Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Like dokumenter
(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Enda bedre brannsamarbeid

Informasjons - og dialogmøte om beredskap i endring

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Organisering av fremtidens brannberedskap

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Overordnet beredskapsplan

Redningskonferansen 2014

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Informasjons- og dialogmøte

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Det helhetlige utfordringsbildet

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Lokal redningssentral

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

Alarmsentral Brann Innlandet. Felles situasjonsforståelse 03 Samvirke Alle

Nordland fylkesting 8. April 2013

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nasjonal CBRNEstrategi

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

110 Agder. Innhold: Presentasjon av nødsentralene på Agder Kontaktpunkt ved hendelse. Forventinger til bruk av nødnett

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Den norske atomberedskapsmodellen

Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Overordnet beredskapsplan

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Høring Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

BM 19 Fagsesjon beredskap brann og redning 3. april

Øvelse som arena for læring

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Brukere av Nødnett - Nordland PD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Møre og Romsdal politidistrikt

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.

Handlingsprogram 2015

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

SkagEx 11. Tor Honningsvåg Beredskap og krisehåndtering

Skogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef

Nasjonalt Redningsfaglig Råd

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Brukere av Nødnett - Møre og Romsdal PD

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

FAGDAG NØDNETT. 15. oktober 2018

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Transkript:

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014

Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen i dag mye å hente på samarbeid! Førsteinnsats og ledelse av denne vil alltid skje lokalt Flere enn 620 brannstasjoner avgjørende for landets beredskap Kort innsatstid 10 min krav til sykehjem gir gevinst for andre hendelser Kompetanse må opp i alle ledd lokalt, regionalt - noe må spisses nasjonalt Det må foreligge planer for umiddelbar utvidelse av innsatser - kjent og øvet Kraftfullt styrkepådrag tidlig det krever kompetanse, ressursoversikt og styring Samband og kommunikasjon er sentralt Nødnett kommer og må utnyttes Ledelse må styrkes det må etableres faglige miljø

Evaluere - gjennomgå Brann og uvær sammen forebygging og beredskap - noe å hente? Det vi vet skjer - det vi enda ikke har sett konsekvensene av Få frem læringsmomentene «ruste opp» for fremtidens oppgaver Hva er ikke klart nok og hva må vi gjøre annerledes? Brannstudien vektlegger behovet for evaluering og læring DSB oppdaterer NRB ny versjon før jul 3 nye scenarioer Målsetting - å øke håndteringsevnen Hvordan styrke evnen og kompetansen lokalt

Hva og hvorfor ROS i bred forstand oversikt, innsikt, erkjenne og forstå Sammenhengen Utfordringene ved ledelse av innsats organisering og kompetanse Hvordan organisere hurtig og best mulig Samhandlingen hvordan er dette avklart Nødetatene og andre Hvem har et ansvar - og leder - og hvem bistår hvem? Koordinere, samordne, lede og bistå

I dag ser det slik ut

Tre sentrale «beredskapspilarer» REDNING Dep: Justis. Liv og helse Dugnad og samvirke Politiet leder FORURENSNING Dep: Miljø Samferdsel Miljø Forurenser aksjonerer IUA - kommune ANNET Flere dep Materielle verdier HRS Direktorater Direktorater Regional stat Fylkesmannen LRS - Politimester Den Kystverket Stab kollektive Kommunal Innsatsleder ledelse Interkommunalt IUA n krise Brann Helse Orden ledelse Sivilforsvaret Forsvaret Frivillig FORF Tittel Forurenser/skadevolder Brann

Ulike beslutningsveier REDNING FORURENSNING ANNET Liv og helse Dugnad Samvirke Miljø Stat og kommune Interkommunalt samarbeid Materielle verdier Kan samarbeide Den har operativ kontroll HRS kollektive ledelse har operativ kontroll Kystverket Fylkesmannens samordningsrolle Fylkesmannen III linje PMs - Stab 27 PD Politimester - LRS Den kollektive ledelse 33 regioner interkommunalt samarbeid IUA 428 kommuner med kommunal kriseledelse n II linje Politi - innsatsleder Brann Helse Orden Brann Sivilforsvaret Forsvaret Frivillig FORF Skadevolder I linje leder kan ta over tar «aldri» over

n ANNET Materielle verdier Kan samarbeide Fylkesmannens samordningsrolle Fylkesmannen 428 kommuner med kommunal kriseledelse n Brann tar «aldri» over

DSB - sentrale beredskapsinnslag Fylkesmannens samordningsrolle Fylkesmannen Embetsoppdrag Rapporteringskanal 428 kommuner med kommunal kriseledelse n Sivilforsvarsloven Brann Sivilforsvaret Kommunalt ansvar

Krevende å koordinere og lede ANNET Materielle verdier Kan samarbeide Fylkesmannens samordningsrolle Fylkesmannen Politimester 428 kommuner med kommunal kriseledelse n Sivilforsvarsloven Sivilforsvaret Forsvaret Brann Kommunalt ansvar

Samordningsinstruksen Kgl. Res. 12.12.1997 Med bakgrunn i Samordningsinstruksen, kan Fylkesmannen i samråd med Politimesteren i gitte situasjoner iverksette den samlede regionale koordinering av hvordan en hendelse håndteres. Dette vil bare være aktuelt når det ikke er fare for liv og helse og når en hendelse omfatter flere nivåer og/eller flere kommuner.

Beredskapen må være preget av god. Organisering etter kjente prinsipper Tydelig og avklart ledelse i et forberedt samvirke Kunnskap Opplæring, planlegging og øving læring gjennom evaluering Ressursutnyttelse Riktige ressurser til rett tid - rask mobilisering og skalering Kommunikasjon Deling av tilgjengelig informasjon - planlagt og forutsigbart

Foto: Helitrans AS Foto: Mattis Sandblad/VG Foto: DSB

Til slutt DSB vil at Politianalysen, Brannstudien og fremtidig nødmeldesentral-ordning ses i sammenheng ne må bidra i etableringen av fremtidsrettede løsninger Brannene vi så vinter og i Sverige i sommer kan komme fort tilbake