Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Like dokumenter
H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E

Snakk om det samtalen som verktøy

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Dialogens helbredende krefter

Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Kommunikasjon og Etikk

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

kjensgjerninger om tjenestene

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?

Minoriteters møte med helsevesenet

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

NO Slager kommunikasjon

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Kommunikasjon og Etikk

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Visdommen i følelsene dine

Barn som pårørende fra lov til praksis

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Skikkethet vs egnethet

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Muntlige ferdigheter på et sykehjem

Prosessen fra bekymring til handling

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

GRUPPEINTERVJU NÆRVÆRSFAKTORER PRO BJUGN KOMMUNE. TONJE TOKLE SØRDAL KLINIKK5 BEDRIFTSHELSETJENESTE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

Deanu gielda - Tana kommune

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

IPLOS I NARVIK KOMMUNE. Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Tilrettelegging for søknadsskjemaet

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Vi gir deg en bedre hverdag! - bedre kvalitet på hjemmetjenesten informasjon fra Haugesund kommune 1

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Først, et par forbehold:

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

HVA SKAL TIL FOR Å VÆRE EN GOD ALLMENNLEGE OG TRIVES I JOBBEN? PÅ JOBB OG UTENFOR JOBB GRO THOMASSEN HAVNA LEGESENTER APRIL 2018

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper. Shaista Ayub Kirkenes

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN

Brukere med. innvandrerbakgrunn

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

«Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Oda Sjøvoll Prosjektleder

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

La din stemme høres!

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Norsk Sykepleierforbund

Konfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Helse- og sosialetaten

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke

Når lyset knapt slipper inn

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Transkript:

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold.

Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte med innvandrerforeldre. Personer fra 222 land. Eksempel fra Culture &Nursing Care. A pocket guide. Ulike verdensbilder hvordan spørre?

Multikulturalisme «innebærer en forståelse, anerkjennelse og verdsettelse av ens egen kultur og en kunnskapsbasert respekt for og nysgjerrighet på andres etniske kulturer. Det innebærer en verdsettelse av andre kulturer, ikke i den forstand at man bifaller alle aspektene ved disse kulturene, men at man forsøker å se hvordan en gitt kultur kan uttrykke verdier for dens egne medlemmer» (Ingrid Hansen: Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn)

Multikulturalitet i omsorgstjenesten I 2011 utførte innvandrere fra 168 land 13% av de 129.000 årsverkene i omsorgssektoren. I Oslo var den tilsvarende andelen hele 40 %. Lite kunnskap om ansatte med minoritetsbakgrunn i omsorgstjenestene. De er yngre enn resten av de ansatte i omsorgstjenestene, og færre har fagutdanning. Det mangler kunnskap om den «flerkulturelle pasienten». Flere brukere i hjemmetjenesten enn i sykehjem med minoritetsbakgrunn. Fokus så langt på demenslidelser og tilrettelegging av tilbud til denne gruppen. Forbausende få personer med minoritetsbakgrunn og funksjonsnedsettelser i organisasjonene. Hvorfor?

I tiden fremover Stort behov for flere personer med fag-utdanning i omsorgstjenestene. Rekruttering av minoriteter understrekes i offentlige dokumenter. Vekst i antall brukere i alle aldre og med ulike hjelpebehov. Større kompleksitet i omsorgstjenestene, mer samarbeid og koordinering. Spesialiseringer i sykehjem utvikles. Flere funksjoner legges til den kommunale helse og omsorgstjenesten Samhandlingsreformen. Veksten forsøkes møtes på lavere trinn i omsorgstjenestene; vridning mot hjemmetjenestene.

Kurs i yrkesrettetspråkopplæring for helsearbeiderfag - evaluering Fokusgrupper før og etter kurset for å vurdere utbytte av kurset Inngang til gruppene: -Hva er lett og hva er vanskelig å gjøre i yrket ditt? Hvilke oppgaver liker du spesielt og hvilke oppgaver er vanskelig? -Hvordan er kommunikasjonen og samarbeidet med brukere, medarbeidere og ledere?

Kommunikasjon forståelsesamhandling på flere nivåer Å forstå eldre rent språklig Å forstå praksisen i faget (arbeidsrutiner) Hvilke forventninger som ligger i ansattrollen? Hvordan skal kommunikasjonen med brukerne foregå? Hvordan henvende seg til ledere med spørsmål? Kulturelt stress ved å være i «transit»

Spesielt utfordrende oppgaver Betjene telefon Forstå innholdet i rapporter og tiltakspermer Skrive rapport Hvordan løse vanskelige situasjoner med brukere? Tvang? Hvordan forholde seg til brukere med rus og psykiske lidelser?

Språk og kommunikasjon «Jeg har jobbet flere steder i landet før jeg kom til Østlandet. Jeg syntes jeg var ganske god i norsk etter hvert men det var før jeg kom til Toten! Jeg visste jo alle navn på kroppsdeler og ansiktet Men så begynte folk for eksempel å bruke ord som «kjaka» og da skjønte jeg ingenting! Jeg følte meg så dårlig og har måttet lære meg mange nye ord etter at jeg flyttet hit.»

Kommunikasjon med ledere Når skal man involvere ledere? «I hjemlandet mitt henvender vi oss ikke så ofte til sjefen... Vi prøver å unngå det. Her er det slik at man tar opp ting fort, selv små ting som en kanskje kunne løse mellom kollegaer i samme posisjon som en selv. Hvis det er noen form for problemer her, så går de videre til sjefen. I hjemlandet mitt involverer man ikke ledelse på samme måte»

Forhold til ledere Gruer seg for å spørre om ting de ikke forstår (arbeidsrutiner) Redd for å miste jobben «Mange ansatte med minoritetsbakgrunn holder ting inne i seg, men det er viktig å snakke om hva som er rett og galt. Mange ansatte blir syke av å bære ting inne i seg».

Forholdet til overordnede Formening om at man var tøff om man gikk til sjefen, fordi de fleste ikke turte å si ifra. En deltaker fortalte om at hun hadde gått til sjefen fordi mange av kollegaene gikk ut og røykte, mens hun ble sittende igjen inne med ansvaret for 8 brukere. «Jeg måtte si ifra. Når jeg har det vondt vil det gå utover brukerne jeg måtte si ifra.»

Kommunikasjon med kollegaer Variasjon (kollegaer som snakker mye/lite) «Det er viktig å tørre å spørre om hjelp, og komme seg over det man er usikker på! Mange sier de spør, men får alt for korte og raske svar som de ikke skjønner og da gruer de seg for å spørre enda mer. Noen ønsker å kunne henvende seg til en fast person når de har spørsmål»

Samarbeid med kollegaer Flere opplever å få flere oppgaver, de «tyngste» pasientene eller motvilje knyttet til rolle: «Vi får ofte høre at vi bare er pleieassistenter!» Sykepleiere leser ikke notater skrevet av oss som er pleieassistenter, så en kan lett føle seg dobbelt diskriminert. Dette kan skape en motvilje til å skrive rapport og det å legge god innsats og arbeid i det. Rapportene som vi skriver ansees jo uansett som uviktige!»

Fordeling av arbeidsoppgaver «Jeg blir ofte satt til å vaske gulv eller bedt om å gå med søppel for eksempel mens de norske sitter å spiser og røyker. Vi trenger å vite hvordan vi kan. hvordan vi kan ta opp dette og stå opp mot det. Men det kan også være misforståelser noen ganger, at ting kanskje ikke er ment å være diskriminerende! Og vi på vår side med minoritetsbakgrunn, kan noen ganger tulle og spøke for eksempel, men ingen skjønner at vi tuller. Akkurat det er litt håpløst!»

Fordeling av arbeidsoppgaver «Jeg opplever at jeg ikke får like mange vakter som andre. Det er vanskeligere å få respekt når du er fra et annet land. Det tar lang tid å komme inn i ting og komme inn i en gruppe. Slike kurs som vi har vært på nå, skulle være obligatorisk for alle som starter å jobbe i pleie og omsorg! Også for etnisk norske, for de gjør også feil! Det er vanskelig å si i fra når vi ser at andre gjør feil, spesielt etnisk norske».

Tolkninger Hva er diskriminering? Profesjonsrelatert mellom ulike yrkesgrupper? Misforståelser?

Oppsummering: Å være bevisst: Kommunikasjonsform («høykontekst» vs «lavkontekst») Språk: både faglig betydning av ord/uttrykk og innhold. Brukergrupper, og hvordan disse forstås i ulike kulturelle kontekster Hierarki/makt/kjønn: kommunikasjon med ledere

Gode grep Tilegne seg flerkulturell kompetanse og bli oppmerksom på kulturell variasjon Søk og se etter ressurser og kvalifikasjoner i de ansatte Finne kontaktperson for oppfølging Bygge arbeidsmiljø der det en tør å spørre Sjekke forståelse: Forstår den ansatte nyanser på majoritets-kulturens språk?

Åpne spørsmål 1) Hva er din kulturelle bakgrunn? Hvordan oppfatter du seg selv? Som palestiner, norskpalestiner, etc.?? Hvilke deler av palestinsk kultur holder du fast i? Hvor viktig er disse for deg? Hvilke elementer av norsk kultur har du tilegnet deg? 2) Hvordan føler du at du er blitt mottatt i Norge? Hvilket roller (sosial status) har du i Norge og hvilke roller (sosial status) hadde du i Palestina?

Åpne spørsmål 3)Hvilke opplevelser i fortiden har hatt innflytelse på din nåtid? Har du vært utsatt for rasisme eller diskriminering? 4) Kan du fortelle litt om ditt språk og måte å kommunisere på? Hvordan åpner man en samtale med andre i hjemlandet ditt? Hvem kan snakke med hvem? 5) Hvilken rolle spiller familien i din kultur? Beskriv hvordan rollene er fordelt. Hvem tar bestemmelser i familien? I hvor høy grad bestemmer hver enkelt selv de valg som han/hun foretar?