Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien Rapport 1/2017

Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien Rapport 1/2017 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, juni 2017 Saksansvarlig: Elise Wedde Foto omslag: Katrine Lunke Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 3 Innhold 1. Innledning... 5 1.1 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 1.2 Oppsummering... 6 2. Resultater... 7 2.1 Bakgrunnsopplysninger... 7 2.2 Drøftinger på kommunenivå... 8 2.3 Drøfting av kostnader... 9 Resultatet av drøftingene... 10 Drøftinger av prioriteringer av fag og deltakere... 11 2.4 Kompetansekartlegging og planer... 12 Tillitsvalgtes involvering i arbeidet med å utarbeide kompetanseutviklingsplanen... 13 2.5 Valg av finansieringsordning... 14 2.6 Krav om bindingstid og praksis ved avbrudd fra studiet... 15 Krav om bindingstid... 15 Retningslinjer for deltakere som avbryter studiet... 16 2.7 Tilfredshet med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet»... 17 2.8 Avsluttende betraktninger... 19

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 4

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 5 1. Innledning «Kompetanse for kvalitet» er en nasjonal videreutdanningsstrategi for lærere og skoleledere og skal bidra til god faglig kvalitet i grunnopplæringen 1. 1. august 2015 ble det innført nye kompetansekrav i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Dette førte til at om lag 33 000 lærere utdannet før 1. januar 2014 ikke lenger er kvalifiserte for å undervise i disse fagene. Videreutdanningsstrategien er et virkemiddel for å sikre at lærere får den nødvendige videreutdanningen de trenger for å oppfylle de nye kompetansekravene. Samtidig er målgruppen for videreutdanningsstrategien bredere enn dette og omfatter også videreutdanning innenfor en rekke andre fagområder. Fra Deltakerundersøkelsen 2016 vet vi at lærere som tar videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» i stor grad er fornøyde 2. Samtidig har Utdanningsforbundet hatt et behov for å vite mer om hvordan lokale skolemyndigheter følger opp sitt ansvar. Formålet med undersøkelsen har derfor vært å utvikle et kunnskapsgrunnlag til bruk i det videre påvirkningsarbeidet med å sikre en god gjennomføring av ordningen. 1.1 Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen ble sendt ut som en nettbasert spørreundersøkelse i april 2017. Verktøyet Questback ble benyttet i gjennomføringen. Målgruppen for undersøkelsen var Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte med ansvar for grunnskolen. Undersøkelsen ble sendt ut til samtlige hovedtillitsvalgte i KS-området med unntak av fylkeskommunene, til sammen 443 personer. Fire av utsendelsene mislyktes og endelig bruttoutvalg ble derfor på 439 personer. Av disse svarte 236 personer på undersøkelsen, noe som ga en svarandel på 54 prosent. Respondentene utgjør dermed et utvalg av populasjonen, og det vil alltid være noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Med utgangspunkt i et konfidensintervall på 95 prosent vil feilmarginen på spørsmål hvor alle respondenter er inkludert være mellom +/- 3,1 og +/- 7,1 prosentpoeng i denne undersøkelsen. Dersom svarene brytes ytterligere ned på grupper vil feilmarginene øke ettersom antall respondenter blir færre. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i figurer som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget. Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor de hovedtillitsvalgte kunne skrive inn utfyllende svar og kommentarer. Disse er systematisk gått igjennom og blir presentert i form av tekst. 1 https://www.regjeringen.no/contentassets/731323c71aa34a51a6febdeb8d41f2e0/kd_kompetanse-forkvalitet_web.pdf 2 Gjerustad, Cay og Næss, Terje. Deltakerundersøkelsen 2016. Nifu-rapport 2016:28

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 6 1.2 Oppsummering 80 prosent av de hovedtillitsvalgte oppgir at de har deltatt i drøftinger vedrørende «Kompetanse for kvalitet» på kommunenivå. 67 prosent oppgir at spørsmål om hvorvidt arbeidsgiver skal dekke kostnader knyttet til reise, opphold og læremidler har vært tema på drøftingsmøtene. De fleste hovedtillitsvalgte som har drøftet dette, sier seg fornøyd med resultatet. Videre viser resultatene at drøftingene i de fleste tilfeller har omhandlet diskusjoner om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioritering av henholdsvis fag og deltakere. En stor andel av de hovedtillitsvalgte oppgir at lokale skolemyndigheter har kartlagt kompetansebehovene i kommunen. Mange av de lokale skolemyndighetene mangler likevel en plan for hvordan de kompetansehevende tiltakene skal gjennomføres. Åtte av ti hovedtillitsvalgte som oppgir at deres kommune har utarbeidet kompetanseutviklingsplaner, sier at de var involvert i dette arbeidet. Dette viser at kompetanseutviklingsplanene som regel blir utviklet i samarbeid med tillitsvalgte. Resultatene viser at det kommunene mellom er lite enhetlig praksis vedrørende valg av finansieringsordning, krav om bindingstid og konsekvenser for deltakere som avbryter studiene. Samlet viser resultatene at de fleste er fornøyd med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet». Størst tilfredshet finner vi blant hovedtillitsvalgte som har deltatt i drøftinger og hovedtillitsvalgte som arbeider i større kommuner.

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 7 2. Resultater 2.1 Bakgrunnsopplysninger I undersøkelsen har vi hentet inn opplysninger om hvor lang erfaring de hovedtillitsvalgte har i sin rolle, samt størrelsen på kommunen de jobber i. De fleste hovedtillitsvalgte har lang erfaring. 17 prosent har vært hovedtillitsvalgt i ti år eller lengre, mens 25 prosent har fra fem til ni års erfaring. 42 prosent har mellom ett og fire års erfaring og 16 prosent har vært i rollen i under ett år. Tabellen viser videre at de fleste hovedtillitsvalgte (68 prosent) jobber i kommuner som har mindre enn 10 000 innbyggere. Tabell 1. Hovedtillitsvalgte fordelt på antall års erfaring og størrelse på arbeidskommune. Bakgrunnsvariabler Antall år som hovedtillitsvalgt Under 1 år 16 % 1 4 år 42 % 5 9 år 25 % 10 år eller lengre 17 % Sum 100 % Kommunestørrelse 0 4999 innbyggere 43 % 5000 9999 innbyggere 24 % 10 000 29 999 innbyggere 21 % 30 000 innbyggere + 12 % Sum 100 %

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 8 2.2 Drøftinger på kommunenivå Videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» 3 fastslår at partene nærmere bestemt nasjonale utdanningsmyndigheter, KS og arbeidstakerorganisasjonene i samarbeid skal bidra til å fastsette mål, rammevilkår, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for videreutdanningen. På lokalt nivå skal arbeidstakerorganisasjonene bidra til samarbeid med arbeidsgivere om langsiktige planer for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet. Partsamarbeidet er også forankret i Hovedtariffavtalen kapittel 3.3. Der står det at arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På denne bakgrunn og etter drøftinger med de tillitsvalgte, skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. I undersøkelsen kartla vi om det har vært gjennomført drøftinger på kommunenivå når det gjelder «Kompetanse for kvalitet». 79 prosent av de tillitsvalgte svarte at det hadde vært drøftinger i deres kommune mens 17 prosent svarte at det ikke hadde vært det. Fire prosent svarte at de var usikre på om det hadde vært drøftinger eller ikke. Dette kan skyldes at de nylig hadde påtatt seg vervet som hovedtillitsvalgt og at de således ikke hadde kjennskap til dette. En annen forklaring kan være at det i noen kommuner kan være flere hovedtillitsvalgte som deler ansvarsområdet mellom seg. Noen av respondentene har derfor kanskje ikke hatt «Kompetanse for kvalitet» som del av sitt ansvarsområde. Videre fant vi at det var en tendens til at hovedtillitsvalgte i store kommuner 4 i noe større grad hadde deltatt i drøftinger enn hovedtillitsvalgte i mindre kommuner. Mens 91 prosent av hovedtillitsvalgte i store kommuner hadde deltatt i drøftinger, var tilsvarende andel på 73 prosent i små kommuner. Forskjellen er statistisk signifikant. Figur 1. Har det vært drøfting på kommunenivå når det gjelder «Kompetanse for kvalitet»? (n: 236) 100% 75% 78,8% 50% 25% 0% 16,9% 4,2% Ja Nei Vet ikke 3 https://www.regjeringen.no/contentassets/731323c71aa34a51a6febdeb8d41f2e0/kd_kompetanse-forkvalitet_web.pdf 4 Her definert som kommuner med mer enn 10 000 innbyggere. Tilsvarende er små kommuner definert som kommuner med færre enn 10 000 innbyggere.

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 9 2.3 Drøfting av kostnader I henhold til strategien skal det økonomiske ansvaret for videreutdanningen deles mellom staten, lokale skolemyndigheter og den enkelte lærer. Læreren bidrar i form av egen tid. Staten finansierer utviklingen av de studietilbudene som opprettes spesielt for strategien, og tilbyr lokale skolemyndigheter et visst antall finansierte studieplasser. Videre gir staten tilskudd til vikarutgifter for at den enkelte lærer skal kunne frigjøres fra sine ordinære oppgaver, eller tilbyr et stipend for å delta og gjennomføre videreutdanning. Stipendordningen for lærere skal redusere behovet for vikarer og samtidig øke fleksibiliteten og valgmuligheten for den enkelte lærer. Staten finansierer studieplassene i både vikar- og stipendordningen. Strategien er også tydelig på at lokale skolemyndigheter skal dekke kostnader til reise, opphold, læremidler og lignende. I undersøkelsen kartla vi om drøftingene med kommunen omfattet spørsmål om hvilke kostnader knyttet til reise, opphold og læremidler som vil bli dekket av arbeidsgiver. Hovedtillitsvalgte som svarte bekreftende på dette ble samtidig bedt om å gi sin vurdering av resultatene av drøftingene. Resultatene viser at to av tre hovedtillitsvalgte som hadde deltatt i drøftinger med kommunen, oppga at kostnader til reise, opphold og læremidler var en del av drøftingene. De resterende 1/3 oppga at det ikke var det. At dette ikke har blitt drøftet, betyr likevel ikke nødvendigvis at kommunene har unnlatt å påta seg ansvaret for å dekke utgiftene. Mange kan ha holdt dette utenfor drøftingene ettersom ansvaret for kostnadene var så tydelig definert i strategien. Figur 2. Når det gjelder deltakelse i videreutdanning innenfor «Kompetanse for kvalitet», har kommunen drøftet med deg som tillitsvalgt hvilke kostnader knyttet til reise, opphold og læremidler som vil bli dekket av arbeidsgiver? (n: 196) 100% 75% 66,7% 50% 33,3% 25% 0% Ja Nei

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 10 Resultatet av drøftingene Hovedtillitsvalgte som har drøftet spørsmålet om arbeidsgiver skal dekke kostnader knyttet til reise, opphold og læremidler, ble bedt om å gi sin vurdering av hvor godt fornøyd de var med resultatet av disse drøftingene. Analysen viser at de fleste var fornøyd. 11 prosent sier seg imidlertid ikke fornøyd. Figur 3. Resulterte drøftingen i en ordning du som tillitsvalgt vil si deg fornøyd med? (n: 124) 100% 85,5% 75% 50% 25% 0% 11,3% 3,2% Ja Nei Vet ikke

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 11 Drøftinger av prioriteringer av fag og deltakere Hovedtillitsvalgte som hadde deltatt i drøftinger, ble spurt om kriterier for prioritering av henholdsvis fag og deltakere var blitt tematisert. Resultatene viser at dette i stor grad var tilfelle. 90 prosent av de hovedtillitsvalgte bekreftet at prioritering av fag var gjenstand for drøfting, mens 87 prosent oppga at prioritering av deltakere var det. Figur 4. Når det gjelder deltakelse i videreutdanning innenfor «Kompetanse for kvalitet», er det på kommunenivå drøftet med deg som tillitsvalgt hvilke kriterier som ligger til grunn for prioritering av fag? (n: 124) Ja 89,5% Nei 10,5% Vet ikke 0,0% 0% 25% 50% 75% 100% Figur 5. Når det gjelder deltakelse i videreutdanning innenfor «Kompetanse for kvalitet», er det på kommunenivå drøftet med deg som tillitsvalgt hvilke kriterier som ligger til grunn for prioritering av deltakere? (n: 122) Ja 86,9% Nei 12,3% Vet ikke 0,8% 0% 25% 50% 75% 100%

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 12 2.4 Kompetansekartlegging og planer I henhold til opplæringsloven 10 8 har lokale skolemyndigheter ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Arbeidsgivers ansvar for å kartlegge de ansattes kompetanse og beskrive kommunens kompetansebehov er beskrevet i tariffavtalen. Der framgår det at planer for gjennomføring av kompetansehevende tiltak skal utvikles på bakgrunn av drøftinger med tillitsvalgte. Lokale skolemyndigheters ansvar for å utvikle kompetanseutviklingsplaner som viser hvordan kompetansekravene skal oppfylles, er også et førende prinsipp i videreutdanningsstrategien. Her blir det pekt på at en forutsetning for at videreutdanningssatsningen skal lykkes, er at lokale skolemyndigheter kartlegger behovet for videreutdanning på den enkelte skole og samarbeider med arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling. Vi ønsket å kartlegge hvordan dette blir praktisert i kommunene. I undersøkelsen stilte vi derfor spørsmål om det var foretatt en kartlegging av kompetansebehovene ved grunnskolene i kommunen. Spørsmålet ble stilt til hovedtillitsvalgte som hadde deltatt i drøftinger på kommunenivå. 83 prosent av de tillitsvalgte svarte bekreftende på at det var foretatt kartlegging av kompetansebehovene. 14 prosent svarte at det ikke var det. Tre prosent var usikre på om kommunen de jobber i hadde foretatt en slik kartlegging eller ikke. Figur 6. Er det foretatt en kartlegging av kompetansebehovene ved grunnskolene i kommunen? (n: 195) 100% 75% 83,1% 50% 25% 0% 14,4% 2,6% Ja Nei Vet ikke

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 13 Videre spurte vi de hovedtillitsvalgte om det var utarbeidet en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak i deres kommune. Her viser resultatene at det var langt færre som hadde utarbeidet en plan for gjennomføring sammenliknet med andelen som hadde utført en kartlegging av behovene. 49 prosent oppga at det var utarbeidet en plan, mens nær like mange oppga at dette ikke var gjort. Figur 7. Har kommunen utarbeidet en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak? (n: 196) 100% 75% 50% 48,5% 44,4% 25% 7,1% 0% Ja Nei Vet ikke Tillitsvalgtes involvering i arbeidet med å utarbeide kompetanseutviklingsplanen I følge tariffavtalen skal planer for gjennomføring av kompetansehevende tiltak utvikles på bakgrunn av drøftinger med tillitsvalgte. Vi ønsket å vite om dette har blitt gjort i praksis og inkluderte derfor spørsmål om det i undersøkelsen. Resultatene viser at 83 prosent av hovedtillitsvalgte i kommuner som har utarbeidet en plan for kompetanseheving, var involvert i arbeidet med å utarbeide kompetansehevingsplanen. 14 prosent var ikke involvert. Figur 8. Var tillitsvalgte involvert i arbeidet med å utarbeide kompetanseutviklingsplanen? (n: 95) 100% 83,0% 75% 50% 25% 0% 13,8% 3,2% Ja Nei Vet ikke

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 14 2.5 Valg av finansieringsordning Det finnes to ulike finansieringsordninger; vikarordning eller stipendordning. Lærere som deltar i vikarordningen skal frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 prosent av arbeidstiden dersom de tar 30 studiepoeng. Resten av tiden blir tatt fra lærernes fritid. Med stipendordning kan lærerne få inntil 110 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Hvor stort stipend lærerne kan søke om avhenger av hvor mange studiepoeng læreren skal ta. Stipendet brukes enten til frikjøp av tid eller som ekstra inntekt, etter avtale med arbeidsgiver. I undersøkelsen kartla vi hvilken mulighet lærerne har hatt til selv å bestemme hvilken finansieringsordning de skulle få. Resultatene viser at det er variasjon i måten kommunene praktiserer dette på. Mens 64 prosent av de hovedtillitsvalgte rapporterte at lærerne i deres kommuner får velge finansieringsordning selv, oppga 23 prosent at det var arbeidsgiver som bestemmer. Ni prosent oppga at det varierer mellom skolene i kommunen. Figur 9. Er det i din kommune lagt opp til at læreren kan velge finansieringsordning selv, eller er det arbeidsgiver som bestemmer? (n: 236) 100% 75% 63,6% 50% 25% 22,9% 8,9% 4,7% 0% Læreren bestemmer selv Arbeidsgiver bestemmer Det varierer fra skole til skole Vet ikke

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 15 2.6 Krav om bindingstid og praksis ved avbrudd fra studiet Utdanningsforbundet har fått flere meldinger fra sine tillitsvalgte om ulik praksis når det gjelder krav om bindingstid for de som tar videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet». Det har også kommet tilbakemeldinger om at mange kommuner mangler retningslinjer for hvordan de forholder seg hvis deltakere avbryter studiene. På bakgrunn av dette har det vært et ønske om å kartlegge dette mer systematisk. I undersøkelsen fikk alle hovedtillitsvalgte spørsmål om arbeidsgiver stiller krav til bindingstid og eventuelt hvor lang bindingstid de praktiserer. De fikk også spørsmål om det er drøftet og nedfelt retningslinjer for hva som gjelder for deltakere som avbryter studiet. Krav om bindingstid Resultatene viser at 29 prosent av de hovedtillitsvalgte rapporterer om at skoleeier praktiserer bindingstid. 65 prosent oppgir at arbeidsgiver ikke gjør det, mens seks prosent er usikre. Svarene på et åpent spørsmål om hvor lang bindingstiden er, varierer fra tre måneder til to år. Det framgår av resultatene at lengden på bindingstiden som regel blir avgjort ut fra antall studiepoeng. Samlet viser svarene at kommunenes praksis varierer, både når det gjelder hvorvidt de har bindingstid eller ikke, og hvor lang tid de eventuelt har. Resultatet er en lite enhetlig praksis kommunene mellom når det gjelder krav om bindingstid. Figur 10. Stiller arbeidsgiver krav til bindingstid for de som tar videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet»? (n: 235) 100% 75% 64,7% 50% 25% 29,4% 6,0% 0% Ja Nei Vet ikke

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 16 Retningslinjer for deltakere som avbryter studiet 65 prosent av de hovedtillitsvalgte svarer at det ikke er drøftet og nedfelt retningslinjer for hva som gjelder i tilfeller der deltakere avbryter studiene. 23 prosent oppgir at kommunen har slike retningslinjer. 12 prosent er usikre. Hovedtillitsvalgte i kommuner som har nedfelt retningslinjer for dette ble bedt om å gi en kort beskrivelse av disse. De fleste beskrivelsene de hovedtillitsvalgte ga, omhandler tilbakebetaling av økonomisk støtte. Praktiseringen av dette framstår likevel å være ulik kommunene mellom, og det kan være ulike regler ut fra om de har valgt stipend- eller vikarordningen. Noen steder vil valg av stipendordningen innebære at man mister siste utbetaling dersom man avbryter studiene, men at det ikke vil ha konsekvenser dersom man er inne på vikarordningen. Av tilbakemeldingene framgår det også at man i noen kommuner ikke får tilbake stillingen sin dersom man er på vikarordning og avbryter studiet. Tilbakebetaling av økonomisk støtte til bøker kan også være aktuelt noen steder. Flere rapporterer om at kommunene gjør individuelle vurderinger av hva som skal være konsekvensen hvis noen bryter av studiene. Figur 11. Er det drøftet og nedfelt retningslinjer for hva som gjelder (er konsekvensen) for deltakere som avbryter studiet? (n: 236) 100% 75% 64,8% 50% 25% 23,3% 11,9% 0% Ja Nei Vet ikke

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 17 2.7 Tilfredshet med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet» De hovedtillitsvalgte ble bedt om å gi en samlet vurdering av hvor fornøyde de var med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet». Resultatene viser at 56 prosent enten er ganske eller svært fornøyd med kommunens arbeid. 18 prosent svarer at de er ganske eller svært misfornøyd. Figur 12. Hvor fornøyd er du samlet sett med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet»? (n: 236) 100% 75% 50% 41,5% 25% 0% 4,2% Svært misfornøyd 13,6% Ganske misfornøyd 24,6% Verken fornøyd eller misfornøyd Ganske fornøyd 14,0% Svært fornøyd 2,1% Vet ikke Resultatene viser videre (figur 13) at hovedtillitsvalgte som har deltatt i drøftinger er mer fornøyd med kommunens arbeid enn de som ikke har deltatt i drøftinger. Mens 62 prosent av hovedtillitsvalgte som har deltatt i drøftinger oppgir at de er fornøyd med kommunens arbeid 5, gjelder dette kun 30 prosent av de som ikke har deltatt i drøftinger. Forskjellen er statistisk signifikant. 5 Slått sammen «ganske fornøyd» og «svært fornøyd».

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 18 Til slutt viser resultatene (figur 14) at det er større tilfredshet med kommunens arbeid i store kommuner 6 sammenliknet med små kommuner. Også denne forskjellen er statistisk signifikant. Figur 13. Tilfredshet med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet» blant de som hhv. har deltatt og ikke deltatt i drøftinger (n: 236) 75,0 % 62,4 % 50,0 % 42,5 % 30,0 % 25,0 % 22,5 % 16,7 % 21,0 % 5,0 % 0,0 % Misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Fornøyd Vet ikke Deltatt i drøfinger Ikke deltatt i drøftinger Figur 14. Tilfredshet med kommunens arbeid med «Kompetanse for kvalitet» blant hovedtillitsvalgte i store og små kommuner (n: 236) 75,0 % 64,9 % 50,0 % 50,9 % 25,0 % 28,3 % 17,6 % 18,2 % 16,9 % 0,0 % Misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Fornøyd 3,1 % 0,0 % Vet ikke Små kommuner Store kommuner 6 Små kommuner er her definert som kommuner med færre enn 10 000 innbyggere, mens større kommuner har mer enn 10 000 innbyggere.

Rapport 1/2017: Kompetanse for kvalitet hovedtillitsvalgtes erfaringer med videreutdanningsstrategien 19 2.8 Avsluttende betraktninger Undersøkelsen viser at tillitsvalgte har en viktig rolle i implementeringen av «Kompetanse for kvalitet», og at resultatet blir bedre når tillitsvalgte blir involvert. Engasjementet fra tillitsvalgte når det gjelder å medvirke i prosesser vedrørende «Kompetanse for kvalitet» har vært stort, og i oppfølgingsarbeidet har Utdanningsforbundet blant annet vektlagt følgende: Å formidle betydningen av kompetanse og videreutdanning i alle sammenhenger. At alle lærere som trenger det, skal få nødvendig videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» i overgangsperioden fram til 2025. At kommunene lager forpliktende framdriftsplaner for gjennomføring av videreutdanningen, slik de er pålagt. En statlig fullfinansiering av videreutdanningen. Det er staten som har pålagt kompetansekravene, og derfor bør staten også dekke lærernes egenandel på 25 prosent i finansieringen av videreutdanningen. Å arbeide for å få på plass sentrale føringer for hvordan frikjøpet på 37,5 prosent skal fordeles over skoleåret, samt at det blir gitt fri til lesedager og eksamen i henhold til avtaleverket. Å arbeide for å bedre forutsigbarheten for lærere, slik at de vet når de kan forvente å få gjennomført nødvendig videreutdanning. Å arbeide for å sikre at universitets- og høgskolesektoren har den nødvendige kompetanse og kapasitet til å sikre gode og relevante videreutdanningstilbud.

Publikasjoner fra seksjon for samfunn og analyse hittil i 2017: Temanotat 1/2017 Pensjonering i skoleverket i perioden 2010 2015 2/2017 Grønn fagforening om fagforeningers bidrag til et bærekraftig arbeidsliv Faktaark 1:2017 Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2016/17 2:2017 Ansatte som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for fast tilsetting i undervisningsstilling 3:2017 Bruk av assistenter i grunnskolen 4:2017 Søkere og uteksaminerte kandidater fra faglærer- og yrkesfaglærerutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag 5:2017 Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere 6:2017 Pensjon og likestilling endringer i tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv 7:2017 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2016 8:2017 NORCAN-partnerskapet skolebasert forskningssamarbeid [oppdatert utgave av faktaark 3:2015] English version: The NORCAN-partnership school based research cooperation 9:2017 Nøkkeltall for videregående opplæring 2016 10:2017 Partienes syn på fagforeninger, faglige rettigheter og arbeidslivspolitikk 11:2017 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Ressurshefte 1/2017 Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen et ressurshefte for tillitsvalgte 2/2017 Øremerkede midler til økt lærertetthet på 1. 4. trinn kommunenes bruk og grunnlagstall for tillitsvalgtes egne beregninger Alle Utdanningsforbundets publikasjoner er tilgjengelig på www.utdanningsforbundet.no/vår politikk/kunnskapsgrunnlag

Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel +47 24 14 20 00 fax +47 24 14 21 00 utdanningsforbundet.no