Presentasjon i seminar for Regionrådet for Fjellregionen Tynset, 20. april 2016 Foto: Hanne Kristine Pedersen
Hvorfor fellesgodefinansiering? Hva er fellesgodefinansiering? Hva er viktig å tenke på? Hva var erfaringene fra Lofoten? Presentasjon i seminar for Regionrådet for Fjellregionen Tynset, 20. april 2016 Foto: Hanne Kristine Pedersen
H VA ER F E L L E S G O D E F I N A N S I E R I N G? FELLES : for fellesskapet GODE : noe som øker kvalitet FINANSIERING : hvordan skaffe penger?
H V O R F O R F E L L E S G O D E F I N A N S I E R I N G? Økt turisme med trengsel, behov for flere fasiliteter og mer tilrettelegging Manglende foredling av turisme (høstingsturisme) Befolkningsnedgang Lofotens fallende posisjon som reisemål Fraksjonert markedsføring og salg > Minske trengsel, heve kvaliteten på servicepunkter > Bedre produkter, bedre tilgjengelighet, ta ut pris > Flere (helårige) arbeidsplasser > Lofoten skal være foretrukket i Nord-Norge > Samle innsatsen på riktige målgrupper L O F O T E N M Å B L I ( E N D A ) M E R A T T R A K T I V
H V O R D A N G I K K VI F R A M I L O F O T E N? Vi ble enige om viktige, strategiske begrunnelser og hvilke fellesgoder vi mente måtte forbedres eller vedlikeholdes. Vi ble enige om at ordningen skulle gjelde hele Lofoten (6 kommuner). Vi ble enige om at ordningen måtte være rettferdig, altså burde både reiseliv, handelsstand, øvrig næringsliv og det offentlige delta. Dessuten måtte det være en sammenheng mellom omsetning og økonomiske bidrag. Vi ble enige om at ordningen måtte være akseptabel i form av forståelighet, demokrati og økonomi.
H V O R D A N G I K K VI F R A M I L O F O T E N? Systematisering av de forskjellige fellesgodene Budsjettering av fellesgodene Kalkulasjon av bidragene Administrasjon av ordningen En frivillig ordning for fellesgodefinansiering: lo elofoten
H V O R D A N G I K K VI F R A M I L O F O T E N? Informasjon om lo elofoten Presentasjon av lo elofoten for kommunestyrer og fylkespolitikere Presentasjon av lo elofoten for de største reiselivsaktørene Avtaletegning med bedrifter For få aktører tegnet avtaler: We no lo elofoten?
H V O R F O R LY K T E S M A N I K K E I L O F O T E N? Var det geografiske området for stort? Ja, til dels. Lite kontakt mellom aktører i øst og vest, yttersida og innersida, rivalisering mellom tettsteder og kommuner. Var det for lite informasjon? Kanskje, men fleste reiselivsaktører og mange handelsbedrifter fikk god informasjon, det samme gjaldt politikere og byråkrater. Var det for mange fellesgoder? Ja, for noen var det for mye. Noen aktører mente at det offentlige i større grad skulle ta ansvar for langt flere fellesgoder. Så, hva var det da? Kommuner på Robeklista, oljedebatten og verdensarvdebatten overskygget, noen store aktører takket nei, manglende tillit til frivillighet m.m.
H VA ER D E T V I K T I G Å T E N K E PÅ?
Jan Rune Yanni Vikan post@cloever.no 932 42 152 Takk for meg!
B A K G R U N N 2004: Lofotundersøkelsen. Hvordan er turisme i Lofoten? 2005: Lofoten som reisemål mot 2015. Strategiske vurderinger. 2006: Masterplan for reisemålsutvikling i Lofoten. Handlingsplan, heriblant; Lofoten skal delta i forsøk med fellesgodefinansiering. 2007: Regjeringens reiselivsstrategi. Det åpnes for forsøk med frivillige ordninger 2008: Regjeringens reiselivsstrategi, status. 42 søknader, 6 får iverksette pilotprosjekt; Lofoten, Narvik, Geilo, Trysil, Stryn og Valdres. 2009: Forprosjekt i regi av Destinasion Lofoten. Mandat utferdiges og hovedprosjekt kan igangsettes.
M A N D AT Organisering etter PLP (ProsjektLedelsesProsess) Prosjektansvarlig og leder, styrings, arbeids- og referansegrupper Finansiering mellom Innovasjon Norge, Kommunene i Lofoten, Destination Lofoten, Partnerskap Nordland (Nordland Fylkeskommune) og ved friytelser Framdriftsplan fordelt på tre faser over tre år FORMÅL: Etablere en frivillig ordning for finansiering av fellesgoder
V I K T I G A V K L A R I N G Selve prosjektet, etter hvert kalt lo elofoten, skulle ikke finansiere fellesgoder, kun lage en ordning! Ordningen skulle være frivillig.
S T R AT E G I S K E B E G R U N N E L S E R Viktig å bli enige om H VA som er viktig, og hvorfor Befolkningsnedgang behov for arbeidsplasser og økt attraktivitet Lofotens fallende posisjon øke konkurransekraft Manglende foredling skaper ikke verdier Økt turisme økt bruk av fellesgoder Fraksjonert markedsføring og salg samordning av næringsrettede fellesgoder
E T S Y S T E M F O R F E L L E S G O D E F I N A N S I E R I N G HVA skal omfattes? Hva KOSTER det? HVEM skal bidra? Hvem skal DISPONERE midlene? Hvem skal PRODUSERE fellesgodene?
D E P R I O R I T E R T E F E L L E S G O D E N E Næringsrettede fellesgoder Kommer næringslivet tilgode Kunderettede fellesgoder Kommer fastboende og besøkende tilgode
D E P R I O R I T E R T E F E L L E S G O D E N E Kategorier av fellesgoder A Salg og Markedsføring B Basisdrift C Næringsrettede tiltak D Informasjon E Infrastruktur F Atmosfære og forskjønnelse G Intern transport Retning Næringsrettede fellesgoder Kunderettede fellesgoder Bidragsyter \ Tiltak Kunde Bedrift Distribusjon Online booking Produktpakking Merkevarestrategi Kommunikasjon s-plattform Produksjon mot øvrig fellesapparat Administrasjon lovelofoten Lavsesong (Lofoten Vinter) Lofoten Mat Lofoten Cruise Nettverk Vertskapsprogram Opplevelsesproduksjon Bærekraftig utvikling Digital informasjon på innfartspunkter som flyplasser, havner og veier Tematisert informasjon Turistinformasjon Utfartssteder, Kallestranda, Eggum, Uttakleiv, Haukland, Rambergstranda, Bunesstranda, Lofotodden, Fuglefjellene på Værøy og Røst, Topp15 Lofoten, Merking, Gradering, Skilting, Sikring Reduksjon av forsøpling Forskjønnelse/ tilrettelegging ifbm H og I Golden Circle Shuttle Sightseeing H Arrangement LIAF, Tørrfiskfestivalen, VM i Skreifiske, LINK, Teaterfestivalen, Lundefestivalen, Lofoten Countryfestival, Sjyrockfestivale n I Andre kunderettede tiltak Produktutvikling, 5 nye innovative opplevelsesprodu kter Kommuner Fylkeskommune Forvaltningsorgan Destination Lofoten AS lo elofoten AS Produsent Destination Lofoten Jfr. beslutninger i lo elofoten AS
H VA K O S T E R F E L L E S G O D E P R O D U K S J O N E N? Driftskostnader Utviklingskostnader Investeringskostnader Vedlikeholdskostnader
F I N A N S I E R I N G Næringsliv Reiseliv Handel Øvrig næring Det offentlige Kommuner Fylkeskommune Kundene Besøkende Fastboende
F I N A N S I E R I N G Næringsbidrag Kundebidrag Totalbidrag Andel av netto omsetning Minimum Andel av netto omsetning Minimum Andel av netto omsetning Minimum Sum A Reiselivsbedrifter 4,0 4 000,- 2,0 2 000,- 6 6 000,- 3 000 000 B Handelsbedrifter 1,0 1 000,- 2,0 2 000,- 3 3 000,- 3 000 000 C Øvrig næringsliv 0,1 100,- 0,9 900,- 1 1 000,- 2 000 000 Totaler 3 000 000 5 000 000 8 000 000
O R G A N I S E R I N G Foretaksform Akjseselskap Organisasjonsmodell «Tospann»
P R I O R I T E R I N G S G R U N N L A G Handlingspunktene i Masterplanen
A V TA L E V E R K Avtale for bedrifter Avtale for enkeltpersoner Avtale for kommuner Avtale for fylkeskommune
U T P R Ø V I N G Tegning av avtaler Krav til deltakelse Kommunene Fylkeskommunen ¾ av reiselivsbedrifter og handelsbedrifter, eller tilsvarende omsetning Uttesting Evaluering
P R O S J E K T E T S K O N K L U S J O N En frivillig ordning for fellesgodefinansiering er utviklet Ordningen har ikke blitt testet ut.
E R FA R I N G E N E Hva var bra? - Mye engasjement - Interesse fra alle type reiselivsbedrifter - Mange handelsbedrifter var positiv til en slik ordning. - Stor enighet om hva som må gjøres i destinasjonen - Ordningen fremsto som rettferdig og akseptabel for interessentene/deltakerne
E R FA R I N G E N E Hva var utfordringene? - Avtaletegning var omfattende, ettersom de fleste bedrifter satt på gjerdet og ventet på at «noen andre» skulle signere - Det var kun Vågan kommune av de seks kommunene som gjorde vedtak som kunne få ordningen i gang, Moskenes kommune vedtok å ikke bli med i ordningen. - Olav Thon proklamerte fra talerstolen under reiselivsmessa i 2012 at det ikke kom på tale å delta i slike ordninger, til tross for at Thon-hotellet lokalt allerede bidro med betydelige summer til finansiering av fellesgoder og ønsket å delta i ordningen. - Nordland fylkeskommune ga i svar til prosjektet at de ikke kunne delta i slike ordninger. - Prosjektleder måtte initierer og motivere, det burde ha vært næringslivet selv - En del bedrifter mente fellesgodefinansiering burde være betalt av det offentlige i sin helhet
E R FA R I N G E N E Hva var utfordringene? - Lofoten er langstrakt og den store geografien gir antagelig svekket tillit - Lite engasjement fra politikere, druknet i debatt om oljeutvinning, samferdselsspørsmål og lokale disputter, samt dårlig kommuneøkonomi - Det ble stilt spørsmålstegn om ordningen var for omfattende
P R O S J E K T L E D E R S A N B E FA L I N G E R Næringslivet må selv være initiativtakere og pådrivere for slike ordninger - Ikke legge dette på skuldrene til «noen andre» Næringslivet må selv finne ut hva som bør utvikles og bli enige om dette - Er det viktig nok, øker evne og vilje til gjennomføring Vurder geografisk omfang, tillit kreves i frivillige ordninger - Hvis jeg ikke kjenner mine samarbeidspartnere, kan jeg stole på motivene? Vurder omfang generelt, det kan være fornuftig å gjøre forsøk i mindre skala og da bruke det som eksempel for en eventuell videreutvikling - Start med noe som er enkelt og helst målbart Fellesgodene bør være konkrete og gi en åpenbar gevinst - Man må få noe igjen for å bidra
Takk for meg! Foto: Hanne Kristine Pedersen