Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Tovdal 8.6.2012
Forord Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål gir en foreløpig oversikt over hvordan en ligger an i forhold til å nå miljømålene om å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene innen 2021. I dette dokumentet beskrives vannmiljøtilstanden, hva som påvirker miljøtilstanden og hvilken effekt påvirkningene i den enkelte vannforekomst har på vannmiljøet. Dessuten pekes det på hvilke vannforekomster som ikke vil oppnå god miljøtilstand ved utløpet av planperioden dersom det ikke settes iverk forbedringstiltak. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for å fastsette miljøtilstanden, definere hvilke påvirkninger vannforekomstene er utsatt for og hvilken risiko de har for ikke å nå miljømålene slik vannforskriften fastsetter. Prosjektleder i vannområdet har utarbeidet dokumentet i samarbeid med fylkesmannen, prosjektgruppa, sektormyndigheter, interessenter og styringsgruppa for vannområdet. Dokumentet sendes til Vest Agder fylkeskommune (Vannregionmyndigheten, VRM, Agdervvannregion). VRM sammenfatter de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene for alle vannområder i regionen. Vannregionutvalget (VRU) behandler dokumentet før det sendes ut på høring som ett samledokument for hele vannregionen. Høringsperioden er i tidsrommet 1.juli 2012-31.12.2012. Det er fortsatt mye en ikke vet om vannforekomster i vannområdet. Derfor er det viktig at alle som har kunnskap om vannmiljøet bringer dette fram gjennom høringsfasen. Det en har kommet fram til som de viktigste utfordringene i vannområdet er: Sur nedbør Vannkraft Krypsiv Spredte utslipp Vann- og avløp Alle kan la seg høre i høringsperioden. Høringssvarene blir behandlet av Vest Agder fylkeskommune. Vannområdet vil få tilbakemelding i form av en oppsummeringsrapport fra Vannregionmyndigheten. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal ikke vedtas. Dokumentet er ment som en midtveishøring og som gir en pekepinn på hva som blir de viktigste utfordringene for vannmiljøet og som det må fokuseres på i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram som skal ut på høring i 2014. Dokumentet inneholder ikke informasjon om tilstanden for grunnvann i vannområdet. 2
1. Oppsummering hovedutfordringer Vannet i vannområdet Tovdal blir nyttet til flere ulike formål og i stor grad til rekreasjon og fritid. Av annen utnyttelse av vannforekomstene kan det blant annet nevnes kraftproduksjon, vannkilde drikkevann, resipient for avløp og landbruk. Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur, er tålegrensene for laksefisk og smolt fremdeles overskredet. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. Forurenset utslipp forekommer i enkelte fjorder både i Lillesand og Kristiansand og der ligger også gammel forurensing i sedimentene, som gir eller kan gi utlekking. Enkelte områder er forurenset i så stor grad at kostholdsråd er gitt. I Lillesand forekommer sterkt sulfidholdige bergarter i store deler av kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger av aluminium og tungmetaller fra steinfyllinger ved utbygginger. Flere vassdrag og Kaldvellfjorden er sterkt påvirket av sulfidholdig utslipp fra ny E-18 trase mellom Grimstad og Kristiansand. Sjøvannsforekomstene i vannområdet er også ferdselsåre for skip, nyttefartøy, fiskeflåten og fritidsbåter, og uhell med diesel- eller oljesøl kan forekomme. En annen problematikk som har vært økende de siste 10 20 årene er den kraftig økende veksten av krypsiv på Sørlandet. I Tovdalsvassdraget, oppstrøms Birkeland finnes det store områder med krypsiv, dette danner tykke tepper og matter som har negative konsekvenser for friluftsliv og biologisk mangfold. Til nå er 155 km av elva er kartlagt og det er funnet 520 områder dekt med krypsiv og totalarealet er 1137 daa med mer enn 50 % dekning. Avrenning fra jordbruk er hovedsakelig en belasting i de kystnære områdene i vannområdet, mens noe påvirkning fra spredt avløp gjelder for hele vannområdet. Bekkelukkinger og vandringssperrer for laks og sjøørret kan være et problem i enkelte kystvassdrag og sidebekker til Tovdalselva. Uldalsvassdraget er strekt preget av kraftverksaktivitet. 2. Om vannområdet Registrerte vannforekomster i Tovdal Antall Elv 151 Innsjø 56 Grunnvann 4 Kystvann 21 Totalt 232 Kandidater til SMVF? Figur1. Tovdalsvassdraget er 120 km langt og består av to hovedgreiner, et vestlig og et østlig utspring i øvre del. Den østlige greina, Tovdalsselva, har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume, Setesdal og Fyresdal og den vestlige greina, Uldalgreina, har tre tilførselselver, Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Til sammen utgjør disse sidegreinene henholdsvis 58 % og 42 % av vannføringen i Tovdalsvassdraget. Vassdraget munner ut i Topdalsfjorden mellom Hamresanden og Kjevik flyplass nordøst for Kristiansand sentrum. Tovdalsvassdraget er spesielt i så måte at det er et av få vassdrag som ennå er lite berørt av tekniske inngrep og renner fritt fra fjell til fjord uten kraftutbygginger i hovedelva og den øvre delen er tilnærmet fritt for lokale forurensinger. Den eneste større kraftutbyggingen er Hanefoss kraftverk som ligger i sideelven Uldalsåna, med flere reguleringsmagasiner. Vassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper fra nakent fjell i nord til fattig barskog i innland til småkupert sørlandsnatur med innslag av edellauvskog i sør. Store arealer består av myr. I midtre del av vannområdet er skoggrensen mellom 650-700 m.o.h., mens den lengst nord er 900-940 m.o.h. Vannområdet tilhører det sørnorske grunnfjellsområdet med kvartsitt i nord, granittiske gneiser i sør og amfibolitt lengst vest. Av løsmasseavsetninger ligger dette hovedsakelig ved Birkeland. Vassdraget er et typisk sørlandsvassdrag med lave ph-verdier og ledningsevne som øker nedover vassdraget. Det ble ikke satt i gang kalking i vassdraget før 1996 og derfor anses vassdraget som et av de viktigste referansevassdrag i sammenheng med forsuringsutviklingen. 3
3. Påvirkninger Tabell 1. Viser påvirkning, graden av påvirkning og konsekvenser påvirkning har på *akvatiske miljøer. Påvirkningstype Sur nedbør og annen langtransportert forurensing Påvirkningsgrad Effekt Antall Liten Antall middels Antall stor 23 154 40 Øker tilførsel av aluminium til vassdraget, i tilstandsformer som er giftig for fisk og forandrer økosystemet i vannforekomster Vannuttak 1 2 1 Tørrlegging av elv og vassdrag *Hydromorfologiske endringer: vannføringsreguleringer, flomverk og forbygninger, vannkraftsdam, oppdemning Forurensing fra punktutslipp: renseanlegg, industri, regnavnnsoverløp, annen punktkilde 5 4 4 Vandringshinder, reduserte gytemuligheter, reduserte laksefiskebestander, fattigere biologisk mangfold Tørrlegging av elv og vassdrag 7 6 Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. Miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Økt tilførsel av næringssalter Forurensing fra diffuse kilder: : transport og infrastr.,ikke tilknyttet avløpsnett, avrenning byer/tettsteder, avrenning fra landbruk, nedlagt industriområde 27 16 4 Økt tilførsel av næringssalter ut vannet, økt eutrofiering og gjengroing Fremmede arter 9 3 Fortrenging av stedegne arter og endring i økosystemer i aktuelle vannforekomster * Akvatiske miljøer vannmiljø * Hydromorfologiske endringer endringer i vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Friluftsliv Tovdalvassdraget er nærområdet for ca. 140.000 mennesker i Agder. Tilgjengeligheten er god og hele nedbørfeltet er svært godt egnet til ulike friluftslivsaktiviteter. Vassdraget byr derfor på mange opplevelsesmuligheter når det gjelder friluftslivsaktiviteter og variasjonene og opplevelsesmulighetene er store. Øvre Tovdal har preg av 4
urørte naturområder, bl.a. med innslag av urskog. Området har stor verdi både som nærfriområde for lokalbefolkningen, og som ferieområde regionalt og nasjonalt. Vassdraget blir brukt til fotturer, skiturer, bær- og soppturer, bading, padling/båtbruk, jakt og fiske samt trenings- og mosjonsaktiviteter. Det finnes flere merkete stier og løyper. Kulturminner Vassdraget har mange kulturminner som spenner seg over et langt tidsrom og funn viser at vassdraget har blitt benyttet av fangstfolk i 7000 år. Flere steder langs elva er det funnet redskaper fra eldre og yngre steinalder. Totalt i nedbørsfeltet er det registrert 600 fornminner. Vassdraget har også vært benyttet til tømmerfløting og det finnes mange tømmerfløtingsanlegg igjen etter den tiden som er av særlige stor verdi når det gjelder kulturminner. Åmdalsverk gruver åpnet rundt 1590 og ble drevet til like etter 2. verdskrig. Anlegget har vært nytta til fløtingsanlegg og senere ble det bygd rørgate og kanaler til kraftproduksjon Biologisk mangfold Utenom Uldalsåna er Tovdalsvassdraget varig vernet. Store arealer i Tovdalsvassdraget består av myrområder som er viktige hekkeområder. I disse områdene er våtmarksfaunaen godt representert. Blant annet kan nevnes; kongeørn, fiskeørn, glutsnipe, storlom, stokkand, krikkand, storfugl, orrfugl og lirype. En rekke rødlistearter er også representert i disse områdene og flere slike områder er vernet. Tovdalselva var i sin tid Norges tredje beste lakseelv. I de beste årene ble det tatt opp til 30.000 kg laks. I forbindelse med sur nedbør forskning (siden tidlig 1970-tall) og oppfølging av kalkingsvirksomheten, kan Tovdalsvassdraget regnes som det best undersøkte og dokumenterte vassdrag i landet for biologisk mangfold og vannkjemisk utvikling. Allmenne interesser Av andre brukergrupper som kan tenkes å ha særlig interesse i vannforekomstene kan nevnes: kraftselskap, industri, reiselivsbedrifter, grunneiere, grunneierlag, skogeierlag, bondelaget, viltnemda, friluft organisasjoner, forskningsinstitusjoner og innbyggere(v/sikring av drikkevann og badeplasser). Flere kommuner i vannområdet nevner også vannforekomster med svært tette fiskebestander og mye små fisk som en brukerinteresse og enkelte kommuner ønsker at det jobbes med å stimulere til økt fiske. Interessemotsetninger Kraftproduksjon og tørrlegging av elvestrekninger Fiske/friluftsliv Dette gjelder gyteaktuelle stekninger og da det er ønske om økt laksebestand i vassdraget er dette en klar konflikt. Blant annet kommer Birkenes kommune med ønske om at NVE kommer med miljøkrav i forhold til damføring og m.v.f eller evt. at det lages små terskler hvor man sikrer kontinuerlig vannføring 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Befolkningsutvikling og næringsutvikling Befolkningsutviklingen i vannområdet er varierende, i kystkommunene har man en stor befolkningsøkning, innlandskommunene synes befolkningsveksten å være stabil eller ha en liten tilbakegang. Dette bildet gjenspeiler seg også i forhold til vekst og næringsutvikling og generelt er utviklingen større i de kystnære områdene. Klimaendringer Som følge av økt nedbør får ledningsnett for overflatevann en overbelastning. Forurensing/påvirkninger i vannområdet Åmli: kommunale utslipp, skogbruk, impregneringsverk, sur nedbør, jordbruk Froland: grunnforurensing. Birkenes: sur nedbør, krypsiv, pukkverk, asfalt, masseuttak, krypsiv, ledningsnett overbelastning p.g.a. økt nedbør, kraftverksdam ved broen er et betydelig vandringshinder 5
Kristiansand: Kjevik flyplass, dyreparken, Sørlandsparken, pukkverk (2 pukklokaliteter i området), sulfidholdige bergarter, jordbruk nedre del av Tovdalselva, bebyggelse, avløp, hardmarksavrenning, veisalting Lillesand: Utsprengt sulfidstein fra bygging av ny E18 og andre anleggsområder, Moelva renner gjennom områder med intensiv jordbruksproduksjon drikkevann sårbart, vei salting avrenning fra asfalt (store flater), mange små vassdrag krysses av E18,sur nedbør, havnebassenger, industri ved Storemyr som påvirker Moelva, Knudremyr avfallsplass Evje og Hornnes: Kraftproduksjon vannkraftsdam, vannkraftsverk, bekkerøye Iveland: Sur nedbør Bygland: Sur nedbør Kommentar: opplistingene av påvirkninger i kommunene er kun ment som en pekepinn og er ikke utfyllende eller dekkende. Til det trengs en langt grundigere kartlegging. Verneområder: Tabell 2. Kommuneoversikt over verna områder i vannområdet Navn Verneform Verneformål Kommune Myklandsvatna Naturreservat Skog, varmekjær skog, heifuruskog og brannflate Solbergheia Naturreservat Barskog, barskog med furuskog, fuktheier, myrer og tjern Jurdalsknuten Naturreservat Skog, varmekjær skog, heifuruskog og brannflate Røyrtveit, Naturreservat Barskog, urskogsområde med dominans av gran Froland Froland Froland Evje og Hornnes Årdalen Naturreservat Barskog, ta vare på et større sammenhengende naturområde Melandsmyrene Naturreservat Myr, flatmyr og svak hallande bakkemyr Åmli, Bygland Iverland Naturreservat Skog, heiområde med furuskog Froland, Åmli Dikeelva Naturreservat Barskog, nesten urørt skogsområde Birkenes Porsmyr Naturreservat Myr Birkenes Risdalen Naturreservat Skog, med mange kravfulle og sjeldne arter Birkenes Berse Naturreservat Våtmark Birkenes Bjorvatn Naturreservat Edelløvskog/rike løvskoger Birkenes Skogerøy Lyngholmen, Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og Lillesand 6
dyrelivet Østre Ertholm Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Ådnevik Naturreservat Barlind/kristorn Lillesand Risøya, Lillesand Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Rosåsmyr og Ospåsmyr Naturreservat Myr Lillesand Røyrmyråsen Naturreservat Edelløvskog/rike løvskoger Lillesand Indre Ulvøya, Naturreservat Barlind/kristorn Lillesand Kalvøya Ytre Tronderøya Landskapsområde med dyrelivsfredning Lillesand Lyngholmen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Lillesand Olashei Naturreservat Barskog Lillesand Grimeelva Anbefalt typevassdrag Bevarebiologisk mangfold, natur og kulturlandskap Ånavassdraget Anbefalt typevassdrag Bevarebiologisk mangfold(sjøørret), natur og kulturlandskap Hellesund-Grønningen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Helløyholmen Naturreservat Sjøfugl, livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet Tveitvann Naturreservat Skog, stort og variert område med gammelskog Lillesand Lillesand og Kristiansand Lillesand Lillesand Kristiansand 6. Når vi miljømålene? risikovurdering Dagens miljøtilstand Tovdalsvassdraget har vært sterkt påvirket av sur nedbør og selv om nedbøren har blitt mindre sur er tålegrensene fremdeles overskredet. Nå viser også en ny rapport utarbeidet av NIVA at forbedringen i vannforekomstene påvirket av sur nedbør vil stagnere og at de vannene som er mest utsatt for sur nedbør antagelig ikke vil komme til å kunne ha levedyktige bestander i årene fremover. Nitrogentilførslene er også fortsatt høye. I Lillesand går det en sulfidåre gjennom hele kommunen. Dette kan gi lokalt meget sure vannforekomster og er bl.a. et problem i forhold til utlekkinger ved utbygginger. Krypsiv er et stadig økende problem og store deler av Tovdalselva er begrodd med denne planten. Årsaken til den økende veksten er fremdeles usikker, men tatt i betraktning at dette er et relativt nytt problem, er det grunn til å anta at plantens suksess skyldes menneskeskapte påvirkninger. Spredt avløp blir beskrevet som et avtagende problem, hvor 7
stadig flere kobles opp mot de kommunale anleggene og at det kommunalt jobbes med å få kontroll på disse utslippene også. Der det fremdeles finnes slike utslipp, kan dette føre til lokalt dårlig vannkvalitet og det finnes liten oversikt over dette. Spesielt campingplasser med eksterne renseanlegg har man dårlig kontroll på og det bør jobbes med en kartlegging rundt denne problematikken. Landbruksarealer av betydning finnes for det meste i de kystnære områdene i vannområdet og blant annet renner Moelva gjennom områder med intensiv jordbruksproduksjon. I disse områdene kan avrenning fra jordbruk gi påvirkning. Kystvannsområdene har generelt også et større trykk når det gjelder utslipp av miljøgifter fra industri enn innlandsområdene i vannområdet. Generelt er det gjort tiltak mot slike utslipp, men lekkasje fra gamle søppelfyllinger og gammel forurensing i sedimentene i sjøbunn gir enkelte vannforekomster svært dårlig vannkvalitet. Avrenning fra tette flater er en stadig økende problematikk i tettbebygde strøk. Dette skyldes blant annet økt nedbør de siste årene og at avløpsrør enten er gammelt og ikke dimensjonert for dette. Økte konsentrasjoner miljøgifter, næringssalter og partikler renner ut i fjorder og vannforekomster. Det er også påvist fremmede arter som vederbuk, sørv, ørekyte og gjedde i kystområdene. Spesielle livsmiljø/habitat og arter - Rødlistearter: Tabell 3. Oversikt over rødlistearter i kommunene i vannområdet. (arter relatert til akvatiske miljøer og myrområder) Blodigle VU(LR) Elvemusling VU(EN) Spissnutefrosk NT Småsalamander NT Ål CR Edelkreps EN(VU) Oter VU(NT) Froland (3) Lillesand(2) Evje og Hornnes(2) Froland(3) Birkenes(2) Åmli(2) Lillesand(3) Froland(2) Bygland(3,2) Evje og Hornnes(2) Åmli(2) Iveland(3) Froland((2) Birkenes (3) Åmli(3) Iveland(2) Lillesand(3,2) Åmli(2) 1 = funn før 1950. 2 = funn mellom 1950 1989, 3 = funn mellom 1990-2008 Naturtypekartlegging i kommunene Tabell 4. Kommunevis viktige naturtyper relatert til vann i vannområdet(andre naturtyper er ikke tatt med i denne oversikten) Kommune A B C Totalt Evje og Hornnes 22 Birkenes 8 38 Bygland 6 2 8 Froland /Mykland 3 8 1 12 8
Lillesand 9 22 14 45 Åmli 5 6 7 18 Iveland 2 1 3 Kristiansand 1 5 1 7 A = svært viktige lokaliteter, B = viktige lokaliteter, C = lokalt viktige lokaliteter Naturtypekartlegging er hovedsakelig knyttet til deltaområder, intakte høymyrer- og lavlandsmyrer, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier, dammer, rik kulturlanskapssjø, mudderbank, lokalt viktige våtmarksområder, ikke forsurete restområder, rikt strandberg, sand og grusstrand, strandseng, strandsump, poller. Dagens tilstand Tabell 5. Økologisktilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/miljøtilstand Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 71, 4 % (40) 25 % (14) 3,6 % (2) Elve-VF 83,5 % (126) 11,3 (17) 4 % (6) Kystvanns-VF 38,1 % (8) 61,9 % (13) 0 Grunnvanns-VF 0 0 0 Alle 76,3 % (174) 19,3 % (44) 3,5 % (8) Risikovurdering. Tabell 6. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 39,3 % (22) 39,3 % (22) 21,4 % (12) Elve-VF 43,7 % (66) 37,7 % (57) 17,9 % (27) Kystvanns-VF 23,8 % (5) 14,3 % (3) 61,9 % (13) Grunnvanns-VF - - 100 % (4) Alle 40,8 % (93) 36 % (82) 22.8 % (52) unntatt grunnvann **Kategorien Mulig risiko forventes brukt der hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap, f. eks. om fremmede arter 9
Figur 2: Risikokart illustrerer risikoen i forhold til hvor stor sannsynligheten er for at vannforekomster kommer til å nå miljømål innen 2021eller ikke. Viser ikke risiko for grunnvann. Oppdatert 14.5.2012. 10
Årsaksforhold Tabell 7. Årsaksoversikt på hvorfor vannforekomster er satt i risiko for ikke nå miljømål innen 2021 Type VF i risiko Innsjø-VF Elve-VF Kystvanns-VF Årsaksforhold Påvirkninger Sur nedbør, krypsiv Sur nedbør, avrenning fra sulfidstein, krypsiv Forurensede sedimenter, avrenning fra sulfidstein, avrenning fra tette flater, langtransportert forurensing Grunnvanns-VF - Alle Sur nedbør, krypsiv, avrenning fra sulfidstein, forurensede sedimenter, avrenning fra tette flater 7. Hovedutfordringer Tabell 8. hovedutfordringene i vannområdet Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentar Krypsiv Fylkesmannen og Miljøverndep. Brer seg over store områder og ved tette bestander kan dette føre til oksygenfattige forhold i vannforekomstene som igjen gir dårlige forhold for fisk og andre vannlevende dyr Dette gir også reduserte muligheter for ferdsel på vannet fordi sivet bl.a. hemmer båtferdsel og muligheten for å fiske... Dekker store arealer i Tovdalsvassdraget Forsuring Fylkesmannen og Miljøverndep. Sur nedbør og lav ph som følge av dette. Påvirkning størst i innlandet og lakseførende strekning Forsuring fra sulfidholdig berggrunn Bekkelukkinger Lillesand kommune, utbygger, Statens veivesen Statens vegvesen og jordbruk, kommunen Fører til utlekkinger i fjord og vannforekomst Fattigere biologisk mangfold, redusert renseevne for næringsstoffer, dårligere flomdemping, vandringshinder 11
Avrenning fra tette flater Statens Vegvesen, landbruket, fylkeskommunen, kommune Økt forurensing av sjø og vann. Mer flom og uttørking Forurensede sedimenter Industri, kommune Miljøgifter forurenser havnebassenger og fjorder. Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. Miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Småkraftverk Kraftselskaper og deleiere, NVE Vandringshinder, reduserte gytemuligheter, redusert laksefiskebestander, fattigere biologisk mangfold. Skjeggedalsåni er for eksempel i NVE i forhold til konsesjonsbehandling Vegsalting Statens vegvesen Forandring i saltbalansen, salt legger seg på bunnen av innsjøen og kan hindre sirkulasjon, negativ påvirkning på vegetasjon, påvirket grunnvann 8. Uavklarte problemstillinger Karakteriseringen og klassifiseringen er gjennomført på et datagrunnlag som er mangelfullt mht nyere undersøkelser, med unntak av sur nedbør- data. Dette gjenspeiler seg i vann nett og det er et stort behov for supplerende data. Det bør derfor gjøres en grundig gjennomgang av hvor det er viktig å gjøre målinger som kan bidra til å gjøre karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet riktig. Det er et stort behov for tilstands- og problemkartlegging Det er spesielt behov for å gjøre biologiske målinger. Bekkelukkinger bør det også gjøres en grunnleggende kartlegging på. Videre er det viktig å fortsette kartlegging og forskning på krypsivproblematikken 9. Vedlegg blir lagt ved når alle er ferdige Rapport fra Lillesand kommune Rapport fra Birkenes kommune Rapport fra Kristiansand Rapport fra Froland kommune Rapport fra Åmli kommune 12
Rapport fra Valle kommune Rapport fra Iveland kommune? Rapport fra Evje og Hornnes kommune? 13
10. Kilder Brandrud T.E, Halvorsen G., Stabbetorp O. 2002, Naturtypekartlegging i Evje og Hornnes kommune, FMAA 2-2005 Brandrud T.E. 2003, Naturtypekartlegging i Birkenes kommune 2003, FMAA 8-2005 Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Hentet 30. mai.2012. http://dnweb12.dirnat.no Geotata. 2012. Faktaark, Tovdal. Hentet 30.mai 2012. http://www.vann-nett.no Geotata. 2012. vann-nett saksbehandler. Hentet 30. mai 2012. http://www.vann-nett.no Geotata. 2012. vann-nett statistikk. Hentet 30. mai 2012. http://www.vann-nett.no Hannevik Y., Gangsei L.E. 2004, Naturtypekartlegging i Åmli, FMAA 5-2005 Haugen S. 2003, Naturtypekartlegging i Bygland kommune, FMAA 13-2005 Haugen S. 2004, Naturtypekartlegging i Iveland kommune, FMAA 14-2005 Klepstad J.T., Høytomt T. 2010, Naturtypekartlegging i Kristiansand kommune 2009, biofokus-rapport 2010-18 Klepstad J.T., Høytomt T. 2010, Naturtypekartlegging i Lillesand kommune 2009, biofokus-rapport 2010-10 Norges vassdrag og energidirektorat. 2011. 020/3 Tovdalsvassdraget. Hentet 30.mai 2012. http://www.nve.no Olsen K. M. 2008. Rødlistede ferskvannsorganismer i Aust-Agder status 2008, biofokus-rapport 2008-7 Reither og Jansen, kartlegging av krypsiv 2012 Solvang R. 2003, Naturtypekartlegging i Froland kommune, FMAA 6-2005 Wright F.R:, Hellivell R., Hruska J., Larsen T., Rogora M., Rzychon D., Skjelkvåle B.L., Worsztynowicz A. 2011, Impacts of Air Pollution on Freshwater Acidification under Future Emission Reduction Scenarios; ICP Waters contribution to WGE report, ICP Waters report 108/2011 Personlige meddelelser: Kontaktpersoner i kommunene i Tovdal vannområde Arne Vethe, Fiskebiolog, Bygland kommune Frank Kismul, Birkenes kommune Jon Ødeskaug, Rådgjevar særlovsforvaltning Valle kommune Martin Due Tønnesen, Skogbruksrådgiver, Froland kommune Olav Vehus, Skogbruksrådgiver, Åmli kommune Ole Martin Aanonsen, Lillesand kommune Randi Skjelanger, Kristiansand kommune Trond Johanson, Kristiansand kommune 14
Aust-Agder Fylkeskommune Berit Weiby Gregersen, rådgiver, plan og samferdsel Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdeling Solfrid Mygland, fylkesagronom Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdeling Dag Matzow, fiskeforvalter/seniorrådgiver Erling Nitter Dalen, rådgiver Eva Boman, ass. Direktør Thorstein Holtskog, rådgiver 15
16
17