1 Utdannings- og forskningsdepartementet

1 Utdannings- og forskningsdepartementet 1.1 Mål og prioriteringer Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har et særlig ansvar for langsiktig grunnleggende forskning, internasjonalt forskningssamarbeid og forskningssystemets infrastruktur. I 2006 mener Forskningsrådet at det er behov for en særlig satsing på tematisk uavhengig forskning gjennom frittstående og strategiske prosjekter for å styrke kvalitet, rekruttering og fagutvikling i norsk forskning. Det er behov for økt satsing på vitenskapelig utstyr og databaser for forskning, slik at det kan nærme seg nivået for 2004, og det er behov for bedre utnyttelse av det internasjonale samarbeidet, særlig på europeisk nivå. I budsjettforslaget 2006 overfor UFD er dette hovedprioriteringene. Fordeling på virkemidler 1000 kr 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 Rev2003 Rev2004 Bud2005 Vekst 2006 100 000 0 Programmer Store Programmer Frittstående prosjekter Infrastruktur Internasjonalisering/Div FoU Disposisjonsfond/Annet Støtten til den frie langsiktige grunnleggende forskningen må økes vesentlig Det er nødvendig med målrettet satsing for å styrke norsk grunnforskning, kvalitativt og kvantitativt. Målet er at flere forskningsgrupper skal opp på et høyt internasjonalt nivå og at antallet verdensledende grupper skal øke. Dette krever aktiv bruk av virkemidler som fremmer høyere kvalitet gjennom nasjonale konkurransearenaer. Det må stimuleres til strukturelle endringer, faglig fornyelse og omstilling i forskningsmiljøene/-institusjonene. Fagevalueringene som er gjort i de senere år har pekt på problemer som for lite midler til grunnleggende forskning uten tematilknytning, svak forskningsledelse, lav mobilitet, for lav rekruttering på doktor og postdoktornivå og liten arbeidsdeling mellom institusjonene. Rekruttering til forskning må styrkes. Rekrutteringsutfordringene gjelder de fag hvor erstatningsbehovet om noen år vil bli stort, men er også viktig i forhold til det kapasitetsbehovet som vil melde seg i tilknytning til opptrappingsplanen for forskning. Rekrutteringsbehovet er særlig stort innenfor mat-nat fagene og medisin. Forskningsrådet ser et særlig ansvar når det gjelder postdoktorstillinger. Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 41

Forskningsrådet mener at særlig støtten til den frie langsiktige grunnleggende forskningen må økes vesentlig. Skal forskningskvalitet være i fokus må den frittstående forskningen prioriteres høyt. Slik forskning skal gi oss bedre forståelse av grunnleggende prosesser, mekanismer eller relasjoner, uten tanke på umiddelbar nytteverdi. Det er også innenfor slik forskning at konkurransen om forskningsmidler er hardest, noe som borger for at kvaliteten på forslagene som vinner frem også er meget høy. Forskningsrådet ønsker å satse på flere virkemidler som sammen er godt egnet til å møte disse utfordringene. Dette omfatter blant annet rekrutteringsstipend, støtte til fremragende forskergrupper (herunder StorForsk) og strategiske prosjekter. Forskningsrådet foreslår i 2006 blant annet en ytterligere prioritering av YFF, og at postdoktorstipender gis økte rammer. Dette er viktige tiltak for å rekruttere gode forskningsledere og for å sikre at forsking som karrierevei blir mer attraktivt. Det foreslås videre en økt satsing på institusjonsrettede strategiske prosjekter, som blant annet vil kunne ha en viktig funksjon for fag- og forskningsutvikling, som oppfølging av forskningsevalueringer. Slike prosjekter forutsetter en dialog med institusjonsledelsen og skal reflektere forskningsmiljøenes egne prioriteringer og forskningsstrategier. Forbedret infrastruktur har avgjørende betydning for økt kvalitet i forskningen Vitenskapelig utstyr fikk i 2003 og 2004 et betydelig løft gjennom de økte rammene de såkalte engangsmidlene åpnet for. Bevilgningen er fra 2005 kraftig redusert. Forskningsrådet er opptatt av å sikre en fortsatt god utvikling på området. God infrastruktur har avgjørende betydning for kvalitet i forskningen og fremmer norsk forskning som attraktiv i internasjonal sammenheng. Forskningsrådet har akkurat gjennomført en registrering av behovet for å fornye avansert vitenskapelig utstyr i UoH-sektoren med nye enheter. Det samlede utstyrsbehovet fram mot 2010 er på om lag 2,6 milliarder kroner. Den raske teknologiske utvikling på instrumentering og måleteknikk innenfor medisin, naturvitenskap og teknologi gjør at den tiden nytt utstyr kan forventes å ligge i forskningsfronten, stadig blir kortere. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av behovet for storutstyr (> 100 mill. kroner) som viser et omfang på 2,9 milliarder kroner. En hovedutfordring blir derfor å kunne fornye utstyrsparken og følge med i den faglige utvikling. Det er registrert et betydelig udekket behov for utstyr og infrastruktur så vel i nasjonal som internasjonal sammenheng. Som del av dette må det arbeides aktivt med godt utbygd elektronisk infrastruktur med forskningsnettverk, storskala regneanlegg, høyhastighetsnett og gridstruktur. Forskningsbasert utvikling av databaser/tidsserier/registre og ulike typer samlinger av vitenskapelig materiale blir en stadig viktigere del av det som omtales som infrastruktur for forskning. Samtidig krever denne ressursen vedlikehold, samt stadig utvikling og kvalitetssikring gjennom forskning for å opprettholde/utvikle sin kvalitet og muligheter for å bidra til effektivt forskningsarbeid og internasjonalisering. Norge har et særlig fortrinn i forhold til andre land ved at det innenfor mange fagområder foreligger gode databaser og tidsserier for forskning. Det er viktig at Norge utnytter dette fortrinnet ved å sikre kvalitet, tilgjengelighet og videreutvikling av denne typen infrastruktur. Internasjonalisering er nødvendig for å delta i den internasjonale kunnskapsutvikling Internasjonalt samarbeid er avgjørende for utviklingen av fagmiljøene, for at norske forskere skal holde høy kvalitet, fremstå som interessante samarbeidspartnere for gode internasjonale forskningsmiljøer og få tilgang til kunnskaper i forskningsfronten. Internasjonal kvalitet på den norske forskningen er også en forutsetning for at forskere skal trekke til seg høykompetente utenlandske samarbeidspartnere og øke graden av internasjonal finansiering. En utfordring er å etablere en bedre integrasjon av den nasjonale forskningen på den inter- 42 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

nasjonale arenaen, blant annet gjennom sampublisering, styrking av annet bilateralt samarbeid og internasjonalisering av forskerutdanningen. Innenfor rammen av fri prosjektstøtte og store prosjekter må gjesteforskerstipend, utenlandsopphold og midler til internasjonalt samarbeid økes betydelig. Også økt formalisert internasjonalt samarbeid er i stadig større grad nødvendig for å møte internasjonaliseringsutfordringen. Det internasjonale arbeidet må styrkes for å sikre norske forskere økte muligheter for samarbeid med de fremste fagmiljøene internasjonalt, særlig innenfor rammen av EU-samarbeidet, men også gjennom bilaterale avtaler mot særlig interessante samarbeidsland. I hovedsak skjer dette gjennom ordinære forskningsmidler. På en del området ser en likevel behov for målrettede tiltak for internasjonalisering. Det foreslås en betydelig vekst for å styrke norsk forskning innenfor EU-samarbeidet. Videre foreslås økte satsing på bilateralt samarbeid for å utvikle samarbeidet med de fremste fagmiljøene internasjonalt, med særlig vekt på å følge opp Nord-Amerika strategien. 1.2 Sektoranalyse og utfordringer for fagområdene Humaniora Utviklingen av det humanistiske forskningsfeltet krever flere tilnærminger. De humanistiske forskerne har lange tradisjoner for å arbeide individuelt, og institusjonene har et viktig ansvar i å ta vare på enkeltforskernes forskningsmuligheter, samtidig som det ligger store utfordringer i å skape gode forskningsmiljøer gjennom samarbeid mellom seniorforskere og forskere i rekrutteringsposisjon. Det er enighet om at Forskningsrådets ansvar primært bør være å stimulere til større forskningsprosjekter innenfor humaniora, noe som tilsier et økt omfang av støtten til den frie, forskerinitierte forskningen. Parallelt er det viktig å arbeide med organiseringen av forskningen, blant annet gjennom å stimulere til fler- og tverrfaglig forskning, og gjennom å utvikle faglig og strategisk forskningsledelse. Innenfor humaniora er det en særlig utfordring å bidra til en større grad av internasjonal publisering, samtidig som også gode norske publiseringskanaler opprettholdes. Internasjonal eksponering er kvalitetsfremmende, og skaper grunnlag for utvidet samarbeid med humanistiske forskere og forskningsmiljøer i andre land. For små forskningsmiljøer er nordisk og annet internasjonalt samarbeid en viktig måte å utvide eget forskningsmiljø på. En god infrastruktur for humanistisk forskning er en av forutsetningene for internasjonalt forskningssamarbeid, og er generelt en stadig viktigere forutsetning for den nyskapende forskningen innenfor de fleste humanistiske fag. Infrastruktur betyr her både de mer tradisjonelle samlinger som arkiv, bibliotek og museer, men i særlig grad samlinger i form av databaser og digitalisert materiale. I en globalisert verden og et Europa i sterk endring trenger Norge forskningsbasert kompetanse både innenfor europeiske og ikke-europeiske språk og kulturer. Det er viktig å stimulere forskningsmiljøer med høy kvalitet blant annet med en viss konsentrasjon av forskningsmidlene. Samtidig er det en særlig utfordring å ta vare på de små forskningsmiljøene som mange av språk- og kulturfagene utgjør, og dermed sikre bredden og allsidigheten i norsk humanistisk forskning. Samfunnsvitenskap Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 43

Samfunnsvitenskapelig forskning skal bidra til å skape ny erkjennelse og økt forståelse av samfunnsstrukturer, sosialt liv og internasjonale forhold, være et kritisk korrektiv til gjengse oppfatninger, og frambringe kunnskap til nytte for offentligheten, arbeids- og næringsliv, politikk og forvaltning. Samfunnsvitenskapelig forskning i Norge har større betydning for offentlig debatt og politikkutforming enn i mange andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Ved sammenlikninger basert på internasjonal publisering kommer imidlertid norsk samfunnsforskning ikke særlig godt ut. Sterkere satsing på utvikling av komparative perspektiver, globale problemstillinger og internasjonalt samarbeid og publisering kan bidra til å heve forskningens kvalitet. Norsk samfunnsvitenskapelig forskning skjer innenfor et meget stort antall institusjoner. Mange av enhetene er små, og en stor andel av forskningsmiljøene er basert på oppdragsforskning. Konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt fremmer kvalitetsheving, men kompetanseoppbygging forutsetter også forutsigbar og langsiktig finansiering av en viss størrelse. Styrking av fri prosjektstøtte er en forutsetning for videreutvikling av disiplinbasert grunnforskning innenfor samfunnsvitenskap, men kan også fremme tverrfaglig innovasjon. For å styrke kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning må forholdene legges til rette for nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og til en viss arbeidsdeling nasjonalt. Mange av de store spørsmålene innenfor samfunnsforskningen er ubundet av tid og rom og krever globalt sammenliknende perspektiver. Samtidig er det behov for forskning knyttet til dagsaktuelle og nasjonale samfunnsendringer. Det gjelder for eksempel problemstillinger knyttet til den demografiske utviklingen, det flerkulturelle samfunnet, informasjonssamfunnet, ny-fattigdom i verdens rikeste land, folkestyre og overnasjonalitet, miljøvern i lokal og global sammenheng, og hva vi skal leve av etter oljealderen. Naturvitenskap og teknologi Kunnskap og resultater innenfor teknologi og matematisk-naturvitenskapelige fagdisipliner er en meget viktig drivkraft i samfunnsutviklingen både for eksisterende og ny næringsutvikling, offentlig virksomhet, ressursforvaltning, helse og miljø. Ny teknologi vil danne grunnlaget for framvekst av nye vekstnæringer og styrke eksisterende næringsvirksomhet både med hensyn til teknologiske løsninger, produksjonsteknologi og prosesser, energieffektivitet og miljøaspekter. Basisteknologier (generiske) som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og materialteknologi vil spille en avgjørende rolle i dette bildet. Grunnleggende kunnskap om gener kombinert med genteknologi og framstilling av nye molekyler kan for eksempel gi grunnlag for ny industri, oppdrett, produktforbedring og ny teknologi. Resultatet er imidlertid en ressursnedgang/-status quo for området naturvitenskap og teknologi over de seneste år. Forskningen innenfor dette feltet er i for stor grad relatert til undervisningsbehov, mens den ut i fra nasjonale interesser burde være basert på langsiktige nasjonale nærings- og samfunnsbehov. Den nylig gjennomførte evalueringen av ingeniørfagene viser også strategisk viktige fagområder bør styrkes og utvalgte teknologiområder i rask utvikling internasjonalt bør også etableres i Norge. Det trengs betydelig mer fokus på den grunnleggende forskning innenfor teknologifagene. Mer konkret vil utfordringene være mer midler til fri prosjektstøtte for å styrke de konkurransedyktige miljøer og langsiktig grunnleggende forskning. Fagevalueringene viser at det et utstrakt behov for omstilling gjennom strategisk satsing. Spesielt er det viktig å vie 44 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

oppmerksomhet til de siste evalueringene innenfor matematikk, IKT, biologi og ingeniørvitenskapelige fag. Følgeforskningen må styrkes slik at man får hentet ut gevinsten av den norske innsatsen på internasjonal infrastruktur. Medisinsk og helsefaglig forskning De store nyvinningene i medisin bygger på innsikt og kunnskap om molekylære mekanismer som styrer funksjonene både i friske og syke celler. Det er en stor utfordring å koble sammen epidemiologisk, klinisk og basalmedisinsk forskning slik at viktige nyvinninger kommer til nytte i forebygging og behandling. Vi har gode helse- og personregistre, en offentlig helsetjeneste og pålitelige forsøkspersoner. Gode sykdomsregistre og biobanker gir et godt grunnlag for kunnskapsbasert folkehelsearbeid generelt. Solide grunnforskningsmiljøer er en forutsetning for gode og oppdaterte behandlingstilbud. Økt satsing på frie forskerinitierte prosjekter, hvor kvalitet er det grunnleggende kriterium, og større konsentrasjon av midlene, er nødvendig for å bygge opp kvalitativt gode og konkurransedyktige miljøer. Psykiske helseproblemer er utbredt med store omkostninger for den enkelte, familien og samfunnet. Tiltak for forebygging og behandling er ofte utilstrekkelige, og det er et stort behov for forskning om psykiske lidelser og studier av forhold som bidrar til god psykisk helse. Forskningsfeltet spenner bredt fra biologisk/psykobiologisk forskning til klinisk epidemiologisk forskning. Nevrologisk sykdom vil øke i årene som kommer i takt med økende antall eldre. Et nasjonalt initiativ innenfor forskningsfeltet er NevroNor, som tar utgangspunkt i landets behov, eksisterende kompetanse og nasjonale fortrinn. Helsetjenesten gjennomgår dyptgripende reformer som krever nytenkning, omfattende nyinvesteringer og stiller store krav til organisering, ledelse og økonomistyring. Forskningsbasert kunnskap er en nødvendig forutsetning for utvikling av bedre helsetjenestetilbud. Landbruk og fiskeri Primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustri står overfor store utfordringer blant annet på grunn av endrede internasjonale rammebetingelser. Høyt kvalifisert personale er en forutsetning for å løse de utfordringene næringen står overfor. Det er en prioritert oppgave å vedlikeholde og videreutvikle forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innenfor landbruks-, fiskeri- og havbrukssektoren. Det er også et mål i økende grad å rekruttere personer med doktorgradskompetanse til næringslivet innen sektoren. Biofagevalueringen og oppfølgingen av denne viser videre at det er et klart behov for å styrke den biologiske grunnforskningen rettet mot primærnæringene. Miljø- og utviklingsforskning Miljø- og utviklingsforskning er et viktig redskap til å løse flere store nasjonale og ikke minst globale utfordringer menneskeheten står overfor. Samfunnsutviklingen er stadig mer dynamisk og uforutsigbar, og den drives fram av en egendynamikk som er vanskelig å forutse. For å skape et best mulig grunnlag for kommende generasjoners livskvalitet bør det derfor forskes over et bredt spekter av problemstillinger. Det tilsier at man ikke ensidig kan konsentrere forskningsinnsatsen om temaer som i dag synes mest aktuelle, i motsetning til forskningsprogrammer som oftest opererer med dagsaktuelle strategiske målsettinger. Det å takle framtidige utfordringer forutsetter forskning både i dybde og bredde, og ikke minst livskraftige og allsidige grunnforskningsmiljøer. Miljø- og utviklingsproblemene er sammensatte og krever en helhetlig tilnærming. Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 45

1.3 Budsjettforslag 2006 Forskningsrådet mener at forskningsbevilgningene må økes betydelig i 2006. Totalt har Forskningsrådet foreslått en vekst i 2006 på 1100 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2005. Beløpet omfatter alle departementer og alle sektorer Forskningsrådet mener bør finansiere forskning og utvikling. Av dette foreslås det en vekst over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett på 370 mill. kroner. Dette utgjør en vekst på 37 % sammenlignet med Budsjett 2005, men bare en økning på 15 % sammenlignet med Revidert budsjett 2004, og kun 12 % sammenlignet med Årets budsjett 2004. For nærmere omtale av Forskningsrådets samlede budsjettforslag og fordeling av veksten henvises det til del I av budsjettforslaget. Tabell 1.1 Inntekter etter kapittel og post. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1000 kroner Rev.budsj. Budsjett Forslag 2006 2004 2005 0-vekst Vekst Kap. 285, post 52 Norges forskningsråd 1 133 254 943 000 943 000 1 308 000 Kap. 287, post 54 Tilskudd til forskningsstiftelser 45 083 46 584 46 584 51 584 Sum 1 178 337 989 584 989 584 1 359 584 1.3.1 Budsjettforslag per tema, fagområde og virkemiddel Budsjettforslaget overfor UFD i forhold til temaene i Forskningsmeldingen (tabell 1.2) innebærer en sterk prioritering av Grunnforskning utenfor temaene. Det foreslås at 240 mill. kroner av veksten går til dette. I dette beløpet ligger først og fremst en prioritering av fri prosjektstøtte. Det samme gjelder veksten på 43 mill. kroner i forhold til Medisin og helse. Også der er veksten i hovedsak knyttet til en prioritering av fri prosjektstøtte. Veksten innenfor Innovasjon og næringsutvikling/annet er i all hovedsak knyttet til forslaget om økt europeisk og internasjonalt samarbeid. Tabell 1.2 Fordeling etter tema, grunnforskning utenfor temaene og innovasjon/annet. Budsjett 2005, Budsjettforslag 2006. 1000 kroner Budsjett Forslag 2006 Endring 2005-2006 2005 0-vekst Vekst Kroner Prosent IKT 62 150 62 150 76 150 14 000 23 % Marin 50 500 47 250 49 250 2 000 4 % Medisin og helse 141 611 141 336 184 436 43 100 30 % Energi og Miljø - skjæringspunktet 5 950 5 650 7 650 2 000 35 % Energi og Miljø - petroleum 0 Grunnforskning utenfor temaene 561 560 564 200 804 600 240 400 43 % Innovasjon og næringsutvikling/annet 167 813 168 998 237 498 68 500 41 % Totalt budsjett 989 584 989 584 1 359 584 370 000 37 % Budsjettforslaget i forhold til fagområder (tabell 1.3) innebærer en høy prioritering av Andre FoU-tiltak. Veksten i denne posten er i all hovedsak knyttet til vitenskapelig utstyr og infrastruktur som forelås med en vekst på 78 mill. kroner. I tillegg ligger det her en vekst til Yngre fremragende forskere. Prosentvis er det noenlunde like vekst for hvert fagområde, selv om det er noe høyere for samfunnsvitenskap. Veksten til naturvitenskap og teknologi er i absolutte tall helt klart den største. I tillegg må det tas i betraktning at prioriteringen av vitenskapelig utstyr i stor grad innebærer en prioritering av de naturvitenskapelig- og teknologiske fag, slik at samlet sett innebærer Budsjettforslaget en klar prioritering av naturvitenskapelig- og teknologiske fag. 46 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

Tabell 1.3 Fordeling etter fagområder og andre FoU-tiltak. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1000 kroner. Revidert Økning budsjett Budsjett Forslag 2006 0-vekst/ 2004 2005 0-vekst Vekst vekst 2006 Humaniora 109 740 107 000 107 000 134 700 27 700 Samfunnsvitenskap 93 480 87 210 88 710 116 760 28 050 Naturvitenskap og teknologi 312 040 328 000 328 000 414 650 86 650 Medisin og helse 133 700 132 000 132 000 171 600 39 600 Miljø og utvikling 52 530 48 000 48 000 60 500 12 500 Rekruttering, landbruk/havbruk/fiskeri 22 000 15 000 15 000 15 000 Internasjonaliseringstiltak/EU-arbeid 1) 65 148 76 050 76 050 136 050 60 000 Strategiske oppgaver og informasjon 2) 47 456 49 240 49 240 51 740 2 500 Andre FoU-tiltak 297 160 100 500 99 000 207 000 108 000 Sum kap 285, post 52 1 133 254 943 000 943 000 1 308 000 365 000 Forskningsinstitutter 45 083 46 584 46 584 51 584 5 000 Totalt 1 178 337 989 584 989 584 1 359 584 370 000 1) Inkl. midler som tom 2005 ble bevilget over posten Strategiske oppgaver og informasjon. 2) Ekskl. internasjonaliseringstiltak. 1.3.2 Budsjettforslag pr fagområde I budsjettforslaget for det enkelte fagområde er det gitt en kortfattet omtale av vekst- og nullvekstforslagene. Det er kun gitt utvidede omtaler av nye eller sterkt utvidede programmer og satsinger. Det er ikke gitt en utvidet begrunnelse for veksten til tematisk uavhengig forskning, siden dette både er gitt under avsnittet om Mål og prioriteringer og i Del I av Budsjettforslaget. Humaniora Vekstforslaget Vekst til tematisk uavhengig forskning i form av vekst til fri prosjektstøtte og strategiske prosjekter er den største og viktigste prioriteringen innenfor humaniora. Divisjon for vitenskap arbeider med en virkemiddelgjennomgang for om mulig utvikle enda tydeligere virkemidler i forhold til tematisk uavhengig forskning. I tillegg forslås det en begrenset vekst til enkelte løpende programmer for å kompensere for budsjettreduksjonen i 2005 som følge engangsmidlene. Dette gjelder Program for språkteknologi, Kommunikasjon, IKT og medier og IMER. Det foreslås også en viss vekst til Program for kulturforskning og Program for kjønnsforskning. Særlig Kulturforskning er et sentralt humanistisk forskningsprogram som krever utvidede rammer. Samfunnets oppmerksomhet i forhold til forskning og etikk er økende. Det foreslås derfor en vesentlig utvidelse av programmet Etikk, samfunn og bioteknologi, slik at programmet kan omfatte også andre konvergerende teknologier. Forskningsrådet ønsker også å styrke forskningen i forhold til feltet Sosial kapital (se omtale under samfunnsvitenskap). Det foreslås i tillegg en vekst til publiseringsstøtten, særlig kostnadene knyttet til utgivelse av tidsskrifter har økt de senere år. Nullvekstforslaget Program for samisk forskning avsluttes i 2005 og det foreslås at dette forlenges for en ny periode. Forskningsrådet ansvar i forhold til samisk forskning er så betydelig at forlengelse av denne satsingen er helt nødvendig. Ellers er det ingen øvrige aktiviteter som avsluttes i 2005, som gir grunnlag for omfordeling mellom programmer og aktiviteter i nullvekstforslaget. Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 47

Program for samisk forskning løper i perioden 2001-2005. Forskningsrådet vedtok i 2000 en Handlingsplan for samisk forskning med et forskningsprogram som hovedelement. Samlet budsjett 2001-2005 er 35,2 mill. kroner. Hovedfinansieringen er UFD-midler, men KRD bidrar også med midler i programmet. Programmets hovedformål er å rekruttere og stimulere til forskning som kan gi ny forståelse og nye perspektiver, og å stimulere til tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid innenfor samisk forskning. Programmet satser bevisst på rekruttering av kvinner, og det skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og -miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte. Programstyret har dessuten spesiell oppmerksomhet rettet mot å utvikle samisk som vitenskapsspråk. Gjennom forskning innenfor hovedtemaene Samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser og Samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter skal programmet blant annet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere. Man har også satset på formidling av samisk forskning, blant annet gjennom støtte til et samisk vitenskapelig tidsskrift. Handlingsplan for samisk forskning pålegger Forskningsrådet et tungt ansvar for videreutvikling av samisk forskning. Handlingsplanen er også fulgt opp med øremerkede bevilgninger fra UFD og KRD, og økt oppmerksomhet i rapporteringssammenheng fra departementene. Både Handlingsplanen, departementenes øremerkede finansiering, programmets status som hovedtiltak i forhold til Handlingsplan for samisk forskning og programmets forskningspolitiske betydning, tilsier fortsatt satsing på samisk forskning gjennom en videreføring av programmet. Det foreslås at programmet videreføres for en ny 5- årsperiode. Det foreslås også at programmet gis en viss vekst i 2006, 2 mill. kroner i UFDmidler og 1 mill. kroner fra KRD, slik at totalrammen blir 12,2 mill. kroner. 48 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

Tabell 1.4: Humaniora. Fordeling etter virkemidler/aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert Økning budsjett Budsjett Forslag 2006 0-vekst/ HUMANIORA 2004 2005 0-vekst Vekst vekst 2006 Grunnforskningsprogrammer Kunnskapsutv. i profesjonsutd. (KUPP) 1 000 Program for samiske studier 5 500 5 500 5 500 6 500 1 000 Program for språkteknologi 2 000 1 500 1 500 2 000 500 Kulturforskning 12 500 11 950 11 950 12 950 1 000 Kjønnsforskning 3 500 3 500 3 500 4 000 500 Etikk, samfunn og bioteknologi 680 500 500 2 500 2 000 Kommunikasjon, IKT og medier 3 790 2 850 2 850 3 400 550 Sum 28 970 25 800 25 800 31 350 5 550 Handlingsrettede programmer Sosial kapital/velferdsprogrammet 490 400 400 1 500 1 100 Innvandrings- og migrasjonsforskning (IMER) 580 450 450 1 000 550 Sum 1 070 850 850 2 500 1 650 Frittstående prosjekter Fri prosjektstøtte 53 000 53 050 53 050 68 050 15 000 Strategiske prosjekter 6 000 6 000 6 000 10 000 4 000 Ibsen studier 3 500 3 500 3 500 3 500 Sum 62 500 62 550 62 550 81 550 19 000 Infrastruktur Norsk samfunnsvit. datatj.(nsd) 900 1 000 1 000 1 000 Humanistisk infrastruktur 2 100 1 500 1 500 1 500 Sum 3 000 2 500 2 500 2 500 0 Diverse FoU-aktiviteter Kontingenter 200 200 200 700 500 Publisering 3 800 3 800 3 800 4 800 1 000 Evaluering og utredning 1 500 1 000 1 000 1 000 Forskerutdanning 800 600 600 600 Forskerutdanning i etikk 2 500 2 000 2 000 2 000 Annet internasjonalt samarbeid 600 1 300 1 300 1 300 Kvenske studier 1 500 1 500 1 500 1 500 NOS-H, NOP-H 2 900 2 900 2 900 2 900 Sum 13 800 13 300 13 300 14 800 1 500 Felleskostnader Disposisjonsfond -600 1 000 1 000 1 000 Komiteer og utvalg 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum 400 2 000 2 000 2 000 0 Totale kostnader 109 740 107 000 107 000 134 700 27 700 Samfunnsvitenskap Vekstforslaget Vekstforslaget i forhold til samfunnsvitenskap har også hovedfokus på vekst til tematisk uavhengig forskning. Halvparten av vekstforslaget går til frittstående prosjekter. Som for humaniora foreslås det en viss vekst til Program for samiske studier og Program for kjønnsforskning. I tillegg foreslås det en betydelig vekst til handlingsrettede programmer. Det er et stort behov for langsiktig grunnleggende forskning innenfor mer anvendt tematisk forskning. Det er derfor nødvendig å supplere sektormidlene med grunnforskningsmidler. Vekstforslaget til de handlingsrettede programmene utgjør uansett ikke mer en 10 % av det samlede vekstforslaget for de handlingsrettede programmene det her er snakk om. Blant de handlingsrettede programmene foreslås det begrenset vekst til de løpende programmene Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 49

Arbeidslivsforskning og Kunnskap, utdanning og læring, mens det forelås noe mer til de nye satsingene Sosial kapital (via IMER og Velferdsprogrammet) og Samfunnssikkerhet og sårbarhet. I vekstforslaget foreslås det også en økt satsing i forhold til internasjonal virksomhet. Sosial kapital Velferd og IMER Sosial kapital er et tverrgående forskningsperspektiv som er velegnet til å forstå viktige endringer med overganger fra hierarkiske til horisontale strukturer innenfor ulike deler av samfunnet. Sosial kapital kan defineres som nettverk, normer, verdier og tillit som gjør det lettere å samarbeide (lavere transaksjonskostnader) innenfor og mellom grupper og institusjoner. Relevansen for politikkutforming knytter seg bl.a. til samspillet mellom forvaltning og viktige målgrupper for politikken. Det gjelder for eksempel befolkningens tillit til og oppslutning om velferdsordningene, inkludert pensjonsordningene, forhandlingssystemet mellom arbeidsmarkedets parter, modernisering av offentlig sektor, sosial integrasjon av svake grupper (eksklusjon/ inkludering), forebygging av kriminalitet, lokaldemokrati og deltakelse, samspillet mellom utdanning, familie og arbeid, og grunnlaget for et velfungerende sivilsamfunn. Et sosial kapital-perspektiv på slike samfunnsområder berører også politikkens muligheter og grenser i Norge som flerkulturelt samfunn. En satsing på sosial kapital kan organiseres som et tverrgående perspektiv i utvalgte programmer. I Budsjettforslaget for 2006 er det foreslått som satsinger/perspektiver innenfor Velferdsprogrammet (7 mill kr) og IMER (7 mill kr) fordelt på midler fra 7 departementer, herav 3 mill kr med UFD-midler fordelt med 2 mill kr på Velferd og 1 mill kr på IMER. Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) Med bakgrunn i den økende betydning som samfunnssikkerhet har fått, er det behov for en forskningssatsning. Det bør legges til grunn en bred definisjon av samfunnssikkerhet som omfatter ulykker, sammenbrudd i viktig infrastruktur, naturkatastrofer samt organisert kriminalitet og terrorisme. Flomkatastrofen i Sør-Asia har vist at Norge kan bli sterkt berørt av hendelser langt borte og illustrert det internasjonale perspektivet for satsningen. Samfunnssikkerhet er et sammensatt tema og det er behov for både samfunnsvitenskapelig, juridisk, humanistisk og teknologisk/naturvitenskapelig forskning. Forskningen skal ta sikte på både å utvikle et kunnskapsgrunnlag for å forstå bakgrunnen til uønskede hendelser, utforme tiltak for å avverge dem, og redusere konsekvensene. Dette kan omfatte analyser av økonomiske, teknologiske, politiske, kulturelle, institusjonelle og organisatoriske forhold. Satsningen skal også omfatte analyser av politiske og etiske dilemmaer, bl.a. knyttet til legitimitet, rettssikkerhet og personvern, ved utforming av politikk for samfunnssikkerhet. Det er viktig å bygge opp kompetanse på feltet også for at norske FoU-miljøer skal kunne delta i den økte satsingen på Security i EU. I Budsjettforslaget for 2006 er det foreslått at satsingen skal starte med finansiering fra de mest aktuelle departementene, primært Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, men ikke noe departement har ansvar for samfunnssikkerhet i sin fulle bredde. Det er derfor svært viktig at satsingen også finansieres med langsiktig, sektoruavhengige midler og det foreslås 3 mill kr fra UFD. Nullvekstforslaget Det er ingen programmer eller aktiviteter som avsluttes i 2005, som frigjør midler for 2006 innenfor samfunnsvitenskap. Det foreslås imidlertid en økning på 2,25 mill. kroner i rammen til Verdiskapning 2010, slik at programmet kommer opp på 2004-nivå. Midlene er dels hentet 50 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

fra KUNI (0,75 mill.) og FORNY (1,5 mill.). Dette innebærer at nullvekstrammen til samfunnsvitenskap øker noe. Budsjettposten Andre FoU-tiltak er redusert tilsvarende. Tabell 1.5: Samfunnsvitenskap. Fordeling etter virkemidler/aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert Økning budsjett Budsjett Forslag 2006 0-vekst/ SAMFUNNSVITENSKAP 2004 2005 0-vekst Vekst vekst 2006 Brukerstyrte programmer KUNI 2 000 750 VS2010 1) 3 000 750 3 000 3 000 Sum 5 000 1 500 3 000 3 000 0 Grunnforskningsprogrammer Kunnskapsutv. i profesjonsutd. (KUPP) 4 500 Program for samiske studier 1 200 1 200 1 200 2 200 1 000 Kjønnsforskning 2 500 2 500 2 500 3 500 1 000 Kommunikasjon, IKT og medier 4 170 3 150 3 150 3 600 450 Sum 12 370 6 850 6 850 9 300 2 450 Handlingsrettede programmer Sosial kapital/velferdsprogrammet 2 420 1 800 1 800 4 700 2 900 Arbeidslivsforskning 1 460 1 400 1 400 2 400 1 000 Kunnskap, utdanning og læring 490 350 350 1 350 1 000 Byutvikling 390 Innvandrings- og migrasjonsforskning (IMER) 1 650 1 250 1 250 2 700 1 450 Samfunnssikkerhet og sårbarhet 3 000 3 000 Sum 6 410 4 800 4 800 14 150 9 350 Frittstående prosjekter Fri prosjektstøtte 38 300 44 207 44 207 56 207 12 000 Strategiske prosjekter 10 000 10 000 10 000 12 750 2 750 Sum 48 300 54 207 54 207 68 957 14 750 Infrastruktur Norsk samfunnsvit. datatj.(nsd) 7 800 7 000 7 000 7 000 Andre institutter (ARENA, NIS, Europaforskning) 4 300 2 000 2 000 2 000 Infrastrukturtiltak (ESS) 2 000 2 000 2 000 2 000 Sum 14 100 11 000 11 000 11 000 0 Diverse FoU-aktiviteter Kontingenter 400 400 400 900 500 Publisering 1 353 1 353 1 353 1 353 Evaluering og utredning 1 500 1 500 1 500 1 500 Annet internasjonalt samarbeid 1 000 1 000 1 000 2 000 1 000 NOS-S, NOP-S 2 500 2 600 2 600 2 600 Sum 6 753 6 853 6 853 8 353 1 500 Felleskostnader Disposisjonsfond -453 1 000 1 000 1 000 Komiteer og utvalg 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum 547 2 000 2 000 2 000 0 Totale kostnader 93 480 87 210 88 710 116 760 28 050 1) Kuttet i 2005, sett i forhold til 2004, er kompensert med omprioritering av øvrige midler i Forskningsrådet. Naturvitenskap og teknologi Vekstforslaget Vekst til tematisk uavhengig forskning i form av vekst til fri prosjektstøtte og strategiske prosjekter er den største og viktigste prioriteringen innenfor naturvitenskap og teknologi. Divisjon for vitenskap arbeider med en virkemiddelgjennomgang for om mulig utvikle enda Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 51

tydeligere virkemidler i forhold til tematisk uavhengig forskning. Over halvparten av veksten foreslås lagt til tematisk uavhengig forskning. Det foreslås betydelig vekst til Forskningsrådets nye virkemiddel Store programmer til henholdsvis VERDIKT og NANOMAT (se egen omtale i vedlegg 1). I tillegg foreslås det vekst i følgeforskningsaktivitetene knyttet til Romforskning, Kjerne og partikkelfysikk og Synkrotron røntgenstråleforskning (ESRF). Det foreslås et nytt program innenfor e-vitenskap, og det foreslås en opptrapping av tungregnesatsingen. Det foreslås også å øke avsetningen til kontingenter på grunn av økte kontingenter, særlig i forhold til EISCAT. e-vitenskap Programmet vil omfatte nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer basert på sammenkopling av høyhastighets datanettverk, tungregneanlegg, lagringssystemer, måleutstyr og forskningsdatabaser. Ved bruk av elektronisk infrastruktur kan man bearbeide vesentlig større og mer krevende forskningsoppgaver enn i dag. Viktige anvendelser spenner fra naturvitenskap og marine ressurser til medisin og samfunnsfag. Det nye programmet vil omfatte elementer av beregningsorientert matematikk, tungregning, grid-teknologi og IKT. Programmet foreslås kun under vekstforslaget, og ved eventuell oppstart kan det være aktuelt å inkludere programmene BeMatA og Tungregning i en samordnet satsing på e-vitenskap. Ved budsjettvekst foreslås et nytt program innenfor e-vitenskap med 7,5 mill. kroner fra UFD, 6 mill. kroner fra NHD og 2,5 mill. kroner fra SD, totalt 16 mill. kroner i 2006. Tungregning I forbindelse med omorganiseringen av norsk tungregning foreslås det en vekst på 10 mill. kroner i budsjettet fra UFD for 2006, slik at totalrammen blir 32 mill. kroner. Tidligere bevilgninger til tungregning har vært øremerket fra departementet for å dekke regnekraftbehovet til norske forskningsmiljøer og til operativ værvarsling ved Meteorologisk institutt. Stadig mer krevende beregningsoppgaver innen vitenskapen medfører et kontinuerlig behov for oppgradering av tilgjengelige tungregneressurser. I samarbeid med UNINETT legger Forskningsrådet opp til en tettere kopling mellom tungregning og høyhastighetsnett, noe som skal danne ryggraden i en moderne elektronisk infrastruktur for beregningsvitenskap. Den foreslåtte budsjettvekst vil gi øket regnekapasitet, i tråd med to internasjonale utredninger gjort på oppdrag fra Forskningsrådet i 2004. Norge kan på denne måten posisjoneres for nordisk og europeisk grid-samarbeid, samtidig legges grunnlaget for at norske forskere kan delta innenfor de nye arbeidsformer (e-vitenskap) som skapes av en verdensomspennende satsing på elektronisk infrastruktur. Nullvekstforslaget Programmet Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) avsluttes i 2005. Fra 2006 videreføres forskningen i det nye programmet Havet og kysten (2006-2015) som har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Det tematiske grunnlaget for programmet er en utdypet kunnskap om havets økosystem, kystens ressurser, samt utvikling av teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Programmet foreslås for 2006 med en ramme på 63,4 mill. kroner finansiert med midler fra FKD (39,9 mill. kroner), UFD (3,6 mill. kroner), MD (13,9 mill. kroner) og OED (6 mill. kroner). I tillegg kommer 12 mill. kroner fra Oljeindustriens landsforening (OLF). For øvrig foreslås det ingen omfordelinger mellom programmer og aktiviteter i nullvekstforslaget. 52 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

Tabell 1.6: Naturvitenskap og teknologi. Fordeling etter virkemidler/aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert Økning budsjett Budsjett Forslag 2006 0-vekst/ NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 2004 2005 0-vekst Vekst vekst 2006 Grunnforskningsprogrammer E-vitenskap 7 500 7 500 Katalyse og organisk syntetisk kjemi 10 400 9 900 9 900 9 900 Beregningsorientert matematikk i anvendelse 8 000 7 700 7 700 7 700 Romforskning II 12 100 11 600 11 600 15 000 3 400 Kjerne- og partikkelfysikk 14 000 13 500 13 500 18 000 4 500 ESRF-følgeforskning 4 000 3 800 3 800 5 000 1 200 Grl. næringsrettet bioteknologi 2 050 2 200 2 200 2 200 Sum 50 550 48 700 48 700 65 300 16 600 Handlingsrettede programmer Havet og kysten 3600 4600 1000 Marine ressurser, miljø og forvaltning 4 850 3 600 Sum 4 850 3 600 3 600 4 600 1 000 Store programmer VERDIKT 5 000 5 000 NANOMAT 31 790 31 740 31 740 35 740 4 000 Sum 31 790 31 740 31 740 40 740 9 000 Frittstående prosjekter Frittstående prosjekter, mat.nat. (eks bio ) 91 500 89 100 89 100 113 800 24 700 Frittstående prosjekter, biologi og bioteknologi 38 200 39 700 39 700 50 000 10 300 Sum 129 700 128 800 128 800 163 800 35 000 Infrastruktur Strategiske universitetsprog, mat.nat. (eks bio) 17 250 17 100 17 100 23 100 6 000 Strategiske universitetsprog, biologi og biotek. 6 225 6 225 6 225 7 675 1 450 Strategiske program, Sars 7 000 7 000 7 000 7 000 Omstillingstiltak/oppfølgning av fagplaner/eval. 19 200 14 830 14 830 19 930 5 100 Tungregning II 22 000 22 000 32 000 10 000 Nordisk senter 1 000 1 000 1 000 1 000 Simula-senteret 29 000 29 000 29 000 29 000 Sum 79 675 97 155 97 155 119 705 22 550 Diverse FoU-aktiviteter Kontingenter for øvrig 8 850 9 900 9 900 12 400 2 500 Informasjon/ formidling/ publisering 3 000 3 000 3 000 3 000 Planlegging/ utredning/ evaluering 5 060 1 100 1 100 1 100 Stimuleringstiltak og nettverksbygging 2 140 3 400 3 400 3 400 Sum 19 050 17 400 17 400 19 900 2 500 Felleskostnader Disposisjonsfond -3 575 605 605 605 Sum -3 575 605 605 605 0 Totale kostnader 312 040 328 000 328 000 414 650 86 650 Medisin og helse Vekstforslaget Det foreslås at hovedtyngden av veksten innenfor medisinsk og helsefaglig forskning går til frie forskerinitierte prosjekter. Ca 70 % av veksten foreslås til fri prosjektstøtte. Videre foreslås det, i tråd med internasjonale fagevalueringer, en satsing på NevroNor. I tillegg foreslås det vekst til helsetjenesteforskning over UFDs budsjett. Helsetjenesten gjennomgår dyptgripende reformer og et stort behov for å styrke den grunnleggende forskningen og bygge opp større nasjonale kompetansemiljøer på feltet. Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 53

NevroNor - en nasjonal plan for nevrovitenskapelig forskning (2005-2014) NevroNor er en strategisk satsing der Norge har spesielt gode forutsetninger for å hevde seg og bidra med ny kunnskap innen nevrovitenskap. Dette er godt dokumentert gjennom biofagevalueringen og evalueringen av klinisk forskning, som begge viser at nevrovitenskap er et felt hvor Norge har forskergrupper i verdenstoppen. Det er viktig å opprettholde og videreføre dette. Initiativet har kommet fra forskerne selv og støtter opp om fagmiljøenes egen strategiske utvikling. Innsatsen i NevroNor vil bli konsentrert om utvalgte tematiske forskningsområder. Feltene billedteknikker/imaging og epidemiologi ved sykdommer i nervesystemet er valgt som hovedsatsinger i første omgang, mens basal og komparativ nevrobiologi, aldring/aldringsprosesser samt nevrologiske og psykiatriske sykdommer er andre aktuelle satsingsområder etter hvert. En norsk nevrovitenskapelig satsing kan bygge på eksisterende gode miljø, deriblant to Senter for fremragende forskning (SFF) og etableringen av PET-scanner. Nevrovitenskap er også et felt hvor ulike teknologier konvergerer og hvor investeringene i FUGE kan nyttegjøres. NevroNor er en satsing som vi har spesielle forutsetninger for å lykkes med og kompetanse til å gjennomføre. For 2006 foreslås det midler til oppstart på totalt 20 mill kroner, hvorav 10 fra UFD og 10 fra HOD. Nullvekstforslaget Innenfor et budsjettalternativ med 0-vekst vil en fortsatt prioritere forskning av høy kvalitet gjennom støtte til frittstående prosjekter, internasjonal forskerutveksling og langsiktig grunnleggende forskning. Som følge av at den særskilte støtteformen Miljøstøtte (strategisk satsing rettet mot universitetene) fases ut, legges frihetsgraden til frittstående prosjekter i fagkomiteene. I tillegg er det omprioritert 0,5 mill. kroner til etableringen av en nasjonal node innenfor nevroinformatikk, som deltakerlandene i International Neuroinformatics Coordinating Facility (INCF) forutsettes å etablere. Programperioden for de fleste helsefaglige programmene går ut i 2005. Arbeidet med revisjon av programporteføljen er ikke avsluttet, men i de foreliggende planene ligger det et forslag om å etablere fem nye programmer fom 2006. Disse er Helsetjenesten, Folkehelse, Mental helse, Miljø, arbeid og helse, samt Klinisk praksis. Sistnevnte foreslås finansiert over HODs budsjett alene. For hvert av programmene vil det bli oppnevnt en plankomité, som skal utarbeide konkrete programplaner. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med finansierende departementer. Jf. nærmere omtale av de nye programmene i eget vedlegg til Forskningsrådets budsjettforslag 2006, Nye og omorganiserte programmer. Organisering av forskningsaktiviteter i programmer synliggjør prioriterte områder, bidrar til en målrettet innsats og utgjør et viktig supplement til frittstående prosjekter. Det vil fremdeles være viktig å koble grunnforskning og anvendt forskning i forhold til viktige helseproblemer i programmene og UFDs bidrag til programmene foreslås videreført i de nye. 54 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

Tabell 1.7: Medisinsk og helsefaglig forskning. Fordeling etter virkemidler/aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert Økning budsjett Budsjett Forslag 2006 0-vekst/ MEDISIN OG HELSE 2004 2005 0-vekst Vekst vekst 2006 Handlingsrettede programmer Helsetjenesten (Helsetj. og helseøk.) 2 000 1 800 1 800 3 800 2 000 Folkehelse (Helse og samfunn) 900 1 100 1 100 1 100 Mental helse (Mental helse) 1 600 1 900 1 900 1 900 Miljø, arbeid og helse (Miljø og helse) 1 000 1 350 1 350 1 350 IKT i medisin og helsetjeneste 3 500 3 150 3 150 3 150 Sum 9 000 9 300 9 300 11 300 2 000 Frittstående prosjekter Forskerlinje/Studentstipend 7 560 10 590 11 090 11 430 340 Medisinske basale fag 59 309 58 086 60 586 76 636 16 050 Medisinske kliniske fag og samf og helsetj 43 417 42 110 42 110 53 320 11 210 Sum 110 286 110 786 113 786 141 386 27 600 Infrastruktur NevroNor 10 000 10 000 Miljøstøtte medisinske basale fag 7 700 5 000 2 000 2 000 Miljøstøtte samf og helsetj 1 000 500 Medisinsk teknologi 2 000 2 000 2 000 2 000 Int.Neuroinform.Coord.Facility (INCF) 1 000 1 500 1 500 Nordisk senter - molekylærmedisin 1 500 1 500 1 500 1 500 Sum 12 200 10 000 7 000 17 000 10 000 Diverse FoU-aktiviteter Div. FoU-tiltak 2 214 1 914 1 914 1 914 Sum 2 214 1 914 1 914 1 914 0 Totale kostnader 133 700 132 000 132 000 171 600 39 600 Miljø og utvikling Vekstforslaget Vekst til tematisk uavhengig forskning i form av vekst til fri prosjektstøtte er den største og viktigste prioriteringen innenfor Miljø og utvikling. Halvparten av veksten går til dette. I tillegg foreslås det en viss vekst til programmene Biologisk mangfold, RAMBU og Fattigdomsrelatert utviklingsforskning. Det foreslås også at UFD deltar i det Store programmet NORDKLIMA (se omtale i vedlegg 1). Fattigdomsrelatert utviklingsforskning Fattigdomsrelatert utviklingsforskning er en satsing innenfor internasjonal fattigdomsforskning. Programmet skal ta utgangspunkt i global fattigdomsforskning med fokus på forskning om følgende temaer: velferd, vekst og fordeling; krig, fred og utvikling; institusjoner og rettigheter, og forvaltning av naturressurser og miljø. Satsingen vil bli ivaretatt innenfor de nye programmene Fattigdom og Konflikt, fred og utvikling. Det foreslås 2 mill. kroner i vekstforslaget til satsingen. Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 55

Nullvekstforslaget Det er ingen programmer eller aktiviteter innenfor miljø og utvikling som avsluttes i 2005, som frigjør midler for 2006. Det foreslås derfor ingen omfordelinger mellom programmer og aktiviteter i nullvekstforslaget. Tabell 1.8: Miljø og utvikling. Fordeling etter virkemidler/aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert Økning budsjett Budsjett Forslag 2006 0-vekst/ MILJØ OG UTVIKLING 2004 2005 0-vekst Vekst vekst 2006 Grunnforskningsprogrammer Biologisk mangfold 1 260 940 940 1 940 1 000 Sum 1 260 940 940 1 940 1 000 Handlingsrettede programmer RAMBU 2 829 2 100 2 100 3 100 1 000 Utviklingsveier i Sør 1 700 1 280 1 280 1 280 Polarforskning/NSF 2 430 2 500 2 500 2 500 Global marine problemstillinger 490 350 350 350 Fattigdomsrelatert utviklingsforskning 2 000 2 000 Sum 7 449 6 230 6 230 9 230 3 000 Store programmer NORKLIMA 5 830 5 520 5 520 7 520 2 000 Sum 5 830 5 520 5 520 7 520 2 000 Frittstående prosjekter Frie midler miljø og utviklingsforskning 24 550 23 920 23 920 30 420 6 500 Demografi/befolkningsspørsmål 2 500 2 500 2 500 2 500 Sum 27 050 26 420 26 420 32 920 6 500 Infrastruktur ProSus 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum 5 000 5 000 5 000 5 000 0 Diverse FoU-aktiviteter Kontingent GBIF 1 000 1 000 1 000 1 000 Informasjon/formidling/publisering 500 500 500 Planlegging/utredning/evaluering 750 1 440 1 440 1 440 Stimuleringstiltak og nettverksbygging 700 950 950 950 Sum 2 450 3 890 3 890 3 890 0 Felleskostnader Disposisjonsfond 3 491 Sum 3 491 0 0 0 0 Totale kostnader 52 530 48 000 48 000 60 500 12 500 Andre FoU-tiltak I vekstforslaget foreslås det en økt satsing på vitenskapelig utstyr og databaser for forskning. Vekstforslaget innebærer at nivået på denne satsingen nesten kommer opp på samme nivå som i perioden med engangsmidler, når en ser bort fra de særskilte utstyrsbevilgningene i 2004. Yngre fremragende forskere er blitt et nytt og viktig virkemiddel og det foreslås derfor vekst for å kunne realisere den planlagte opptrappingen av ordningen. Det foreslås også vekst til det brukerstyrte programmet FORNY (se omtale under Spesielle midler) og til det Store programmet FUGE (se omtale i vedlegg 1). Vitenskapelig utstyr og databaser for forskning Norge har et særlig fortrinn i forhold til andre land ved at det innenfor nesten alle fagområder foreligger gode databaser og tidsserier for forskning. Dette gjelder særlig innenfor medisin, 56 Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet

som har meget gode helseregistre, og naturvitenskap, men det er også et økende behov innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Både innenfor humaniora og samfunnsvitenskap foreligger det nylig gjennomførte utredninger som dokumenterer dette behovet. Det er viktig at Norge utnytter dette fortrinnet ved å sikre kvalitet, tilgjengelighet og videreutvikling av denne typen infrastruktur. Det er en meget nær sammenheng mellom kvaliteten på utstyret og databasene, og kvaliteten på forskningen. Dette gjøre en satsing på vitenskapelig utstyr og infrastruktur helt nødvendig for å sikre kvalitet i norsk forskning. I en slik satsing må det også sørges for at forutsetningene, i form av personell, driftsmidler osv, er tilstede. Forskningsrådet har disponert en ramme på 173 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og infrastruktur i 2004. I Forskningsrådets innspill til forskningsmeldingen er det anslått et behov for årlige utstyrsinvesteringer på 600 mill. kroner. Det foreslås en vekst på 78 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og infrastruktur, slik at den samlede ramme blir 98 mill. kroner i 2006. Yngre fremragende forskere Forskningsrådet mener at YFF-ordningen er et helt sentralt virkemiddel for å bidra til kvalitet i forskning, samtidig som dette virkemiddelet har fått bred tilslutning i forskningsmiljøene. Dette er et høyt profilert virkemiddel som det stilles stor forventninger til og det er derfor viktig med en mer forutsigbar opptrapping av finansieringen. Det er behov for å markere dette som et virkemiddel kommet for å bli, gjennom en ny utlysning. Det forslås derfor at ordningen styrkes med 20 mill. kroner i 2006. Budsjettforslag 2006 Utdannings- og forskningsdepartementet 57