Økonomisk utsyn over året 2012 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2013 Internasjonalt: Enda svakere enn i fjor Hvileskjær i norsk oppgang Fortsatt relativt høy reallønnsvekst 1
Disposisjon Internasjonale finansmarkeder og priser Realøkonomi Europa USA Framvoksende økonomier Norge Hvor godt treffer prognosene Boligpris- og arbeidsinnvandring spessial 2
Finansmarkeder og priser 3
Råvarepriser Markert fall i 2011 Ganske flatt i 2012 Lite inflasjonsimpulser fra råvaremarkedene framover 4
Råvarepriser 2 Forventninger i oljemarkedet 110 USD per fat i 2 år Markedet forventer (fortsatt) markert nedgang Vi er noe mer optimistiske 100 USD om to år Deretter konstant realpris 5
Råvarepriser 3 olje og aluminium Men aluminiumsprisen har falt markert siden den arabiske våren startet 6
Boligpriser 7
Inflasjonen på vei ned Inflasjonen har falt markert Lav inflasjon også de nærmeste årene 8
Korte renter k 9
Lange renter Egen, selvstendig sentralbank = lave renter 10
R e n t e - Rentedifferanse og risikopremie, Norge 3mnd 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 07 08 09 10 11 12 13-1 6 5 4 3 2 1 0 rentediff Terminrenter USA SWAP 12 mnd 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10.02.2011 23.03.2012 01.06.2012 15.08.2012 11.02.2013 premie f o r v e n t ni n g e r 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 6 5 4 3 2 1 0 Terminrenter Norge 12mnd swap 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 08.08.2008 23.03.2012 01.06.2012 15.08.2012 10.02.2011 11.02.2013 Terminrenter Euroområdet SWAP 12 mnd 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10.02.2011 23.03.2012 01.06.2012 15.08.2012 11.02.2013 år 11
Renteforventninger. Norge Ingen endring det neste året 12
13
Aksjekursene til værs den siste tiden også i Europa og Japan Norge følger USA til gamle høyder 14
Realøkonomi pasienten er ikke friskmeldt 15
Realøkonomi BNP l 16
Realøkonomi Industriproduksjon Industriproduksjonen faller i OECD USA er unntaket 17
Realøkonomi Arbeidsmarked Europa fortsetter til himmels Ellers tegn til bedring 18
Realøkonomi Internasjonal handel Handelen stagnerer Som bare er godt nytt for Hellas Også i Kina faller etterspørselen 19
Europa 20
Europa resesjonen sprer seg nordover Fem kvartaler med nedgang i euroområdet Svakest utvikling i sør (firekvartalersvekst i prosent. 4. kvartal 2012) Portugal -3,8 Italia -2,7 Hellas -6,0 Spania -1,8 BNP faller også i Tyskland og Danmark Klar avmatning i Sverige 21
Bred nedgang i Q4 Også eksporten svikter 22
Trenden brytes igjen BNP er 10 prosent under trenden fra før finanskrisen Gapet øker 23
Industriproduksjonen faller 24
og konsumet Detaljhandelen faller Stemningsskifte? 25
Men bedring i finansmarkedene ESB-garanti har eliminert faren for eurosammenbrudd De Grauwe (LSE): Hadde ESB gjort dette med en gang hadde man unngått de skyhøye, som skremte politikerne til overdreven innstrammingspolitikk, som forsterket konjunkturnedgangen Irland og Portugal tilbake til markedet? 26
bedring i finansmarkedene forts. Fed og BoE: Lave renter og kvantitative lettelser Abenomics gir optimisme også i Japan 27
Krisen er i arbeidsmarkedet 11,9 prosent ledighet i euroområdet 15 prosent uten Tyskland Over 25 prosent i Spania og Hellas Ungdomsledighet over 50 prosent Meget svak konjunkturutvikling gir ytterligere økning i ledigheten Politiske spenninger og sosial uro 28
Ekspansiv pengepolitikk Ekspansiv likviditetspolitikk Gir korte renter nær null Økt fleksibilitet i rentesettingen 29
Men gjennomslaget er begrenset Felles sentralbank, ulike renter Begrenset gjennomslag til husholdninger og næringsliv Høyest renter der lave renter er viktigst Nasjonale banker sliter, og har forgjeldede stater i ryggen: Må betale høye renter. 30
Ubalansene reduseres Tysklands overskudd på vei ned PIIGS mot balanse 31
Ubalansene reduseres forts. Før krisen Tyskland fallende lønnsinntekter og lav ledighet PIIGS Økende lønnskostnader og lhøy ledighet Etter krisen Tyskland Lav ledighet bidrar til økende kostnader PIIGS Store nominelle kutt bidrar til fallende kostnader Bidrar til økt tillit til statsgjeld 32
Men gjelda øker videre Men saktere 33
Europa. Mikro forklarer makro 1 -AIECE: Budsjetterer med underskudd + vet at 3-5 av 40 institutter ikke betaler hvert år: -Spania: Budsjettet kan presenteres som basically balanced -Norge 1: må kutte i utgiftene. Spania: Nonononono -Norge 2: Må sørge for at alle betaler. Spa: just can t do that => Spania: I know what to do! this time I m sure everybody will pay; Let s just increase the fee and balance the budget (Yes, yes, I know it still is a minor deficit) 34
Europa. Mikro forklarer makro 2 35
USA 36
Svak vekst også i USA Midlertidige forhold forklarer store svingninger i høst Husholdningene holder hjulene i gang Investeringer opp i 4. kvartal Tross usikkerhet om finanspolitikken Finanspolitikken strammes Men unngikk budsjettstupet Lave renter lenge og kvantitative lettelser 37
Tegn til bedring 38
Tegn til bedring - Boligmarkedet Bunnen er passert Man langt igjen til gamle høyder Husholdningenes gjeldsbelastning er redusert Mye skylles mislighold 39
Inflasjon 12m veksten på målet Men flatt siden september 40
Fiscal cliff ungått, men Januar: Avvikling av (midlertidig) reduksjon i arbeidsgiveravgift Bush skatteletter til de rikeste Automatiske utgiftskutt 1. mars uten ny avtale Til sammen 1,5 prosent av BNP 1. mars: Nye kutt trekker ned BNP-vekst 0,5 pp i 2012 Fed: fortsatt QE, og lave renter til ledigheten er under 6,5 prosent 41
Klar avmatning i framvoksende økonomier Kinesisk økonomi vokser med rundt 8 prosent Mot 10 prosent i gjennomsnitt siden 1980 I BRIS er veksten halvert ift. tiåret før finanskrisen Svak etterspørsel fra OECD Lavere utenlandske investeringer Ekspansiv økonomisk politikk demper nedgangen Tegn til bedring i Kina og Brasil 42
Norges handelspartnere - svake impulser til Norsk økonomi framover Europa Redusert risiko for eurosammenbrudd Konjunkturnedgangen fortsetter Framover Lang periode med svak vekst og høy ledighet i OECD Dempet vekst også i BRICS Lave renter lenge også i Norge Konjunkturbunnen for Norges handelspartnere passeres i 2015 Prognosene noe nedjustert 43
Norsk økonomi 44
Lave renter i år Pengemarkedsrenta om lag 1,9 pst. ut året Litt lavere enn i 2004 og 2005 Økning i styringsrenta fra starten av 2014 Pengemarkedsrenta opp i 4,0 pst. i 2016 Stor forskjell mellom utlånsrenta og pengemarkedsrenta Var 1,9 pst. poeng ved nyttår Skyldes dels forventninger om økt krav til egenkapital i bankene Reduseres noe framover Rammelånsrenta 5,5 pst. i 2016 45
Sterk og sterkere krone Rekordsterk krone målt ved I-44 på nyåret Noe svekkelse i slutten av februar Fortsatt styrking i 2013 og 2014: Relativt høy norsk rente Lav innenlandsk prisvekst Relativt høy oljepris Noe svekkelse i 2015 og 2016 46
Svakere utenriksøkonomi Tendenser til vekst i tradisjonell vareeksport fra 2014 Etter mange år med svak utvikling Redusert kostnadsmessig konkurranseevne gir tap av markedsandeler Forventer markert reduksjon i driftsbalansen med utlandet 2013-16 Effekt av utvikling i både pris og volum 47
Litt sterkere impulser fra finanspolitikken Stabil vekst i offentlig konsum på 2-2½ pst. de kommende årene Vekst i offentlige investeringer på 4-6 pst. framover Høy reell stønadsvekst Demografi Reallønnsvekst Reelt uendrede skatte- og avgiftssatser fra 2013 til 2016 SOBU 2½-3 pst. av fondet fra 2013-16, men fondet øker mye 48
Redusert vekst, men høyt nivå i oljeinvesteringene framover Sterk vekst i 2011 og 2012 Fortsetter inn i 2013, men avtar Oljeprisen har stabilisert seg på et nivå over 100 USD/fat Litt ned ut 2014 Fortsatt høyt nivå Åpning av nye områder får små effekter innen vår prognosehorisont Uendret petroleumsutvinning i 2012 og framover etter mange år med fall 49
Konsumveksten tar seg litt opp Sterk realinntektsvekst i fjor Klar vekst i reallønn og sysselsetting Høy stønadsvekst Lav konsumprisvekst men relativt svak konsumvekst Svak utvikling i varekonsumet Sterk vekst i nordmenns konsum i utlandet Konsumvekst rundt 3,5 prosent framover Sterke vekstbidrag fra lønnsinntekter og offentlige stønader fortsetter Etter hvert høyere renter og inflasjon Vekst i boligformuen stimulerer konsumet Lavere vekst per innbygger (befolkningsvekst vel 1 prosent årlig) Gjennomsnittlig konsumvekst om lag 1,5 prosentpoeng lavere enn i 2004-2007 Høy sparing i et historisk perspektiv Forsiktighetsmotivert sparing i kjølvannet av finanskrisen Økte investeringer i nye og eksisterende boliger 50
Fortsatt fart i boligmarkedet Inntektsvekst gir ønske om økt boligkonsum Relativt lave renter og fordelaktige skatteregler forsterker etterspørselen Kraftig befolkningsvekst øker behovene Boligprisene opp 25 pst. siste 3 år Fortsetter å vokse, men veksten reduseres framover Ingen boligboble, men prisene kan falle Kraftig norsk konjunkturnedgang Økte renter Innstramming i beskatning eller utlånspolitikk Høye boligpriser stimulerer boligbyggingen Boliginvesteringene opp 7,4 pst. i 2012, etter kraftig vekst året før Veksten avtar framover Høyere boliglånsrenter Lavere vekst i inntekt 51
Virkninger av en tilstramming i kreditten Tilstramming tilsvarende 2 pst. poeng lavere årlig kredittvekst til husholdningene Modellversjon med kreditt- og boligprisspiral Gir primært lavere etterspørsel etter bolig og dermed lavere boligpris lavere kredittvekst osv Boligprisfall påvirker Boliginvesteringer Formue Konsum/sparing Kontraktive effekter på BNP 52
Næringsinvesteringene bidrar lite til oppgangen Beskjeden utvikling i næringsinvesteringene på fastlandet Svakt internasjonalt Ingen sterk norsk oppgang Men vekst i Kraftproduksjon Verftsindustrien Enkelte tjenesteytende næringer Litt høyere investeringsvekst framover Mye av det samme 53
Litt lavere vekst gjennom 2013 Lav vekst mot slutten av fjoråret Vekst i BNP F-N på årsbasis høyeste siden 2007 Bidrag fra kraft 0,3 pst.poeng Litt økende underliggende produksjonsvekst i 2014 Industrinæringer som leverer mye til oljevirksomheten øker, ellers svakt Klar vekst i bygg og anlegg og i fastlandsbasert markedsrettet tjenesteyting Lavere produksjonsvekst i offentlig forvaltning enn i BNP Fastlands-Norge samlet 54
Svak økning i ledigheten Sysselsetting har økt med 2,2 pst. i 2012 Klar økning også framover (1½ pst.) men arbeidsstyrken vokser også Befolkningsvekst Litt økning i yrkesaktivitet Dermed kan arbeidsledigheten komme til å gå litt opp Litt slappere arbeidsmarked Litt økning i arbeidsledigheten (AKU) Avtakende tilgangen på ledige stillinger 55
Fortsatt høy reallønnsvekst Årslønnsvekst 4,0 pst. i 2012 Industrien sliter med lønnsomheten, særlig i 2013 Sterk krone, relativt høy vekst i lønnskostnader og svake impulser fra utlandet Svakere impulser fra arbeidsmarkedet Men sterkere produktivitetsvekst motvirker nedgangen Stort overheng Oppgang ute i 2015 og 2016 gir litt mer impulser etter hvert Prisene tar seg opp både ute og hjemme Veksten i KPI-JAE anslås til 1,2 pst. også i 2013 Sterk krone gir fortsatt fall i prisene på importvarer KPI-JAE tar seg opp i 2015 og 2016 Svekket krone gir økt importert prisvekst Økt lønnsvekst KPI-veksten anslås til 1,5 pst. i 2013 Økte elektrisitetspriser trekker opp KPI-veksten er litt under KPI-JAE i 2014 og 2015 Nær inflasjonsmålet i 2016 56
Svak oppgang, nær vekstpause gjennom 2013 Meget moderat konjunkturoppgang Norsk økonomi i ufase med resten av verden Ingen sterk drahjelp fra investeringer i fastlandsnæringer eller fra utlandet Kraftjustert: Fortsatt svak oppgang gjennom 2013 57
Hva hvis det går skikkelig dårlig ute? Tørt krutt Renter som kan settes ned Penger på bok: Vilje og evne til å stimulere økonomien i en nedgang Oljesektoren et stabiliserende element på kort sikt Lang tid fra endringer i oljepris til dette slår ut i redusert aktivitet av betydning Krona svekker seg ved uro i finansmarkedene Relativ stor offentlig sektor 2008 gikk jo greit Men: Følsom overfor verdens finansmarkeder Finansiell uro smitter Avkastning av fondet? Eksportorientert virksomhet: Ikke så lett å kompensere for trøbbel ute Eventuell langsiktig lav oljepris får etter hvert konsekvenser for investeringene (og pensjonsfondet) 58
Hva skal til for å kvele boligprisveksten? Mange muligheter vi ser på renta 2 prosent høyere rente Alle andre størrelser som bestemmes utenfor modellen som i prognosebanen Virkninger direkte mot husholdningene Netto renteutgifter Boligmarkedet Konsum over tid Virkninger fra sterkere krone Svekket kostnadsmessig konkurranseevne Tilbakevirkinger til husholdningene Lavere sysselsetting 59
Virkninger av økte offentlige investeringer med og uten innvandringsrespons 6 5 4 3 2 Innvandring, avvik i tusen personer Stilisert beregning: Virkningen av å øke offentlige investeringer tilsvarende 1 pst av BNP F-N Forutsatt uendret rente, valutakurs og finanspolitikk Øker etterspørsel rettet mot næringslivet (og utlandet) Høyere produksjon gir økt sysselsetting og lavere ledighet Lavere ledighet gir økte lønninger og priser Multiplikator større enn 1 fra og med 2. år Innvandring øker når mulighetene til jobb i Norge bedres ved lavere ledighet 1 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 60
Virkninger av økte offentlige investeringer MED og UTEN innvandringsrespons Modell med innvandringsrespons: Lønna øker mindre, (direkte effekt fra økt innvandring) Sysselsettingen stiger mer og ledigheten blir lavere 61
Virkninger av økte offentlige investeringer MED og UTEN innvandringsrespons Virkning 4. år Avvik fra referansebanen i pst. der annet ikke fremgår Med respons Uten respons Lønn 0,8 1,0 Sysselsetting 0,5 0,4 KPI 0,1 0,1 Ledighetsrate, pp -0,3-0,2 Boligpris 1,0 1,2 BNP F-N 1,2 1,2 Investeringer, næringer FN 2,1 2,2 Modell med innvandringsrespons: Husholdningene Inntekter øker mindre Konsumet stiger ikke så sterkt Boligetterspørselen ikke fullt så høy Bedriftene Lønnskostnadene øker mindre Lønnsomheten bedres mer Investeringene øker mindre 62
Hvor godt traff vi for 2012? Anslag på vekst i BNP Fastlands-Norge fra februar 2012 for 2012 og 2013 2012: 3,5 (for et år siden sa vi 2,7) 2013: 2,6 (2,8) Sikkerheten for at det foreløpige regnskapstallet vil ligge innenfor de tre intervallene er henholdsvis 50, 80 og 90 prosent. Foreløpig regnskapstall for 2012 og anslag for 2013 fra ØA 1/2013 63
Hvor godt traff SSB og andre for Norge? Anslag på vekst i BNP Fastlands-Norge fra februar samme år og fra året før Norge. BNP-vekst og anslag i februar samme år fra SSB og CF Norge. BNP-vekst og anslag i februar året før fra SSB og CF 6 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5 4 3 2 1 0-1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013-3 -2 SSB CF FASIT SSB CF FASIT 64
Hvor godt traff SSB og andre for USA og Europa? Anslag på vekst i BNP USA og Europa fra februar året før 4 3 USA. BNP-vekst og anslag i februar samme år fra SSB og CF 4 3 Euroområdet. Anslag for angjeldende år i februar 2 2 1 1 0 2005 2006 2007 SSB2008 2009 2010 CF 2011 2012 SSB USA -1 0,4 0,8 0,21 Europa 0,8 0,9 0,34 Norge -2 1,1 1,3 0,48-3 -4 0-1 -2-3 -4-5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SSB CF FASIT SSB CF SSB USA 0,4 0,8 0,2 Europa 0,8 0,9 0,3 Norge 1,1 1,3 0,5 SSB CF FASIT Gjennomsnittlig Justert for bom i prosentpoeng variasjon i BNP 65
Økonomisk utsyn over året 2012 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2013 Perspektiver: Selvgående arbeidsinnvandring? Internasjonalt: Enda svakere enn i fjor Hvileskjær i norsk oppgang Fortsatt relativt høy reallønnsvekst 66