REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010

Transkript

1 REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010 STRATEGIER, VEGVALG OG MULIGHETER FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2010 EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG

2 MJØLKEBONDE..

3 ..OG KORNBONDE

4 Landbrukets utfordringer Fø folk nå 6.7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd som sulter Om lag 5 mill som dør årlig av sult Rundt 2060 vil verdens befolkning kuliminere med nær 10 mrd mennesker Verdensproduksjonen må dobles til da I Afrika må den tredobles (noen sier 5x)

5 Verden vil trolig ha mer kjøtt Meat consumption per capita Africa Asia Source: Potash, ABG Sundal Collier Developing World Latin America Developed US V erdens kjøttproduksjon 1000 tonn

6 Er det nok mat i verden? Mer mat tilgjengelig per person; : 2410 kcal per person per dag, : 2800 kcal Verden kan i 2020 fø ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India men bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA Hvor mye kjøtt kan vi spise? Kommer bl.a. an på hvordan det produseres

7 Ulike typer landbruk

8 Ulike typer landbruk

9

10 LAND GRABBING / NYKOLONIALISME

11 KAMPEN OM VERDIKJEDEN I Sverige tjener kjedene mest på mjølka (ATL) Irland (IFA); inbalanse of power in food chain. Dominance of the retail sector De 4 store kjedenes markedsmakt og styring av utvalg i butikkene Egne merkevarer, EMV REMA planlegger eggpakkeri med 100 nye produsenter Bunnpris ønsker å ta over Grilstad-anlegg i M&R Hvor langt vil integreringa gå mot bonden.?

12 NATIONEN UKE HØGARE PRISVEKST PÅ MAT I UTLANDET Prisen på norske råvarer auka langt mindre enn dei internasjonale råvareprisene i fjor. (SSB / Nilf) NORSK LANDBRUK GIR SUNNERE MAT Den norske landbrukspolitikken gir sunnere mat og mindre fedmeproblemer enn i land med en liberal landbrukspolitikk mener forskningsdirektør. (Einar Risvik, Nofima Mat)

13 Soria Moria 2 landbruk (1) Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode Gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene Sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet Sikre et sterkt importvern

14 Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER

15 Forhandlingsretten (2) Forhandlingene skjer innenfor den landbrukspolitikken som Stortinget har fastsatt. Forhandlingene skjer innenfor rammen av politisk vilje Forhandler om inntektsutvikling Sammenlikning av nivå blei fjerna av Stortinget i Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntektsvekst!

16 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper

17 Vederlag til arbeid og egenkapital kr pr årsverk referansebruk Korn Melk Svin/korn Sau Egg/Korn

18 Hvor kommer inntekta fra? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Marked Tilskudd 0 % 20 melkkyr S5 20 kyr økologisk S5 100 v.f.sau S slaktegris verpehøns 600 daa korn S1 60 dekar gulrot

19 Gjennomsnittsleverandøren i Nortura Fjørfe Egg Svin Storfe Sau 105 tonn 60 tonn 35 tonn 4 tonn 1,5 tonn

20 Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria 1): sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper Soria Moria 2: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode

21 Fortolkning av inntektsmål VÅR JOBB ER Å TOLKE FORMULERINGA OPP MÅLET ER TETTING!

22 Prisutvikling kjøtt og egg (1) Hva er problemet? Kostnader og inntekter henger ikke sammen! Målprisene har økt Engrosprisen har økt Butikkprisen har grovt sett stått i ro på kjøtt, men gått opp på egg Kostnadene har økt og, Avregningsprisen har økt mindre eller blitt lavere!!!

23 Prisendringer fôrkorn inkl. prisned-skrivingstilsk. og kraftfôr ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20 Forkorn Kraftfôr

24 Prisnedskrivingtilskudd forts. Har også virkning på tollbehovet og virker kostnadsreduserende på nesten hele råvarebruken i kraftfôrindustrien Kostnader med omsetning Kostnader med omsetning Norsk engrospris Målpris Prisnedskriving Norsk engrospris Målpris Behov for toll Behov for toll Verdensmarkedspris Verdensmarkedspris

25 Utfordringer framover for grovfôrbasert kjøttproduksjon INNTEKT! Investeringer Stort etterslep Nye krav til dyrevelferd (lausdriftsfjøs utsatt) Finansiering (vanskelig å få lån) Begrensa midler gjennom Innovasjon Norge 25

26 Utfordringer framover for kraftfôrbasert kjøttproduksjon Hovedutfordring: Markedsinntektene går ned, mens kostnadene, og særlig kraftfôr øker. Markedsbalanse Investeringer 26

27 Situasjonen i husdyrholdet vil: Legge sterkt press på KORNPRISEN Vil bli brukt argumentasjon om at begrunnelsen for kornprisøkning var økende gjødselpris Nå er den gått ned, da må kornprisen også ned På den annen side; økt gjødselpris var også mye av begrunnelsen for økte målpriser på husdyrprodukter Legge sterkt press på å få høyere PRISNEDSKRIVINGSTILSKUDD 1 øre/kg tilsvarer ca 12 mill.kroner 1 kr/kg svinekjøtt tilsvarer ca 25 øre/kg lavere kraftfôrpris. Finansiert med prisnedskrivingstilskudd tilsvarer det ca 300 mill. kroner

28 KORN OG KRAFTFÒRPOLITIKKEN ER EN HJØRNESTEIN I NORSK JORDBRUK SIKRER KORNPRODUKSJON PÅ DE BEST EGNA AREALENE HUSDYRA FOREDLER GRAS OG KORN TIL MJØLK, EGG OG KJØTT HUSDYRPRODUKSJON BASERT PÅ STOR GRAD AV IMPORTERT FÒR ER IKKE MULIG HUSDYRBONDE OG KORNBONDE ER I ET GJENSIDIG AVHENGIGHETSFORHOLD

29 FORHOLDET GRASAREAL OG KORNAREAL MARGINALE AREALER GÅR UT AV PRODUKSJON OVER HELE LANDET FORBRUKET AV KJØTT ØKER BEFOLKNINGEN ØKER SJØLFORSYNINGSGRADEN MÅ BLI BEDRE DET ER ET BEHOV FOR MER HELLER ENN MINDRE KORNAREAL UTFORDRING MHT KVALITET

30 Arealutvikling fylker Landet Finmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndel Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vestt Agder Aust Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold -5,00 % -4,00 % -3,00 % -2,00 % -1,00 % 0,00 % 1,00 % 2,00 %

31 KORN KRAFTFÒR, HVORDAN FÅ NED KOSTNADENE I HUSDYRPROD? ØKT PRISNEDSKRIVING? GRUNNTILSKUDD? ØKE AREALTILSKUDDENE? SENKE KORNPRISEN? MEN VIKTIG Å STIMULERE TIL KVALITET OG AVLING FORHOLDET PRIS VS TILSKUDD I KORNØKONOMIEN

32 Arbeidsmål vinter 2010 Sette landbruket på den politiske dagsorden Politikerne utfordres til å ta stilling til langsiktig utvikling Sikre gjennomslag i arbeidet med ny Stortingsmelding Politiske aktører på alle plan skal ha kunnskap om landbruket Betydningen av norsk matproduksjon Utfordringer for landbruket Konsekvensen av valg Innarbeide Kjærlighet til norsk mat hos folk flest og politikerne

33 ARBEIDSGRUPPER MM I VINTER Innfrakt slakt rapport i januar Tapioka rapport i god tid før forhandlingene Arealtilskudd grovfôr og korn til forhandlingene HMS i god tid før forhandlingene Tilskudd unge bønder til forhandlingene VSP-mat Rapport behandles i forhandlingene Effektiv og sikker forvaltning av RMP rapport innen 15. februar Radiobjeller på sau til forhandlingene Inn på tunet løftet Rapport skal være ferdig. Brekk og Navarsete skal lansere løftet 9. februar?

34 Innfrakt slakt - arbeidsgruppe Bakgrunnen: Innfraktkostnadene i en distriktspolitisk sammenheng miljømessige sidene ved tilskuddet Nortura - politiske kostnader Konkurransenøytral Alternative former for finansiering av innfrakt Intern referansegruppe der ressurspersoner på frakt er involvert

35 Karasjok Målselv Gol Sortland Oppdal Bjerka Førde Sandeid Ålesund Tønsberg Egersund Namsos Rudshøgda Sarpsborg Forus Steinkjer Innfraktordningen - Tallenes brutale kr 4,68 kr 3,00 tale kr 2,50 kr 2,00 kr 1,50 kr 1,00 kr 0,50 kr 0,00 Innfrakt-tilskudd: Satser SLF 2008 Trekk netto-notering / kg Kostnad minus stoppavg

36 Landbrukspolitiske debatter/saker som går: Samdrifter i melkeproduksjonen og endringer i rammevilkår Utformingen av arealtilskudd saken i Nationen juks med produksjonstilskudd Endringer i driveplikten etter Jordloven bla. Krav om 10-års leiekontrakter for jord Klimatiltak i landbruket Næringas gjeldsgrad-utvikling driftskreditt/betjeningsproblemer Matvarekrise hva skjer ute nå og hva har vi i vente?? Kjedemakt og arbeidet med NOU.

37 Forhandlingene 2010 Ser vi en antydning til region mot region.? Det samme med produksjoner.? Det samme mellom ulike strukturer.? Hvem vil vinne på dette.? Hvordan skape samhold og felles virkelighetsforståelse..?

38 Forhandlingene 2010 Noen vanskelige saker; Regelverk for samdrifter Arealtilskudd Korn og kraftfòr Økonomien i storfekjøtt Hvor høyt skal vi prioritere velferd?

39 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Landbruksvikar Tilskudd til avløsning ved sjukdom Tidligpensjon HMS-tjeneste Totalt over jordbruksavtalen: 1 704,7 millioner kr. Velferdsordningene i landbruket

40 Forhandlingene 2010 Hvor mye skal vi kreve? Skal vi ta hensyn til det som er realistisk og ansvarlig eller skal vi ta hensyn til hva som er nødvendig og rettmessig for bonden? Hva med fordelinga mellom pris og budsjett? Hva er mulig i markedet? Budsjett gir oss mulighet til å drive politikk! Men Sigbjørn Johnsen er ikke henta inn uten grunn pengesekken skal passes på!

41 Jordbruksforhandlingene 2010: Målprisøkninger eller budsjett? Melk: Lave melkepriser i Europa. Bønder heller ut melken, får ikke dekket sine kostnader. Svakt importvern med kronetoll for drikkemelk og ost Tollvern i Krone eller Prosent: WTO avtalen sier at en til enhver kan bruke det som gir best beskyttelse. Soria Moria 2 sier ikke noe om overgang til prosenttoll. Svinekjøtt: Tar ikke ut målprisen i dag (ca 70 øre/kg under) Lammekjøtt: Noen muligheter for prisøkninger? Egg:??? Storfe og Kylling: Ikke lenger målpriser. Opp til Nortura å øke prisene. EMV presser prisene. Korn: Hatt sterk stigning i kr.fôr pris. Press på kornprisen... Grønt: Noen muligheter for prisøkninger? KONKLUSJON: NEPPE MULIG Å HENTE STORE DELER AV JORDBRUKSOPPGJØRET I MARKEDET - MÅ HA MER PÅ BUDSJETT.

42 Forhandlingene 2010 Aksjonsberedskap interne prosesser Må ha en prosess i organisasjonen del av høringa før forhandlingene Kan ikke gå inn i en konfliktsituasjon med sprikende strategi Styret er aksjonsutvalg, må gjøre vedtak om gjennomgående aksjonsstrategi etter forutgående prosess Kommandolinjer klare ikke tid for gruppearbeid Sentralt => fylkene => lokallagene => medlemmene

43 Forhandlingene 2010 Aksjoner - hensikten Vise en ærlig reaksjon og sinne fra landbruket Få fram budskapet overfor folk flest Husk: Vi kan ikke aksjonere oss tilbake til forhandlingsbordet Sikre sympati for landbruket på lang sikt gjennom aksjoner og informasjonstiltak Legge bedre politisk grunnlag for rammebetingelser for næringa ved neste korsveg, f.eks ny Stortingsmelding Aksjonsformer Demonstrasjoner og markeringer, sentralt og fylkesvis Hardere aksjoner, leveringsstopp og blokader Kombinasjoner - opptrapping

44 FRAMTIDA TALER FOR JORDBRUKET FOR MAT OG LEVENDE BYGDER TAKK FOR MEG