Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Transkript

1 Deltakelse og kompetanseutvikling i arbeidslivet

2

3 Deltakelse i livslang læring i de nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet? Tarja Tikkanen Høgskolen Stord/Haugesund & Universitet i Stavanger Forskningsrådets utdanningskonferanse 2016: Ny kunnskap om læring. Konsekvenser for praksis, styring og organisering, , Oslo.

4 ( )

5 Mål med presentasjonen A utforske og diskutere implikasjoner fra funn fra en tvilling-undersøkelse i lys av teorier om deltakelse i livslang læring (LLL), samt «den nordiske modellen om LLL». Kilde: Tech Policy Daily

6 Ny hypotese: for å kunne bedre forstå deltakelse i arbeidsrelaterte LLL blant voksne med ulik utdanningsbakgrunn i Norden, trenger man mer nyanserte hypoteser og forklaringer enn de som er funnet blant voksenbefolkningen generelt. Et behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet i Norden? Teoretiske utgangspunkter basert på forskning rettet mot voksenbefolkningen generelt sett. Teoriene gjelder også når målgruppen er kun lavutdannede eller kun høyutdannede voksne? Hovedfunn: Generelle teorier om voksnes deltakelse i LLL fungerte ulikt blant voksne med ulik utdanningsbakgrunn - bedre forklaringskraft blant lavutdannede enn blant høyutdannede i alle fire nordiske land. Funnene peker på tydelige, delvis systematiske forskjeller mellom land og på tvers av utdanningsnivå, men man må være forsiktig med konklusjoner.

7 Utgangspunkt: en fersk tvillingundersøkelse Tvillingundersøkelsen bestod av to uavhengige undersøkelser, som var helt identiske, men var rettet mot to ulike målgrupper, lavutdannede og høyutdannende. Problemstilling i tvillingundersøkelsen: I hvilken grad kan deltakelse i arbeidsrelatert læring forklares av demografiske, individuelle, og arbeidsrelaterte faktorer samt av bruken av basisferdigheter i arbeidet? Kilde: klikk.no

8 Undersøkelsene var like i forhold til Teoretiske utgangspunkt: Læringsmotivasjon/-barriere, human kapital og læring på arbeidsplassen Data: «Voksnes PISA», PIAAC (Programme for the International Assessment of Adult Competencies) Samme variablene: deltakelse + individuelle, jobb- og ferdighetsrelaterte Sammenligning på tvers av fire nordiske land: Danmark, Finland, Norge og Sverige

9 Forklaring deltakelse i livslang læring (LLL) Teorier om voksnes læring - Psykologi og sosiologi - Humanisme - have increased our understanding of a range of individual factors, motivators and deterrents of participation e.g. Johnstone and Rivera (1965) factor analysis on barriers; Cross (1981) situational, institutional, or dispositional barriers; Darkenwald & Merriam (1982) situational, institutional, psychosocial and informational barriers Teorier om utvikling av menneskelige ressurser (HRD) human kapital og læring på arbeidsplassen -Psykologi, økonomi og systemteori -Utvidet forklaringer til faktorer relatert til arbeid og jobborganisasjoner -Læring og opplæring som en investering i menneskelige ressurser -> økt produktivitet Tverrfaglig

10 Utvalg Lavutdannede Høyutdannende Alder år Lav utdanning (maks. ISCED 1-2 eller lavere, 3c, dvs. maks. 2 års utdanning) Yrkesaktive (siste 12 mnd) N=1172 Avveid andel av kvinner 45 % (Finland 40 %) Alder år Høy utdanning (ISCED 5-6) Yrkesaktive (siste 12 mnd) N=3383 Avveid andel av kvinner 55 % (Norge 50%, Finland 60 %)

11 Uavhengige variabler Variabler i begge undersøkelsene Demografi alder, kjønn Individuelle faktorer Jobbrelaterte faktorer kulturkapital, inntekter, læringsholdninger, helse størrelse av foretak, posisjon, arbeidstid, sektor, jobbautonomi Participation in formal or non-formal AET [adult education or training] for job-related reasons in 12 months preceding survey Avhengig variabel Basisferdigheter literacy, numeracy, problemløsning i teknologirike miljøer Bruk av basisferdigheter i arbeid & mismatch av ferdigheter/kvalifikasjoner

12 Sammenligning: Fire sentrale aspekter 1. systematiske nivåforskjeller i deltakelsen både blant lavutdannende (gjennomsnitt 36%) og blant høyutdannede (gjennomsnitt 73%) på tvers av de nordiske landene 2. klare forskjeller i de modellene som forklarte deltakelsen 3. de utvalgte forklarende variablene viste seg å være mindre gjeldende blant høyutdannende enn lavutdannede voksne 4. liten støtte til én nordisk modell om LLL

13 1. Systematiske nivåforskjeller i deltakelsen blant høyutdannede (gjennomsnitt 73%) og noe blant lavutdannende (gjennomsnitt 36%) på tvers av de nordiske landene Lavutdannende Høyutdannede ,7 52,3 49,7 48, ,7 78,3 75,6 79,5 77,2 71,9 71,8 70,3 75,6 73,5 69,9 65,6 70,8 70,2 60,9 57, ,2 40,1 39,9 39,4 39, ,7 31,8 32,6 31,4 31, Denmark Finland Norway Sweden Denmark Finland Norway Sweden

14 JR = job-related variable; IND = individual variable 2. Klare forskjeller i de modellene som forklarte deltakelsen Lavutdannende DENMARK JR: self-employment, skills use at work, job sector (public), position (management) IND: learning attitude (R 2= 22,7) Høyutdannede DENMARK JR: skills use at work, being over-qualified, job sector (public), company size IND: health (R 2= 13,4) FINLAND JR: skills use at work, self-employment, being underskilled IND: income, cultural background (number of books at home) (R 2= 31,3) FINLAND JR: skills use at work, being over qualified (R 2= 12,9) NORWAY JR: job sector (public) IND: income, health, age, gender (R 2= 17,0) NORWAY JR: skills use at work, job sector (public), work autonomy IND: income, age, gender (R 2= 16,4) SWEDEN IND: cultural capital (parents education, number of books at home), income, gender (R 2= 18,2) SWEDEN JR: working time, job sector (public) IND: age, health (R 2= 10,9)

15 Forklaring deltakelse i LLL (lavutdannede) Denmark Finland Norway Sweden Factor Beta SE OR Beta SE OR Beta SE OR Beta SE OR Gender (male) -0,30 * 0,15 0,55-0,55 ** 0,18 0,33 Age group -0,30 * 0,13 0,76 Individual characteristics Parents education 0,67 ** 0,21 4,32 Number of books at 0,41 * 0,20 1,39 0,29 a 0,17 1,26 home Income(quintile) 0,47 * 0,20 1,45 0,51 *** 0,15 1,49 0,50 ** 0,18 1,49 Self-assessed health 0,31 * 0,14 1,35 Learning attitudes 0,26 a 0,15 1,30 Job-related characteristics Manager position -0,34 * 0,14 0,41 Self-employed -0,66 *** 0,19 0,15-0,47 * 0,20 0,25 Sector (public) 0,41 ** 0,14 2,44 0,52 ** 0,15 3,09 Skills use at work Skills use at work 0,46 ** 0,15 1,58 0,87 ** * 0,22 2,37 Under-skilled 0,45 a 0,24 4,61 n R 2 (Nagelkerke) 22,7 31,3 17,0 18,2

16 Forklaring deltakelse i LLL (høyutdannede) Multiple logit regression models on participation in LLL in the four Nordic countries (Beta = standardized regression coefficient). Denmark Finland Norway Sweden Factor Beta SE Beta SE Beta SE Beta SE Age group -0,14 a 0,09-0, ,23* 0,09-0,24* 0,11 Gender (male) -0,11-0,11-0,20 a 0,11-0,24* 0,10-0,21 a 0,12 Individual characteristics Income(quintile) 0,22 0,17 0,04 0,15 0,31** 0,15 0,19 0,15 Health 0,20* 0,10 0,19 a 0,10-0,07 0,10 0,29** 0,11 Job-related characteristics Company size 0,24* 0,11 0,06 0,12 0,00 0,10-0,04 0,12 Working time -0,01 0,12 0,20 0,13 0,12 0,12 0,35** 0,11 Work autonomy -0,02 0,09-0,11 0,12-0,30** 0,10 0,25 a 0,15 Sector (public) 0,40*** 0,09 0,03 0,12 0,29** 0,11 0,41** 0,13 Skills use at work Skills use at work 0,29* 0,14 0,45*** 0,11 0,25* 0,12 0,17 0,12 Over-qualified -0,26* 0,09-0,20* 0,10 0,03 0,10 0,21 a 0,12 R 2 (Nagelkerke) 13,4 12,9 16,4 10,9

17 3. De utvalgte forklarende variablene viste seg å være mindre gjeldende blant høyutdannende enn lavutdannede voksne Blant lavutdannende forklarte variablene deltakelsen i LLL sterkere (opp til nesten 2-3 ganger) enn blant høyutdannede. Bare i Sverige var differansen liten, selv om den var i samme retning. Modellene mer like på tvers av land bland høyutdannede enn lavutdannede.

18 også blant unge voksne år år Nagelkerk R2 (25-44 år) 35,9 29,2 17,2 18,5 9,2 8,5 4,9 5,5 DK FI NO SE Young highed Young lowed

19 4. Funnene gir liten støtte til én nordisk modell om LLL Modellene som forklarte deltakelsen var ganske forskjellige på tvers av landene, både blant lav- og høyutdannede. Mest likheter i modellene på tvers av landene blant høyutdannede. Modellene mer like i Danmark & Finland samt i Norge & Sverige enn på tvers av landparene. Likevel sammenlignet med europeiske eller OECD-land, er deltakelsen i LLL i de nordiske land på mye høyere nivå. Kilde: lilletrae.dk

20 Implikasjoner til praksis i arbeidsrelatert LLL Lavutdannede: Mer støtte til deltakelse i lavtlønnede yrker. Voksnes interesse i opplæring i Norge ser ut til å ta av med alder og være lavere blant menn enn kvinner: Mer støtte til eller mindre behov for læring? Bedre rammevilkår og muligheter til deltakelse i privat sektor. Behov for mer oppmerksomhet til LLL generelt?

21 Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon: eller SkillsREAL website and Facebook.

22 Referanser til tvillingsartikler Tikkanen, T. & Nissinen, K. (2016) Participation in job-related lifelong learning among well-educated employees in the Nordic countries. International Journal of Lifelong Education, 35(3), DOI: / Tikkanen, T. & Nissinen, K. Participation in job-related lifelong learning among low educated employees in the Nordic countries. (Forthcoming)

23 Appendix: Data analysis SPSS & SAS Approximate confidence intervals and t-tests for stat.sig. Binary logistic regression models, fitted for each country separately Multiple regression models: 1. First from all independent variables by backward elimination approach, then validating the result with stepwise selection method 2. Sig. variables in at least one country included in each country s final model