Smerter og deres påvirkning av funksjon etter elektiv ortopedisk kirurgi konsekvenser for sykepleiepraksis

Like dokumenter
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

New score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS)

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Hvordan hindre at akutt smerte blir kronisk? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi. Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Evaluering av smerte hos barn

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?

Lyskebrokk og lårbrokk

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Forekomst, varighet og intensitet.

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Stomioperasjon. Nasjonale faglige retningslinjer

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Smith and Nephew Artroskopistipendium Langtidsoppfølgning etter rekonstruksjon av fremre korsbånd med patellarsenegraft

UNIVERSITETET I OSLO

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi

Dokumentasjon av litteratursøk

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

VANSKELIG LUFTVEI TEAMARBEID PÅ OPERASJONSSTUA KOMMUNIKASJON

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Postoperativ smertekartlegging

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

smertekartlegging blant

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Institutt for økonomi og administrasjon

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

COST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Evaluering av smerte hos barn

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

norske versjonen av kartleggingsverktøyet

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur

Scandin-Alc: Project leader: NORWAY Coordinator: SWEDEN Coordinator: DENMARK Coordinator: Kristian Oppedal Solstrand

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Å veie eller ikke veie?

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik?

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

PROM-konferansen 2019

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Valg av metode og design

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Veien mot et helsefremmende universitet - forskning fra ARK

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Transkript:

Smerter og deres påvirkning av funksjon etter elektiv ortopedisk kirurgi konsekvenser for sykepleiepraksis Fag og forskningsdagene HSØ, 06.03.13 Maren Falch Lindberg, klinisk sykepleiespesialist/stipendiat LDS, Kirurgisk klinikk

Tema: Pain characteristics and self-rated health in elective orthopedic patients Bakgrunn/hensikt Metode/materiale Resultat/implikasjoner for praksis,, side 2

Forskergruppa Interne: Prosjektleder/veileder: Anners Lerdal Prosjektkoordinator: Tove Granheim Stipendiat: Maren Falch Lindberg Andre forskermedarbeidere: Merete Egeland (sykepleier) Einar Amlie (overlege) Eksterne: Ellen Karine Grov, HiBu/UiO (Veileder) Tone Rustøen (OUS) Caryl Gay (UCSF, USA),, side 3

Pain is an unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage (Merskey & Bogduk, 1994),, side 4

Bakgrunn 34-84% av ortopediske opplever moderate til sterke smerter, både i Norge og internasjonalt (Wylde 2011, Sommer 2008) Sterke ubehandlede smerter kan medføre risiko for postoperative komplikasjoner og kroniske smerter (Liu & Wu 2008, Kehlet et al 2006) Sykepleiere har en nøkkelrolle direkte utøvere av smertebehandlingen,, side 5

Hensikt Beskrive prevalens av smerte sykepleiernes kartlegging av smerte Se på sammenhenger mellom smerteintensitet og: diagnose demografi funksjon Selvopplevd helse,, side 6

Metode Design: Tverrsnittsurvey Utvalg: Alle inneliggende elektive ortopediske pasienter Over 18 år Evne til å lese/skrive på norsk Være samtykkekompetent Spørreskjema utfylt utreisedagen Sosiodemografiske data (standard fra SSB) Samsykdom, livskvalitet (ett spørsmål fra SF-36) Smerteintensitet, smertens påvirkning på funksjon (Brief Pain Inventory) Erfaringer med smertebehandlingen Analyse: SPSS T-test, Kji-kvadrattest, korrelasjonsanalyse, regresjonsanalyse,, side 7

Etikk Godkjent av regional etisk komité Godkjent av klinikk- og sykehusledelse Informasjon om studien sendt i posten før innleggelse Skriftlig informert samtykke signert ved innleggelse,, side 8

Inkluderte pasienter,, side 9

Hvem er utvalget Antall: 123, 50% kvinner Alder: 18 89 år, gj.snitt: 60 år (sd 17,2) 64% bor med ektefelle/samboer (signifikant flest menn) 46% har høyere utdannelse ( 14 år) 44% er yrkesaktive (signifikant flest menn) ASA-gruppe 1-4 Diagnoser: Skulderkirurgi (42) Total kne/hofteprotese (66) Annet (19),, side 10

Pain and function by surgical group All Group A Shoulder surgery 1 Group B THA/ TKA 2 Group C Other 3 Statistics P-value N=123 mean (sd) n=42 mean (sd) n=62 mean (sd) n=19 mean (sd) F 4 Pain* Average pain 4.2 (2.1) 4.9 (1.9) 3.9 (2.1) 3.5 (5.9) 3.3 0.03 Least pain in rest 2.1 (1.7) 2.3 (2.0) 2.0 (1.5) 1.8 (2.0) 0.6 0.54 Worst pain in rest 5.9 (2.7) 6.4 (2.4) 5.9 (2.6) 4.8 (3.0) 0.3 0.08 Least pain in activity 2.8 (2.0) 3.0 (2.0) 2.6 (1.7) 3.1 (2.7) 0.7 0.51 Worst pain in activity 5.8 (2.8) 6.7 (2.5) 5.4 (2.7) 4.7 (3.3) 0.4 0.01, A>C Function* Daily activity 5.2 (3.1) 6.5 (3.1) 4.2 (2.9) 5.1 (3.0) 6.6 0.002, A>B Walk 3.7 (3.2) 1.9 (2.8) 4.4 (2.8) 5.7 (3.6) 13.9 <0.001, C>B>A Mood 2.8 (2.9) 2.8 (3.0) 2.5 (2.6) 3.8 (3.3) 1.4 0.23 Sleep 4.6 (3.0) 5.7 (2.6) 3.9 (2.9) 5.1 (3.0) 4.8 0.01, A>C * Range: 0-10. Higher scores indicate worse pain/greater impact on function 1 Shoulder surgery includes: Shoulder labral repair. Stabilizing shoulder surgery incl bankart repair. Clavicula resection. Acromion resection. Rotator cuff repair. Biceps tenotomy/tenodesis. Total shoulder arthroplasty. 2 TKA/THA includes: Primary total hip and knee arthroplasty 3 Other contains Anterior cruciate ligament reconstruction ACL. Osteotomy. Revision surgery TKA/THA/THA. Castaing ligamentoplasty. 4 One-way ANOVA with Bonferr oni Post-hoc tests.,, side 11

,, side 12

,, side 13

Multiple linear regression analysis between demographic variables, pain intensity, pain interference with function, and self-rated health (Standardized Beta coefficients) Self-rated health Independent variables β P β P β P Step 1. Socio-demographic variables Age -0.19 0.06-0.23 0.02-0.25 0.01 Sex (male as reference) -0.19 0.07-0.15 0.13-0.15 0.13 Level of education (<14 years as reference) 0.15 0.10 0.13 0.14 0.13 0.15 In paired relationship (No as reference) 0.16 0.10 0.17 0.07 0.16 0.10 Work status (no paid job as reference) 0.12 0.28 0.11 0.30 0.12 0.25 Explained variance (R 2 ) 20.1% <0.001 Step 2. Pain intensity Average pain during the postoperative period -0.28 0.001-0.22 0.02 Change of variance (R 2 change) 8.1% 0.001 Explained variance (R 2 ) 28.1% Step 3. Pain interference Daily activity -0.13 0.19 Change of variance (R 2 change) 1.2% 0.19 Explained variance (R 2 ) 29.3% Dependent variable: Self-rated health. Higher scores indicate better health,, side 14

Smertekartlegging med Numerisk Rating skala (NRS) 4% hadde blitt spurt om å angi NRS 7 ganger eller mer 37% oppga at de aldri hadde blitt spurt Forbedringspotensiale,, side 15

Konsekvenser for praksis hva nå?,, side 16

Konsekvenser for praksis Opplæring i bruk av NRS-skala Bedre rutiner for preoperativ informasjon om smerter Bedre rutiner for systematisk smertekartlegging og dokumentasjon Utreiserapport,, side 17

Oppsummering Ortopediske pasienter har mye smerter og funksjonspåvirkning etter kirurgi Det er en sammenheng mellom smerteintensitet og pasienters subjektive rangering av egen helsetilstand Sykepleiere er hjørnesteinen i smertebehandlingen men bruker sjelden kartlegginsverktøy,, side 18

Spørsmål?,, side 19

Referanser Bell L and Duffy A. Pain assessment and management in surgical nursing: a literature review. British Journal of Nursing (BJN) 2009; 18: 153-156. Sommer M, de Rijke JM, van Kleef M, et al. The prevalence of postoperative pain in a sample of 1490 surgical inpatients. European Journal of Anaesthesiology 2008; 25: 267. Fredheim OM, Kvarstein G, Undall E, Stubhaug A, Rustoen T and Borchgrevink PC. [Postoperative pain in patients admitted to Norwegian hospitals]. Tidsskrift for Den Norske Legeforening 2011; 131: 1763-1767. Gerbershagen HJ, Rothaug J, Kalkman CJ and Meissner W. Determination of moderate-to-severe postoperative pain on the numeric rating scale: a cut-off point analysis applying four different methods. British Journal of Anaesthesia 2011; 107: 619-626. Pain characteristics and self-rated health in elective orthopedic patients. Maren Falch Lindberg MSc, RN, Clinical Nurse Specialist*; Ellen Karine Grov, PhD, RN, Professor; Caryl L Gay, PhD, Cand Psycol. Researcher Tone Rustøen, PhD, RN, Professor; Tove Irene Granheim, RN, Head Nurse; Einar Amlie, MD, Surgeon, Anners Lerdal, PhD, RN, Professor and Senior Researcher Journal of Clinical Nursing. In press Liu SSM and Wu CLM. Effect of Postoperative Analgesia on Major Postoperative Complications: A Systematic Update of the Evidence. Anesthesia & Analgesia 2007; 104: 689-702. Kehlet H, Jensen TS and Woolf CJ. Persistent postsurgical pain: risk factors and prevention. Lancet 2006; 367: 1618-1625. Manias E, Botti M and Bucknall T. Patients Decision-Making Strategies for Managing Postoperative Pain. The Journal of Pain 2006; 7: 428-437. McCaffery M and Beebe A. Smerter: lmrebok for helsepersonell. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996. Merskey H and Bogduk N. Classification of Chronic pain. Descriptions of Chronic Pain Syndromes and Definitions of Pain Terms. IASP Press, 1994. Sykepleiernes Samarbeid i Norden's arbeid med nordiske sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer 2008-2009. In: 2009. Wylde V, Rooker J, Halliday L and Blom A. Acute postoperative pain at rest after hip and knee arthroplasty: Severity, sensory qualities and impact on sleep. Orthopedic Traumatology and Surgery Research 2011.,, side 20