Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap
Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms og kommune/beitelag Utnyttelse av utmarksbeitet. Jordbruksareal, sammenheng hevdhold og drift
Tilgjengelig utmarksbeite Troms: 85 % av landarealet Mindre godt beite: 35 % Godt beite: 40 % Svært godt beite: 25 % 75 sau pr.km2 nyttbart areal
Beitekvalitet fylke 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Mindre godt Godt Svært godt 10,0 0,0 Oslofjordfylka Oppland Buskerud Telemark Agder Hordaland Troms Hedmark
Troms landets frodigste fylke Beitekapasitet utmark til 1000 000 sau Potensial pr. beitesesong 100 mill fe Fôrverdi vel 300 mill beregnet i kostnad ved grovfôrproduksjon
Lyngen (snitt hele kommunen) Mindre godt beite: 38 % Godt beite: 41 % Svært godt beite: 21 % Kapasitet 85 sau pr. km2 nyttbart areal Maks sauetall 17 000 Potensiell fôrverdi 5,1 mill
Stonglandet beitelag Mindre godt beite: 75 % Godt beite: 20 % Svært godt beite: 5 % Kapasitet 50 sau pr. km2 nyttbart areal 01.10.2014
Sørreisa sankelag (Sørreisa nord) Mindre godt beite: 23 % Godt beite: 49 % Svært godt beite: 28 % Kapasitet 90 sau pr. km2 nyttbart areal 01.10.2014
Kan være stor lokal variasjon i beitekvalitetene. Jevnes ut over store områder (beitelag/kommuner).
Utnyttelse utmarksbeitet Troms Fôrbehov 2011: 175 000 fe pr. dag Landbrukets utnyttelsesgrad: 17 % Noe høyere om vi tar med reinbeite Lågest utnyttelse av alle fylker
1/3 av utmarka i Troms nyttes av organiserte beitelag Sauelag Sau- og storfelag
35% av fôrpotensialet i utmark i Troms ligger innenfor forvaltningsområdene for rovdyr 01.10.2014
Utnyttelse av utmarksbeitet i kommuner / beitelag Sørreisa Sankelag Stonglandet beitelag Lyngen kommune 30% 40% 70% Variasjon innen fylket 0-70% Skyldes ikke i forskjeller i beitekvalitet.
Kultivering av viktig for å ta ut potensialet i de produktive skogsbeitene i Troms Storfe!
Lyngen
Nattmålshaugen beitelag, Senja SAMARBEID!
Utviklingstrekk jordbruksareal Sammenhenger med hevdhold og bruksnedlegging
Utvikling jordbruksareal i drift Totalt jordbruksareal i drift i Nord-Norge er rimelig stabilt. Store regionale forskjeller. Størst negativ endring i fjord- og kystbygdene i nordre Nordland, Troms og Finnmark, samt fjellviddebygdene i Finnmark.
Utvikling jordbruksareal Gårdsbrukene i fjordbygdene i Troms drifter mindre areal og øker arealet mindre ift gårdsbrukene i indre Troms og Nordland. Økning i areal pr. gårdsbruk dekkes i stor grad av leiejord (gjelder alle områder). 1/3 av jordbruksarealet går ut av drift når det går fra å være drevet av eier ift drevet av leietager.
Fulldyrka og overflatedyrka jord i AR5 Gjennomsnittlig teigstørrelse pr. kommune Sørreisa: 5,88 da Tranøy: 6,93 da Lyngen: 7,37 da Balsfjord 11,22 da Gratangen: 5,22 da minst i Troms Målselv: 14,80 da størst i Troms Hasvik: 4,09 da minst i Nord-Norge Sømna: 21,54 da størst i Nord-Norge Det er sammenheng mellom teigstørrelse og hevdhold, men de store forskjellene kommer ikke fram på kommunenivå. Finner sammenheng mellom totalt areal gården disponerer og sannsynligheten for å legge ned drifta. Finner sammenheng i forholdet eid/leid jord og sannsynligheten for å legge ned drifta.
Fulldyrka og overflatedyrka jord i AR5 Gjennomsnittlig «driftsulempe» på teiger (helling og form) pr. kommune Sørreisa: 0,71 1 = lettdrevet Tranøy: 0,69 0 = tungdrevet Lyngen: 0,75 Balsfjord: 0,72 Ibestad: 0,64 mest tungdrevet i Troms Målselv: 0,77 mest lettdrevet i Troms Ibestad: 0,64 mest tungdrevet i N-N Vadsø: 0,83 mest lettdrevet i N-N Driftsulempe betyr mye for om arealet holdes i hevd. En viss sammenheng mellom driftsulempe og bruksnedlegging men de store forskjellene kommer ikke fram på kommunenivå.
Oppsummering Stort potensiale i utmarksbeitet. Variasjon i utnyttelse skyldes ikke forskjeller i kvalitet på beitene. Sambeiting og samarbeid viktig for å ta ut potensialet i utmarksbeitet. Jordbruksarealene gården disponerer er sentralt for utviklinga.
Nordlys 7. mars 2014 Tor Arne Lillevoll, førstelektor UiT: Kulturell og sosial kapital har påvirket den positive jordbruksutviklinga i Lyngen: Oppvekst på gård, samspill lek og deltagelse i gårdsarbeid. Gode sosiale/faglig nettverk, potensielle «rekrutter» lærer av erfarne bønder. Kunnskapsorientert fellesskap (Norsk sau- og geitavlslag)
Takk for oppmerksomheten!