at aktørene deler kunnskapen, samtidig som kunns kaps tilfanget er bredt, og dekker både kvantitative kartlegginger og kvalitative studier. I tillegg må kunnskapen hele tiden oppdateres, som ligger i ansvaret folkehelseloven gir fylkes kommunen og kommunene i det løpende oversiktsarbeidet. Dette handler om arbeids formene i folkehelsearbeidet. 15
7 Medvirkning i revideringen Medvirkning i planprosesser skal sikre kvalitet i plan- og beslutningsgrunnlaget. Plan- og bygnings loven stiller krav til medvirkning i plan legging, gjennom plan arbeidet, høringsperiode og offentlig ettersyn av både planprogram og plan dokument. En god planprosess innebærer et godt samspill mellom den formelle beslutningsprosessen og medvirkningen i arbeidet med å utarbeide planen. Den formelle gangen i planprosessen Den formelle gangen i planprosessen fastlegger ulike aktørers myndighet. Fylkesutvalget vedtar forslag til planprogram som legges ut på høring til en fastsatt frist for uttalelsene fra kommuner, aktuelle statlige etater og organisasjoner. Det endelige planprogrammet vedtas at fylkestinget, som øverste planmyndighet for regionale planer. Selve planarbeidet gjennomføres gjennom aktiv medvirkning fra kommuner og aktuelle statlige etater og organisasjoner. Planmyndighet skal sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning og dialog, størst mulig offentlighet og reell medvirkning. Forslag til regional plan med handlingsprogram legges fram for fylkesutvalget, med vedtak om å sende forslaget på høring. Uttalelser fra kommunene, aktuelle statlige etater og organisasjoner sendes innen en fastsatt frist, og endelig plan kan legges fram for vedtak for fylkestinget. Samarbeidsaktører For fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, er medvirkning og sam arbeid en forutsetning for en omforent plan som mobiliserer til handling. Plan programmet legger opp til en medvirkning fra kommunene, statlige etater, forskningsmiljø og frivillig sektor som innebærer dialog, samarbeid og konsultasjon. Dette betyr høy grad av innflytelse for de involverte, som er avgjørende for å sikre en bred forankring og et delt eierskap til planen. I planprosessen vil det være viktig med dialog og samarbeid med følgende aktører: Kommunen i Vestfold (med ny og vedtatt kommunestruktur) Fylkesmannen i Vestfold Regionale statsetater som Statens vegvesen, Politiet, NAV, Sykehuset i Vestfold, Høgskolen i Sørøst Norge, Kompetansesenter for rus og psykiatri (KORUS) Frivillige organisasjoner innenfor friluftsliv, kultur, helse, idrett, sosiale og humanitære formål 16
Modell 2: Den formelle gangen i planprosessen Vedtak i fylkesutvalget: Forslag planprogram Forslag til høring Uttalelser fra kommunene, statlige organer, organisasjoner Vedtak i fylkestinget: Planprogram Vedtak i fylkesutvalget: Forslag regional plan med handlingsprogram Medvirkning og forankring med samarbeidsaktør Forslag til høring Vedtak i fylkestinget: Regional plan med handlingsprogram Uttalelser fra kommunene, statlige organer, organisasjoner 17
Planlagte medvirkningsarenaer Medvirkningsarenaene det legges opp til vil delvis bli sammenfallende med revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og ny Regional transportplan, for å legge til rette for samordning, helhetlige løsninger og hensikts messig arbeidsdeling for involverte samarbeids aktører (se modell 3). Det skal arrangeres felles hørings konferanser for planprogram og for plan forslag mellom de tre planene. Det legges opp til månedlige fagmøter med ulike tema på dagsorden, der folkehelse nettverket inviteres til å delta sammen med fagnettverk for de nevnte regionale planene. Det er prosjekt lederne for de regionale planene som har ansvar for å avholde fag møtene. Folke helsenettverket vil utover dette danne utgangspunkt for å etablere tematiske arbeidsgrupper i det operative planarbeidet (se organisasjonsmodellen). Høsten 2017 og våren 2018 arrangeres felles stormøte for administrasjon og folkevalgte. Dette planlegges som en større arena med flere deltakere enn de øvrige medvirkningsarenaene. Utover samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og statlige etater legges det til rette for innbyggerdialog, med en særlig innsats for å oppnå aktiv og reell ungdomsmed virkning. Empowerment myndig gjøring eller det å gi makt til berørte, er et sentralt tema når det gjelder arbeid med ungdom og psykisk helse, og er også i tråd med regjer ingens nye satsning på psykisk helse i folkehelse arbeidet. Målet er å nå ungdom bredt ved å gjøre plan prosessen tilgjengelig og interessant, og dyktig gjøre ungdom til å gi innspill fra sitt ståsted. Fylkes elevrådet vil bli invitert til å gi innspill. I tillegg er det ønskelig å gjennomføre aktiviteter som når flere unge. Det er en ambisjon at aktivitetene kan støtte opp om ungdoms medvirkning, også i kommunale planprosesser. Det er etablert en referanse gruppe for ungdoms medvirkning med del takere fra kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg og Sandefjord. I samråd med denne gruppa vil det lages et opplegg for aktiv og reell ungdoms medvirkning, der kommunene og fylkes kommunen sam arbeider tett. Ungdom vil også bli invitert til å spille en aktiv rolle i tolkningen og opp følgingen av Ungdata 2017, med tanke på å bruke dette materialet inn i planprosessene. Aktivitetene blir koordinert med arbeidet med Regional plan for bærekraftig areal politikk og Regional transportplan. Ny kommunestruktur Kommunestrukturen i Vestfold vil bli vesentlig endret. Fra 2020 vil antall kommuner i Vestfold være redusert fra dagens 14 kommuner til følgende 6 kommuner, som alle vil ha godt over 20 000 inn byggere: Larvik, Sandefjord, Færder, Tønsberg, Horten og Holmestrand. Svelvik vil bli en del av Drammen kommune. Fylkeskommunen ønsker i arbeidet med revisjonen å forholde seg til denne fram tidige kommunestrukturen. Det betyr at kommunene vil bli bedt om å koordinere sine innspill, slik at det er de nye kommunenes behov og utfordringer som bringes inn i prosessen. Også når det gjelder deltakelse i møter og grupper vil kommunene bli bedt om å ta utgangs punkt i framtidig kommunestruktur. 18
Modell 3: Forankrings- og medvirkningsstrukturen for de tre aktuelle regionale planarbeidene Politisk styringsgruppe RPBA Adm. Styringsgruppe RPBA Adm. Styringsgruppe RTP Samarbeidsråd folkehelse Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional transportplan Regional plan for folkehelse Egen prosjektorganisering Egen prosjektorganisering Egen prosjektorganisering Felles høringskonferanser for planprogram og plandokument Felles månedlige fagmøter Noen felles arbeidsgrupper i planarbeidet Ungdomsmedvirkning Felles stormøter høst 2017 og vår 2018 (folkevalgte og administrasjon) 19
8 Prosjektorganisering og framdriftsplan Organiseringen av arbeidet og framdriftsplanen skal sikre et effektivt planarbeid, som ivaretar bred medvirkning fra kommuner, frivillige organisasjoner og statlige aktører. Det legges opp til kunnskapsutvikling underveis som skal bidra til å utvikle tiltak med ønsket effekt. Prosjektledelse i fylkeskommunen Arbeidet med å revidere planen organiseres som et prosjekt, som følger den ordinære beslutnings strukturen i fylkeskommunen. Fylkeskommunen har prosjektlederansvaret og etablerer en prosjekt gruppe med utgangspunkt i folkehelse seksjonen i fylkeskommunen. Prosjektgruppa rapporterer til fylkesrådmannens ledergruppe på mile pæler, planlagte oppgaver og arbeids deling med andre regionale planprosesser, i henhold til dette planprogrammet. Referansegrupper i fylkeskommunen Rollen til referansegruppene er å følge og bistå underveis i arbeidet. Referansegruppene fungerer som rådgivende organ som skal sikre sektor bredde, forankring og eierskap blant aktører som er viktige for å iverksette planen. Hoved utvalg for kultur, idrett og folkehelse blir politisk referansegruppe, som skal sikre at politiske signaler fanges opp underveis. Administrativ referanse gruppe i fylkeskommunen dannes med utgangspunkt i eksisterende tverr sektoriell folkehelsegruppe. Oppgaven til denne gruppa er å sikre en god tverr sektoriell koordinering av folkehelseansvaret i fylkes kommunen. Denne referansegruppa skal bidra til at sektorenes oppfølging av eget folkehelse ansvar, samlet sett utgjør en sammenhengende og helhetlig innsats. I tillegg er grenseoppgang og arbeidsdeling mellom regionale planer i fylkeskommunen et uttalt tema for revideringen gjennom Regional planstrategi for Vestfold 2016 2020. 20
Modell 4: Prosjektorganisering av revideringsprosessen. Fylkesrådmannens ledergruppe Prosjektleder og prosjektgruppe i fylkeskommunen Referansegruppe med samarbeidsaktører: Samarbeidsråd for folkehelse Referansegrupper i fylkeskommunen: Politisk: Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse Administrativt: Tverrsektoriell folkehelsegruppe Tematiske arbeidsgrupper med utgangspunkt i folkehelsenettverket 21
Referansegruppe med samarbeidsaktører: Samarbeidsråd for folkehelse Det etableres en referansegruppe der kommunene, statlige etater og frivillig sektor er representert på ledernivå. Dette omtales som «Samarbeidsråd for folkehelse», og planlegges som et nyetablert råd som skal være en møte plass mellom politikk og administrasjon innenfor folkehelsearbeidet. Til arbeidet med å revidere planen blir samarbeidsrådet en rådgivende referansegruppe, mens det i løpet av reviderings prosessen skal vurderes å etablere rådet med mandat som fast forankringspunkt for den regionale folkehelsepolitikken. Bakgrunnen for å etablere et Samarbeidsråd for folkehelse er behovet for å kunne mobilisere til samordnet innsats og handling i sterkere grad enn tidligere, og slik være rustet til å møte sammen satte folkehelse utfordringer som aktørene ikke kan løse hver for seg. Etter folkehelse loven ( 20) skal fylkes kommunen være pådriver for, og samordner av folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Et sam arbeidsråd kan få oppgaver som forankrings punkt for handlings programmet i Regional plan for folkehelse, Trygge lokalsamfunn og det nye Program for folkehelse, som utgjør en betydelig finansierings kilde fra Helse direktoratet de kommende 10 årene. Helse direktoratet har lagt inn krav i tilskuddsordningen om et regionalt forankringspunkt i hvert fylke. Tematiske arbeidsgrupper som det operative leddet Sammen med prosjektgruppa vil tematiske arbeids grupper utgjøre det operative leddet i prosjektorganiseringen. Folkehelse nettverket, med folkehelsekoordinatorer i kommunene og representanter for statlige etater og frivillige organisasjoner, er et vel etablert nettverk siden den regionale planen ble vedtatt. Arbeidsgrupper som jobber fram forslag og løsninger vil dannes ved behov, etter hvert som arbeidet med utgangs punkt i temastrukturen tar til. Framdriftsplanen Framdriftsplanen for revideringen viser tidspunkter for politiske vedtak, høringsperioder og periode for revideringsarbeidet. 22
23
Framdriftsplan 2017 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Forslag planprogram Høringsperiode Høringskonferanse Planprogram vedtak Månedlige fagmøter Felles stormøte Forslag plan med handlingsprogram Høringsperiode Høringskonferanse Planvedtak 24
2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Politiske vedtak fylkeskommunen Høringsperiode Planarbeid/medvirkningsprosess 25
9 Behov for kunnskap og utredninger Planprogrammet skal gjøre rede for behovet for utredninger knyttet til planprosessen. Et kunnskaps basert og systematisk folke - helsearbeid er et krav som stilles til fylkeskommunen gjennom folkehelseloven. Fylkeskommunen har nylig gjennomført viktig kunnskaps innhenting og analyser, og har også pågående arbeid skal brukes i revideringen. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel i Vestfold 2015 Undersøkelsen ble gjennomført i 2015/2016, og dataene analyseres utover vårparten i 2017. Undersøkelsen vil gi verdifull kunnskap om helse relatert atferd og egenopplevd helse og trivsel, koblet til registerdata over indikatorer for sosioøkonomisk status og informasjon om bosted. Ungdata 2017 Fylkeskommunen ferdigstilte sitt oversiktsdokument Vi i Vestfold 2016 i mars 2016, etter folkehelseslovens krav. Dokumentet er en sammen stilling av statistikk over helsetilstanden i Vestfold og påvirkningsfaktorer, og gir et bredt grunn lag for å vurdere folkehelseutfordringene. Under veis i revideringen av planen, jobber fylkes kommunen videre med det løpende oversikts arbeidet. Dette vil supplere og oppdatere kunn skapen i oversiktsdokumentet i løpet av reviderings perioden. Ungdata gjennomføres for andre gang i Vestfold våren 2017, og kartlegger hvordan elever i ungdoms skole og videregående skole har det. Første gang fylket gjennomførte undersøkelsen var i 2013, så denne kartleggingen gir mulighet for å se en utvikling. Ungdata dekker helheten i ungdoms liv, og omfatter et bredt spekter av temaområder (forelder og venner, skole, lokal miljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rus middel bruk, risiko atferd og vold). 26
Ny kommunestruktur og nye fylkesgrenser I løpet av perioden for revidering vil kommunestrukturen i Vestfold endre seg, med sammenslåinger som gir 6 større kommuner. Med de nye kommunegrensene i Vestfold vil alle kommunene få både urbane og rurale kvaliteter. Den nye strukturen vil få virkninger for folkehelsearbeidet, både lokalt i kommunene og for samarbeidet regionalt. Samtidig vil fylkesgrensene endre seg med virkning fra 2020. Dette er forhold det kan bli behov for å utrede konsekvensene av i løpet av revideringsprosessen, for at innretningen på planen skal bli best mulig tilpasset en ny arbeids situasjon. 27
10 Formelle rammer og føringer regionalt og nasjonalt Nedenfor beskrives innholdet i formelle rammer og føringer med relevans for revideringen av Regional plan for folkehelse. Fylkespolitiske rammer og føringer Regional planstrategi for Vestfold 2016 2020 legger, i tråd med plan- og bygningsloven, føringer for plan legging på regionalt nivå. Minst én gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal fylkeskommunen utarbeide en regional plan strategi i samarbeid med kommuner, statlige etater, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Fylkestinget er i loven tillagt rollen som regional planmyndighet, og vedtar med planstrategien hvilke planoppgaver som skal prioriteres i strategi perioden. Nasjonale rammer og føringer gjennom plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven, kapitlene 7 9, samt i 3-4 om regionens planoppgaver og planleggings myndighet. 3-4 fastslår at regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helse messige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Fylkestinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer, samt kompetanse til å vedta regional plan. 8-2 fastslår at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 28
8-3 beskriver reglene for utarbeidelse av regional plan. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige etater og kommuner har rett og plikt til å delta i plan leggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Det skal utarbeides planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, og planprogrammet skal sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Fylkestinget fastsetter planprogrammet. 8-4 fastslår fylkestingets myndighet til å vedta regional plan. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på ved kommende ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlig inn vendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet. Dette avklares gjennom den formelle h øringen av planen. Departementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. Nasjonale føringer og rammer gjennom folkehelseloven Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folke helse ( 2). Prinsippet om folkehelse i alle sektorer innebærer at folke helsehensyn skal integreres i alle beslutnings - prosesser. Loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller ( 1). I 3 defineres folkehelsearbeidet som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. I definisjonen ligger å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, legge til rette for sunne levevaner, beskytte mot helse trusler og fremme fellesskap, trygghet, inkludering og del takelse. Folke helse arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen, ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko. 29
Fylkeskommunens ansvar er beskrevet i 20-21 i loven, blant at folkehelse skal fremmes gjennom regional utvikling og planlegging. Fylkes kommunen er også tillagt oppgaven å understøtte kommunene i sitt folkehelsearbeid, og være pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Hvert fjerde år utarbeider regjeringen forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene for kommende fireårs periode, er nedfelt i dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal plan legging, datert 12. juni 2015. Folkehelse, helse og trivsel er temaer som om tales i de nasjonale forventningene til planlegging. Nærmiljøet trekkes fram som viktig for helse, trivsel og oppvekst. Luftforurensing fra veitrafikk trekkes fram som en helseutfordring, særlig for barn, eldre, hjerte- og lungesyke. Videre legges det vekt på sykdoms utvikling knyttet til levevaner og en aldrende befolkning, og dårlige levekår i enkelte byområder. Derfor pekes det på betydningen av plan legging for å bedre folke helsa, som å legge til rette for gode lokalsamfunn og bolig områder, fysisk aktivitet, aktiv transport, tilgang til rekreasjon og nær friluftsliv. Felles møteplasser, deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter vektlegges som viktig for å fremme integrering og tilhørighet. Regjeringen forventer også at universell utforming legges til grunn i planleggingen, for å gjøre samfunnet til gjengelig for alle og for å forhindre diskriminering av enkeltgrupper. 30
Vestfold fylkeskommune Svens Foyns gt 9N, 3126 Tønsberg Tlf: +47 33 34 40 00 firmapost@vfk.no