Foran jordbruksforhandlingene 2010. Regionmøter i Telemark. 18-20. januar 2010 Vi får Norge til å gro!
Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER
INNTEKTSUTVIKLING 2002-2010 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Jordbruket Andre Grupper 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Jobb nr 1: Forhandle fram rammebetingelser som gir gode inntektsmuligheter for våre medlemmer.
Jordbruksavtalens ramme minus kostnadsvekst 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - -500-1 000-1 500 år 1 år 2 år 3 år 4 SUM 4 år RAMME - KOSTN.VEKST Bondevik 2 RAMME - KOSTN.VEKST Rødgrønn
Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria 1): sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper Soria Moria 2: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode
Fortolkning av inntektsmål Soria Moria 1. Har tatt inn over seg at jordbruket skal ha en inntektsutvikling som andre grupper MÅLT I KRONER. 4 perioden 2006-2010 som Soria Moria 1 påvirker forventes Jordbruket å få en inntektsvekst på 72.000 kroner per årsverk. Andre grupper forventes å få det samme En videreutvikling i Soria Moria 2 må bety: Noe som gir en sterkere inntektsvekst enn i forrige periode Det vil innebære at: Noe av inntektsforskjellene mellom Jordbruket og andre grupper skal tettes!!!!! Første test på dette: Jordbruksoppgjøret 2010
Jordbruksforhandlingene 2010: Målprisøkninger eller budsjett? Melk: Lave melkepriser i Europa. Bønder heller ut melken, får ikke dekket sine kostnader. Svakt importvern med kronetoll for drikkemelk og ost Tollvern i Krone eller Prosent: WTO avtalen sier at en til enhver kan bruke det som gir best beskyttelse. Soria Moria 2 sier ikke noe om overgang til prosenttoll. Svinekjøtt: Tar ikke ut målprisen i dag (ca 70 øre/kg under) Lammekjøtt: Noen muligheter for prisøkninger? Egg:??? Storfe og Kylling: Ikke lenger målpriser. Opp til Nortura å øke prisene. EMV presser prisene. Korn: Hatt sterk stigning i kr.fôr pris. Press på kornprisen... Grønt: Noen muligheter for prisøkninger? KONKLUSJON: NEPPE MULIG Å HENTE STORE DELER AV JORDBRUKSOPPGJØRET I MARKEDET - MÅ HA MER PÅ BUDSJETT.
Renteutvikling 1991-2009 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Styringsrente; Norges Bank BFJ; rente lånt kapital 0,00 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Investeringer Nationen i forrige mandag: Ekstrem nedgang for landbruksnybygging. Driftsgranskingene 2008: Gjennomsnittleg nettoinvestering per bruk var kr 104 200 mot kr 54 500 i 2007. Bedriftsrettede midler (inv.tilsk.) utgjør 353 mill. kr for 2010. En økning på 40 mill. kr. Bondelagets strategi har vært å øke investeringstilskudd, men beholde evt. Styrke strukturen i de vanlige tilskuddene. Inv. Tilskudd til grøfting er lagt død med fjorårets avtale.
Virkemidler korn til kraftfôr Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden Avgifter på proteinråvarer I dag er disse 0, fordi importprisen på soya er høy Prisnedskrivingstilskudd 30,8 øre/kg (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009) Frakttilskudd Mellomfrakt Stedsfrakt IMPORTVERN
Prisendringer fôrkorn inkl. prisnedskrivingstilsk. og kraftfôr 2003-2009 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20 Forkorn Kraftfôr
Situasjonen i husdyrholdet vil: Legge sterkt press på KORNPRISEN Vil bli brukt argumentasjon om at begrunnelsen for kornprisøkning var økende gjødselpris Nå er den gått ned, da må kornprisen også ned På den annen side; økt gjødselpris var også mye av begrunnelsen for økte målpriser på husdyrprodukter Legge sterkt press på å få høyere PRISNEDSKRIVINGSTILSKUDD 1 øre/kg tilsvarer ca 12 mill.kroner 1 kr/kg svinekjøtt tilsvarer ca 25 øre/kg lavere kraftfôrpris. Finansiert med prisnedskrivingstilskudd tilsvarer det ca 300 mill. kroner
Prisnedskrivingstilskudd Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egenkornproduksjon og husdyrprodusenter uten slik produksjon. Prisnedskrivingstilskuddet skalogså bidra til reduserte priser på korn som råvare til matmel og kraftfôr. (SLF Rundskriv des 2009) Prisen på norsk korn skrives ned med 30,8 øre/kg ved salg til kornkjøper (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009). Senker kraftfôrprisen Viktig for å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen Hindre hjemmemaling. Like forkostnader mellom bruk med og uten egen kornproduksjon Hjemmemaling utgjør 1-2% av samlet kornprod, men omfanget øker Redusere fare for sykdomsutbrudd. (Varmebehandling i kraftfôrind.) Sikre produksjonsfordelingen mellom ulike landsdeler
Prisnedskrivingtilskudd forts. Har også virkning på tollbehovet og virker kostnadsreduserende på nesten hele råvarebruken i kraftfôrindustrien Kostnader med omsetning Kostnader med omsetning Norsk engrospris Målpris Prisnedskriving Norsk engrospris Målpris Behov for toll Behov for toll Verdensmarkedspris Verdensmarkedspris
Hva skjer hvis prisnedskrivingstilskuddet reduseres? Råvareprisen på norsk korn øker tilsvarende. (evt. Sette ned målprisen) Tollen på importert korn øker tilsvarende Tollen på andre importerte karbohydrater øker tilsvarende Avgift på norsk protein og reststoffer fra soyaindustri må øke ca 1,6 x redusert prisnedskrivingstilskudd Toll på importert protein (rapsmel, maismel, soyamel) må økes I sum utgjør disse råvarene ca 90-95% av kraftfôrråvarene.
Plantevernmidler Norsk frukt- og grøntproduksjon i særstilling Mangel på bekjempelsesmetoder/midler innen flere produksjoner Småkulturer nedprioritert av produsentene Implementering av EU-regelverket? Kan bli flere preparater tilgjengelig Men strengere regelverk..
Melk og samdrifter Regelverk samdrifter: Kvotetak: 750.000 liter Avstand: 17 km Antall: 5 deltakere. Argumenter for endringer: Norges Bondelag oppfattes av mange av å motarbeide samdrifter, positivt for organisasjonen å endre regelverket her Avstand: Ikke avstand ved kvoteleie. Hvorfor avstand her? Antall: 6 deltakere m små kvoter, kan ha mindre driftsomfang enn 3 deltakere med store kvoter. Hvorfor begrensing? Ikke begrensning på antall innleide kvoter. Andre endringer i rammevilkår melk? Prioritere små, middels eller større bruk?
Prisutvikling kjøtt og egg (1) Hva er problemet? Kostnader og inntekter henger ikke sammen! Målprisene har økt Engrosprisen har økt Butikkprisen har økt Kostnadene har økt Men, Avregningsprisen har blitt mindre!!!!
Eksempel for gris fra 1. juli 2009: Engrospris (Ingen målprisøkning 01.07.09) Kostnadsøkninger: Inntransportkostnad Avfallskostnader Forskningsavgift Sum kostnadsøkninger Krisetrekk (2 %) Omsetningsavgift Avregningspris 0,00 Kr/kg 0,14 Kr/kg 0,06 Kr/kg 0,01 Kr/kg 0,21 Kr/kg 0,38 Kr/kg 0,00 Kr/kg -0,59 Kr/kg Sammenligner en prisen på gjennomsnittsgrisen første uker Dette avtaleåret med tilsvarende uker 2008 ligger avregningsprisen Ca 70 øre/kg lavere
Frakt og jordbruksforhandlinger Norges Bondelag har prioritert frakttilskudd ved jordbruksforhandlingene. Kjøtt + 16 mill. kr (+28 %) Korn/kraftfôr: + 6 mill. kr (+5%) Krevde frakttilskudd for grønt til konserves Hvor stor andel av ramma skal gå til frakt, hvor mye til andre gode tiltak som areal- og dyretilskudd, inv. støtte, velferd Problem: Politikere som vil vise at de vil styrke distriktsjordbruket vil heller vise dette gjennom økte distriktstilskudd framfor frakttilskudd Motargumenter til frakttilskudd Stimulerer til nedlegging av mottaksanlegg (slakterier). Får kompensert for merkostnader ved større avstander pga strukturrasjonalisering Negativt for miljø og klima. (Vanskelig for SV å prioritere frakt)
Innfrakt slakt - arbeidsgruppe Bakgrunnen: Innfraktkostnadene i en distriktspolitisk sammenheng miljømessige sidene ved tilskuddet Nortura - politiske kostnader Konkurransenøytral Alternative former for finansiering av innfrakt Intern referansegruppe der ressurspersoner på frakt er involvert. 21.01.2010 25
Karasjok Målselv Gol Sortland Oppdal Bjerka Førde Sandeid Ålesund Tønsberg Egersund Namsos Rudshøgda Sarpsborg Forus Steinkjer Innfraktordningen - Tallenes brutale tale kr 4,68 kr 3,00 kr 2,50 kr 2,00 kr 1,50 kr 1,00 kr 0,50 kr 0,00 Innfrakt-tilskudd: Satser SLF 2008 Trekk netto-notering / kg Kostnad minus stoppavg 21.01.2010 26
Utfordringer framover for grovfôrbasert kjøttproduksjon Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2010 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst Kumelk og storfeslakt (19 kyr) : 261.400 kr/årsverk (1,86 årsverk) Sau/lam (133 v.f.s): 239.000 kr/årsverk (1,21 årsverk) Storfeslakt/ammeku (17 ammekyr) : 138.100 kr/årsverk (1,1 årsverk) Investeringer Stort etterslep Nye krav til dyrevelferd (lausdriftsfjøs (utsatt)) Finansiering (vanskelig å få lån) Begrensa midler gjennom Innovasjon Norge 27
Utfordringer framover for kraftfôrbasert kjøttproduksjon Hovedutfordring: Markedsinntektene går ned, mens kostnadene, og særlig kraftfôr øker. Markedsbalanse Kylling: bygger nå ned lager markedsregulering fjernet Kalkun: voksende marked Gris: stadig turbulens i markedsbalansen Egg: for mye egg fram mot 2012 og for lite egg etterpå Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2009 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst Svin og korn 44 avlsvin og 333 daa korn: 379 300 kr/årsverk Egg og planteprodukter 4551 verpehøner og 151 daa korn: 291 500 kr/årsverk Fjørfe og planteprodukter 80311 fjørfeslakt: 384 400 kr/årsverk Investeringer Eggproduksjon skal legges om fra tradisjonelle bur til enten frittgående 28 eller miljøbur innen 2012.
Økonomien i saueholdet er styrket Særlig fordi Norges Bondelag har prioritert grovfôrbasert husdyrhold gjennom flere jordbruksoppgjør, og sau særskilt. Hvorfor har vi det: Sau har ligget inntektsmessig lavt Antall sau er redusert Hatt prognoser som indikerer at det kan bli problemer med å dekke opp markedet med norsk lammekjøtt i framtida Sau er spesielt viktig distriktspolitisk og som pleier av kulturlandskapet.
Hva er gjort? Sammenligning fra 2003 Målprisen er økt med nesten 14 kr/kg, tilsvarer over 300 mill. kroner Tilskuddene er økt med ca 650 mill. kroner Innført lammeslakttilskudd Innført beitetilskudd Styrket husdyrtilskuddene betydelig Styrket avløsertilskudd til ferie og fritid Halvert bunnfradraget Jordbruksavtalen gir i sum nesten 1 mrd. kroner mer til sauehold i 2010 enn i 2003 Tilsvarer: Over 40 kr/kg kjøtt, eller over 60.000 kr/foretak med sau, eller over 1300 kr/sau over 1 år
Betydningen av saueholdet relatert mot jordbruksoppgjørene Saueholdet i Norge: Står for ca 6% av kjøtt- og eggproduksjonen For Hordaland er andelen ca 20% Bruker ca 10 % av jordbruksarealet (+ utmark) Har i overkant av 10 % av sysselsettingen i norsk landbruk Fra jordbruksoppgjøret 2003 og fram til i dag har saueholdet fått: Ca 10 % av målprisøkningene Ca 30 % av tilskuddsøkningene
Driftsgranskinger. Utvikling i vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk. Sauebruk 160000 140000 120000 100000 80000 60000 Alle Vestlandet 40000 20000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Variasjon i økonomisk resultat sau 2007 Driftsgranskingene bruk mellom 100-200 daa 3000 2500 2000 1500 1000 Beste 1/3 Dårligste 1/3 500 0 Prod. Int Tilskudd Variable kostnader Faste kostnader Beste 1/3 har et driftsoverskudd pr vinterfôra sau som ligger 1.400 kroner høyere enn dårligste 1/3
Store kvalitetsforbedringer Perioden 2000-2002: Knapt 30 % av lammene klassifisert som O-, P+, P eller P- Under 5% av lammene i R+ eller bedre 2007: Knapt 13 % av lammene klassifisert som O-, P+, P eller P- Ca 23 % av lammene i R+ eller bedre Mye av dette skyldes lammeslakttilskuddet
Utfordringar framover Inntekta er framleis låg og med stor andel (70%) av inntekta frå tilskudd. Færre bruk, færre som brukar utmarka, meir gjengroing og kvaliteten på beita går ned. Kulturlandskap og bygder svekkes. Rovdyr: Mange sauebesetningar har store tap til rovdyr, noko som resulterer i meir arbeid, lågare trivsel med arbeidet og dårlegare økonomi. Sjukdommar: Blåtunge? og fotråte
Velferdsordningene i landbruket Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Landbruksvikar Tilskudd til avløsning ved sjukdom Tidligpensjon HMS-tjeneste Totalt over jordbruksavtalen: 1 704,7 millioner kr.
Budsjett for velferdsordningene 68 mill. til landbruksvikarordningen, inkludert 28 mill. kr fra KRD 16 mill. kr til Landbrukets HMS-tjeneste 1 121 mill. kr til avløsning ved ferie og fritid 173 mill. kr til avløsning ved sykdom 110 mill. kr til tidligpensjon 130 mill. kr til medlemsavgift folketrygden 88 mill. kr til sykepengeordningen i jordbruket
Bondelagets dilemma Begrensa med midler gjennom jordbruksavtalen og blir fort store summer 5 % økning på satsene for ferie og fritid koster om lag 55 millioner kroner Hva er viktigst å prioritere? Bruke midler for å dekke kostnader eller til å øke inntektene gjennom arealtilskudd m.fl. Bruke midler for å gjøre det lettere å komme ut eller inn i landbruket?
Hvorfor velferdsordninger Sikre rekruttering til landbruket Bedre helse blant bøndene Bedre dyrevelferd Sørge for gårdene blir overdratt på gunstig tidspunkt
Endringene i landbruksvikarordninga Forslag fra jordbruket om landsdekkende landbruksvikarordning i jordbruksforhandlingene 2007 Bondelaget mente endringen ville øke bøndenes tilgang til ordningen uavhengig av geografi og kommuneøkonomi Endringen medførte at avløserlagene overtok tilskuddet fra kommunene
Krav og resultat siste 3 år (I) Eksempel: Tilskudd ferie og fritid 2009: Krevde: 15 % økte satser og 8 700 i maksimalbeløp Resultat: 4,5 % økte satser * og 3 000 i maksimalbeløp 2008: Krevde 15 % økte satser og 8 300 i maksimalbeløp Resultat: om lag 5 % økte satser og 2 500 i maksimalbeløp 2007: Krevde 20,3 % økte satser og 10 500 i maksimalbeløp Resultat: 7 % økte satser og 4 000 i maksimalbeløp Maksimalbeløpet økte i de 3 åra fra 51 500 til 61 000 kr, tilsvarende 18 %.
Krav og resultat siste 3 år (II) Eksempel: Avlsgris, ferie og fritid Fra 2007 ble tilskudd økt fra 824 kr til 968 kr, tilsvarende 17,5 %. Til sammenligning har produksjonstilskuddet for melkekyr økt fra 3.120 kr til 3.500 kr for 1-16 dyr, tilsvarende 12 %.
Arbeidsmål Sette landbruket på den politiske dagsorden Politikerne utfordres til å ta stilling til langsiktig utvikling Sikre gjennomslag i arbeidet med ny Stortingsmelding Politiske aktører på alle plan skal ha kunnskap om landbruket Betydningen av norsk matproduksjon Utfordringer for landbruket Konsekvensen av valg Innarbeide Kjærlighet til norsk mat hos folk flest og politikerne
Forhandlingene 2010 Strategier Kjærlighet til norsk mat mat og matproduksjon som spydspiss i kommunikasjonsarbeidet Kunnskap om norsk mat og matkultur Stolthet over norsk mat Trygg mat, kulturlandskap, levende bygder.. Politikerkontakt få fram både stolthet og faktabasert informasjon om utviklinga i landbruket Stolthet: Kjærlighet til norsk mat Betydningsfull næring må øke matproduksjon framover Inntektsgapet må tettes inntektsutvikling, kostnader mm Produksjon og marked tollvern og prisbegrensinger Behov for økte budsjettmidler
Politikerkontakt - arbeidsdeling Sentralleddet Myndigheter - LMD og andre departement, direktorater, osv Regjering, Stortinget nye representanter og komiteer Nærings-, finans-, energi-og miljøkomiteen, evt flere Partigruppene Partiene - Ungdomspartiene/Hovedorganisasjonen Allianser Fylkene Fylkespolitikere Stortingspolitikere Allianser Lokallagene Ordfører, formannskap, kommunestyre Stortingspolitikere av spesiell interesse Allianser
Tiltak Har allerede gode tiltak og arenaer Åpen Gård, Den grønne skolen, Bondelagskokken, Dal til fjell, Inn på tunet, osv Bruke materiell vi allerede har Kan landbruket fø verden? Avis om verdens matvaresituasjon Norsk matproduksjon - i en komplett varekjede T-skjorter og annet Kjærligheten-materiell Lage nytt materiell Den norske modellen Annet Kampanjeuke/dag i april (14/4) Sjarmoffensiv overfor folk flest
Politikerkontakt kjærlighet til norsk mat + krav Tiltak: Prioriterte saker Politikerkontakt, utvikle - Budskap - Materiell og pakker - Allianser - Forberede internt Arbeid med ny Stortingsmelding vil pågå over tid Internt - årshjul NBs ledermøte Fylkenes ledermøter Studiearbeid lokalt + annet lokalt FAO møte? WTO min.møte? Klima - Køben November Desember Folk flest - kjærlighet til norsk mat Tiltak: Utvikle budskap: Kjærleik og Vi lager maten Kreative prosesser - materiell Forberede internt Være synlige i media Kronikker Andre tiltak Kommentere aktuelle saker
Prioriterte saker 2009-2010 Næringspolitikk Redusere kronemessig inntektsavstand vesentlig Bedre tollvern på melk og innfraktordninger. Reduserte matavg. Økte avskrivningssatser, bedre rammer for reinvestering og redusert formuesbeskatning Ny lønnsom næringsvirksomhet på gården Levedyktig beitenæring med min. tap til rovdyr Lønnsom produksjon av biogass og bioenergi Solidaritetsprosjekt med bønder i sør Kommunikasjon Kjærlighet til norsk mat Kunnskaps- og nettverksbygging ift regjering og storting Organisasjon Påvirkning og aksjoner ift jordbruksforhandlingene Vitalisering av lokallagene 62.500 medlemmer
Politikerkontakt kjærlighet til norsk mat + krav Tiltak: Alle tre org.nivå (Materiell): - Partiene - Stortinget (Gruppene, komiteer) - Fylkespolitikere - Lokale politikere -allianser Verdiseminar -Allianser -Politikere -Presse Internt - årshjul Regionmøter Org.sjefsamling Fylkesårsmøter Rep.skap Aksjonsberedskap Forhandlinger Årsmøte NB Januar Juni Folk flest - Verdien av landbruket Tiltak: Kjærleik og Vi lager maten Synliggjøre, utvikle materiell Kronikker, mm Kampanjedag 13/4? Kjærleik Evt. aksjoner
Forhandlingene 2010 Strategier Aksjoner - hensikten Vise en ærlig reaksjon og sinne fra landbruket Få fram budskapet overfor folk flest Husk: Vi kan ikke aksjonere oss tilbake til forhandlingsbordet Sikre sympati for landbruket på lang sikt gjennom aksjoner og informasjonstiltak Legge bedre politisk grunnlag for rammebetingelser for næringa ved neste korsveg, f.eks ny Stortingsmelding Aksjonsformer Demonstrasjoner og markeringer, sentralt og fylkesvis Hardere aksjoner, leveringsstopp og blokader Kombinasjoner - opptrapping
Om brudd i forhandlingene mellom Tine og Norgesgruppen vinteren 2009 Ute i regionene har vi ganske mange bønder som er med i Norsk bondelag. De reagerte ganske raskt med å komme til være butikker hvor de fylte opp handlekurven og gikk mot kassa og så forlot butikken. Det er klart slikt er ikke moro, men der er slikt hjertet er fylt med hos disse bøndene. Heldigvis kom vi til avtale med Tine, takk og pris for det. Sverre Leiro, paneldebatt i polyteknisk forening 21.04.09
Forhandlingene 2010 Strategier Aksjonsberedskap interne prosesser Må ha en bedre prosess i organisasjonen del av høringa før forhandlingene Kan ikke gå inn i en konfliktsituasjon med sprikende strategi Vedtektene sier: Styret er aksjonsutvalg, må gjøre vedtak om gjennomgående aksjonsstrategi etter forutgående prosess Kommandolinjer klare ikke tid for gruppearbeid Sentralt => fylkene => lokallagene => medlemmene Nødvendig med tett kontakt underveis for å justere