Hvilke rammer setter arbeidsmiljøloven til arbeidstidsordningene? Kjersti Marie - Gjerd Vestlandet
Arbeidstid Noen begreper Hvorfor har vi bestemmelser om arbeidstid? Hvem har ansvaret for arbeidstidsordningene? Hovedreglene - sentrale rammer Krav til arbeidstidsordningene
Noen innledende begreper Arbeidstid - den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver Arbeidsfri - den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver Arbeidstidsordning den måten arbeidstiden er organisert på
Hvorfor bestemmelser om arbeidstid? Ivareta sikkerhet-, helse- og velferdshensyn Sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger Sikre balanse mellom arbeid og fritid Bidra til et inkluderende arbeidsliv
Vernebestemmelser Arbeidsmiljøloven 4-1 andre ledd og 10-2 første ledd «ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn»
Arbeidstid hvem har ansvaret? Arbeidsgiver har hovedansvaret Tillitsvalgte hvem er tillitsvalgt? Verneombud Arbeidsmiljøutvalg Arbeidstaker har medvirkningsplikt
Ufravikelighet «Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt» 1-9
Arbeidstidskapitlet Hovedregler gjennomhullet av unntak
Hovedreglene 9 timer om dagen i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager Forbud mot nattarbeid kl. 2100 og kl. 0600 Forbud mot søndagsarbeid kl. 1800 dagen før til kl. 2200 før neste virkedag Minst 11 timer sammenhengende daglig fritid Minst 35 timer sammenhengende ukentlig fritid
Noen unntak I henhold til avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett Etter dispensasjon fra
Rammer ved gjennomsnittsberegning Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale: Maks 10 t/døgn Maks 48 t/uke Maks 52 uker Grensen på 48 t/uke kan beregnes over en periode på 8 uker der ingen uke overstiger 50 timer for enkeltuker Arbeidsgiver og tillitsvalgt kan skriftlig avtale: Maks 12,5 t/døgn Maks 48 t/uke Maks 52 uker Grensen på 48 t/uke kan beregnes over en periode på 8 uker der ingen uke overstiger 54 timer for enkeltuker kan samtykke: Normalt 10 10,5 t (jf. forvaltningspraksis), maks 13 t/døgn Maks 60 t/uke (forvaltningspraksis) f. eks. 60 + 60 + en uke fri, 10 t/d Maks 26 ukers periode NB! Ferie skal avvikles i hht. Ferieloven. Friuke skal ikke legges i ferie.
kan samtykke I Tariffbundet virksomhet, kan arbeidsgiver og tillitsvalgt skriftlig avtale Rammer ved nattarbeid Arbeidets art må gjøre det nødvendig med nattarbeid Praksis for å tillate 2-3 netter sammenhengende før fri Ved «jevnlig» nattarbeid på over tre timer: åtte timer i løpet av 24 timer Ved mer enn tre timer nattarbeid og ved særlig risiko kan nattarbeid ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer Må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov Kan avtale nedkortet hvile, men må sikre arbeidstaker tilsvarende kompenserende hvileperioder eller vern Fagforening med innstillingsrett Kan skriftlig avtale andre nattarbeid, er ikke bundet av noen inngangsvilkår Arbeidstaker må sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller annet passende vern
Krav til arbeidstidsordningene Arbeidstidsordningene skal være Innenfor arbeidstidskapitlets rammer, dvs. lov, forskrift, avtaler, eksempelvis arbeidsplaner når arbeidstakeren arbeider til ulike tider av døgnet oversikt som viser den tid arbeidstakeren faktisk har arbeidet Fullt forsvarlig - Arbeidstidsordningen kan være innenfor timerammene i kapittel 10, men likevel ikke fullt forsvarlig
Fullt forsvarlig Krav om forsvarlighet - 10-2 første ledd og 4-1 andre ledd «Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn» Kravet er ubetinget og kan ikke fravikes Må ses i sammenheng med arbeidssituasjonen for øvrig Omfatter arbeidstidens lengde og plassering
Momenter - forsvarlighetsvurdering Veiledende momenter: Arbeidets art herunder risikoforhold, eks. ulykker, støy, støv, vibrasjoner Arbeidstokkens sammensetning Hvordan arbeidet fordeler seg gjennom uken, døgnet og ukene Om arbeidstidsordningen er ønsket av arbeidstakerne Helhetsvurdering - Kortsiktig og langsiktig effekt av arbeidstidsordningen på helsen til arbeidstakerne
Momenter - arbeidets fordeling Vurdering av hvordan arbeidet fordeler seg gjennom uken, døgnet og ukene Lengden på daglig arbeidstid Om lange arbeidsdager opptrer sporadisk Lengden på nattarbeid Antall påfølgende nattevakter Daglige arbeidsfri perioder; arbeidsfri hviletid Lengden på maksimal ukentlig arbeidstid Hvor mange påfølgende arbeidsintensive uker Lengden på ukentlig sammenhengende arbeidsfri Velferdsmessige konsekvenser
Tror de er Northug og møter veggen Oppsiktsvekkende mange birkebeinere overvurderer sin egen kapasitet, sier Birkebeinerrennets sanitetsansvarlig, Tore Simonsen. DN Ola Jordheim Halvorsen 14.03.2011