Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene finner vi i økonomien diagnosen stilles i produksjonen» Data og kunnskap om produksjonen er derfor avgjørende for å a) Lage en god analyse b) Kunne diskutere løsninger Mot fjoråret Økonomisk resultat Mot egne planer Mot egne planer Detaljoversikt regnskap Mot fjoråret Årsak til Avvik? Analyse av nøkkeltall TINE Mjølkonomi Kostnader øre/mj Grovfôr kostnader Vurdere nye produksjoner Hvor forbedre? Når jeg mine mål? Økonomiske nøkkeltall Resultat mot andre Fôrkostnader Beregning av årets avling Beiteandel 2
Optimal produksjon 110 kg på 3 mnd + 500 kg melk Bedre helse Bedre fruktbarhet 26 mnd og 560 kg + 750 kg Bedre fruktbarhet Bedre helse Høyere ytelse + 750 kg Bedre fruktbarhet Bedre helse Økt fôreffektivitet med 10 % har en verdi på 200 mill. kr/år
Problemstillinger Høyest mulig utnyttelse av fôret Fôrkostnadene utgjør 70 % av de variable kostnadene Grovfôrkvalitet Økonomisk optimal kvalitet Mengde vs. fôrverdi Tilpasse kraftfôret til grovfôret Mengde og kvalitet Avdråttsnivå tilpasset ressursgrunnlaget
TINE Bedriftsstyring produksjonsovervåking - beslutningsstøtte
Løpende nøkkeltall Løpende nøkkeltall Mjølk fôr (kr/ltr) 3,20 >3,05 Kraftfôrkostnad (kr/ltr) 1,45 <1,37 Innstillinger Grovfôropptak (MJ/ku/dag) 62 >58 2,35 3,05 3,75 1,13 1,37 1,64 41 58 75 Følger opp målsettinger Ser på inntekter og kostnader Målsetting om å ligge over snittet på samtlige Fôreffektivitet (kg EKM / kg TS) 1,65 >1,5 1,1 1,5 1,8 Levert mjølk (ltr/årsku) 8150 >6600 5300 6600 7900 Slaktetilvekst okse (g/dag) 425 >500 400 500 600
Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kg EKM per dag Produksjonsrespons Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, Fordøyelighet Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet) Næringsverdi av grovfôret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Metan Produktutbytte (melk, kjøtt) Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale; mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Nitrogen Fosfor 52 48 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 Kg tørrstoff per dag 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyeligheten øker melkeytelsen med 3,5 % ( 260 kg) eller reduserer kraftfôrmengden med 2,7 % Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 %- enhet tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel
Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og kjemisk sammensetting av mjølka 1 uke før skyting Skyting 2 uker etter skyting INDF, g/kg NDF 137 161 311 Surfôr, kg TS/d 12,5 a 11,6 b 10,5 c Kraftfôr, kg TS/d 7,4 7,6 7,7 Mjølk, kg/d 27,7 a 26,6 b 24,2 c Fett, % 4,33 4,37 4,21 Protein, % 3,24 a 3,30 a 3,15 b EKM/TS 1,44 a 1,45 a 1,35 b a-b Verdier innen rad er signifikant forskjellig (P<0.05) (Randby, 2003)
Effekt av høstetid i førsteslått på den relative energiverdien i eng 6,4 MJ/kg TS 5,7 MJ/kg TS Volden, 2011
indf (% av NDF) Effekt av årsvariasjon og utviklingsstadium på innhold av indf i timotei 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1991 1992 1993-14 -7 0 7 14 21 28 Dager etter skyting (Norheim m. fl. 2002)
Brutto grovfôrkostnad, kr per FEm Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Øre per MJ 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forklaringsgrad: 12 % 0 200000 400000 600000 800000 1000000 Melkeproduksjon, kg EKM R² = 0,3398 0 200 400 600 800 1000 Grovfôravling, FEm/daa. Uten AK- tilskudd 60 50 40 30 20 10 0 Grovfôrkostnad Dyrking Høsting Avskrivninger, jordleie, eget arbeid Totakostnad Kraftfôrkostnad En av våre største utfordringer er kostnadsutviklingen på grovfôret Vi vet hvordan vi skal produsere grovfôr av høy kvalitet Vi vet hvordan vi skal utnytte ulike grovfôrkvaliteter for å optimalisere fôringa Vi har for liten bevissthet og fokus på samspillet mellom grovfôrkostnader og produksjonsverdi Fremtidig utnyttelse av grovfôrressursene er avgjørende for å sikre en høy andel norskprodusert fôr
Sukker, g/kg TS Sukker og mjølkesyre. 1. slått 250 R² = 0,5035 200 150 100 50 0 0 20 40 60 80 100 120 Mjølkesyre, g/kg TS
Sukker, g/kg TS Sukker og tørrstoffinnhold. 1. slått 250 y = 0,2077x - 14,416 R² = 0,4567 200 150 100 50 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 Tørrstoff, g/kg
TS, % Slåmaskin med og uten stengelknekker. 1. slått 2013. Breispredd 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Uten stengelknekker Med Stengelknekker 9 10 11 12 13 14 15 16 17 19 9 11 13 15 Tid, kl dag 1 og 2
Effekt av silotype på lagringstap Plansilo Tårnsilo Rundballer 1 Tørrstoff tap, % 14,1 ± 8,7 23,4 ± 2,2 1,1 ± 0,4 Energitap, % 13,3 ± 7,1 23,3 ± 2,3 1,1 ± 0,4 Proteintap, % 11,9 ± 6,4 23,2 ± 2,0 1,0 1 Få observasjoner Spörndly og Nylund, 2017
Riktig mekaniseringsgrad og mekaniseringskostnader
Regionsamling Grovfôr 2020. Stjørdal, 17.03.17 Ugrasbekjem pelse 4 % Jordarbeiding 11 % Steinfjerning 2 % Kalking 7 % Såing/såfrø 12 % Lager/innlagri ng Nett,plast,ann 4 % et 9 % Høstekostnad Press,pakk,less,hjem,avless 59 % Ensileringsmid ler 10 % Slåing 12 % Spredning/ven ding 1 % Sammenraking 5 % Gjødsel 64 % Petter Klette Variasjon i kostnad. 1,70 4,00 kr per FEm
FEm kraftfôr per 100 kg mjølk Kraftfôrmengde og melkeytelse 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 6500 7000 7500 8000 8500 9000 Kg mjølk, 305 dages laktasjon Volden 2003
Effekt av grovfôrkvalitet og kraftfôrnivå på mjølkeytelse (Randby m. fl., 2010) NEL = 6,91 NEL = 6,42 NEL = 5,64
Sub-akutt vomacidose 21
Melk, kg/dag Opptrappingshastighet for kraftfôr etter kalving Gruppe, 0,3 kg Gruppe, 0,5 kg Gruppe, 0,7 kg Gruppe, 1,0 kg 40 35 30 25 20 15 90-dagers avdrått 0,3 kg/dag 3804 0,5 3527 0,7 3737 1,0 3660 10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Laktasjonsdag 22
Konklusjon fra opptrappingsforsøket Seneste opptrapping (0,3 kg/dag) gir den flateste laktasjonskurven og den høyeste 90-dagers avdråtten Den seneste opptrappingshastigheten tyder på at kyrne kompenserer med et høyere grovfôropptak og derfor opprettholder ytelsen Rask opptrapping (1,0 kg/dag) gir en høy substitusjonseffekt og økt risiko for dårligere vommiljø Urea i melk < 4,0 mm ga dårligere drektighetsresultat Høy melkeytelse første laktasjonsuke økte signifikant risikoen for mastitt etter laktasjonsdag 30. Krysningspunkt 133, 218 og 228 kg melk for henholdsvis 1., 2. og elder kyr 23
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved forskjellig grovfôrkvalitet 25 kg EKM Tidlig høsta Seint høsta Grovfôr, kg TS/dag 12,3 10,8 Kraftfôr, kg/dag 6,0 8,5 Optimal grovfôrutnyttelse og produksjon krever kjennskap til grovfôrkvaliteten og et bevist forhold til fôrplanlegging NEL, MJ/kg TS 6,68 6,46 AAT/NEL, g/mj 16,0 16,4 PBV, g/kg TS 29 22 Vombelastning, g/g 0,35 0,44 Tyggetid, minutt/kg TS 54 50 Vomnedbrutt stivelse, g/kg TS 131 152 Tidlig høsta: 6,4 MJ/kg TS Sent høsta: 5,7 MJ/kg TS
Proteintilførsel i begynnelsen av laktasjonen Råprotein (g/kg TS) dag 1-150 114 144 173 Fôropptak, kg TS/d 16,5 b 18,0 a 18,6 a Mjølk, kg/d 24,4 c 31,8 b 35,8 a Fett, % 4,20 a 3,83 b 3,81 b Protein, % 3,14 3,23 3,24 Urea, mm 1,6 a 2,6 b 4,3 c Fôreffektivitet Kg/kg 1,48 1,77 1,92 a-c Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05) (Law et al., 2009)
Ta med hjem!! Hva koster grovfôret ditt? Økonomisk planlegging og evaluering Viktig å optimalisere grovfôrproduksjonen Mulighet for å kombinere ulike grovfôrkvaliteter God Fôrplanlegging Energitilførsel proteintilførsel Høy ytelse krever en høyere andel kraftfôr. Fokus på: Vommiljø og vombelastning Kraftfôrmengde og kraftfôropptrapping
Ta med hjem!! Protein er en viktig ytelsesdriver i begynnelsen av laktasjonen? Fokus på PBV Fôringa i sinperioden er viktig for ytelse i påfølgende laktasjon Hold ved kalving 3,0 3,5 Unngå holdøkning Friske dyr en forutsetning for høy produksjon Jurhelse/mastitt indigestioner
Takk for oppmerksomheten