Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Drømtorp Driftssentral, Teglveien 18 (Kantina 1. etg.) OBS! Møtedato: 06.05.2009 Møtetid: Kl. 18.30 NB! Omvisning på Drømtorp driftssentral kl. 18.00. Gruppemøter kan avholdes på Drømtorp kl. 17.30 hvis ønskelig. Saksordfører Helge Underland møter i anledning sak 18. Fra administrasjonen møter Jørn Stamm, Jan Ove Karlsen og Knut Arild Berg. TIL BEHANDLING: SAM-18/09 GJENNOMGANG AV SELVFINANSIERENDE VIRKSOMHETER I SKI KOMMUNE VANN- OG AVLØPSTJENESTER SAM-19/09 OPPSANDVEIEN OG VEOLIA'S BRUK AV OPPSANDVEIEN FREM TIL OPPSANDVEIEN 28 SAM-20/09 VEGOVERSIKT PR 25.02.2009 SAM-21/09 UTBEDRING AV GRUSVEIER I SKI KOMMUNE ALLMENNINGSVEIEN OG KRÅKSTAD SYD BRUK AV KRISEPAKKEPENGER (TILTAKSPAKKE) SAM-22/09 SØKNAD OM DISPENSASJON, SALMAKERTUNET 1 SAM-23/09 ÅRSMELDING GRØNT REGNSKAP 2008 SAM-24/09 FREMTIDIG UTNYTTING AV TOMTEN OG BOLIGENE PÅ SOLBORGVEIEN 2, 4 OG 6 Ski, 24.04.09 Lise Vistnes leder
Saksbehandler: Jan-Ove Karlsen Arknr.: M41 Arkivsak: 08/2453-3 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 45/08 03.12.2008 Utvalg for samfunn og miljø 16/09 01.04.2009 Utvalg for samfunn og miljø 18/09 06.05.2009 Formannskapet / Kommunestyret / GJENNOMGANG AV SELVFINANSIERENDE VIRKSOMHETER I SKI KOMMUNE VANN- OG AVLØPSTJENESTER Saksordfører: Helge Underland Forslag til vedtak: Rapporten tas til etterretning. Virksomheten vurderer alle de forbedringsforslag som antydes i rapporten samtidig som de iverksatte tiltak får virke en tid før ny evaluering foretas, anslagsvis 2 til 3 år. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret i Ski har tidligere bedt rådmannen foreta en gjennomgang av samtlige selvfinansierende virksomheter i kommunen, samt tilbakemelding med plan for hvordan tjenestene kan effektiviseres og omstilles. Formålet er å få redusert brukerbetalingene. I 2006 ble det utarbeidet en rapport hvor vann- og avløpstjenestene i Ski kommune ble vurdert og sammenlignet med andre kommuner. Rapporten skulle behandles politisk samme år. På grunn av vakanse i stillingen som virksomhetsleder ved kommunalteknisk er dette ikke blitt gjort før nå. Konsulentfirmaet MULTICONSULT AS er derfor av virksomheten engasjert for å oppdatere tallgrunnlaget og vurdering av tall fra KOSTRA. Resultatet foreligger nå i form av et notat med benevnelse Notat 2 2008. som er vedlegg i denne sak. I det etterfølgende gis et kort sammendrag av notatets innhold og anbefalinger. Kvalitet på vann- og avløpstjenestene Ski kommune leverer vann med høy hygienisk og bruksmessig kvalitet, med god forsyningssikkerhet. Rapporterte verdier indikerer imidlertid for lav frekvens på fornyelse av ledningsnettet. Kommunen overholder rensekravene på kommunens avløpsrenseanlegg, mens avløpstjenestene for øvrig har middels eller lav kvalitet. Rapporterte verdier indikerer en økning av antall kloakkstopper, for lav frekvens på fornyelse av ledningsnettet samt nedgang i antall kjelleroversvømmelser. Side 2
Kvalitetsparameteren fornyelse av ledningsnettet gir bedre resultat for vann enn for avløp. Imidlertid er ikke forskjellen stor mellom utskifting av ledningsnett for vann sammenlignet med avløp, dersom man benytter gjennomsnittet over de tre siste år som utgangspunkt. Effektivitet (produktivitet) Ski kommune har et signifikant potensial for kostnadsreduksjon innen kommunens VAtjenester. Dette er lettest dokumenterbart innen vannforsyning, der tjenestekvaliteten er god. Eventuell effektivisering av avløpstjenestene bør vurderes benyttet til å heve kvaliteten på tjenestene. Lønnsutgiftene ser ut til å være lave i forhold til i sammenlignbare kommuner. Dette gjelder både innen vannforsyning og avløpstjenester. Mulige tiltak Det er i denne studien identifisert flere klare avvik i forhold til kostnadseffektivitet (produktivitet) for vann- og avløpstjenestene i Ski kommune i forhold til i sammenlignbare kommuner på Østlandet (inkl. Aust-Agder). Mulige angrepsmåter i en videre prosess kan eksempelvis være: Gjennomgang av belastning (og fordeling) av indirekte kostnader i beregningsgrunnlaget for VA-gebyrer. Vurdere reforhandling av kjøpsavtalen for vann med Oslo kommune. Opprettholde arbeidet med langsiktige investeringsplaner for sanerings- og fornyelsestiltak, eventuelt heve ambisjonsnivået. Vurdere organisasjonsendring innen vann- og avløpssektoren, herunder evt. økt samarbeid med nabokommune(r) og/eller med interkommunale virksomheter. Vurdere driftsmodeller, herunder fjernkontrollsystemer, vakt- og beredskapsordninger samt mulig synergi vis à vis andre tjenesteområder. Vurdere samarbeidsforhold innen berørte enheter. Vurdere behov for kompetanseutvikling, nettverksbygging og rekruttering. Erfaringsutveksling med de "beste i klassen" innen VA-tjenester på Østlandet. Intensivere arbeidet med lekkasjesøking og rehabilitering av ledningsnett. Flere av ovennevnte tilnærminger vil kreve betydelig medvirkning fra berørte medarbeidere innen forvaltning, plan og drift. Åpenhet, informasjon og reell innflytelse blir viktige suksessparametere i en slik prosess. I kapitlene 5.2 og 5.3 i Notat 2 2008 er det foretatt en grov vurdering av forbedringspotensialet i Ski kommune samt identifisert mulige "læremestere" blant de sammenlignbare kommunene. Vannforsyning Effektivitetsvurdering av de ulike parametre er som følger: V-1 Gebyrgrunnlag (driftskostnader + Moderat forbedringspotensial. kapitalkostnader) V-2 Driftskostnader (driftsutgifter + indirekte Noe forbedringspotensial. kostnader andre inntekter) V-3 Kapitalkostnader (avskrivninger + kalkulatorisk rente) Kommunen ligger høyt, men dette skyldes sannsynligvis to store investeringsprosjekter. Kommunen bør kunne fokusere på rehabilitering av ledningsnettet uten å øke de totale kapitalkostnadene. V-4 Lønnskostnader Lave kostnader indikerer rom for økning av bemanning. Side 3
V-5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i Høyt forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon V-6 Kjøp av varer og tjenester som erstatter Noe forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon V-7 Indirekte kostnader Høyt forbedringspotensial. Konkret hvor stort forbedringspotensialet vil kunne være innen vannforsyning antydes ikke her, men det bør kunne tas ut en produktivitetsgevinst innen vannforsyningen i Ski kommune. Da har vi også tatt høyde for eventuelt økte kostnader til bemanning innen dette tjenesteområdet. Asker og Hamar peker seg ut som interessante "læremestere". Årsgebyr vannforsyning for en typisk husholdning i kommunene Ski, Asker og Hamar er vist under (2008): Ski kommune : 3.255 kr/år Asker kommune : 1.790 kr/år Hamar kommune : 1.455 kr/år Avløpstjenester Effektivitetsvurdering av de ulike parametre er som følger: A-1 Gebyrgrunnlag (driftskostnader + Riktig nivå. kapitalkostnader) A-2 Driftskostnader (driftsutgifter + indirekte Ikke forbedringspotensial. kostnader andre inntekter) A-3 Kapitalkostnader (avskrivninger + kalkulatorisk rente) Kostnadene kan økes ved å fokusere på rehabilitering av ledningsnettet. A-4 Lønnskostnader Lave kostnader indikerer rom for økning av bemanning. A-5 Kjøp av varer og tjenester som inngår i Noe forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon A-6 Kjøp av varer og tjenester som erstatter Noe forbedringspotensial. kommunal egenproduksjon A-7 Indirekte kostnader Høyt forbedringspotensial. Utgangspunktet for vurdering av teoretisk forbedringspotensial og mulige læremestere blir annerledes sammenlignet med vannforsyning, på grunn av at kvaliteten er noe dårligere på avløpstjenestene. En tilsvarende sammenheng gjelder imidlertid for mange kommuner, se tabellene 5 og 8 i Notat 2 2008. Kommunene Ski er sammenlignet med, skal være representative, både på grunnlag av kvalitet og ved at alle kjøper avløpstjenester eksternt. For avløpstjenestene i Ski kommune ser det ut til å være et større behov for å heve tjenestekvaliteten, enn å redusere kostnadene. Samtidig bør det også være mulig å ta ut en produktivitetsgevinst. Dette kan vanskelig kvantifiseres ut fra gjennomførte analyser i denne studien. Det påpekes samtidig at lønnskostnadene også ser ut til å ligge lavt innen avløpssektoren, tilsvarende som for vannforsyning. Dette indikerer at det kan være rom for noe økt ressursbruk innen bemanning av avløpstjenestene. Side 4
Datagrunnlaget blir litt spinkelt for å kunne identifisere mange "læremestere" for Ski kommune. Hamar utmerker seg i noen grad igjen samtidig som det også kan være nyttige erfaringer å hente i nabokommunen Oppegård. I tillegg vil vi peke på Ullensaker, som i en utvidet analyse kom bra ut for flere av kostnadselementene. Det pekes dermed på kommunene Hamar, Oppegård og Ullensaker som kandidater for erfaringsutveksling innen avløpssektoren. Gebyrnivå for avløpstjenester for en typisk husholdning i kommunene Ski, Oppegård, Ullensaker og Hamar er vist under (2008): Ski kommune : 3.420 kr/år Oppegård kommune : 3.284 kr/år Ullensaker kommune : 2.402 kr/år Hamar kommune : 2.445 kr/år Vurdering: Organisering av kommunalteknisk virksomhet har gjennom lengre tid vært utredet, bl.a. gjennom Prosjekt Drømtorp. En arbeidsgruppe bestående av representanter for de ansatte og fungerende virksomhetsleder utarbeidet våren 2008 et forslag til ny organisasjon som siden ble behandlet i de ulike organer og iverksatt fra 1.november 2008. Et av de viktigste tiltak i den nye organisasjonen er opprettelsen av et felles produksjonskontor for vann- /avløpsseksjonen og vei-/idretts-/parkseksjonen. Ved en slik samkjøring av ressurser vil en få en bedre utnyttelse av mannskaper og maskiner. Under produksjonskontoret er det etablert 4 enheter som hver ledes av en arbeidende formann. Disse enhetene er drift VAlednings-anlegg, drift VA-installasjoner, drift vei samt drift kirkegårder/parker/idrettsanlegg. På sikt vil det også bli vurdert å opprette en enhet for nyanlegg og rehabilitering for både veier og vann-/avløpsledninger. Rapporten peker på relativt lave lønnskostnader både innen avløpsseksjonen og vannforsyningen. Arbeidsmarkedet er for tiden presset og det er derfor vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med private aktører. Ett av rapportens øvrige ankepunkter er lav fornyelsestakt av ledningsanlegg og oppfølging av vedtatt saneringsplan. For å bedre denne situasjonen er det opprettet og besatt ny stilling som overingeniør med ansvar for rulering av hovedplan og saneringsplan VA. Stillingen skal også være en pådriver i arbeidet med å detaljplanlegge og gjennomføre tiltak nedfelt i de ulike planene og samtidig dokumentere og rapportere resultater. I tabellen under er vist antall lengdemeter vannledning, spillvannsledning og antall kloakkpumpestasjoner i sammenligningskommunene. Kommune Antall meter vannledning Antall meter spillvannsledning Antall kloakkpumpestasjone r Ski 145 759 147 116 72 Asker 325 040 273 957 53 Hamar 228 200 208 587 20 Oppegård 118 000 109 510 6 Ullensaker 372 940 386 842 62 KOSTRA-tall 2007 I denne sammenstillingen skiller Ski kommune seg ut med et relativt høyt antall kommunale kloakkpumpestasjoner, noe som igjen er med på å øke driftskostnader. I disse dager pågår arbeidet med installasjon av siste del av nytt driftsovervåkningsanlegg for vann- og avløp. Når anlegget er operativt over nyttår vil en kunne styre installasjoner på vann- og avløpsnettet fra driftssentralen på Drømtorp eller via hjemmevaktens PC. Samtidig vil en få varsel om driftsproblemer og hurtigere utbedre eventuelle feil. Side 5
Virksomheten har tidligere utarbeidet en norm for kommunaltekniske anlegg som for tiden er under revisjon og oppdatering. All planlegging og utførelse av vei- og ledningsanlegg som skal overtas til kommunal drift og vedlikehold, skal gjøres i henhold til denne normen. Her vil det også bli stilt krav til dokumentasjon av ferdige anlegg. Denne dokumentasjonen er svært viktig for å kunne forbedre det kommunale ledningskartverket og dermed også yte best mulig service til publikum. Kommunens ledningskartverk; Gemini-VA, er omfattende og innholder data om både kommunale og private ledninger. Arbeidet med det digitale kartverket har pågått siden midten av åttiårene, da i første omgang kun kartdata, men de senere år også driftsdata. Her registreres for eksempel kloakkstopp og brudd på vannledninger. Disse data benyttes senere i planleggingen av tiltak på nettet. Det er imidlertid behov for å kvalitetssikre innlagte data og til dette arbeidet, som vil bli intensivert i 2009, er det avsatt midler i investeringsbudsjett. Ski kommune har sammen med de øvrige Follokommunene igangsatt et arbeide med utarbeidelse av felles normer og retningslinjer, i tillegg til direkte bistand ved ulike behov. Et par eksempler på dette siste er TV-kontroll av avløpsledninger og lekkasjesøking på vannledninger. Ski kommune har utstyr for dette arbeidet, problemet har hovedsakelig vært å stille disponible mannskaper. Som nevnt over er det allerede igangsatt tiltak i henhold til flere av de påpekte merknader i rapporten. Disse tiltakene må få virke en tid før det foretas ny evaluering av virksomheten. Økonomiske konsekvenser: Effektivisering av virksomheten som på sikt vil kunne redusere brukerbetalingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Utbygging og rehabilitering av vannnettet har som mål å sikre optimal drift av anleggene til gangs for kommunens innbyggere. I dette ligger at drikkevann skal tilfredsstille overordnede krav til kvalitet (kjemisk og bakteriologisk) samt at det skal kunne leveres nok vann både i eldre boligområder og utbyggingsområder. Rehabilitering av avløpsnettet har som mål å redusere inn-/utlekking av fremmedvann i ledningene og på den måten føre til begrenset utslipp av kloakk til vassdragene. Tiltakene vil dermed bidra til en bærekraftig utvikling. Ski, 16.03.09 Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a. Rapport utarbeidet av Multiconsult AS, datert 31.10.08 Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Utvalg for samfunn og miljøs behandling 03.12.2008: Lise Vistnes (U) foreslo å utsette saken. Saken ble utsatt. Utvalg for samfunn og miljøs behandling 01.04.2009: Saken ble utsatt til neste møte. Side 6
Saksbehandler: Tor A. Aasheim Torp Arknr.: Q14 Arkivsak: 09/491-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 19/09 06.05.2009 OPPSANDVEIEN OG VEOLIA'S BRUK AV OPPSANDVEIEN FREM TIL OPPSANDVEIEN 28 Forslag til vedtak: Utvalg for samfunn og miljø tar saken til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser til brev fra oppsittere i Oppsandveien, datert 25.02.09. Trine Opsand har fått melding om at brevet vil bli behandlet i SAM`s møte den 6. mai. Rådmannen viser også til notatet til formannskapet, datert 22.05.08, med vedlegg. Det er avtale av 10.03.08, avtale datert 11.03.08 og kart med tekst, datert 13.05.04. Avtalen var tidsbegrenset fra 10.03.08 til 01.10.08. I formannskapet i juni ble det stilt noen spørsmål om Oppsandveien. Disse ble besvart av rådmannen. Spørsmål og svar ligger som vedlegg. Vurdering: Veolia har forsterket veien på enkelte steder med masseutskifting og deretter knust asfalt. Det arbeidet som de har utført har gitt veien større stabilitet, bedre masser og derav en bedre vei i teleløsningsperioden. Grusveier fører med seg et støvproblemet som er svært plagsomt for de som bor inntil veien og for de som trafikkerer veien. Ved å legge på frest asfalt har dette problemet bedret seg betydelig. Det er grunnen til at det ble lagt litt stykkevis og delt forbi de husene som liger inntil veien frem til veiskillet til Enga. Den 01.10.08 overtok Ski kommune igjen vedlikeholdet av veien, som avtalt. I vinter har veien fremstått som tilfredsstilende i forhold til kommunens øvrige grusveier. Når snøen smeltet i veibanen oppsto det en del hull i den knuste asfalten. Knust asfalt er ikke et asfaltdekke, men gir et grovt og robust dekke, som kan få hull. Når et slikt dekke får hull, er hullene skarpere i kantene enn hull i et tradisjonelt grusdekke. Under befaringen SAM hadde den 01.04.09, kjørte bussen inn til Krokhol golfbane. Kommunalteknikk kunne da opplyse at de skulle utbedre veien etter påske. Det var en del hull i den knuste asfalten og i den ordinære grusveien. Likeledes var veien noe bløt enkelte steder (teleløsning). Bussen hadde et akseltrykk på 6 tonn foran og 7 tonn bak og bussen hadde ikke problem å kjøre på veien pr 01.04.09. Når vi ser på alle grusveiene i teleløsningen i 2009 er Oppsandveien en av de veiene som har hatt minst teleløsnings problemer. De fleste andre grusveiene har hatt langt større problemer. Snøen smeltet raskt i år (påskeuken) og akseltrykket ble ikke nedsatt i Oppsandveien. Oppsandveien fremstår nå (uke 16) som en grusvei med god bæring med en god del slaghull. Slaghullene er særlig der det ligger fresemasse. Veien vil bli høvlet, vannet og komprimert. Side 7
Det vil deretter bli tilført et lag av knust asfalt 0-11 som blir vannet og komprimert. Dette vil forhåpentlig gi et godt dekke å kjøre på uten store støvproblemer. Det vil også være et bra fundament for videre oppgradering. Resten av veien vil bli behandlet som en ordinær grusvei innenfor det ordinære driftsbudsjettet til Kommunalteknisk. Hvis det skulle bli aktuelt med en ytterligere oppgradering av veien med et asfaltdekke, og det ikke blir bevilget midler til hele strekningen. Skal man da oppgradere den første delen av veien eller skal man ta den innerste delen først? Dette spørsmålet vi rådmannen komme tilbake til på et senere tidspunkt. Økonomiske konsekvenser: De arbeidene Veolia har utført har bidratt til et veien har fått et bedre fundament og at veien blir bedre i teleløsningsperiodene. Overflatebehandlingen av veien vil derav bli enklere å utføre, men det kreves også ressurser for å holde overflaten fri for hull og i god kjørbar stand. Det beste hadde vært å legge asfalt på hele denne veien. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, 22.04.09 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Brev fra Oppsittere i Opsandveien datert 25.02.09 vedr. Opsandveien i Ski kommune b) Notat til formannskapet vedr. Veolia s bruk av Oppsandveien frem til Oppsandveien 28 c) Spørsmål d) Svar på spørsmål Side 8
Saksbehandler: Morten Sandaker Arknr.: Q10 Arkivsak: 09/675-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 20/09 06.05.2009 VEGOVERSIKT PR 25.02.2009 Forslag til vedtak: Ajourført vegoversikt pr. 25.02.2009 tas til orientering. Saksopplysninger: Vegoversikten er ajourført med de endringer som har kommet til siden 08.06.2007. Det vises ellers til vegoversikten side 3 som viser endringene siden forrige oversikt fra 2007. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, 01.04.2009 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Samfunn Vedlegg som følger saken: a)vegoversikt pr. 25.02.2009 Side 9
Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: Q10 Arkivsak: 09/799-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 21/09 06.05.2009 Kommunestyret / UTBEDRING AV GRUSVEIER I SKI KOMMUNE - ALLMENNINGSVEIEN OG KRÅKSTAD SYD - BRUK AV KRISEPAKKEPENGER (TILTAKSPAKKE) Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret øker bevilgningen til Allmenningsveien til fra 1 mill til 1,25 mill kr. 2. Kommunestyret øker bevilgningen til Kråkstad syd fra 3 mill til 3,33 mill kr for følgende tiltak. Asperudveien Kråkstad 2,2 mill og Sørumveien 1,13 mill. 3. Kommunestyrets bevilgning til grøfterens, skraping av vei og kantslått reduseres fra 700.000 kr til 120.000 kr. Saksopplysninger: Rådmannen viser til Kommunestyre vedtak i møte om krisepakkerpenger, gjengitt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Prosjektene som fremkommer av oversikten i saksfremlegget vedtas. 2. Det legges frem en sak i forbindelse med 1. tertial vedr. reserven på 1,7 mill. med forslag til anvendelse. Oversendelsesforslag: Under reserve/kjøp av konsulenttjenester for kr 1,7 mill. skal det utredes og prosjekteres boliger for vanskeligstilte/husløse innbyggere fra Ski. En rapport angående boliger til denne gruppen innbyggere, legges frem for kommunestyret i løpet av 2009. Oversikt Kommunale veier Garderober/toalett Drenering Takrenner m/ nedløpsrør P-plassen ved ski idrettspark Reserve/kjøp av konsulenttjenester Sum 4,7 mill (denne saken omhandler denne posten) 7,1 mill 3,5 mill 1,0 mill 0,5 mill 1,7 mill 18,5 millioner kr Vurdering: Allmenningsveien er 2000m lang og går inn til grenda Allmenningen. Oppbygningen er ikke kjent, men man antar at det ikke noe bærelag av stein. Veien har blitt tilført grus som toppdekke. I tidligere år har det blitt foretatt en del grøfting. Dette har ikke blitt holdt ved like de senere årene og grøftene er i dårlig forfatning. Veien er utsatt for teleproblemer i form av dårlig bæreevne dette gir vanskelige kjøreforhold. Asperudveien fra E18 til Skotbu ca 3100 m. Overtatt fra fylke i 1985. Asperudveien har mye av de samme problemene som er i Allmenningsveien. Side 10
Sørumveien går fra Tronåsveien er 1350 m lang blindvei. Bølerveien fra Almenningsveien Langhus ca 2200 m gjennomfartsvei. Eikjolveien fra Ski Almenningsveien ca 2200 m gjennomfartsvei. Bjerkeveien og Solbergveien til enden ca 3500 m lang blindvei som går gjennom flere gårdstun hvor man kan komme opp i en situasjon hvor veien ønskes lagt om. Ut fra dette bør en mer omfattende utbedring vente. Kommunalteknikk anbefaler Kommunal bevilgning(des) tiltakspakke Almenningsveien 1.000.000 1.250.000,- Asperudveien Kråkstad 1.000.000 2.200.000,- Sørumveien 1.130.000,- Grøfterensing/veiskraping/kantklipping 120.000,- SUM 2.000.000 4.700.000,- I tillegg kommer Ski Idrettspark 500.000,- Tiltakene er grovt kostnadsberegnet og grunnforholdene og oppbyggingen av eksisterende vei kan være dårligere enn antatt. Kostnadsrammen skal holdes (og brukes). Det betyr at ett prosjekt kan bli litt dyrere og et annet litt rimeligere. Hvis tiltakene ikke kan balanseres økonomisk, må x antall meter vei utgå. Tiltakspakke er eks.mva. Valget av Asperudveien er gjort fordi veien er en gjennomgangs vei til Skotbu med en del hus langs veien. Likeledes har Asperudveien mye av de samme problemene som er i Allmenningsveien. Ved å legge fast dekke på Sørumveien vil alle kommunale veien i det området ha fast dekke. Det er en besparelse når grusveiene ligger etter hverandre i et område. Man slipper transportkjøring med veghøvel og lignende. Fremkomligheten for alle trafikanter vil bli mye bedre med de foreslåtte tiltak. Rådmannens vurdering: Foreslåtte tiltak er godt vurdert. Det er viktig å ferdigstille hele veier og prioritere områder. Det blir letter å ivareta den daglige driften på denne måten. Bevilgningen til grøfterensing / veiskraping og kantklipping er foreslått redusert fordi kommunens veiskrape er levert på verkstad for utbedring. Kommune fikk en relativ god pris på overhalingen / utbedring og den vil koste et sted mellom 2-300.000,-. Derfor vil skrapingen av vei foregå i kommunens regi. Grøfterensing og kantklipping vil også bli delvis utført av kommunens egne mannskap. Rådmannen tror at en blanding av kjøp tjenester og egne mannskaper er det beste i denne saken. Videre vil rådmannen anbefale at Bølerveien og Eikjolveien bli innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2010 og at Bjerkekroken til Enden vil bli innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2011. Økonomiske konsekvenser: De foreslåtte tiltak vil gi bedre fremkomlighet. Trafikantene vil oppleve en vei som ikke har vaskebrett og hull. Det vil ikke forekomme støvproblemer. Den enkelte bilist vil antagelig få et biligere bilvedlikehold. Ski kommune vil slippe et tidkrevende grusveivedlikehold. Der høvling av veien, oppgrusing og støvdempning er en stor kostnad. Ved bestemte Side 11
klimaforhold på vinteren vil antagelig asfaltdekket bli glattere en dagens grusvei, men slik er det på alle asfaltveier. Når veidekket blir bedre vil farten erfaringsmessig øke. Hvis det skjer på de nyasfalterte veiene må man vurdere tiltak som begrenser farten. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Bedre veier vil spare Ski Kommune for vedlikeholdskostnader, samtidig som bedre veier gir redusert drivstofforbruk (miljøvennlig) og vedlikehold av bilparken (økonomisk). Ski, 22.04.09 Audun Fiskvik Rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Kartutsnitt Allmenningsveien b) Kartutsnitt Asperudveien c) Kartutsnitt Sørumveien Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 12
Oversikt over ulike veier med behov: Almenningsveien Prosjektet omfatter nytt bærelag / stabilisering av eksisterende bærelag og nytt asfaltdekke. Heving av veien nederst i Sagdalsbakken oppsetting av rekkverk. Kostnad ca kr. 2 250.000,- Hvis det ved befaring etter vinteren viser seg at drenering og grøfter må fornyes vil disse kostnadene komme i tillegg. Asperudveien Prosjektet omfatter nytt bærelagg / stabilisering av eksisterende bærelag og nytt asfaltdekke. Kostnad ca kr. 3.200 000,- Hvis det ved befaring etter vinteren viser seg at drenering og grøfter må fornyes vil disse kostnadene komme i tillegg. Sørumveien - Kråkstad Prosjektet omfatter nytt bærelag / stabilisering av eksisterende bærelag og nytt asfaltdekke. Kostnad ca kr. 1130.000 Bølerveien Prosjektet omfatter nytt bærelag / stabilisering av eksisterende bærelag og nytt asfaltdekke. Kostnad ca kr. 2 250.000,- Hvis det ved befaring etter vinteren viser seg at drenering og grøfter må fornyes vil disse kostnadene komme i tillegg. Eikjolveien Prosjektet omfatter nytt bærelag / stabilisering av eksisterende bærelag og nytt asfaltdekke. Kostnad ca kr. 2 250.000,- Hvis det ved befaring etter vinteren viser seg at drenering og grøfter må fornyes vil disse kostnadene komme i tillegg. Bjerkekroken Kråkstad Prosjektet omfatter nytt bærelagg / stabilisering av eksisterende bærelag og nytt asfaltdekke. Kostnad ca kr. 3.600 000,- Hvis det ved befaring etter vinteren viser seg at drenering og grøfter må fornyes vil disse kostnadene komme i tillegg Parkering Ski Idrettsplass Prosjektet omfatter nytt bærelagg og nytt asfaltdekke. Oppmerking av plassen er ikke med i prisen. Parkering på plassen i dag går greit uten oppmerking. Kostnad ca kr 500 000,- Parkerings plass Siggerud I påvente av plassering av fremtidig Siggerud Skole foreslår man å kjøre på asfalt slipemasse og vedlikeholde den slik at man unngår for mye hull. Kostnad ca kr 60 000,- Side 13
Saksbehandler: Aud Kristiansen Arknr.: L7 Arkivsak: 04/2791-17 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 22/09 06.05.2009 SØKNAD OM DISPENSASJON, SALMAKERTUNET 1 Forslag til vedtak: Det gis dispensasjon for krav til alder og tilknytning for disse selgerne (disse salgene) av boliger i Salmakertunet. Begrunnelsen er at selgerne har annonsert boligen med en lavere pris enn hva boligen ble kjøpt for og således vil få et tap. Saksopplysninger: I sak 47/08 datert 3. 12. 2008 ble det orientert om forholdene rundt ungdomsboligene og det ble fattet følgende vedtak. Utvalg for samfunn og miljøs vedtak er: 1. Kravet til at boligene i Salmakertunet 1 Borettslag skal selges til unge i aldersgruppen 18-34 år samt at de har bostedsadresse i, eller på annen måte tilknyting til Ski kommune, opprettholdes i henhold til utbyggingsavtale datert 31.10.2001. 2. Dersom tiden ikke tillater politisk behandling får rådmannen fullmakt til å gi dispensasjon i helt spesiell tilfeller der boligen ikke blir solgt. Salg skal skje via autorisert eiendomsmegler slik at salgsprosessen kan dokumenteres og at kravet i pkt. 1 opprettholdes ved fremtidig salg av boligen. 3. Det gis ikke dispensasjon for alder og tilknytning til Ski kommune for salg (førstegang) av boliger fra utbygger NCC Bolig AS., Det er mottatt to søknader om dispensasjon fra vedtektene angående Ungdomsboligene på Salmakertunet 1. Begge søkere har forsøkt å selge boligen via DnBNor Eiendom AS. I søknaden skrives det at annonse har ligget ute på internett siden 6. februar. I tillegg er det brukt store ressurser på annen markedsføring som Aftenposten, Eiendomsmarkedet og Østlandets Blad. Det er avholdt kontinuerlig visning hvor oppmøtet har vært minimalt. Interessen har vært dårlig og de få som har vært interessert har falt utenfor kriteriene som stilles til en kjøper. Det er tatt kontakt med DnBNor for å høre om det har kommet inn bud på boligene, men det har det ikke. I telefonsamtale med søkerne har søkerne A opplyst at de må selge på grunn av økonomiske forhold. De kjøpte boligen våren 2008. I følge prisliste var innskuddet kr 567 000 og fellesgjelden kr 1 323 000. Boligen er lagt ut for salg med prisantydning innskudd kr 350 000 og fellesgjeld 1 323 000, dvs at prisen er redusert med kr 217 000. Det er ikke kommet inn bud på boligen. Side 14
Søker B har kjøpt en ny bolig. Boligen i Salmakertunet ble kjøpt våren 2008. Ifølge prisliste var innskuddet kr 594 0000 og fellesgjelden kr 1 386 000. Boligen er lagt ut for salg med prisantydning kr 350 000 og fellesgjeld kr 1 386 000, dvs at prisen er redusert med kr 244 000. Det er ikke kommet inn bud på boligen. Vurdering: Behandlingen av disse sakene har konsekvenser for senere søknader. Det er kjent at det har vært ytterligere en bolig til salgs gjennom en annen eiendomsmegler og i kontakt med denne megler er det opplyst at det heller ikke her har skjedd noe salg. En antar at det vil komme en søknad i denne saken også. Det er kjent at for tiden er boligsalget generelt vanskelig og at boligselgere bruker lang tid på salg og mange får ikke solgt. Dette er derfor ikke spesielt for ungdomsboligene. Det som er forskjell, er at disse boligene har et mindre utvalg boligsøkere å henvende seg til på grunn av kravet til alder og tilknytning til Ski. Dette er en fordel for kjøperne når boligmarkedet er godt (og bakgrunnen for klausuleringen), men ulempe når boligene skal selges uavhengig av hvordan boligmarkedet er. Boligselgerne har oppfylt kommunens krav om salg av bolig gjennom autorisert eiendomsmegler, vedtak pkt. 1. Det antas at det vil komme flere søknader. Begge har lagt ut boligen for salg med lavere prisantydning enn de kjøpte boligene for. Dette bør være et element i vurderingen av en dispensasjon. Boligmarkedet kan fort endre seg og en dispensasjon kan gi stor fordel for selger med henblikk på pris. Spørsmålet er om dispensasjonen skal være tidsbegrenset, slik at selger må søke forlengelse? Dette vil kreve administrering av kommunen og kan være vanskelig å følge opp. En dispensasjon bør gjelde denne selgeren (dette salget) og ikke generelt for denne boligen. Ved neste salg er det samme krav til alder og tilknytning til Ski. Økonomiske konsekvenser: Det er ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: At kommunen har et boltilbud til ungdom er å sikre Regjeringens og Ski kommunes mål om at alle skal kunne bo trygt og godt. Ski, 22.04.09 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a)søknader om dispensasjon. Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Kopi av salgsprospekt. 2) Kopi av opprinnelig prisoversikt. Side 15
Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: 004 K22 &14 Arkivsak: 09/683-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 23/09 06.05.2009 Kommunestyret / 27.05.2009 ÅRSMELDING GRØNT REGNSKAP 2008 Forslag til vedtak: 1. Årsmelding Grønt regnskap tas til etterretning. 2. Arbeidet på de ulike miljøtemaene fortsetter i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de går fram av bl.a. kommuneplan, kommunedelplaner, klima- og energiplan, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. Saksopplysninger: Årsmelding Grønt regnskap gir en oversikt over miljøarbeidet i Ski kommune, og er et verktøy for å vise utviklingen i miljøtilstanden. Beskrivelsen og framstillingen av de ulike temaene viser resultat i forhold til vedtatte mål der disse finnes. Resultatene gir et grunnlag for å vurdere på hvilke områder arbeidet går bra, hvor det er behov for økt innsats eller å endre strategi. Grønt regnskap 2008 tar for seg hele 23 temaer, slik det går fram av innholdsfortegnelsen side 4. Vurdering: Årsmelding Grønt regnskap 2008 viser at Ski kommune har en omfattende aktivitet på miljøområdet og god oversikt over miljøtilstanden. De største utfordringene i Ski kommune er å redusere klimagassutslipp, forbedre vannkvaliteten i vann og vassdrag og ivareta arealer for å sikre biologisk mangfold. Klimaog energiplan 2009 2013 ble vedtatt i november 08, og gjennomføring av de omlag 50 tiltakene er i gang. For vannkvalitet pågår egne prosjekter bl.a. PURA og MORSA. Hensyn til biologisk mangfold krever fortsatt at miljøverdier er godt nok kartlagt og at det gjøres grundig vurdering og avveiing i alle arealdisponeringssaker. For de øvrige temaene må også arbeidet med stadig forbedring fortsette. Det henvises til status og resultater i vedlagte årsmelding. Flere av miljøtemaene har vært behandlet som egne saker med egne vedtak i løpet av det siste året, bl.a. klima- og energiplan (KST- 92/08), biologisk mangfold (Countdown 2010 i KST-45/08) og Ruskenaksjon (FSK- 23/08 og 13/09). Økonomiske konsekvenser: Ingen konsekvenser ved å ta Årsmelding grønt regnskap 2008 til etterretning. Arbeid med å forbedre miljøtilstanden i Ski kommune er en del av Plan- og utviklingsavdelingens og øvrige virksomheters løpende oppgaver som krever nødvendig tid og ressurser for å nå vedtatte mål. Opprioritering av innsatsen på enkelte temaer bør fremmes som egne saker med egen gjennomgang av konsekvenser og ressursbehov. Nye oppgaver, for eksempel Ruskenaksjon for hele Ski kommune, krever ressurser utover dagens nivå eller nedprioriteringer av andre ikke vedtatte eller lovpålagte oppgaver. Side 16
Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Årsmelding Grønt regnskap skal vise i hvilken grad utviklingen er bærekraftig i Ski kommune. Konklusjon: Årsmelding grønt regnskap tas til etterretning. Ski, 01.04.09 Audun Fiskvik rådmann Hans-Gunnar Karlsson virksomhetsleder Vedlegg som følger saken: Årsmelding Grønt regnskap 2008 Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 17
Saksbehandler: Eli Thomassen Arknr.: 614 Arkivsak: 09/317-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 8/09 04.03.2009 Tjenesteutvikling 15/09 06.05.2009 Utvalg for samfunn og miljø 24/09 06.05.2009 Formannskapet / Kommunestyret / FREMTIDIG UTNYTTING AV TOMTEN OG BOLIGENE PÅ SOLBERGVEIEN 2, 4 OG 6 Forslag til vedtak: 1. Solborgveien 4 og 6 pusses opp og benyttes som gjennomgangsboliger for vanskeligstilte, mens Solborgveien 2 kondemneres. Disse tiltakene finansieres med bevilgningen som er avsatt på investeringprosjekt Midlertidige boliger for bostedsløse. 2. Det fremmes ny reguleringsplan for tomten, slik at den kan utnyttes til ulike boligformål, samt at det kan bygges base for hele hjemmetjenesten. Det må spesielt vurderes antall etasjer, universell utforming, parkeringsdekning og støtteordninger fra Husbanken. Saksopplysninger: Solborgveien 2, 4 og 6: Solborgveien 2, 4 og 6 har i mange år vært boliger for innbyggere med psykiske lidelser. Etter at boligene på Mork sto ferdig i oktober 2008, flyttet beboerne på Solborgveien 2, 4 og 6 til Mork. Etter dette har boligene på Solborgveien 2, 4 og 6 stått tomme. Rådmannen har satt ned en arbeidsgruppe som har sett på boligene. Videre har rådmannen bedt regulering lage en mulighetsskisse for optimal og maksimal utnyttelse av tomten Solborgveien 2, 4 og 6. Hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten distrikt sør, som er lokalisert på Kråkstad, har lenge jobbet med å finne nye lokaler. De skal nå leie i Sentrumsveien 7, der Follo økonomiske rådgivningstjeneste (FØR), tidligere var lokalisert. Dette er dyr løsning på sikt. Distrikt sentrum leier i Nordbyveien 1. Disse lokalene er bra, men de koster en del å leie. Distrikt nord, som er lokalisert på Langhus bo- og servicesenter, kan med fordel flytte ut, og arealet kan på en enkel måte ombygges, eksempelvis til dagavdeling for demente. Denne tjenesten har Ski kommune for lite av i dag og en slik tjenesten vil bety at denne gruppen kan bo lenger hjemme. Bostedsløse: Ved kommunestyrets behandling av denne saken i møte 12.12.07, i sak 82/07 Midlertidige boliger for bostedsløse, var det i saksframlegget omtalt 9 alternative lokaliseringer. Ingen av disse fikk tilslutning, men kommunestyret vedtok følgende: 1. Sak om midlertidige boliger for bostedsløse vedtas med bemanning i overensstemmelse med alternativ B. 2. Midler til investering og drift må innarbeides i budsjett og økonomiplan 2008 2012. 3. Det skal jobbes videre med alternativer til beliggenhet. Side 18
I samme møtet ble det innarbeidet 3 mill. kroner i investeringsbudsjettet for 2008 til dette føremålet. Midlene er så langt ubrukt og i årsmelding for 2008 står det: Prosjektet videreføres, men det er fortsatt ikke funnet en endelig løsning på hvor boligene skal etableres. Det har viser seg vanskelig å påvise egnede områder for slike boliger. En mulighet som kan vurderes nærmere er et området ved krysset Oppegårdveien Hebekkveien. Nord for Hebekkveien kan det mellom Oppegårdveien og Hebekkskogen Barnehage være mulig å disponere et areal på 4-5 dekar til spesialboliger. Kommunen er grunneier (del av gnr. 129/86). Arealet er nå regulert som friområde, men området er ikke i aktiv bruk for lek eller friluftsliv, slik at en ikke bør være avskåret fra å vurdere omregulering. Teknisk infrastruktur er anslått til 1 mill. Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen fordi den ligger nær en barnehage og det er langt fra sentrum. Vurdering: Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen som har sett på Solborgveien 2, 4 og 6 har gitt sin tilslutning til følgende konklusjon: Solborgveien 2 er i en slik forfatning at bygget bør kondemneres, mens Solborgveien 4 og 6 kan brukes i 5 10 år til med en enkel oppussing, ca 2-2,5 mill. Boligene kan brukes som gjennomgangsboliger for vanskeligstilte i en begrenset periode, for eksempel fra 6 til 12 mnd. Etter en leieperiode i Solborgveien hjelpes de videre i det ordinære boligmarkede, enten vil private leieavtaler eller at de får leie en kommunal bolig for 3 år (under forutsetning av at de har minst 3 års botid i kommunen). I Solborgveien 4 er det en eksisterende base som rådmannen ønsker å bemanne med sosialarbeidere, slik at de som leier der, kan få veiledning og hjelp til og kommer videre i livet. Det er søkt om prosjektmidler via Fylkesmannen og kommune kan få støtte for inntil 3 årsverk, for å hjelpe denne målgruppen. Regulering Regulering har sett på tomten Solborgveien 2, 4 og 6. Under forutsetning om at dagens boliger saneres anbefaler regulering at tomten omreguleres slik at den kan bebygges med bygg med 3 til 4 etasjer, samtidig som de anbefaler at det bygges noe areal for kommunes administrasjon, f.eks areal for hjemmetjenesten. På denne måten vil området få en blandet bruk, og det er positivt i seg selv. Regulering antar at en slik omregulering kan gi plass til 50 leiligheter à 50 m2 og areal for hele hjemmetjenesten, ca 4-500 m2. Totalt kan tomten bebygges med ca 3000 m2, men det er det reguleringsprosessen som avgjør, se vedlagte mulighetsskisse. Den største utfordringen blir parkeringsdekningen. Her vil regulering jobbe videre med muligheten for å anlegge en felles p-plass, der halve ligger på Solborg bo- og aktiviseringssenter sin tomt og halve ligger på Solborgveien 2, 4 og 6. Dette kan være optimalt da det mellom 2 eiendommer skal være minst 8 meter uten bygninger. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har lenge jobbet for å bli samlokalisert. For noen år siden fant de et optimalt sted å leie, med så viste det seg at dette stedet lå innenfor kommunegrensen i Ås, og da var det uaktuelt. Etter dette har en ikke funnet noe sted å leie som kan har plass til hele hjemmetjenesten. Dagens løsning med 3 baser er tungvindt og lite fleksibelt. Den krever mye administrasjon og koordinering. Derfor ønsker hjemmetjenesten å bli samlokalisert. Side 19
Den største utfordringen har vært parkering. Hjemmetjenesten har 35 40 biler i bruk på dagtid og dette krever en større p-plass. Et annet moment ved å bli samlokalisert er at hjemmetjenestens bilparker kan utnyttes mer optimalt, og at den blir lettere å administrere Rådmannens vurderinger Kommunestyret har vedtatt å bruke 3 mill til formålet bostedsløse. Kommunen har 3 bygninger på tomten Solborgveien 2, 4 og 6, der alle bygningene bør saneres. 2 av disse kan benyttes i en overgangsfase, i påvente av regulering, sanering av det ene bygget og mens en bygger de nye byggene som ikke berører de 2 gamle. Videre leier kommunen areal (og P-plasser) for 2 av basene til hjemmetjenesten. Dette koster ca 1,5 mill i året og er en dyr løsning på lang sikt. Den 3 basen er på Langhus bo- og servicesenter. Dette arealet anbefaler rådmannen benyttet til annet formål, eksempelvis en dagavdeling for demente, når hele hjemmetjenesten er samlet. Ski kommunen har i dag ikke boliger for sosialt vanskeligstilte (gjennomgangsboliger), men samtidig har kommunen ihht sosialtjenesteloven, et ansvar for å skaffe folk tak over hode. Begrepet bostedsløse er misvisende, da disse skal få hjelp av NAV / sosialen til tak over hodet. Dette kan løses ved hotell, hospitsplasser i Oslo eller ved å finne en leilighet i Ski (enten privat eller kommunal). Både hotell og hospitsplasser er dyre løsninger. Derfor anbefaler rådmannen at de 2 bygningene på Solborgveien 4 og 6 benyttes som gjennomgangsboliger for denne målgruppen. Når byggingen av de nye leilighetene på Solborgveien 2, 4 og 6 realiseres, anbefaler rådmannen at 10 av leilighetene pluss base, blir tilrettelagt for sosial vanskeligstilte (bostedsløse). De 40 andre leiligheten kan benyttes som seniorboliger, trygdeboliger eller andre formål. Dette må en komme tilbake til ved reguleringen. Rådmannen vil også påpeke at den nye fellesbasen for hjemmetjenesten ikke bare er et positivt og et godt økonomisk element for hjemmetjenesten, men at lokalisering her også vil ha positive effekter for de 50 leilighetene som kan bygges her på sikt. Rådmannens konklusjon og anbefaling Solborgveien 4 og 6 benyttes som gjennomgangsboliger for vanskeligstilte i en periode på 5 til 10 år. Samtidig omreguleres tomten til ulike boligformål og areal for hele hjemmetjenesten. Ved regulering må en spesielt vurderes antall etasjer, universell utforming, parkeringsdekning og støtteordninger fra Husbanken. Deretter bygges de første nye bygningene. En slik fremgangsmåte gir god utnyttelse av de 2 bygningene frem til de skal kondemneres. Levekår har sett på boligene og de kan benyttes på en optimal måte i et tidsperspektiv på 5 til 10 år. Rådmannen anbefaler at kondemnering og oppussing av bygningen på Solborgveien 2, 4 og 6 finansieres med bevilgningen som er avsatt på investering post xxx hus/tomt for bostedsløse. Økonomiske konsekvenser: Ski kommune har i dag 3 bygninger (17 leiligheter og en base) som ikke kan brukes slik de er i dag. I tillegg til tapte leieinntekter har denne tomten et stort potensial for nye bygninger/leiligheter og lokalisering for hjemmetjenesten. Ved å omregulere tomten til optimal utnyttelse og gradvis bebygge den vil en løse mange behov som kommunen i dag ikke løser på en optimal måte. Side 20
Ved å avvikle dyre leieforhold til hjemmetjenesten og få optimale kontorlokaler sentralt i kommunen, vil et slikt grep ikke koste kommunen vesentlig. Det som vil koste noe er eventuelle ombygginger av lokalene på Langhus bo- og servicesenter til en dagavdeling for demente og bemanningen av denne nye enheten. Ved å utnytte støtteordningene i Husbanken optimalt og ellers legge selvkost til grunn, vil byggingen av leilighetene ikke koste kommunen noe. Kostnader til bygging av baser og bygging av leiligheter som ikke gir støtte hos Husbanken, vil koste kommunen noe. Det er for tidlig på nåværende tidspunkt å beregne forannevnte eksakt. Det kan en først gjøre etter at tomten er omregulert og kommunestyre har bestem hvilke type boliger som skal realiseres der. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen spesielle påvirkning Ski 01.04.09 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Levekår Jan Willy Mundal kommunalsjef Samfunn Vedlegg som følger: a) Mulighetsskisse av tomten Solborgveien 2, 4 og 6 Tjenesteutviklings behandling 04.03.2009: Enstemmig vedtak: Forslag til vedtak tiltes Vedtak: Utvalg for tjenesteutvikling tar prosjektbeskrivelsen for Solborgveien 2, 4 og 6 til orientering. Side 21