Norsk Hydro ASA Postboks 980 Skøyen 0240 OSLO Oslo, 31.05.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgtt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2013/98 Henrette Gvskud Varsel om pålegg om gjennomførng av tltak mot urenset sjøbunn Gunneklevfj orden Porsgrunn kommune varsler med dette at v vurderer å pålegge Hydro ASA å gjennomføre tltak å rydde opp urenset sjøbunn Gunneklevfjorden. Vdere varsler v at v tar skte på å kreve at oppryddngstltaket skal gjennomføres med en velutprøvd tradsjonell metode som gr et varg tett tldekkngslag som solerer mljøgfter, og som danner et godt utgangspunkt reetablerng av flora og fauna sjøbunnen. En slk metode er etter vårt syn nødvendg å skre at potensalet sprednng av mljøgfter reduseres tl et svarlg nvå. Oppryddngstltaket vurderes pålagt gjennomført nnen 31. desember 2021. Kommentarer fra Hydro ASA tl varselet må sendes nnen tre uker fra mottak av dette brevet. V vser tl pålegg om tltaksplan datert 7. ma 2015, tl tltaksplan oppryddng av urenset sjøbunn Gunneklevfjorden datert 13. november 2015, samt tl ettersendelse av manglende rapporter 18. desember 2015. Vdere vser v tl vår tlbakemeldng på tltaksplanen datert 22. jun 2016, samt tl møte om saken og tl deres svar datert 29. september 2016 på vår tlbakemeldng. V vser v også tl annen korrespondanse saken. Bakgrunn saken Herøya Industrpark ble etablert av Norsk Hydro ASA (heretter Hydro) 1928-29, og startet som et produksjonssted gjødsel. I 1940-årene ble det etablert alumnums- og magnesumfabrkk tllegg tl klorfabrkk på Herøya, og planen var å starte produksjon av lettmetaller. I løpet av krgsårene ble flere av fabrkkene bombet av de allerte. Etter andre verdenskrg ble de ulke fabrkkene etter hvert bygget opp gjen, og produksjonen vdereført. Produksjon av klor egkk ved at kvkksølv ble brukt som elektrode elektrolyseceller. Den første tllatelsen tl utslpp fra Hydro sn vrksomhet på Herøya ble gtt av Statens urensnngstlsyn (SI-TT) vedtak datert 19. aprl 1974. Tllatelsen omfattet utslpp fra ammonakk-fabrkken, kalksalpeterfabrkken, fullgjødsel-fabrkken, soda-vesalt-fabrkken, magnesum-fabrkken, klor-alkal-fabrkken (heretter klorfabrkken) og polyvnylklord-fabrkken. Renseanlegg ved klorfabrkken ble da etablert Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondhem I Telefon: 03400/73 58 05 00 lfaks: 73 58 05 01 E-post: post@mljodr.no l Internett: www.mljødrektoratet.no I Organsasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaa 15, 7010 Trondhem I Grensesvngen 7, 0661 Oslol Besøksadresser Statens naturoppsyns Iokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no
MILJØDIREKTORATET etter krav om dette fra SFI". Dette medførte en kraftg utslppstllatelsen ble gtt 1974, har det egått Herøya, og utslppene fra ndustren har med tden I løpet av hele Gunneklevfjorden. drftsperoden I brev tl reduksjon utslppene. Etter at den første store endrnger og omleggnger også bltt betraktelg redusert. tl klorfabrkken ble Mljøverndepartementet av ndustren på betydelge mengder kvkksølv sluppet ut tl datert 15. november 1987 opplyste SFT at klorfabrkken på Herøya følge Hydro samlet sett hadde sluppet ut om lag 30-50 tonn kvkksølv. Det aller meste av kvkksølvet ble sluppet ut peroden fra oppstart av fabrkken 1947 frem tl renseanlegget ble etablert Undersøkelser doksner/furaner, har tllegg bndelse fra 1974. Gunneklevfjorden vser at bunnsedmentene er urenset av kvkksølv, TBT og PAH fra ndustrvrksomheten på Herøya. Store deler av Gunneklevfjorden en sterk ndustrpåvrket magnesumhydroksdslam aktvteten med tllatelsen sjøbunn, med underlggende ved klorfabrkken er hovedklden hovedsakelg bestående masser av slt og lere. tl mljøgfturensnngen av hvtt og veldg Det er konkludert Gunneklevfjorden, bløtt med at selv om funn av doksner også vser at fjorden er påvrket av utslpp fra magnesum-fabrkken. Det nasjonale (2001-2002) arbedet med urensede "Rent og rkt hav". Satsngen fjorder og havneområder er vdereført St. meld er ankret St.meld. nr. 14 (2006-2007) "Sammen nr. 12 et gftfrtt mljø - utsetnnger en tryggere fremtd", der det fremgår en handlngsplan oppryddng urenset sjøbunn. I sstnevnte stortngsmeldng går det frem at mljøgfter som hovedregel skal tas ut av srkulasjon. Med bakgrunn urensnngstlstanden sjøbunnen Gunneklevfjorden, urenset urensede påla Hydro å utarbede en tltaksplan sjøbunn. Som svar på pålegget oversendte Hydro «Beslutnngsgrunnlag sedmenter Gunneklevfjorden» (Rapport L.NR. 6922-2015) å rydde opp og tltaksplan desember 2015. Hovedrapporten sammenfatter de vktgste resultatene fra dverse undersøkelser utført peroden 2013-15. I tllegg nneholder rapporten tltaksvurdernger med slag tl tltaksløsnng, samt en gjennomførngsplan. ga tlbakemeldng på mottatt tltaksplan nkludert slag tl tltaksmetode våren 2016, og ba om at planen skulle revderes med utgangspunkt våre tlbakemeldnger. Revdert plan ble mottatt høsten 2016, men Hydros valg av tltaksmetode ble opprettholdt. På grunn av uenghet om den eslåtte tredjepartsvurderng tltaksmetodens av ekssterende egnethet tltaksplan og varghet, fkk vnteren 2016/2017. ` gjennomført en I dette varselet vl kun omtale endrngene revdert tltaksplan, samt resultatene fra tredjepartskontrollen. Ellers vser v tl vår tlbakemeldng på tltaksplanen datert 22. jun 2016. Nærmere om revdert tltaks lan Gunneklevf`orden Som faglg grunnlag tltaksplanen ble det gjennomført en grundg kartleggng både av urensnngsstuasjonen og av økosystemet Gunneklevfjorden. Kort oppsummert vser resultatene fra dsse undersøkelsene at det pågår både boakkumulerng og bomagnfserng av prorterte mljøgfter nærngsnettet fjorden (kvkksølv og klorerte bndelser). Vdere fremgår det at svartelstearten vasspest er kategorsert som lokalt domnerende undervannsenga sør. Rskovurderngens trnn 2 og 3 (stedsspesfkk vurderng) vser dessuten at det er knyttet betydelg rsko tl sprednng, human helse og effekter på økosystemet dersom det kke gjennomføres tltak mot urenset sjøbunn Gunneklevfjorden. Mljømål Mljømålene tltaksplan er mulert henhold er målene som følger: tl den tltaksmetoden Hydro ønsker å bruke. I revdert
MILJØ- DIREKTORATET Langsktge mljømål Tltaksmål 1 God kjemsk tlstand nnen 2033 Tldekkng med 2-3 kg aktvt karbon ml der dette er aktuelt (alle delområder med unntak av strandsonen) 2 Godt økologsk potensale nnen 2033 Konsentrasjonen fsk og annen utvalgt bota skal tlsvare EQSf-Sk 3 Sedmentene skal kke medføre rsko Sedmentkonsentrasjonen under EQS human helse ved den bruk som er beskrevet strandsonen regulerngsplanen 4 Resuspensjon og sprednng av kvkksølv og Tykkelse av tldekkngslag strandsonen doksner tl vannsøylen skal reduseres. Tltaksmetode Basert på geoteknske vurdernger anbefaler den revderte tltaksplanen at sjøbunnen fjorden prmært dekkes tl med et tynt lag aktvt karbon. Unntaket er strandsonen der det må gjennomføres ytterlgere undersøkelser å kunne konkludere og anbefale tltak. I følge Hydro vl denne tltaksmetoden bdra tl å redusere botlgjengelghet av mljøgftene kvkksølv og doksner, men metoden vl kke redusere mljøgftkonsentrasjonen sedmentene eller føre tl habtatbedrng. Hydro peker også på at det kan være behov å gjenta behandlngen med aktv karbon slk at effekten opprettoldes. Alternatvt eslår Hydro å vurdere mer omfattende tynntldekkng eller solasjonstldekkng dersom eslåtte tltaksmål kke oppnås. Det er tllegg levert et oppdatert kostnadsanslag behandlng med aktvt karbon Gunneklevfjorden. Beregnngene vser at tltaket vl koste mellom 30-100 mlloner kroner, avhengg av om en tar utgangspunkt lav eller høy enhetsprs. Ut fra tlsendt dokumentasjon står at estmatene kun gjenspeler en behandlng med aktvt karbon fjorden. I følge revdert tltaksplan kan behandlng med aktvt karbon settes gang løpet av peroden 2017-2018, med eventuelt gjentakende behandlng peroden 2019-2021. I peroden 2017-2019 skal det avklares hvlket tltak som er best egnet delområdet strandsonen. Hydro har revdert tltaksplan utarbedet kart der alle sedmentprøver er avmerket. Kartene nneholder tllegg nmasjon om klassfserng av mljøgftene kvkksølv, TBT, doksner, PAH16, PCB7 og HCB. Tred`e artskontroll av tltaks lan Den revderte tltaksplanen vste at og Hydro hadde skjellg oppfatnng av hvlke(t) oppryddngstltak som egnet seg best Gunneklevfjorden. Som følge av dette besluttet å nnhente en uavhengg vurderng av beslutnngsgrunnlaget Hydros revderte tltaksplan. Der fkk høsten 2016 utført en uavhengg tredjepartskontroll av tltaksplanen, og av de geoteknske vurderngene som lgger tl grunn planen. Som følge av at det er mange underlagsrapporter som lgger tl grunn tltaksplanen, ble kun et utvalg av dsse gjennomgått selve tredjepartskontrollen. Gjennomgangen ble utført av tre konsulenter med utgangspunkt deltema; geoteknkk, urenset sjøbunn og koordnerng/sammenstllng av resultatene samt en rsko- og sårbarhetsanalyse av tltaksmetodene. Rsko- og sårbarhetsanalysene vste at de ulke tldekkngsalternatver er teknsk gjennomførbare med tlstrekkelge rskoreduserende tltak (tynntldekkng og solasjonstldekkng). Anbefalt tltaksløsnng tredjepartsvurderngen er et tldekkngslag som bør bestå av en kombnasjon aktvt karbon og mneralske masser nntl 20 cm tykkelse. Denne løsnngen vl g det mest varge tltaket, og løsnngen gr også best kontroll med anleggstd. l rapporten dokumenteres det tllegg at utfyllngen kan gjennomføres ut fra geoteknske hold, men at motfyllngens areal og volum må økes. Kontrollen understreker betydnngen av å gjennomføre tltak rktg rekkefølge. Fel
MILJØDIREKTORATET rekkefølge kan være kostnadsdrvende prosjektet og utløse behov ekstra tltak å motvrke fare økt sprednng av urensnng. Dersom det planlegges utfyllng fjorden landareal, er anbefalngen at dette tltaket gjennomføres før oppryddngstltaket fjorden. Tredjepartskontrollen påpeker tllegg behov ytterlgere geoteknske tltak verksettes. Utdypende vurdernger s og de vktgste funnene fra tredjeparts gjennomgang å nnvnne nytt resterende del av undersøkelser før fnnes vedlegg 2. vurderng Da ens mløtlstand Sjøbunnen Gunneklevfjorden har høye konsentrasjoner av mljøgfter sedmentene. I tllegg pågår det både boakkumulerng og bomagnfserng nærngsnettet fjorden, særlg mljøgftene kvkksølv og klorerte bndelser. Svartelstearten vasspest er lokalt domnerende undervannsenga sør. Etter s syn elgger det ngen tvl om at det er behov å gjennomføre oppryddngstltak. Mljømål En generell målsettng hovedregel vannekomster begrunnelse tltak skal oppnå å g utsatt mot urenset vrknngen arbedet med oppryddng skal tas ut av srkulasjon. I tllegg god mljøtlstand frst jf. sjøbunn vannskrften nnen vannskrften 2021, er at mljøgfter tydelge med 9. I lys av dette sjøbunn Gunneklevfjorden av den urensnngen urenset legger førnger mndre det må målet som at alle gs en grundg med å gjennomføre etter vårt syn være å stanse, fjerne eller begrense som har nntrådt, slk at det kke er fare helse og/eller mljø både på kort og på lang skt. Dette er også samsvar med vannskrftens mål om å oppnå god kjemsk tlstand og godt økologsk potensal vannekomsten nnen 2021, jf. vannskrften 4. s ser kke grunn tl at frsten oppnåelse av de langsktge skal settes tl 2033 slk det fremgår tltaksplanen. som består av nye rene masser umddelbart fører mljømålene 1 og 2 Dette har sammenheng med at et tldekkngslag tl god kjemsk tlstand etter etablerng. I prakss nnebærer dette at mljømål 1, 3 og 4 oppnås før 2033. Som følge av at det tar noe td å etablere et nytt økosystem fjorden etter tldekkng med ny ren sjøbunn, vurderer at det trolg tar noe lenger td før mljømål 2 om godt økologsk potensal fjorden oppnås. Når det gjelder tltaksmål Gunneklevfjorden, tl en mengde aktvt karbon per arealenhet, erosjonslag, og tl konsentrasjon aktuelle eslår Hydro at dsse først og fremst knytter seg tl tykkelse på eventuelt tldekkngslag med bota. I denne saken er det kvkksølv og doksner/furaner som er utslagsgvende behovet om tltak fjorden. Etter s syn er det der nærlggende at tltaksmålene tldekkngsprosjektet særlg knyttes opp mot dsse mljøgftene. For å skre at mljøgfter som potenselt blr vrvlet opp under anleggsarbedet kke rekontamnerer områder der tltak er gjennomført, er det behov kontroll av tltaket. I prakss nnebærer dette at de 10 øverste cm sjøbunnen umddelbart etter tltak skal tlfredsstlle tlstandsklasse II eller bedre mljøgftene kvkksølv, doksner/furaner, TBT, PAH15 og PCB7 mnmum 90 % av målestasjonene tltaksområdet. Ingen av verdene sluttkontrollen skal overskrde grenseverden tlstandsklasse lv/v. Sden det er krevende å skulle fjerne alle klder tl urensnng fjorden, vurderer skal tlfredsstlle tlstandsklasse et langsktg tdsperspektv. III mljøgftene Kravene tl både langsktge mljømål, utdypet kravslsten punkt 3. tltaksmål at det tllegg er hensktsmessg at sedmentene kvkksølv, doksner/furaner, TBT, PAH, og PCB7 og sluttkontroll Naturmangfold I henhold naturmangfoldloven 7 skal prnsppene om offentlg grunn som retnngslnjer ved utøvng av offentlg myndghet. som v tar skte beslutnngstakng på å pålegge, er 8-12 legges tl
MILJØDIREKTORATET I bndelse med urensnngen en nasjonalt utarbedelse av tltaksplan er det gjennomført og av økosystemet Gunneklevfjorden. vktg undervannseng og et lokalt en grundg Oppryddngstltaket vktg bløtbunnsområde kartleggng av både vl blant annet føre tl at dekkes tl med rene masser. Som konsekvens av dette vl levende organsmer som lever på og sjøbunnen undervannsenga og bløtbunnsområdet bl negatvt påvrket. Svartelstearten vasspest er lokalt domnerende undervannsenga fjorden. Denne arten er uønsket norsk flora og skal følge s handlngsplan mot vasspest bekjempes hvs mulg (Rapportnummer M-347/2015). Samlet sett mener at kunnskapsgrunnlaget opp urenset I henhold tl er tlstrekkelg sjøbunn Gunneklevfjorden, naturmangfoldloven tl å fatte et vedtak jf. naturmangfoldloven 10 om samlet belastnng skal om tltak å rydde 8. en påvrknng av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastnngen som økosystemet er eller vl bl utsatt. Økosystemene Gunneklevfjorden har mange år bltt utsatt påvrknng av mljøgfter som følge av tdlgere utslpp fra ndustren på Herøya. Et tltak mot urenset sjøbunn denne fjorden vl føre tl en vesentlg reduksjon av sprednng oppryddngstltak vl egå en nevneverdg negatv belastnng større belastnng økosystemet av mljøgftene kvkksølv og doksner/furaner. Som følge av at et begrenset tdsperode, kan v kke se at tltaket vl føre tl en et langt tdsperspektv. vurderer at det er en fjorden over td dersom det kke gjennomføres tltak. Etter vårt syn har v tlstrekkelg kunnskap om både effektene av et oppryddngstltak, og hvlke øvrge konsekvenser et tltak vl medføre. Som følge av at et tltak kke vl medføre fare vesentlg skade på naturmangfoldet naturmangfoldet, saken. et langt har føre-var-prnsppet, jf. tdsperspektv, I følge naturmangfoldloven 11 skal tltakshaver dekke på naturmangfoldet som et tltak volder dersom dette karakter. I henhold tl naturmangfoldloven men naturmangfoldloven tvert mot 9 begrenset være postvt relevans denne kostander ved å hndre eller begrense skade kke er urmelg ut fra tltakets og skadens 12 skal det tas utgangspunkt de drftsmetoder som gr beste samfunnsmessge resultater å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. vurderer at begge de omtalte prnsppene varetas ved at v krever at tltaket gjennomføres med avbøtende tltak som Hydro bekoster. Tltaksmetode Det fremgår av den revderte tltaksplanen at urenset sjøbunn skal dekkes tl med et tynt lag aktvt karbon som eneste tldekkngsmaterale. s mener at denne tltaksløsnngen kke er mljømessg akseptabel. V har møte med Hydro tydelg mdlet dette synet. mener at aktvt karbon som tldekkngsmetode tsatt er på et utprøvngsstadum og kke modent å kunne tas bruk full skala Gunneklevfjorden. Dette har særlg sammenheng med at lokale hold Gunneklevfjorden gjør at det etter vårt syn knytter seg stor uskkerhet tl både mljøeffekt og varghet ved bruk av aktvt karbon. Vårt syn på tltaksmetoden er basert på egne mljøfaglge vurdernger av sakens opplysnnger, og den gjennomførte tredjepartskontrollen. har merket tldekke urenset karbon, og ved mer seg at det tradsjonell knyttet tl tynntldekkng sårbarhetsanalysen utført men at tlstrekkelg varghet kostander å holde utført fremgår at det er teknsk både ved bruk av tynntldekkng solasjonstldekkng. Det er mdlertd flere mulg å med kun aktvt krtske rskofaktorer med aktvt karbon enn ved bruk av tradsjonelle metoder. Rsko- og av tredjepart vser at det er mulg å redusere rsko noen faktorer, vanskelg beregnnger tredjepartskontrollen sjøbunn Gunneklevfjorden av tltak av tredjepart kun med aktvt og fremdrft på et at det også er mulg karbon er vanskelg akseptabelt med utfyllng å oppnå. nvå. Vdere fjorden Det vl også være vste geoteknske å nnvnne nytt land slk ekssterende tltaksplan legger opp tl, men at det er behov en større motfyllng enn det som er eslått tltaksplanen. Tredjepart understreker også at det er behov ytterlgere geoteknske undersøkelser fjorden før tltak gjennomføres, jf. kapttel 8.4 rapport fra tredjepartskontrollen. tar bestående av aktvt tl etterretnng at tredjepart karbon og mneralske materaler anbefaler at det kombnasjon bør velges (totalt et tldekkngslag ca. 20 cm tykkelse).
MILJØDIREKTORATET Dette valget begrunnes blant annet med at denne kombnasjonen av tldekkngsmasser vl ha antatt best effekt og vrke reduserende på utlekkng og botlgjengelghet av mljøgfter. Samtdg kan mektgheten av tldekkngslaget reduseres sammenlknet med mer tradsjonell solasjonstldekkng. Tynnere tldekkngslag er en del ved de utdrende geoteknske holdene som råder fjorden. Denne løsnngen gr følge tredjepart også best kontroll på anleggstden. Tredjepart trekker også frem at delen ved å bruke aktvt karbon som nnslag tldekkngsmasser, er at mljøgfter fra porevannet kan adsorberes på karbonoverflaten. Dersom den øverste tldekkngslaget består av mneralske masser som også varetar behov erosjonsskrng, vl rsko oppvrvlng og resuspensjon reduseres. En slk tltaksløsnng vl vareta mljømålet om å bedre det økologske potensalet fjorden, jf. vannskrftens krav om god mljøtlstand. Tredjepartsvurderngen delområdene av tltaksplanen peker også på at er av betydnng denne saken. gang utfyllngstltak og mudrng av småbåthavn å redusere fare rekontamnerng småbåthavna skal flyttes tl annen rekkefølgen regstrerer før tldekkng resten av de andre delområdene lokaltet eller kke, av tltak de ulke at det anbefales å sette av fjorden fjorden. starter opp. Dette Det er kke avklart om men har tatt høyde at det kan være behov å mudre der det er småbåthavn. V tar der skte på å utarbede krav knyttet tl dette. Dersom havna flyttes vl det kke være behov mudrng, og delområdet nngår da resten av tldekkngsområdet. I lys av det overnevnte er det s syn at oppryddngstltak mot urenset sjøbunn Gunneklevfjorden skal gjennomføres ved å benytte en velutprøvd tradsjonell metode. Metoden skal g et varg tett tldekkngslag som solerer mljøgfter, og som danner et godt utgangspunkt reetablerng av flora av mljøgfter Oppryddngstltak det menngen gjennomføre tldekkng karbon, krav tl løsnng, og fauna sjøbunnen. Tldekkngslaget skal føre tl at potensalet sprednng reduseres mest mulg grad. urenset sjøbunn er som regel at det skal ha lang holdbarhet, tltaket en gang. med mneralske Den eneste kostbare. Når tltak og at det normalt tltaksmetoden masser. Etter vår vurderng som besluttes gjennomført, kun skal være tlfredsstller vl bruk av mneralske er nødvendg dsse kravene masser tlsatt å er aktvt slk tredjepart vurderer som en god metode, være den mest effektve metoden som varetar akseptabel tltaksmetode. Alternatvt kan tldekkng kun med mneralske masser være god jf. kapttel 5.2.2 tltaksplanen der denne løsnngen er redegjort. Det skal dokumenteres at tldekkngsmassene tlfredsstlle krav henhold tl s 411/2015). Tldekkngslaget mnmeres, samtdg skal utmes er egnet tl bruk denne fjorden, og massene skal veleder om Testprogram tldekkngsmasser (M- på en slk måte som fare rsko oppvrvlng at rsko og resuspensjon utlekkng av mljøgfter av sjøbunnen reduseres nnen rammen av det som de geoteknske holdene Gunneklevfjorden tllater. Tredjepart vser at det er mulg å etablere et ca. 20 cm tldekkngslag ut fra de rådende geoteknske holdene. V venter der at Hydro som et mnmum tar utgangpunkt dette når detaljprosjekterngen skal gjennomføres. vser tl krav 7 kravslsten pålegge av tldekkngsmetode og tldekkngslag. Behov overvåkn Etter s tltaket eslått gjennomføres, ytterlgere syn er det nødvendg men også etter at tltak konkretserng at tltaksområdet er gjennomført. av hva v tar skte overvåkes Dette både underves er samsvar på å når med det som er tltaksplanen. Underves når anleggsarbedene pågår eslår Hydro at det skal gjennomføres målng av turbdtet å kunne verksette avbøtende tltak dersom det er nødvendg. I tllegg eslår Hydro at det kan brukes sltgardn tldekkngsmaterale ved utleggng av tldekkngsmassene å og oppvrvlng av urenset sjøbunn. Når det gjelder begrense tykkelse sprednng av av tldekkngslag
MILJØ- DIREKTORATET eslår Hydro at dette kan måles eksempel ved bruk av SPI-kamera eller ved kjerneprøver. Etter at tldekkngstltaket er gjennomført eslår Hydro at det er relevant å overvåke konsentrasjon av mljøgftene sedment og porevann, utlekkng fra sedmentet, utvklng av vegetasjonen samt konsentrasjoner bunndyr og fsk. Etter s syn er de eslåtte overvåkngsmetodene et gret utgangspunkt et overvåkngs- og kontrollprogram dette tltaket. V mener mdlertd at det er nødvendg med et mye mer detaljert kontroll- og overvåkngsprogram oppryddngstltaket enn det som fremkommer tltaksplanen. Programmet må nneholde en detaljert beskrvelse av turbdtetsovervåkngen som planlegges under tltaksarbedet, tllegg tl å beskrve ytterlgere hvordan tltakshaver skal dokumentere at tldekkngslaget er tlfredsstllende utført, og at tltaksmålet er oppnådd etterkant av gjennomført tltak. Overvåkngs~ og kontrollprogrammet skal utmes og gjennomføres henhold tl s veleder om Håndterng av sedmenter, vedlegg VII undersøkelser og overvåkng (M-350/Z015). Det skal oversendes før tltak gangsettes. vser tl krav 11 kravslsten ytterlgere konkretserng av hva v tar skte på å pålegge. Ansvarshold Forurensnngsloven 7 første ledd fastsetter et bud mot å "ha, gjøre, eller sette verk" noe som kan medføre fare urensnng med mndre det er lovlg etter 8 eller 9, eller tllatt etter vedtak medhold av 11. For urensnngsfare som er strd med urensnngsloven, har den ansvarlge en tltaksplkt etter 7 andre ledd. Hvs den ansvarlge kke oppfyller denne tltaksplkten, kan urensnngsmyndgheten følge 7 fjerde ledd pålegge den ansvarlge å treffe nødvendge tltak å stanse, begrense eller fjerne vrknngene av urensnngen. Den ansvarlge å sette verk slke tltak er som et utgangspunkt den som har årsaket urensnngen, jf. prnsppet om at urenser skal betale. Slk saken er opplyst, legger tl grunn at det alt vesentlge av Hydros kvkksølvutslpp Gunneklevfjorden skjedde årene 1947-1974. Hydro hadde kke tllatelse fra myndghetene tl dsse utslppene. Selv om utslppene egkk før urensnngslovens krafttredelse, er det etter s syn mye som taler at at de var rettsstrdge da de skjedde. Lovstrdg urensnng kan pålegges ryddet opp etter urensnngsloven 7 fjerde ledd. Om utslppene var lovstrdge eller kke peroden frem tl tllatelsen fra 1974, er uansett kke avgjørende Hydros urensnngsansvar denne saken. Hydro kan etter vårt syn pålegges opprydnng av urensnngen Gunneklevfjorden uavhengg av om utslppene før 1974 var lovstrdge da de skjedde. V vser tl at urensnngen skrver seg fra vrksomheten tl Hydro og lgger et avgrenset, relatvt grunt sjøområde vrksomhetens umddelbare nærhet, og at Hydro dermed frem tl fraflyttngen 2016 kunne ses å "ha" urensnngen. Vdere vser v tl tlbakevrknngsregelen avfall 86 første ledd andre punktum, og at tungtveende grunner tlser at samme regel må gjelde urensnng som avfall. V har også lagt vekt på at pågående utlekkng av kvkksølv, som stammer fra årene etter at den første utslppstllatelsen ble gtt, er ny ulovlg urensnng. Vdere er vårt syn at Hydro kke har oppfylt kravet urensnngsloven 20 første ledd, om å ved nedleggelse sørge tltak å motvrke urensnng som skyldes vrksomheten. Andre hens n - utf lln s ros`ektet har merket seg at det fremdeles er uklart om og når det eventuelt skal fylles ut å vnne land Gunneklevfjorden. Så langt v kjenner tl er kke lenger Hydro Energ AS nteressert å gjennomføre utfyllngen. Porsgrunn kommune ønsker mdlertd nye ndustrarealer kommunen, og er gjen pådrver å få gjennomført utfyllngen. I den sammenheng ønsker å understreke at vårt fokus saken prmært er å sørge at det blr gjennomført
MILIØ~ DIRE KTORATET tltak å rydde opp urenset sjøbunn Gunneklevfjorden. V har gtt tllatelse tl utfyllng fjorden, og ønsker å legge tl rette en best mulg prosess der begge tltak kan gjennomføres. For å unngå at utfyllngsprosjektet skal hndre oppstart av resten av tltaksarbedet, peker tredjepartskontrollen på at det kan være en mulghet å først fylle sten slamlaget hele det planlagte utfyllngsområdet, nkludert områder nødvendg motfyllng. Deretter kan det gjennomføres tldekkng av sjøbunnen, nkludert områder der slamlaget er fylt med sten. Resten av utfyllngen kan da utføres etter at øvrge tltaksarbeder er gjennomført, dette d det da vl være utfyllng på stable masser med ren sjøbunn. mener at dette er en akseptabel løsnng. En ulempe med en slk løsnng er at en vl ha behov relatvt store mengder sten tdlg gjennomførngsfasen uten at en umddelbart får noe gjen dette m av økt areal. Fordelen er at massene får "satt seg", noe som styrker den geoteknske stablserngen av grunnen området. Konklusjon I arbedet med oppryddng urenset sjøbunn skal mljøgftene som hovedregel tas ut av srkulasjon. For Gunneklevfjorden betyr dette at gjennomførng av oppryddngstltak en velutprøvd tradsjonell tldekkngsmetode. Metoden skal g et varg tett tldekkngslag som solerer mljøgfter, og som danner et godt utgangspunkt reetablerng av flora og fauna sjøbunnen. Tldekkngslaget skal føre tl at potensalet sprednng av mljøgfter reduseres størst mulg grad. Oppryddngstltaket skal gjennomføres av et uavhengg frma med kompetanse nnen fagfeltet. Varsel om tltak I henhold tl valtnngsloven 16 varsler at v vurderer å pålegge Hydro ASA å gjennomføre tltak å rydde opp urenset sjøbunn Gunneklevfjorden Porsgrunn kommune. Et eventuelt pålegg vl bl fattet med hjemmel urensnngsloven 7 fjerde ledd. Frster og oppfølgng av varselet Oppryddngstltaket vurderes pålagt gjennomført nnen 31. desember 2021. V ber om at eventuelle kommentarer og merknader tl dette varselet må sendes senest nnen tre uker etter at dette brevet er mottatt. V ber speselt om hovedmottakers tlbakemeldng på krav 8.2 om avvannng av muddermassene. Andre nnspll og kommentarer Kopmottakere av dette brevet bes om å komme med eventuelle merknader eller kommentarer nnen tre uker at dette brevet er mottatt. V oppdrer også tl å se på www.ml odrektoratet.no/no/n heter pressemeldng om saken, nkludert plan tltak Gunneklevfjorden og rapport fra tredjepartskontroll av denne planen. Hlsen._. å ` j _,`_2, 5%/ (Cl/va ÁJUZCÅUM/ Sgne Nåmdal avdelngsdrektør Kar Holden seksjonsleder
MILJØ- DIREKTORATET Tenk mljø - velg dgtal postkasse fra e-boks eller Dgpost på www.norge.no. Vedlegg 1. Krav pålegget Z. Resultat fra tredjepartskontroll
MILJØ- DIREKTORATET Adresselste: Herøya Industrpark Postboks 2525 3908 Fylkesmannen Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Langesund Fskerlag 3970 LANGESUND Telemark Fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 Porsgrunn Naturvernbundet Grenland Vetle Mules ve 16 3944 Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Grenland Havn lks Strømtangveen 39 3950 BREVIK Fskerdrektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Sundjordet Velenng Cappelens veg 6 3917 Norsk orntologsk enng avd. Brekka 7 3917 Telemark ved TE. Slsand R. Svendsen Herøyaveen 37 M.A. Åkerholm Herøyaveen 35 B.l. Andersen Herøyaveen 33 L.W. Hallen Herøyaveen 31 B. Hammon Herøyaveen 29 A. Forsbakk Herøyaveen 27 P. Å. Erksen Herøyaveen 25 P. Bøysen Herøyaveen 23 J.R. Solstad Herøyaveen 19 N. Markussen Herøyaveen 17b T. Øverland Herøyaveen 15a B.O. Olsen Herøyaveen 15b D. Hansen Herøyaveen 13 L. Olsen Herøyaveen 11 C. Snekkerhaugen Herøyaveen 9 J. Jacobsen Herøyaveen 7 T. Hansen Herøyaveen 5 A.L. Andresen Krststen 2 H.H. Andersen Krststen 4 E. M. Sørensen Krststen 6 C. Bredesen Krststen 10 S. Erksen Krststen 12b A. Alaver Krststen 12 V. Johansen Krststen 14 Porsgrunn Roklubb Krststen 16