ØKO-Nytt fra TINE - April 2017 - Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Her kommer en ny utgave av ØKO-Nytt, som er et nyhetsbrev til økomjølkprodusentene i TINE. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøytid. Landbruksmeldinga lagt fram for Stortinget Regjeringa vil at etterspørselen fra forbrukerne skal styre den økologiske produksjonen og har fått flertall for å fjerne det politiske vedtatte 15-prosent målet. Les mer på nettsida til Landbruks- og Matdepartementet. Volum og anvendelse Det er fortsatt en økt etterspørsel etter økologisk melkeråstoff, samtidig som vi har sett et svakt fall i tilførslene siste år. TINE Råvare mottok 51.220 millioner liter økologisk melk fra melkeprodusentene i 2016. Dette var en nedgang på 0,4 % i forhold til 2015. Forbruket av økologisk melkeråstoff i foredling viser en gledelig økning. Dette innebærer at anvendt andel av økologisk melk øker. I 2016 var anvendelsesgraden 57,4 %, en økning fra 54,2 % i 2015. Pr. februar i år er anvendelsesgraden økt til 62%. Markedet styrer det endelige behovet, og vi må hele tida ligge i forkant for å ha nok øko-melk å tilby. Sammen gjør vi det enklere å velge økologisk Langsiktig mål TINE har et langsiktig mål om at 6 prosent av melka som mottas skal være økologisk. I 2016 har etterspørselen fra andre aktører etter økologisk råvare økt. Målet er å øke anvendelsesgraden til 80 prosent. TINE jobber aktivt for å sikre ytterligere tilførsel av økologisk melk framover, blant annet gjennom rekruttering av nye produsenter. Satsing REMA I september lanserte TINE en serie økologiske, meieribaserte hverdagsprodukter sammen med REMA for å bygge tilbud og bevissthet rundt økologiske produkter. Salgstallene så langt viser at dette har vært en god satsing. Salgstallene viser at REMA har økt søtmelksalget av TINE Økologisk samtidig som søtmelksalget i kjeden for øvrig har gått ned. Svikt i salg Totalt sett ser vi at salget av økologiske meieriprodukter gjennom TINE har gått ned siste år. Samlet er salgsnedgangen har vært på 3,3%. Tall fra Nielsen Answers viser for Coop med en lavprisstrategi på Änglamark har økning. Rema med TINEs skreddersøm har den samme positive utviklingen. For Norgesgruppen viser tallene fra Nilsen Answers en nedgang for økologisk søtmelk.
Det er særlig negativ utvikling for rømme, syrnet melk og søtmelk. Noe av årsaken ligger i en generell trend med lavere forbruk av søtmelk. Samtidig så kommer vi ikke inn i Norgesgruppen og Coop med TINE Økologisk Melk. For TINE Kefir er prisøkning til forbruker en sannsynlig årsak. Trender Det er flere årsaker til at vi ser en fallende trend i etterspørsel etter økologisk produkter gjennom TINE. Noen av disse er forklart over, men vi kan også se andre mer dyptgående trender. Vi ser en vegatrend som har forbindelser inn i det økologiske. Vi ser et økende salg av vegetabilske drikker, noe som kan føre til at en bytter fra økologisk melk til en substitutt som er vegetabilsk. Vi ser helt klart at kortreist selger framfor økologisk. Verden rundt oss er mer usikker. Vi har en reallønnsnedgang som igjen gir nedgang i dagligvarehandelen. I desember falt omsetningen i dagligvarehandelen med 2,1% i forhold til året før. Vi ser også en endring i holdninger og verdier hos forbruker. Trenden viser at vi går fra det idealistiske mot det materialistiske for første gang på 10 år. Vi har en polarisering i media og i opinionen. De nysgjerrige og litt interesserte faller bort. Samtidig ser vi at de som er engasjerte viser et større engasjement. Dette gir en klarere todeling i markedet og markedsarbeidet blir mer krevende. Framover TINE har tro på fremtiden for økologi, men er spent på videre vekst. Vi vil bruke kunnskap og lærdom fra det økologiske landbruket inn i bevisstgjøring hos forbruker og i vår markedsføring. Økologisk skal være enkelt å forstå, enkelt å finne, enkelt å velge. Kvotefylling og potensialet på det enkelte bruk I 2016 endte den gjennomsnittlige kvotefyllinga på de økologiske melkebrukene på 90,3 %. Dette er en gledelig økning på 6,4 %- poeng siden 2014. Sammenstiller vi dette med de konvensjonelle brukene, som endte med en gjennomsnittlig kvotefylling på 93,6 %, er det fortsatt potensiale å hente ut mer økonomi på det økologiske gårdene. Med full kvotefylling, vil den totale leveransen av økologisk melk kunne økt med i størrelsesorden 4,5 mill. liter melk. Det ligger et stort potensiale i å utnytte kvoten, både for den enkelte melkeprodusent, men også for TINE som har et økende behov for økologisk melk. Ved å bruke gjennomsnittet for parameteren «Melk minus fôr» på kr 3,54 pr. liter* vil et bruk som har 300 tonn i melkekvote og kvotefyllingsgrad på 90 %, kunne hente ut et økonomisk merutbytte på kr. 106 000, ved å heve kvotefyllinga til nivået for konvensjonelle besetninger. *Mjølkonomi 2015: Gjennomsnitt for norske, økologiske gårder
Årsstatistikk Kukontrollen 2016 Økologiske Alle besetninger besetninger Basisopplysninger Antall buskaper 267 8173 Snitt årskyr 30,4 25,9 % løsdrift 66,3 32,8 % AMS 33 20,1 Melkeproduksjon Gjennomsnittlig avdrått EKM 7113 7786 Leveringsprosent 87,9 92,6 Kvotefylling % 90,3 93,6 Kraftfôr pr 100 kg melk EKM 24,2 29,3 Protein % 3,39 3,46 Fett % 4,23 4,37 Helse Mastitttilfeller år årsku 0,147 0,221 Celletall i tankmelk 131.700 124.900 Ketosebeh. Pr årsku 0,019 0,035 Melkefeberbeh.pr lakt >1 0,086 0,081 Repro.beh.pr årku 0,049 0,104 Kalvesjukd pr halvårskalv 0,063 0,063 Kalvedødelighet 0,097 0,085 Fruktbarhet FStall 59,6 51,7 Alder første kalving (mnd) 26,3 25,8 Det er interessant å se at besetningene i økologisk drift i snitt er større enn landsgjennomsnittet. Det er dobbelt så stor andel som har løsdrift og det er relativt flere som har AMS. Avdråtten er noe lavere og leveringsprosenten er mye lavere enn gjennomsnittet i landet, det samme gjelder for kvotefylling. Det er ikke store forskjeller i stofflig innhold i melk, men celletallet er i snitt høyere. Det er mindre mastitt og ketosebehandlinger noe som også følger trenden i løsdrift og AMS generelt. Behandlinger for kalv pr 180 dagers levetid er lik i økologiske og snittet i hele landet, mens kalvedødeligheten er noe større. FS-tallet er noe bedre, noe som også er vanlig i løsdrifter, mens alder ved første innkalving er 0,5 måneder lengre. Årsstatistikk melkekvalitet -avregnet 2016 Økologisk Konvensjonell Leveranser avregnet i % elite 93,12 94,89 Celletall avregnet i % elite 95,07 96,28 Bakterier avregnet i % elite 99,36 99,31 FFS avregnet i % elite 99,39 99,57 Frysepunkt avregnet i % elite 99,43 99,84 KSL avregnet % 99,47 99,22
Melkekvaliteten på økomelka har vist en gledelig framgang siste år Målt i avregnet volum, så har likevel økomelk-produsentene en lavere andel elitemelk enn de konvensjonelle. Mer grovfôrbasert økomelkproduksjon Et av prosjektmåla i Grovfôr2020 er å øke opptaket av grovfôr med 20%, noe som er i tråd med de økologiske grunnholdningene. Data fra FAS for 2016 viser at det økologiske grovfôret har lavere innhold av råprotein enn det konvensjonelle grovfôret. Økologisk grovfôr hadde i gjennomsnitt 133 gram råprotein, mens tilsvarende tall for konvensjonelt grovfôr er 153 gram. Råprotein er kjent for å være den først begrensende næringsfaktor i mjølkeproduksjon. Det vil si at er målet en relativt høy produksjon på økt andel grovfôr så er nøkkelen å øke råproteininnholdet i grovfôret. En av de faktorene som har størst påvirkning på råproteininnholdet er tilgangen til nitrogen. Derfor er det naturlig at i økologisk grasproduksjon uten bruk kunstgjødsel, vil som oftest råproteininnholdet bli lavere. Det blir viktig å optimalisere faktorer som det er mulig å endre. Her er husdyrgjødsel og nitrogenfikserende planter som kløver sentrale stikkord. Bruk gjerne Norsk Landbruksrådgiving som sparringspartner for å øke råproteininnholdet. Kanskje kan drenering og kalking være nødvendige tiltak for å øke nitrogenfikseringa. En annen viktig faktor som påvirker råproteininnholdet er høstetidspunkt, hvor utsatt høstetidspunkt fører til lavere råproteininnhold i graset. Tidlig høsting vil også føre til et høyere energiinnhold i graset. Ønsker man derfor å høste mye egenavla protein, samtidig som man ønsker et grovfôr med potensiale for høgt opptak og høy produksjon på lave kraftfôrnivå vil grovfôr slått på et tidlig utviklingsstadium være en vinn vinn-situasjon. Dette vil være spesielt viktig i økologisk melkeproduksjon hvor det er mindre utvalg av kraftfôrblandinger. Tilførsel av protein i form av proteinkonsentrat er svært dyrt. Har man imidlertid et grovfôr med høg fordøyelighet er det viktig at man har fokus på å utnytte effekten ved å redusere kraftfôrtildelinga. Et forsøk av Åshild Randby illustrerer denne effekten godt. Ser vi på forholdet mellom grovfôr med høg fordøyelighet (blå linje) og grovfôr med lav fordøyelighet (grønn linje) så legger vi merke til at grovfôret med høg fordøyelighet gir omlag 5 kg høyere melkeproduksjon/ku på 7 kg kraftfôr. På 10 kg kraftfôr så er det ikke forskjell i melkemengden. Dette er viktig å ta med seg i fôrplanlegginga. Det er ingen vits i et grovfôr med høg fordøyelighet hvis en samtidig ikke tar ut merverdien med å senke kraftfôret tilstrekkelig. Samtidig belyser dette at det er på lave kraftfôrmengder at grovfôr med høg fordøyelighet kommer til sin rett.
Fra et økologisk synspunkt blir det enda viktige med tidlig høstet grovfôr da dette vil føre til at man får høstet mer protein, noe som gjør det enklere å opprettholde tilstrekkelig råprotein i rasjonen. I tillegg vil man med fokus på tidlig slått grovfôr få et grovfôr med høyere fordøyelighet og energiinnhold som vil være en fordel hvis man ønsker å produsere mye melk på lave kraftfôrmengder. Oppfordringen er å ta ut grovfôrprøver og bruke dem i fôrplanlegginga. Fôringsrådgivere fra Tine har god kompetanse som flere økologiske melkeprodusenter bør benytte seg av. Et slikt fokus må imidlertid hele tiden vektes opp mot arealtilgang/avlingsnivå og muligheten for separat fôring for sinkyr/drektige kviger. Oppdatert EU-regelverk EU-regelverket for økologisk produksjon ble gjeldende i Norge fra 18. mars 2017. En oversikt over de viktigste endringene ligger ute på Mattilsynet sin side. Det er få endringer som berører storfe, men noe på planteproduksjon Det nye regelverket sikrer like konkurransevilkår for norske virksomheter, og dermed bedre grunnlag for handel med økologiske produkter. Det vil også fremme klarere regelverksrammer og mer forutsigbarhet for de økologiske produsentene. Ny økologiforskrift er fastsatt og Mattilsynet har oppdatert veilederne på økologiområdet. Debio kan kontaktes dersom det skulle være spesielle problemstillinger. Studietur til Skottland I regi av Foregangsfylke økologiske melk/nlr og TINE arrangeres en firedagers øko-tur til Skottland. Dato: 25. august 29. august 2017. Vi vil gi en introduksjon i skotske gårdbrukeres hverdag. Turen går til Aberdeen, og vi skal besøke flere ulike gårdsbruk, lokalmatprodusenter, samt andre turistattraksjoner. Det vil bli både sekkepipe, whisky og slott. Pris for turen med full pensjon, hotell, buss og guide: Enkeltrom kr. 4 900,- Dobbeltrom kr. 5 500,- Flybilletter T/R Bergen (fra eget hjemsted) og T/R Bergen-Aberdeen kommer i tillegg. Bindende påmelding innen 28. april 2017 til: rabo@nlr.no Spørsmål om turen og mer utfyllende program, rettes til Ragnhild Borchsenius, rabo@nlr.no eller tlf. 900 90 787