Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYSHOVDEN SKOLE LILLEHATTEN 3

i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYSHOVDEN SKOLE LILLEHATTEN 3 24. Februar 2012

Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT LYSHOVDEN OPPVEKSTTUN... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 4 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner... 9 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport... 9 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering... 11 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS... 15 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 16 1.10 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 16 1.11 Vedlegg... 16

Side 2 av 16 TILSTANDSRAPPORT LYSHOVDEN OPPVEKSTTUN Det er planlagt et omfattende prosjekt med oppstart av byggearbeider i løpet av sommeren 2012. Prosjektet har i alt fått tilført midler fra 2 ulike budsjetter og skal i grove trekk omfatte installasjon av nye ventilasjonsanlegg, utbedring av slitte overflater inne samt å oppgradere skolen i henhold til de nye brannforskriftene. Samlet er det avsatt om lag 27 millioner inkl. mva. Det er funnet forhøyede fuktverdier i enkelte rom, og i noen rom er det funnet saltdannelser på vegg og muggsoppangrep. Det er vurdert at det ikke er behov for stengning fram til utbedringer foretas. Utbedringer av fukt- og muggsoppangrep anbefales utført i forbindelse med forestående byggeprosjekt. Det er i enkelte rom målt noe høyere CO 2 -verdier i forhold til forskriftene. Dette er naturlig for et eldre bygg uten moderne ventilasjon og gjenspeiler det faktum at forskriftene har blitt skjerpet, ikke at bygget har blitt mer helsefarlig med tiden. Det anbefales lufting i hvert friminutt, skolen bør unngå bruk av dobbelttimer og i enkelte rom kan skolen vurdere reduksjon i personbelastning. Samlet for to ulike budsjetter er det bevilget om lag 27 millioner, mens det samlede kostnadsestimatet er på 71 millioner. Dette gir et behov for ekstrabevilgning på 44 millioner. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign BKB/PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Harald Blytt Mariann Andersen Alvheim Olav Lunde Fjelltveit Nina Linge Cecilie Abrahamsen

Side 3 av 16 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 22/897 Adresse: Lillehatten 3 Postnr/Sted: 5148 Fyllingsdalen Byggeår: 1968 BTA: 6 444 m 2 Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: Regulert til skole Etasjer under terrengnivå: 1 (delvis) Tomtestørrelse: Ca. 40 125 m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: Bygningen brukes i dag til: Skole og barnehage Tomteopparbeidelse: Bygningens tidligere bruk: Skole Parkeringsforhold: Større påkostninger: Omb. til barnehage ca 21 mill. Rehab. av fasade Vei/adkomst: Offentlig ca. 13,5 mill. Ferdigattest: Ja Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 1 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Nei Friområde, grusbane, lekeplass, skoleplass Parkering, asfaltert skoleplass, lekeplass, naturområde 29 p-plasser samt rundkjøring med avlastningsplasser Antall elever/brukere 225 elever/83 barnehagebarn Antall ansatte 58 Andre bruksformål - antall pers

Side 4 av 16 1.3 Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel 1.5 1.9 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 1.10 - i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: BKB v/harald Blytt 22.02.2012 en er kontrollert BKB v/ivar Alvær 24.02.2012 en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Sweco AS Juni 2009 HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS BKB v/harald Blytt 20.02.2012 kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe 24.02.2012 arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 05.03.2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb. 2012 temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb. 2012 Utlegging/innhenting av Jan-feb BKB sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Olav Lunde Fjelltveit og Kurt Leon Hellesøy Følgende verktøy/ måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO. 10114950

Side 5 av 16 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. BKB vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1-10 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) - Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

Side 6 av 16 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av BKB til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 7 av 16 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt 1.6-1.9. Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning 5 050 000,- 5 050 000,- BKB VVS 700 000,- 13 900 000,- 4 000 000,- 18 100 000,- BKB El.kraft 560 000,- 120 000,- 680 000,- BKB Automasjon BKB Andre installasjoner 400 000,- 1 800 000,- 2 200 000,- BKB Utendørs 825 000,- 825 000,- BKB Dok-rapporter-HMS 90 000,- 90 000,- BKB Brannteknisk 60 000,- 790 000,- 850 000,- BKB Temperaturtiltak 1) BKB Ventilasjonstiltak 2) BKB Fuktsanering 3) BKB Radontiltak 4) BKB Belysning 114 000,- 114 000,- BKB Asbestsanering 1 200 000,- 1 200 000,- BKB Dusj/toaletter 5) ansatte BKB/BBS Lærerarbeidsplasser 6) BKB/BBS Sum eks. mva 700 000,- 22 104 000,- 4 825 000,- 1 920 000,- 29 109 000,- Uforutsett 20% 140 000,- 4 420 800,- 965 000,- 384 000,- 5 821 800,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 210 000,- 6 631 200,- 1 447 500,- 576 000,- 8 732 700,- MVA 262 500,- 8 289 000,- 1 809 375,- 720 000,- 10 915 875,- TOTALT ESTIMAT 1 312 500,- 41 450 000,- 9 046 875,- 3 600 000,- 54 579 375,- Usikkerhet rundt kostnadsestimeringen og nødvendige tiltak gjør at 71 000 000 totalestimat er multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. 1) 2) 3) 4) 5) 6) Temperatursenking i enkelte rom Nytt ventilasjonsanlegg skal installeres ifbm. rehab i 2012/2013. Kostnad inngår i VVS-kostnad Utbedring av fuktproblemer. Foreslås utført i kommende byggeprosjekt. Kostnad inngår i bygningskostnad Tiltak ifbm. radon vurderes når rapport foreligger Utbedring av dusj/toaletter for ansatte. Foreslås utført i kommende byggeprosjekt. Kostnad inngår i bygningskostnad Lærerarbeidsplasser, dårlig ventilasjon: Foreslås utbedret i kommende byggeprosjekt. Kostnad inngår i VVSkostnad Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Rydding Ansvar Skole Skole Skole

Side 8 av 16 Bygningsmassen består av totalt 7 bygg. 3 paviljonger, spesialromsfløy, administrasjonsfløy, gymbygg og tilskuddsbygg. Alle byggene bortsett fra gymbygget er på 1½ til 2 etasjer. Paviljongene er en del av skolens opprinnelige oppbygning med tilfluktsrom i bakkant i underetasjen. Tilskuddsbygget er bygget i 1978 og er meget lik de opprinnelige paviljongene på skolen. To av de øverste paviljongene er rehabilitert og bygget om innvendig i henholdsvis 2009 og 2011, formålet var å etablere et oppveksttun med barnehage i paviljong C og i halve paviljong B. Uteområdene i bakkant av paviljong B og C samt mot syd er bygget om slik at det nå framstår som en lekeplass for barnehagen. Det er foretatt et omfattende rehabiliteringsprosjekt i 2010-2011 hvor fasadeplater og kledning ble skiftet, murvegger ble malt, vinduer ble skiftet, ytterdører ble skiftet og det ble lagt nytt tak på alle byggene. Samlet beløp dette seg til kr. 13,5 millioner. Det er planlagt et omfattende prosjekt med oppstart av byggearbeider i løpet av forsommeren 2012 hvor det samlet er bevilget om lag 27 millioner. Dette prosjektet har som formål å få skolen helseverngodkjent samt at det skal foretas branntekniske utbedringer i henhold til de nye brannforskriftene. Utvendig framstår bygningsmassen å være i meget god stand, det er imidlertid behov for noe innvendig oppgradering av overflater som gulvbelegg, vegger, dører etc. Bortsett fra paviljong B og C som har nye balanserte ventilasjonsanlegg i henhold til nye byggeforskrifter så har resten av bygningsmassen kun avtrekksvifter fra skolens opprinnelse. Nye balanserte ventilasjonsanlegg er en del av det forestående byggeprosjektet. Oppveksttunet har vannbåren varme med basis i elektrokjel og oljekjel. Det er foretatt en utskiftning av rørnett og radiatorer for paviljong B og C, samt noen andre steder. Tilskuddsbygget har gamle elektriske panelovner og gymbygget har varmefolie i tak, dette er i meget dårlig forfatning og det er planlagt nye varmeanlegg i tilskuddsbygget og i gymbygget i det forestående byggeprosjektet. Hovedtavlen og underfordelingene er fra skolens opprinnelse bortsett fra underfordelingsskap for barnehagen i paviljong B og C. Gamle underfordelingsskap har ikke automatsikringer og ikke jordfeilbrytere. Det er generelt for lite strømfremlegg i bygget og antall stikkontakter er ikke tilfredsstillende for å imøtekomme dagens behov. I det forestående byggeprosjektet er det planlagt noen utbedringer av EL-anlegget og SD-anlegget som en konsekvens av nye ventilasjonsanlegg. Lekeområde for barnehagen framstår som ny og velholdt, skoleelevene har også fått noen nye lekeapparater i løpet av 2011. Det er behov for å foreta utbedringer av mur mot ballbane samt å bedre bortleding av vann fra ballbane og lekeplass mot syd. Nedenforstående tabell angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering pr bygg. Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt 1.6-1.11. Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. Det gjøres oppmerksom på at installasjon av ventilasjonsanlegg vil få følgekostnader med elektro og automasjon i direkte tilknytning til ventilasjonsaggregater. I tillegg vil det være behov for nye følere for CO 2 og temperatur i de fleste rom. Noe eksisterende elektroinstallasjoner må også legges om grunnet nye ventilasjonskanaler og sjakter. Nye ventilasjonsanlegg vil utløse et behov for nye himlinger i de fleste rom inklusiv ny belysning. Disse kostandene er inkludert i kostnader oppgitte kostander for ventilasjon.

Side 9 av 16 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner To av de øverste paviljongene er rehabilitert og bygget om innvendig i henholdsvis 2009 og 2011, formålet var å etablere et oppveksttun med barnehage i paviljong C og i halve paviljong B. Uteområdene i bakkant av paviljong B og C samt mot syd er bygget om slik at det nå framstår som en lekeplass for barnehagen. Det er foretatt et omfattende rehabiliteringsprosjekt i 2010-2011 hvor fasadeplater og kledning ble skiftet, murvegger ble malt, vinduer ble skiftet, ytterdører ble skiftet og det ble lagt nytt tak på alle byggene. Samlet beløp dette seg til kr. 13,5 millioner. Det er planlagt et omfattende prosjekt med oppstart av byggearbeider i løpet av forsommeren 2012 hvor det samlet er bevilget om lag 27 millioner. Dette prosjektet har som formål å få skolen helseverngodkjent samt at det skal foretas branntekniske utbedringer i henhold til de nye brannforskriftene. Det foreligger ikke øremerkede midler for å utbedre tiltak som ikke innbefattes i prosjektet for helseverngodkjenning og branntekniske utbedringer. 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. 1.6.1 Bygningsmessig (NS3451 2) Bygningsmassen framstår å være i meget god stand utvendig etter at det er foretatt en omfattende utvendig rehabilitering i 2010-2011. Paviljong B og C er bygget om til barnehage og framstår i god stand. Den resterende delen av oppveksttunet framstår som slitt innvendig. Det er behov for oppgradering av innvendige overflater og nye gulvbelegg for å imøtekomme krav til renholdsvennlige overflater. Det er noe saltutslag i enkelte rom. 1.6.2 VVS (NS3451 3) Paviljonger som benyttes til barnehage har nye ventilasjonsanlegg, nytt varmeanlegg og nytt sanitæranlegg. Resten av bygningsmassen har kun gamle avtrekksanlegg, varmeanlegget er gammelt og nedslitt, enkelte håndvasker har ikke varmt vann, varmtvannsberederne bør skiftes og rørnett for vann og avløp er i noe dårlig forfatning. I det forestående byggeprosjektet er det planlagt å installere nye balanserte ventilasjonsanlegg, alle håndvasker skal få kaldt og varmt vann, i tillegg er det planlagt noe utskiftning av varmeanlegget. 1.6.3 Elektro/ automasjon (NS3451 4 og 5) Hovedtavlen og underfordelingene er fra skolens opprinnelse bortsett fra underfordelingsskap for barnehagen i paviljong B og C. Gamle underfordelingsskap har ikke automatsikringer og ikke jordfeilbrytere. Det er generelt for lite strømfremlegg i bygget og antall stikkontakter er ikke tilfredsstillende for å imøtekomme dagens behov. I det forestående byggeprosjektet er det planlagt noen utbedringer av EL-anlegget og SDanlegget som en konsekvens av nye ventilasjonsanlegg. 1.6.4 Heis/ andre installasjoner (NS3451 6) Det er kun en heis i oppveksttunet, den er installert i 2009 og betjener kun paviljong C som benyttes til barnehage. Heisen er i meget god stand. Dersom skolen skal tilfredsstille krav til universell utforming for rullestolbrukere, så må det minimum installeres en heis mellom 1. og 2. etg. med plassering i korridor i administrasjonsfløy.

Side 10 av 16 1.6.5 Utendørs (NS3451 7) Uteområdet består av asfaltert skoleplass, friluftsområde samt lekeområde for barnehagebarn. Lekeområde for barnehagen framstår som ny og velholdt, skoleelevene har også fått noen nye lekeapparater i løpet av 2011. Det er behov for å foreta utbedringer av mur mot ballbane samt å bedre bortleding av vann fra ballbane og lekeplass mot syd. 1.6.6 Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) 1.6.6.1 Generelt Enøk Det foreligger ikke enøk-rapport for byggene. Spesifikt forbruk i 2010 var 189 kwh/m 2 år, mens det i 2011 var 184 kwh/m 2 år. Normtall er 152 kwh/m 2 år. Det er installert SD-anlegg i 2005. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Byggene er rimelig låst når det gjelder planløsning, videre består alle bygg, med unntak av gymbygget, av to etasjer noe som begrenser den universelle tilgjengeligheten. Byggene er også noe spredt med mange korridorer og stort ytterveggsareal noe som gir et høyt energiforbruk og høye vedlikeholdskostnader. Det er utvendige skraperister ved hver inngang, men begrenset bruk av matter innenfor inngangsdørene. Garderobeløsning for elevene er i korridor og av relativt dårlig stand, barnehagedel har nye garderober. Det er begrensede muligheter for tørking av vått tøy, også for barnehagen. I barnehagen benyttes tørkerommet som garderobe for de ansatte, noe som er i strid med intensjonen for lokalene. Antall toaletter og dusjer er i henhold til normkrav. Oppveksttunet tilfredsstiller ikke arealkrav for arbeidsplasser til de ansatte, dette er imidlertid en gammel skole som setter bygningsmessige begrensninger til hvor stort areal som kan avsettes til dette formål. 1.6.6.2 Helse Konsentrasjonen av CO 2 er høyere enn anbefalt grenseverdi på 1.000ppm. Dette i seg selv er ingen risikogrense, men likevel en grense fastsatt i forskrift om miljørettet helsevern. Konsentrasjonen av CO 2 vil komme vesentlig under grenseverdien når nye ventilasjonsanlegg er montert. Det er funnet saltdannelser i noen rom med murvegger/betonggulv, muggsopp funnet i lager 010 og bøttekott 018. Det skal ikke være PCB i bygget. Det er funnet asbest i bygget i 1999. Asbest i fasader er fjernet ifbm. rehabilitering av fasader. Det er også funnet asbest i himlingsplater i klasseromsfløy. Anbefales fjernet ifbm. forestående byggeprosjekt. I tillegg er det mulig at det er asbest i innvendige pakninger i gamle fyrkjeler. Fyrkjeler er lite i bruk. Anbefaler at teknisk personell tar forholdsregler ved vedlikehold av kjeler. Renholdet på skolen oppfattes generelt som god. Det er imidlertid mange potensielle støvdeponier som skolen må ha fokus på. Brukerne oppfatter generelt inneklimaet å være godt, men det er påpekt behov for dempning av etterklangstid i noen undervisningsrom. Flere toalettrom er pusset opp, men det gjenstår ennå å utbedre toaletter med tilkomst innenfra. Dusjer og garderober for lærerne i gymbygget bør utbedres. For skolekjøkkenet er det behov for å skifte topp-plater, skjærefjøler i skuffeseksjoner og demonstrasjonsøy i tillegg til gulvbelegg. Det er ikke behov for å foreta en omfattende ombygging av skolekjøkkenet.

Side 11 av 16 Svømme-/ bade anlegg Oppveksttunet har ikke eget svømmeanlegg 1.6.6.3 Miljø Det er en nedgravd oljetank utenfor skolen, men denne er i rimelig god stand. Det er ikke installert fettutskiller. 1.6.6.4 Sikkerhet Ikke nærmere vurdert. Brann er i relativt god brannteknisk stand, men det er noen branntekniske mangler som må utbedres. I første rekke er dette manglende branntetting av gjennomføringer, utbedringer av brannskiller/brannceller, utskiftninger av branndører og utvidelse av brannalarmanlegg. Ved er det planlagt oppgradering av brannsikkerhet sammen med inneklima-prosjekt som vil ha oppstart i 2012. Brannteknisk utbedring er estimert til kr. 850 000,- (netto). De mest omfattende tiltakene vil være: Utbedring av brannalarmanlegget fra kategori 1 til kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet Kontroll og evt. utbedringer/utskiftinger av dører i branncellebegrensende vegger Kontroll og tetting av gjennomføringer i brannceller Brannmaling av trekledning i rømningsvei Etablering av branncelleskiller for å oppnå Tr2 trapperom Musikk 150/materiell 151 etableres som egen branncelle (evt. utføre analyse) Utskiftning evt. blending av et vindu ved hall/musikkrom i 1. etasje Etablere seksjoneringsvegg mot barnehagen. Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/ fortifikatoriske anlegg Det er tilfluktsrom under paviljong A, B og C, samt i tilskuddsbygg. Tilfluktsrommene er i generell god stand, men det er registrert noe høyt radonnivå i noen av tilfluktsrommene. Tilfluktsrommene benyttes i dag til lagerlokaler, bortsett fra deler av tilfluktsrom under paviljong A som er bygget om og benyttes i dag som datarom. Dette tilfluktsrommet har blitt omdefinert og klassifiseres ikke som tilfluktsrom i dag. Tilfluktsrom som i dag benyttes til lager må ryddes og boss kjøres vekk. 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering 1.7.1 Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men BKB ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen:

Side 12 av 16 1.7.1.1 Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) v/cytox AS Administrativ norm for CO 2: 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: 31-01-2012 og 02-02-2012 Romnummer 002 Klasserom SFO Plan underetasje 147 Klasserom Plan 1. etg. Personbelastning 20-38 81/255 10-19 61/183 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 1570/ 494 1745/ 240 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) 932 20-24 14-22 745 15-20 17-35 Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier CO 2 Temp (RF) CO 2 (Temp) Anbefalte tiltak bedret luftskifte/ lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/ lavere personbelastning 156 Arbeidsrom Plan 1.etg. 177 Klasserom SFO Bygg 4 Plan 1. etg. 219 Klasserom Plan 2. etg. 222 Klasserom Plan 2. etg. 1-10 69/217 13-18 70/211 9-21 58/184 16-17 59/179 710/ 339 1026/ 426 1140/ 440 1340/ 425 553 12-23 14-47 (Temp) (RF) 759 20-22 20-25 CO 2 894 19-22 17-23 850 16-21 14-22 CO 2 (RF) CO 2, (Temp) (RF) (temperatursenking) bedret luftskifte/ lavere personbelastning bedret luftskifte/ lavere personbelastning bedret luftskifte/ lavere personbelastning Norm for CO 2 er overskredet for alle rom unntatt for rom 156, og da ved dels betydelige overskridelser. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. Rom 147; laveste temperatur er målt til 15 C, og rommet er oppgitt å ha vært i bruk ved denne relativt lave temperaturen. Det er sannsynlig at årsak til temperaturfallet har vært lufting via vinduer. Rom 156; laveste temperatur er målt til 12 C. Rommet har ikke vært i bruk mer enn få minutter ved denne relativt lave temperaturen, og temperaturen steg raskt til 22 C når rommet ble tatt i bruk. Rom 222; laveste temperatur er målt til 16 C i en kortere periode, og dette har åpenbart sammenheng med lufting i friminutt. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av 09-02-2012 fra Cytox AS.

Side 13 av 16 1.7.1.2 Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer 147 Plan 1. etg. 132 C Plan 1. etg. 132 C Plan 1. etg. 148 Hall Plan 1. etg. 010 Lager Plan underetasje 018 Bøttekott Plan underetasje 012 og 013 WC 020 Plan underetasje Korridor 028 Plan underetasje 177 Bygg 4 Plan 1. etg. Registrert forhøyede fuktverdier Ja Nei Ja Nei Ja Nei Nei Ja Nei Nei Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Yttervegg og dels innervegg (sponplate) /saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser og løs maling Innervegg/ saltdannelser og løs maling Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser, muggsopp Skråtak/ muggsoppangrep Innervegger/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Himling/ fuktmerker v/ avtrekksventiler Kapillært opptrekk av vann fra grunn/ vanninntrenging gjennom yttervegg ved bakkenivå Tidligere kapillært opptrekk av vann fra grunn Kapillært opptrekk av vann fra grunn Tidligere kapillært opptrekk av vann fra grunn/ tidligere vanninntrenging gjennom yttervegg Mangler ved utvendig drenering, kapillært opptrekk av vann i grunnmur og gulv Mangelfull ventilasjon Kapillært opptrekk av vann fra grunn Kapillært opptrekk av vann fra grunn Tidligere kapillært opptrekk av vann fra grunn Tidligere taklekkasje Fuktsikring mot grunn ved drenering, fuktsikring av ytterveggs overgang mot bakkenivå Innvendig overflatebehandling, vurdere drenstekniske arbeider i fall området fuktes ned igjen se generell omtale under skjemaet Innvendig overflatebehandling, vurdere drenstekniske arbeider i fall området fuktes ned igjen Utvendig drenering, se også generell omtale under skjemaet, muggsoppsanering Etablere bedre ventilasjon Se generell omtale under skjemaet Fuktsikring mot grunn ved drenering, fuktsikring av ytterveggs overgang mot bakkenivå Innvendig overflatebehandling, vurdere drenstekniske arbeider i fall området fuktes ned igjen Skifte fuktskadde deler av himling Flere av rommene har betonggulv på grunn, flere av rommene en eller flere yttervegger under utvendig bakkenivå. Utvendig drenering vil normalt redusere horisontal- og dels vertikal tilførsel av vann til betongkonstruksjonene. Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. Utvendig drenering vil normalt redusere horisontal- og dels vertikal tilførsel av vann til betongkonstruksjonene. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Det som er funnet av fuktinntrenging og følger av dette, er i et for så vidt forventet omfang, og da i forhold til bygningenes alder og beskaffenhet ellers. Forholdene gir ikke et inntrykk av en skole med omfattende fuktproblemer som følge av inntrenging av vann gjennom utette grunnmurer, men indikerer lokalt typiske drenstekniske mangler samt lekkasjer som følge av slitasje gjennom mange år. Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS.

Side 14 av 16 1.7.1.3 Radon Sporfilmer lagt ut 31.01.2012 i rom: 005, 030, 136 i skoledelen, 103, 182 i barnehagedelen og i gymsal. Sporfilmene må ligge minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt. 1.7.1.4 Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Klasserom: Stort sett bra belysning. Se tiltak tabell Arbeidsrom: Arbeidsplasserer har ok belysning. Det er en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 16 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til 114.000,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift armaturer og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Estimat eks mva. 002 klasse rom 147 klasse rom 12stk á 2x35W 9stk á 2x36W 156 arb. rom 9stk á 2x35W 177 klasse rom 219 klasse rom 222 klasse rom 9stk á 2x35W 1 stk á 1x58W 9 stk á 4x18W 2 stk á 1x58W 9 stk á 4x18W 1 stk á 1x58W 822 588 723 559 342 430 693 342 510 871 365 584 876 272 461 766 238 352 Ok belysning på pulter. Lav belysning på tavle. Ok lysjevnhet>0,4 Ok belysning på pulter. Lav belysning på tavle. Ok lysjevnhet > 0,4 Reoler skygger for taklys. Noe lav belysning langs vegger. God belysning på pulter. Lav belysning på tavle. Ok lysjevnhet > 0,4 Ok belysning på pulter. Unntaksvis i grenseland. Ok Lysjevnhet > 0,4 Lav belysn. langs vindu. Lav belysning på tavle. Ok lysjevnhet>0,4 Montere 2 tavle armaturer. 4 000,- Rengjøre reflektorer. Montere 3 tavle armaturer Rengjøre reflektorer. Eventuelt monter ca 5 bordlamper pga reoler Rengjøre reflektorer tavle armatur. Montere 1 ny tavle armatur Rengjøring av reflektorene vil forbedre lyskvaliteten i hele rommet. Rengjøre reflektorer. Supplere langs vindusrekke med 4 stk. Flytte ytterste rekke ett hakk i systemhimling. Tavlearmaturer må vinkles. 9 000,- 5 000,- 3 000,- 1 500,- 12 000,-

Side 15 av 16 1.7.2 Tidligere målinger/ kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: 1.7.2.1 Kartlegging av asbest Kartlegging foretatt av Walter C. Wedberg i 1999 viste at det var funnet asbest i forhudning under fasadepanel av fibersement med lavt asbestinnhold. Denne asbesten ble fjernet når fasaden ble fornyet i 2010-2011. 1.7.2.2 Mugg/ sopprapporter Det foreligger ingen rapporter fra tidligere. 1.7.2.3 PCB Det er ikke registrert PCB i bygningsmassen. 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Lyshovden (1968) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 11.4 3 toaletter for kvinner og 1 for menn og 1 i sambruk. Vurdert moderne og OK. Dusjer Skole Byggeår Lyshovden (1968) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 28.5 2 dusjer i gymanlegg. OK standard

Side 16 av 16 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Lyshovden Oppveksttun (1968) (2009) Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 6.76 Arealstørrelse: Over norm ( Ped.ledere inkl.) Viktige miljøfaktorer: Få møterom/ stillerom og dårlig ventilasjon. Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst under. Vurdering: Miljøfaktorene må vurderes. I antall m 2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m 2 til 6 m 2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens 3-2 1. ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b. 1.10 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. 1.11 Vedlegg 1. Tilstandsrapport med kostnad 2. IK-Bygg 3. Fotoserie 4. Situasjonsplan med byggbenevnelse 5. Cytoxrapport 6. P&G lysmålinger 7. Asbest 8. Innreguleringsprotokoll 9. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten