Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1
Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter, veiledninger 2. Mål 3. Gjennomføring av tilsyn og reaksjonsmåter 4. Status 5. Erfaringer 6. Utfordringer 2
Lover, forskrifter, veiledninger AML kap3 Internkontrollforskriften, best.nr. 544 Arbeid ved avløpsanlegg (forskr), best.nr 542 Forskrift om biologiske faktorer, best.nr 550 Veiledning til forskrift om biologiske faktorer, best.nr. 549 Kjemikalieforskriften, best.nr. 566 Veiledning til kjemikalieforskriften, best.nr. 576 Stoffkartotekforskriften, best.nr. 565 Administrativ norm for forurensninger i arbeidsatmosfære, best.nr. 361 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr, best.nr. 524 Støy på arbeidsplassen (forskr), best.nr. 398a Tungt og ensformig arbeid (forskr), best.nr. 156 Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. (forskr), best.nr. 500 Graving og avstiving av grøfter m.v. (forskr), best.nr. 151 Bruk av arbeidsutstyr (forskr), best.nr. 555 Tekniske innretninger (forskr), best.nr. 221 Arbeidsplasser og arbeidslokaler (forskr), best.nr. 529 Verne- og helsepersonale (forskr), best.nr. 518 3
Mål. Forbedre arbeidsmiljøet for dem som arbeider med avløp, særlig m.h.p. eksponering for biologiske og kjemiske faktorer, ergonomi og sikkerhet ved utførelse av arbeid. 1. Færre arbeidstakere skal få helseskader pga kjemisk påvirkning i arbeidet. 2. Færre arbeidstakere skal få helseskader pga påvirkning av biologiske faktorer. 3. Færre arbeidstakere skal bli syke eller utstøtt av arbeidslivet pga tidspress og stress 4. Færre arbeidstakere skal få skader p.g.a. manglende sikkerhet 4
Mål, forts For å nå målene skal besøkte virksomheter: gjennomføre risikovurdering med hensyn til kjemisk og biologisk helsefare gi de ansatte en tilfredsstillende opplæring i biologisk og kjemisk helsefare gjennomføre tiltak i forhold til arbeidsorganisering for å redusere tidspress gjennomføre tiltak for å øke de ansattes sikkerhet 5
Gjennomføring av tilsyn 1. Formøte. Gjensidig orientering med leder og verneombud + evt andre. Gjennomgang av HMS-dokumentasjon, rutiner, osv. 2. Befaring. Hva vi ser spesielt på, er sikker arbeidsutførelse, rutiner for å redusere helsefarlig eksponering, opplæring, hygienerutiner, personalrom, arbeidsorganisering o.a. forhold som kan innebære fare for liv og helse. 3. Sluttmøte med oppsummering av funn (gode og dårlige) 6
Reaksjonsmåter 1. Tilsynsrapport (med evt. varsel om pålegg) Beskrivelse av tilsynet, hvem som var til stede, etc. Beskrivelse av funn, gode og dårlige. Beskrivelse av forhold som vurderes for pålegg, med begrunnelse for påleggene. 2. Varsel om pålegg (oftest i tilsynsrapporten) Påleggstekster, tidsfrister, vilkår for oppfyllelse. 3. Virksomheten kommenterer varselet (3 ukers frist). 4. Vedtak om pålegg. 5. Vedtak om stansing (kan gjøres på stedet). 6. Politianmeldelse. 7
Reaksjonsmåter, forts. Hvis pålegg ikke oppfylles: 1. Kan gjøre vedtak om stansing. 2. Kan varsle tvangsmulkt. Virksomheten gis to ukers frist for uttalelse. 3. Kan vedta tvangsmulkt. Det gis en kort frist for å etterkomme pålegget. 4. Kan iverksette tvangsmulkt. 8
Andre reaksjonsmåter Anmerkninger Kan gis for forhold som ikke er lovstridige, men hvor ting kan gjøres bedre. Veiledning Stadig viktigere del av vår virksomhet. 9
Status 2004 Kampanjen gjennomført i Troms og Finnmark 2005 Kampanjen gjennomført i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland 2006 Kampanjen skal gjennomføres i Nordland Vi arbeider for å få gjennomført kampanjen i resten av landet. 10
Status, forts. Gjennomført 138 tilsyn hittil Nærmere 60 tilsyn skal gjennomføres i år Tilsynsobjekt/aktører: Avløpsanlegg (som regel kommunalt eid) Septiktømmere (oftest private entreprenører) Slambehandlingsanlegg (oftest kommunale/interkommunale avfallsanlegg. 11
Erfaringer I Troms/Finnmark ble det gitt 269 pålegg (47 tilsyn) Resultatene i Sogn og Fjordane/Hordaland/Rogaland var identiske med Troms/Finnmark Det er forskjeller mellom kommunene, men ingen tydelige forskjeller mellom store og små kommuner. Vi mistenker at resultatene vil være de samme i resten av landet. 12
Hyppigst gitte pålegg 68 %: manglende risikovurdering av biologisk helsefare 62 %: manglende opplæring i biologisk helsefare 60 %: utilfredsstillende personalrom (mhp hygiene) 46 %: manglende helseundersøkelser og/eller vaksiner 32 %: manglende risikovurdering av kjemisk helsefare 17 %: gnistfritt verktøy 13 %: manglende sikkerhetsrutiner for farlig arbeid 13 %: arbeidsorganisering (stress/tidspress) 11 %: feil på/manglende gitterrister og/eller stiger 9 %: manglende sikkerhetsutstyr ved arbeid i kum 13
Kartlegging, IK Pålegg, grafisk 80 70 60 50 40 30 20 10 0 De mest gitte påleggene 14 Gitterrister, stiger, vinsj mangler Gnistfritt verktøy Instruks for farlig arbeid Ren og skitten sone Øyeskylleutstyr og nøddusj Måles gasser Type personlig verneutstyr Punktavsug Ventilasjonsanl mek bal vent Risikovurdering, kjemi Handlingsplan Risikovurdering, biologi Handlingsplan Opplæring, biologi BHT periodevise planer Helseundersøkelse/vaksiner Stoffkartotek, oppdatert
Utfordringer 1. Øke kunnskapen Manglende kunnskap er den direkte årsaken til de fleste pålegg. 2. Sørge for dekkende risikovurderinger Viktigste forutsetning for å øke sikkerheten og forebygge helseskade. 3. Bedre hygiene Rutiner, personalrom, osv. 4. BHT, helsekontroller, vaksiner Nær halvparten har ikke tilbud om målrettet helsekontroll og/eller vaksiner. BHT kan bidra med mye, men brukes ofte ikke. 5. Bedre sikkerhetsrutiner 6. Bedre arbeidsorganisering 15
Utfordringer Tre hovedaktører: Operatører/eiere av avløpsanlegg inkl. renseanlegg, kommuner/kf Septiktømmere Slambehandlere Prinsipielt samme, men rent praktisk ulike problemstillinger. 16
Utfordringer avløpsanlegg 1. Personalrom og hygienerutiner Ren og skitten sone, vask av arbeidstøy 2. Håndtering av kjemikalier, bruk av PVU 3. Unngå bioaerosoler 4. Ventilasjon 5. Vedlikehold 6. Manglende rekkverk, leidere o.a. sikkerhetsutstyr 7. Sikkerhet ved arbeid i kum og grøft 17
Utfordringer septiktømmere 1. Hygiene Rutiner for å opprettholde ren/skitten sone i bil, renhold, vaske-/spylemulighet. 2. Håndtering av kjemikalier 18
Utfordringer slambehandling 1. Unngå bioaerosoler Bl.a. gode rutiner for filterskift på maskiner som brukes til rankevending. 2. Hygienerutiner 3. Personalrom 19
Utfordring for oss alle DIALOG 20
Sjekkliste Har virksomheten utarbeidet en skriftlig risikovurdering av kjemisk helsefare, som tar hensyn til alle risikofaktorer i virksomheten? Kan virksomheten legge frem en tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare basert på en risikovurdering Har den enkelte ansatte fått informasjon og opplæring om bruk av de farlige kjemikaliene som benyttes? Har virksomheten utarbeidet en skriftlig risikovurdering av biologiske faktorer, som tar hensyn til alle risikofaktorer i virksomheten? Kan virksomheten legge frem en tidfestet handlingsplan (for biologiske faktorer basert på en risikovurdering) Har den enkelte ansatte fått informasjon og opplæring slik at eksponering (biologiske faktorer) i størst mulig grad kan unngås og viktigheten av god personlig hygiene? Er virksomheten tilknyttet bedriftshelsetjeneste som har tilgang til relevant yrkeshygienisk kompetanse? Tilbys de ansatte målrettet helsekontroll og vaksiner? Har virksomheten i samarbeid med verne- og helsepersonale utarbeidet periodevise planer, årsrapporter og beskrivelse av helsefarlig arbeidsforhold? Blir arbeidstakerne som kan bli eksponert for giftige eller helseskadelige stoffer (herunder biologiske faktorer) tilbudt helseundersøkelser og vaksinasjon? Har virksomhet vurdert bruk av andre og mindre helsefarlige kjemikalier/biologiske faktorer? Har virksomheten et oppdatert stoffkartotek som omfatter de helsefarlige stoffene som benyttes? Er stoffkartoteket lett tilgjengelig for de ansatte? Er de ansatte opplært i bruk av stoffkartoteket? Dersom det brukes uoriginale beholdere til kjemikalier, er disse i tilfelle merket? Oppbevares og håndteres kjemikaliene forsvarlig? Er innendørs bassenger og lignende, som kan avgi forurensinger, tildekket eller bygget inn? Er det installert mekanisk balansert allmennventilasjon? Foreligger det rutiner for renhold, vedlikehold, reparasjon og kontroll av ventilasjonsanlegg? Er det installert punktavsug ved forurensende prosesser? Dersom personlig verneutstyr må brukes, kan virksomheten dokumentere at riktig hansketype og type åndedrettsvern er valgt? Har virksomheten rutiner for riktig bruk, oppbevaring og vedlikehold av personlig verneutstyr, inkludert rutiner for skifte av filtre? Har virksomheten rutiner for å foreta målinger av lavt oksygeninnhold, helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoner? Har virksomheten øyeskylleutstyr og nøddusj lett tilgjengelig? 21