AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

Like dokumenter
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

GENO Avler for bedre liv

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke

SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster

Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018

Sikkerhet i avlsarbeidet

I 2013 ble det solgt totalt sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Statistikk Geno SA

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018

Avlsplan Norsk Limousin

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET Nytt fra Geno

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

Avlsplan. Revidert 15.februar

UTVIDA AVLSPLAN

Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018

Referat Høstmøte Tromsø, oktober 2018

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Nytt fra avlsarbeidet

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Endringer i Avlsverdiberegningene

Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene

Avl på Norsk melkegeit

BEITE Ofte lønnsomt side 30 Kalking side 34 Hogstflater blir beiter side 74 TEMA: Fagbladet for norske storfebønder

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Avlsarbeid - luseresistens

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015

Geno mot GENO MOT

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Avlsplan for Norsk Limousin. Avlsplan. Norsk Limousin Versjon 3

>>> FAGBLADET FOR NORSKE STORFEBØNDER

Avkommets fødselsforløp

Importokser Simmental

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Genomiske avlsverdier for kjøttproduksjonsegenskaper hos Norsk Rødt Fe. Genomic breeding values of beef production traits in Norwegian Red

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

Seminokser fra kjøttsimmentaler, Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

Seminnr. Navn Avlsverdi VL Mysil 109 ***

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Geitavlen i stor endring

Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Væreringene i Hordaland

Effekt av AH1 på dødfødsler og tidlig utrangering av kalv hos NRF. The effect of AH1 on stillborn and early culling prevalence in Norwegian Red Cattle

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

Forord. Forord. Tilslutt vil jeg takk forloveden min, Jon Åge Skansen, som har holdt ut med meg i disse fem årene, tiltross for lang reiseavstand.

Transkript:

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno

STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som dyret har på spesielle posisjoner det er variasjon mellom dyr (SNP) 50 000 SNPs, jevnt fordelt utover DNA Disse SNPene ligger ofte i nærheten av et gen og nedarves dermed sammen med genet C G

LITT GENETIKK Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter

LITT GENETIKK Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter

LITT GENETIKK Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Eliteoksen 11308 Hofstad: - Har 170 døtre - Disse har bevist at han er mye bedre enn gjennomsnitt av foreldrene sine. - Hvordan kunne vi oppdaget at han var så god allerede som kalv? - Ettstegs GS (ssgblup) A Linné 20 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Orraryd 14 Lisa A Linné 20 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Orraryd 14 Lisa Haugset 8 Gøril A Linné 20 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Brenden 19 a=0,125 Orraryd 14 Lisa Haugset 8 Gøril A Linné 20 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 Orraryd 14 Lisa Haugset 8 Gøril A Linné 20 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 Orraryd 14 Lisa Haugset 8 Gøril A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 Orraryd 14 g=0,28 Lisa Haugset 8 Gøril A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 Orraryd 14 g=0,28 Lisa Haugset 8 g=0,19 Gøril A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 Orraryd 14 g=0,28 Lisa Haugset 8 g=0,19 Gøril Forv g=0,31 A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 F. g= 0,155 Orraryd 14 g=0,28 Lisa Haugset 8 g=0,19 Gøril Forv g=0,31 A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 Brenden 19 a=0,125 F. g= 0,155 g=0,19 Orraryd 14 g=0,28 Lisa Haugset 8 g=0,19 Gøril Forv g=0,31 A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

EKSEMPEL PÅ HVORDAN ETT STEGS GS FUNGERER I PRAKSIS Backgård 1 a=0,1875 g=0,16 Brenden 19 a=0,125 F. g= 0,155 g=0,19 Orraryd 14 g=0,28 Lisa Haugset 8 g=0,19 Gøril Forv g=0,31 A Linné 20 g=0,52 Ingvild Hofstad 39

GENERASJONSINTERVALL 7 years

GENERASJONSINTERVALL 3 years

SIKKERHET PÅ AVLSVERDI Med avkomsgransking Fra 0.65 (fruktbarhet) til 0.95 (produksjonsegenskaper) Med genomisk seleksjon fra 0.4 (fruktbarhet) til 0.7 (produksjonsegenskaper)

GENETISK FRAMGANG Avkomsgransking Kgp (produksjon) Aix (fruktbarhet) Genomisk seleksjon

FRA AVKOMSGRANSKING TIL BRUK AV GENOMISK SELEKSJON KUKON- TROLLEN Kalvinger Insemineringer Helseopplysninger Mjølkeveiinger Insemineringer mm KUKONTROLLEN Kalvinger Insemineringer Helseopplysninger Mjølkeveiinger Insemineringer mm

EMBRYO INN I AVLSSYSTEMET (7) Inseminere alle kyrne med GSokser (1) Liste ut 8000 venta kalver basert med aneinformasjon (2) Genotype 4000 kukalver (6) Velge ut de 50-70 beste som GS-okser (3) Velge ut de 200 beste ut fra GS-verdi og slektskap (5) Eggene legges inn i recipientkyr Genoype alle avkommene (4) Ta ut 30-50 egg fra disse kvigene og befrukte disse med sæd av de beste oksene

PROSJEKT EMBRYO Valget om å gå videre med embryo skal vedtas i styret. Valget står mellom å etablere embryoopplegg på Store Ree eller en annen strategisk plass i landet. Mange forhold å ta hensyn til: Dyreflyt Metode Kompetanse Marked Etikk Kostnader investering drift

KRITERIER FOR UTPLUKK AV ELITEOKSER Utplukket starter på Øyer Avlsmessig interessante Total avlsverdi Rangert innen far Antall doser brukt Markedsmessig interessante Robot Kollet - homozygote Jur bein mjølk og utmjølkingsegenskaper.. Internasjonalt marked 11078 Goppollen Lager - lager Spermvital Eliteokseutvalget gjør endelig vedtak

EN NY HVERDAG MED GENOMISK SELEKSJON 50 eliteokser per år 20-25 eliteokser tilgjengelig til enhver tid Med GS-selekterte okser må hver okse brukes mer begrenset enn de avkomsgranska oksene. Ikke satse alt på ett kort Kort brukstid Sikkerhet Slektskap og avlsverdi Tilbudsokser 11330 Sakshaug, 11471 Vik, 11594 Rennan, 11685 Letnes, 11763 Voll, 11797 Soltveit, 11803 Myra

EN NY TID

BRUKSEGENSKAPENE Robot 11655 Sitje 11785 Brakstad Jureksteriør 11308 Hofstad 11335 Skjørtorp 11789 Mæhle 11798 Viastua

STOR FORBEDRING I AVLSVERDIENE Fra januar 2017 vil alle dyr i besetningen din få nye avlsverdier. Avlsverdiene har betydelig større sikkerhet Utnytter slektskapet på en mye bedre måte Alle data utnyttes maksimalt genotyper og fenotyper Fortsatt viktig med gode registreringer inn i Kukontrollen Bedre samsvar mellom avlsverdi og opplevd verdi

GS-TEST AV HUNNDYR GENOTYPEINFORMASJON GIR HUNNDYRA SIKRERE AVLSVERDIER OG INDEKSER BLIR EN TILGJENGELIG BETALINGSTJENESTE STYRKER AVLSPLANLEGGINGEN I EGEN BESETNING GIR SIKRERE UTVALG TIL PÅSETT BESTILLINGSLØSNING OG PRESENTASJON AV RESULTATER I KUKONTROLLEN

HVORFOR AVLSPLAN? Gjøre insemineringen i den enkelte besetningen til en planlagt prosess. Målet er: Å lage gode kombinasjoner Sørge for faglig riktig fordeling av eliteoksesæden

DET HANDLER OM ET VALG FOR FRAMTIDA! Jølster 1964

MULIGHETEN MED AVLSPLANLEGGING Tilgang på gode okser Avlsmålet Kjenner til kvaliteten på oksene Varedeklarasjon av oksene Varedeklarasjon på kyrne Arvegrad på og sammenhengen mellom egenskaper Fra seminoksemner til kvigekalver for framtidig embryoproduksjon Sentrale føringer for oksebruk Antall doser per eliteokse Foreslå kyr for krysning med kjøttfe Voksne kyr Prioriterer reinrasa kjøttfe og kjøttfekrysninger Krav til gode kalvingsegenskaper på kua NRF-kyr med lav avlsverdi

BUSKAPSEGENSKAP FOKUSEGENSKAP I BESETNINGEN BØR I PRINSIPPET IKKE BRUKES I KOMBINASJON MED INDIVIDEGENSKAP

INDIVIDEGENSKAP PRIORITERER OKSER SOM ER STERKE PÅ AKTUELL EGENSKAP MÅ BRUKES MED MÅTE

BRUKSPROSENTER Nr NAVN Avlsverdi Slektskaps index Bruks% 11308 Hofstad 39 3 7 11330 Sakshaug 30 4 12 11335 Skjortorp 44 33 5 11471 Vik 29 14 12 11594 Rennan 28-28 12 11655 Sitje 30-4 10 11685 Letnes 32-25 12 11759 Kvalbein 31 4 10 11763 Voll 32-29 12 11773 Sundlien 31-13 10 11780 Stikbakke 31-7 10 11782 Vin 30-11 10 11785 Brakstad 35-1 10 11786 Eek 33-12 10 11789 Maele 40-24 7 11797 Soltveit 27 14 12 11798 Viastua 34-15 10 11801 Siqveland 37-30 10 11803 Myra 32-24 12 11809 Sodstad 37 13 10 11812 Skau 38-3 10 11813 Boerset 38-9 10 223

AVLSPLAN

FRAMOVER Avlsplan som prognoseverktøy Grunnlag for å sette riktige sædkoder Grunnlag for mer eksakt distribusjon mindre svinn og bedre kundetilfredshet Avlsplan online for inseminørene

OPPSUMMERING Oppnår gode resultater ved god planlegging Utnytte potensialet med mange gode eliteokser Kvalitesbeskrivelsen av kyrne vil bli mye bedre Framtidig avlsplanlegging vil bli skikkelig artig!

VED Å GJØRE DE RIKTIGE TREKKENE