Vi starter nå veldig kort med litt om hva Kompetanse Norge har ansvar for. Så - skal vi snakke om norskprøven og norskkrav i arbeidslivet Deretter snakke om arbeidsrettet norskopplæring Etter lunsj - litt om nye prosjektene innen kartlegging som vi jobber med... Og fortsetter med de andre temaene fortløpende, også etter pausen. 2
Om Kompetanse Norge - tidligere Vox Kompetanse Norge er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet, som også får oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Det nasjonale oppdraget vårt er å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Altså: Kompetanse Norge skal løfte og synliggjøre kompetansepolitikkens betydning for Norges utvikling. For å få til dette, samarbeider Kompetanse Norge med partene i arbeidslivet, flere departementer, regionale og kommunale aktører, frivilligheten, og alle opplærings- og utdanningsinstitusjoner. 3
Norsk og samfunnskunnskap Vi har ansvar for læreplanen knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som er en forskrift til introduksjonsloven. Vi jobber for at opplæringen skal være arbeidsrettet. Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere er en viktig del av vårt ansvar. Vi har også ansvar for norskprøven og samfunnskunnskapsprøven for voksne innvandrere. Vi gir også råd til arbeidsgivere om norskkrav i arbeidslivet. Grunnleggende ferdigheter Yrkesprofiler Vi utvikler og formidler metoder for opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Kompetanse Norge har i den sammenheng utviklet 18 yrkesprofiler i samarbeid med representanter fra bransjene, organisasjonene, bedrifter og lærere. Profilene kan brukes til å kartlegge opplæringsbehov i lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter og tilpasse kurs til den enkeltes behov. Profilene beskriver hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av arbeidsoppgavene i ulike yrker. Disse kan lastes ned fra hjemmesiden vår. Yrkesrettet opplæring Vi har prøvd ut modeller for alternative veier til fagbrev for voksne. Se Fagbrev på jobb. Kompetanse Norge er sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. 4
Karriereveiledning Vi arbeider for å fremme tilgang til karriereveiledning for hele befolkningen, og å styrke kvaliteten i karriereveiledningsarbeidet. Vi arbeider med tiltak for å bidra til at flere tar etter- og videreutdanning. Kompetansepluss Kompetansepluss er en tilskuddsordning vi forvalter hvor arbeidsgivere og frivillige organisasjoner kan søke om penger til opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. 4
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere gjelder for opplæring etter introduksjonsloven og bygger på det felles europeiske rammeverket for språk. Det betyr at nivåene som er brukt i læreplanen er europeiske standarder. Altså - hvis jeg kommer til et annet europeisk land og sier at jeg er på A2 nivå i tysk, vil lærere der vite hvor langt jeg er kommet i opplæringen. Læreplanen er altså en forskrift til introduksjonsloven og inngår som en del av ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Planen beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Kompetanse Norge har ansvaret for implementering av læreplanen og jobber for at opplæringen skal være arbeidsrettet. Vi var akkurat på samling for alle ledere i vosentere i Norge på tirsdag og i går og da var også arbeidsrettet norsk et viktig tema. Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere er en viktig del av vårt ansvar. JA - og så norskprøven og samf.prøven - som jeg nevnte i stad.
I læreplanen legges det til grunn at deltakerne i norskopplæringen er en sammensatt gruppe. For å ivareta mangfoldet skal opplæringen organiseres i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Opplæringen i de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger. Dette innebærer at tempo og progresjon i opplæringen vil være ulik for de tre sporene. I tillegg vil arbeidsmåter, læremidler og gruppestørrelse måtte variere. For innvandrere er det viktig at de i tillegg til norskundervisning får den kompetansen de trenger for å få en varig tilknytning til norsk arbeidsliv. For de ulike sporene, kan vi skissere noen aktuelle løp: Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolebakgrunn, og opplæringen på spor 1 har langsom progresjon. Noen vil være uten lese- og skriveerfaring ved oppstart i opplæringen, mens andre kan lese og skrive litt, men være lite vant med å bruke skriftspråket som redskap for læring. For mange på spor 1 vil opplæring som kombinerer norskopplæring, grunnskole, deler av fag på videregående nivå og arbeidspraksis være viktig. Mange deltakere på spor 1 trenger svært tett oppfølging i praksis kombinert med norskopplæring og opplæring i deler av fag. Spor 2: en del skolegang, fra grunnskole opp til videregående skoles nivå. Deltakerne kan 6
bruke skriftspråket som et redskap for læring, men noen har behov for å videreutvikle sine lese- og skriveferdigheter. Samtidig vil de trenge veiledning for å utvikle læringsstrategier og refleksjoner rundt egen læringsprosess. Målsettingen bør være, i tillegg til å lære norsk og å få arbeidserfaring, å oppnå formell kompetanse fra videregående skole for å kunne få en fast tilknytning til arbeidslivet eller fortsette med videre utdanning. Deltakerne trenger da oppfølging ute i praksis og dette forutsetter samarbeid mellom fagperson på arbeidsplassen og norsklærer. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til det yrkesfaget den enkelte ønsker å få kompetanse i. Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Deltakerne er vant med å bruke skriftspråk for å tilegne seg kunnskap og har ofte lært et eller flere fremmedspråk tidligere. Mange har utviklet gode læringsstrategier. Denne gruppen er det lett å tenke at i stor grad klarer seg selv, men erfaringer fra prosjekter rettet spesielt inn mot innvandrere med høyere utdanning viser at deltakerne kan komme raskere gjennom norskopplæringen og ut i arbeid dersom de får et tilpasset løp med rask progresjon i norskopplæringen. I tillegg til norskferdigheter, er norsk arbeidslivskultur viktig i tillegg til å få komplettert og godkjent utdannelsen sin i Norge. 6
Nivåene er hentet fra det europeiske rammeverket for språk.. Det betyr at A2 i norsk tilsvarer A2 i f.eks. spansk eller tysk. A er basisnivået, mens B er selvstendig nivå. C brukes om avansert språkbruk C2 vil tilsvare en morsmålsbruker. Læreplan i norsk for voksen innvandrere går opp til nivå B2, det gjør også norskprøven. B2 gir grunnlag for opptak til høyere utdanning. Nivåbeskrivelsene er kompliserte å kommunisere utad fordi rammeverket gir en omfattende beskrivelse av hvert nivå knyttet til de ulike språkferdigheter (som lesing, skriving, snakke og forstå). Jeg skal si noe mer om nivåene etterpå når jeg snakker om norskkrav i arbeidslivet. 7
En nasjonal prøve - laget på oppdrag fra regjeringen. Fra 2014: digitale prøver og nye prøver som erstatter gamle Norskprøve 2 og 3. Den nye prøven måler på fire nivåer: A1, A2 og B1 og B2, hvor B2 gir grunnlag for inntak til høyere utdanning. Måler lese-, lytte-, skrive- og snakke-/samtaleferdigheter gir profilert tilbakemelding Delvis adaptiv i lytte- og leseferdigheter altså at datamaskinen vil gi kandidaten oppgaver ut fra hvordan han/hun gjør det underveis i prøven. Det er mange innvandrere som tar prøven og som har store forhåpninger til prøven som en DØRÅPNER til arbeidsmarkedet. 8
Dette er tittelen på dokumentet 06.02.2017 Norskprøven er en skriftlig og en muntlig prøve. Prøven måler norsknivået i ulike ferdigheter opp til og med nivå B2. Kandidatene får ikke bestått/ikke bestått, men en slags «karakter» på hver ferdighet. Det laveste nivået er «under A1», og det høyeste er B2. Den muntlige prøven er delt inn i en samtaledel og en individuell del. Varighet: Ca. 30 minutter og blir organisert som en ganske tradisjonell muntlig prøvesituasjon. Det er to kandidater sammen med en prøveleder og en sensor. Kandidatene får både individuelle oppgaver og samtaleoppgaver sammen med partneren. Den skriftlige prøven har tre deler og foregår på datamaskin. lytteprøven (30 minutter) leseprøven (75 minutter) skriveprøven (A1 A2: 60 minutter/ A2 B1 og B1/B2: 90 minutter) Siden det ikke er tillatt å bruke hjelpemidler under prøven, kan personen kanskje presentere mer i det virkelige livet, på jobben med hjelpemidler som vi alle bruker? VIKTIG!!! Skriftlig framstilling er den vanskeligste delprøven, den flest personer ikke oppnår det nivået de ønsker/ trenger på. Her kommer navnet til foredragsholder 9
For å illustrere dette. Utdrag fra læreplanen i kompetansemålene som beskriver hva deltakeren skal kunne på nivå A2 innenfor de ulike ferdighetene. I tillegg finnes det vurderingskriterier knyttet til uttale, flyt, grammatikk og ordforråd som må tilfredsstilles for å oppnå nivået. 10
Minner om kompleksiteten i nivåbeskrivelsene nevnt tidligere men, jeg skal prøve å si noe veldig forenklet om de fire nivåene. Nivåene i norskprøven følger det europeiske rammeverket for språk. For eksempel er nivå A2 det samme på norsk som på tysk, italiensk og andre europeiske språk. A1 Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. 11
A2 Personen kan delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst. Kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til egen arbeidssituasjon. Personen kan skrive korte, enkle beskjeder og gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger. 12
B1 Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer. Her skal det ikke være noe problem for andre å forstå hva personen mener selv i litt uforutsette hendelser og emner. 13
B2 Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde og kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner. 14
Mange av kandidatene på (B1-prøven særlig), oppgir at de skal bruke resultatet til å søke jobb. Men etterspør arbeidsgivere dokumentasjon fra norskprøven og kjenner arbeidsgivere til hvordan prøven kan brukes til å sette relevante og saklige språkkrav? 15
Kandidatene får et nivå (en slags karakter) knyttet til hver av ferdighetene.. Et typisk prøvebevis vil se omtrent sånn ut. Svært mange vil få ulik karakter i de ulike ferdighetene. Det som er vanskeligst når man lærer et nytt språk, er å produsere språket selv altså når man selv skal snakke språket eller skrive en tekst på det nye språket. Det er derfor ikke uvanlig at kandidatene oppnår et lavere nivå på skriftlig fremstilling enn på leseoppgavene. Vi kan jo selv sette oss inn i at det er mye vanskeligere å skrive en tekst på for eksempel engelsk, tysk eller et språk vi kan litt enn det er å lese og forstå en tekst. I tillegg er det ikke lov å bruke hjelpemidler på prøven, og dette gjør at mange kandidater vil kunne fungere på et høyere språklig nivå i virkeligheten enn i en prøvesituasjon. Dette kjenner i alle fall jeg godt på når jeg skal skrive engelsk på jobben. Uten google translate og gode kollegaer, hadde det vært vanskelig for meg å skrive en god faglig tekst på engelsk for ikke å snakke om tysk. 16
Kompetanse Norge kan ikke sette språkkrav til ulike yrker. Det er arbeidsgiver som kjenner best hva som skal gjøre i stillingen som lyses ut. Det er arbeidsgiveren som vet hva slags språk/ hvor mye norsk som trengs for å utføre x arbeidsoppgaver/ i x jobb. Det er viktig at arbeidsgiver tenker igjennom hver av ferdighetene knyttet opp til spørsmålene om «hvor mye? Med hvem? Hvilket nivå?» Er arbeidet preget av rutine eller uforutsette situasjoner? I arbeid preget av rutinemessige og kjente situasjoner trengs et lavere språklig nivå enn i arbeid med stor grad av uforutsette og varierende situasjoner. En person kan fungere på et høyere norsknivå innenfor kjente arbeidsoppgaver enn det han eller hun oppnår på en norskprøve hvor temaene er generelle. Hvem kommuniserer de ansatte med? En arbeidstaker som skal kommunisere med kunder eller pasienter vil antakelig måtte ha bedre muntlige ferdigheter enn en arbeidstaker som bare har kontakt med kollegaene sine. Samarbeid mellom kollegaer kan bidra til at språklige utfordringer løses med støtte fra andre, og en nyansatt blir etter hvert kjent med språket kollegaene bruker på arbeidsplassen. Er hjelpemidler tilgjengelig i arbeidssituasjonen? En person som skal lese og skrive norsk på et høyt nivå i en arbeidssituasjon, kan ofte benytte seg av digitale hjelpemidler, som for eksempel retteprogram og oversettelsesprogrammer. Slike hjelpemidler er ikke tilgjengelige når personen tar en 17
norskprøve. Er det mulighet/rom for å få hjelp av kollegaer? Hvilke konsekvenser kan en misforståelse få? Et viktig aspekt ved en behovsanalyse er også hvor alvorlig eventuelle misforståelser er. Er konsekvenser av en språklig misforståelse store eller kan de enkelt løses og rettes opp i? 17
Diskrimineringsloven det er faktisk ikke lov å sette språkkrav som ikke er saklig begrunnet. Det er derfor viktig at arbeidsgivere vet hvordan de kan stille saklige og relevante språkkrav knyttet til en stilling. ersoner eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. 19
Ikke kreve av innvandrere det man ikke ville ha krevd av en ny norskspråklig medarbeider Opplæring vil alltid være nødvendig - og det blir da en naturlig overgang å snakke om arbeidsrettet norskopplæring. 20
St.meld 16 og St.meld 30:.at flere kommuner bør arbeidsrette introduksjonsprogrammet. Norskopplæringen bør i større grad skje i kombinasjon med praksis eller arbeid. Tall fra SSB fra 2016 viser at 32 % av menn og 30 % av kvinner i introduksjonsprogrammet hadde språkpraksis i løpet av året, mens 15% av menn og 12 % av kvinner hadde arbeidspraksis. Dette er lave tall. Arbeidsrettet norskopplæring er sentralt men, hva ligger i arbeidsrettet norskopplæring? Vi må sikre at voksenopplæringssentrene tilbyr et godt arbeidsrettet norskopplæringstilbud. Hvilke metoder og organisering bør voksenopplæringen bruke? 21
Kompetanse Norge ønsker å utvikle fagfeltet: opparbeide mer relevant litteratur på feltet for innspill til f.eks. Etter- og videreutdanningsstudier + spre kunnskap om feltet Startet opp skandinavisk samarbeid i fjor og har god og tett dialog med kollegaer i Sverige og Danmark Blant annet: Samarbeid med Michael Svendsen Pedersen, fra Roskilde Universitet. Prosjekter på Karmøy, Røyken, Drammen og Bærum: prosjekt knyttet til hvordan arbeidsrettet norskundervisning bør gjennomføres for deltakere som er ute i praksis. Svendsen Pedersen besøker alle de fire stedene og jobber sammen med norsklærere for å utvikle feltet. Vi vil dele erfaringer fra utviklingsarbeidet fortløpende, og Svendsen Pedersen vil skrive en fagartikkel om erfaringene i etterkant av arbeidet. Vigdis kommer til å gå nærmere inn på teorien hans etterpå. Workshop til våren med fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark. + Større fagsamling til høsten i Sandefjord 22
lære språket som brukes i arbeidslivet med dette mener vi at norskopplæringen må fokusere på å gi deltakerne språket de trenger ute i praksis. Det vil være konkrete språklige handlinger de møter i arbeidslivet, som for eksempel ulike måter å hilse på, småprat på pauserommet, bruke fagord og hvordan ta imot beskjeder. Dette punktet er særlig viktig for å hjelpe deltakerne til å fungere ute på arbeidsplassen. lære språk for å kvalifisere seg til arbeidslivet med dette mener vi at deltakerne må lære språk som gjør det mulig for dem å for eksempel ta fagopplæring eller videre utdanning dersom de trenger dette for å komme i jobb. Støtte fra norsklærer knyttet til fag deltakerne trenger for å kvalifisere seg er et viktig virkemiddel her. Arbeidslivet setter høyere krav om kompetanse og gjør det vanskeligere for ufaglærte. Det er derfor viktig at deltakerne også får det de trenger av utdanning og da må de lære språket de trenger til å klare det: grunnskoleopplæring kompetanse i deler av fag videregående skole 23
komplettere og/eller godkjent utdannelsen sin i Norge lære om arbeidslivet med dette mener vi at deltakerne må lære hvordan arbeidslivet i Norge er organisert og hvordan det fungerer. En del av disse temaene bør gjøres ved hjelp av morsmål fordi temaene er avanserte og bør komme tidlig i et arbeidsrettet løp. lære på arbeidsplasser med dette mener vi at praksisen må planlegges og tilrettelegges slik at deltakerne lærer mer mens de er i praksis ute i arbeidslivet, for eksempel ved bruk av mentorer eller faddere på praksisplassen. Praksis er et sentralt virkemiddel i arbeidsrettet norskopplærling. Vigids vil gå nærmere inn på hvordan språkopplæringen bør følges opp når deltakere er ute i praksis. 23
Ja, så det store spørsmålet er da: Er arbeid eller praksis i arbeidslivet det samme som språklæring? Og svaret på det er at nei, det er det i hvert fall ingen automatikk i. Forskning fra Danmark og Sverige viser at: nybegynnere blir «koblet av» i stressede situasjoner fordi det ikke er plass til å forklare ekstra. Støy fører til korte instrukser og beskjeder. Manglende praksisfellesskap fører til at man jobber mye alene (f.eks. renholdere og stuepiker på hotell). Lukkede praksisfellesskap der arbeidstakere har jobbet lenge sammen og hvor mye er underforstått kommuniserer lite med hverandre (liten verbaliseringsgrad). Uformelle samtaler i pauser er springende og vanskelige å følge og delta aktivt i. Begrenset variasjon i språkbruk på grunn av mye rutinepregede språklige interaksjoner. Sandwall fra Sverige: En doktoravhandling fra Sverige analyserte språkbruken til deltakere i språkopplæring mens de var på språkpraksis. 24
Den viste at de fire deltakerne som deltok i studien i gjennomsnitt bare snakket noen få minutter i løpet av dagen på praksisplassen. 24
Så siden språklæring ikke skjer av seg selv bare deltakere i norskopplæringen er ute i arbeidslivet, så blir måten vi planlegger og følger opp praksisen veldig viktig. Kompetanse Norge mener at deltakere i norskopplæringen som er ute i praksis må følges opp av norsklærer. MEN vi mener ikke at norsklærer nødvendigvis må være til stede ute på praksisplassene hele tiden, det er nok lurt å ha vært der en gang for å observere og bli kjent, men det viktige er hvordan læreren følger opp språkutviklingen i klasserommet det skal jeg si mer om senere. I tillegg mener vi at faddere/mentorer være med på å øke læringsmulighetene de timene deltakerne er på praksisstedet. Dette gjelder enten det er norskopplæring, fagkompetanse eller en kombinasjon av dette som er målet. Det som blir viktig da er at det er en kontakt og et samarbeid mellom lærer og mentor. 25
Ofte fungerer det slik for deltakere som er i praksis at de er noen dager i uken på skolen, og det er det vi mener med den boksen som her heter undervisningsrom, og noen dager i praksis, so mvi her kaller arbeidsrom. Noen deler også inn slik at de er noen uker på skolen og deretter noen uker i praksis og så noen uker på skolen igjen. Det mest vanlige er nok uansett at de to stedene fungerer som to parallelle rom for læring., eller to læringsrom som kommer etter hverandre. Lærere kan av og til oppleve at når deltakere kommer tilbake til skolen etter en praksisperiode så har de et dårligere nivå i norsk enn da de begynte. Men de kan også oppleve at deltakere kommer tilbake og har fått et mer autentisk språk altså et språk som ligner mer på det som virkelig snakkes der ute, men slanguttrykk, dialektord, ord som trekkes sammen osv., altså et språk som ikke ligner på det man leser i lærebøkene, der alt foregår i hele setninger og uten avbrytelser eller forkortelser. Vår erfaring er at dersom det ikke er noen planlagt sammenheng eller samarbeid mellom praksisstedet og undervisningsstedet, så kan det skje læring, eller ikke, deltakerne kan oppleve relevans og sammenheng eller ikke. Noen har utbytte av praksisen, noen ikke. 26
Og vi har det også fra forskningen. En dansk og en svensk undersøkelse av deltakere som er ute i praksis i kombinasjon med opplæring dokumenterer at mange deltakere ikke opplever sammenheng mellom opplæring på arbeidsplass og undervisningen i klasserommetog ikke opplever at de lærere noe av praksisen. De dokumenterer også at deltakerne ikke nødvendigvis deltar i språklig samhandling på praksisstedet. Og slik kan vi jo ikke ha det. Praksis og opplæring må fungere som en sammenheng, praksisstedet skal både være en læringsarena, som en ressurs for læring i undervisningen og en arena for utprøving av språk. Da trenger vi en modell for tilrettelegging og planlegging av læring. 26
Dette er en modell for sammenheng, det er en modell for forståelse og for hvordan få mest mulig ut av denne type opplæring. Vi snakker altså her om ett helhetlig læringsrom. Ikke et læringsrom og et «bruksrom» til å prøve ut. Det skjer læring begge steder. På ulike måter. Målet blir å skape dynamikk mellom de to ulke læringsrommene. Da drar man i samme retning, da kan man utnytte samspillet. 27
Så hvordan lage sammenheng? En måte å gjøre det på er dette: Bringing in the outside Det handler altså om å hente autentisk materiale fra praksisstedet både når det gjelder muntlig og skriftlig kommunikasjon, men også de erfaringene deltakerne gjør deg om hvordan det er å være i praksis, hva de opplever, for eksempel i forbindelse med møter, får de si noe, tar de ordet, hvorfor/hvorfor ikke? Og også kunnskapene de tilegner seg kan bringes inn i klasserommet, hva har de lært? For å hente det muntlige språket kan man rett og slett ta opp lyd, deltakerne kan gjøre det selv, og ta det med tilbake til klasserommet. Når det gjelder skriftlig kommunikasjon så kan en også ta det med tilbake til klassen om det er skjemaer, prosedyrer, opplæringsmateriell, hva som helst. Om det ikke kan fysisk tas med, går det an å ta bilde av det. Poenget er at materialet kan danne utgangspunkt for ikke bare å høre og snakke OM arbeidslivet eller praksisen og ikke bare lese og skrive OM arbeidslivet eller praksisen, men for å lære språket I/ PÅ arbeidsplassen og praksisstedet 28
Her er noen eksempler på hvordan det autentiske skriftlige språket kan se ut. Vi mener at det å jobbe med denne typen tekster ikke står i motsetning til det å jobbe mot norskprøvene Når denne typen tekster kommer inn i klasserommet blir det lærerens oppgave å jobbe systematisk med språket knyttet til både innhold, struktur og grammatikk alt det som er viktig at deltakerne lærer for å bestå norskprøver. 29
Nå skal jeg gi noen konkrete eksempler på hvordan det går an å jobbe for å knytte de to rommene sammen. Jeg skal først si noe kort om integreringsoppgaver og deretter litt om kommunikative oppgaver. Integreringsoppgaver tar utgangspunkt i at språklæring på arbeidsplasser skjer i en kontekst der det er flere faktorer som påvirker deltakernes muligheter for språklæring og deltakelse. Sandwall viser til tre slike faktorer: interaksjonen, relasjonene og arbeidsoppgavene. I tillegg vil deltakernes bevissthet om, og faktiske muligheter for, læring i de ulike kontekstene være avgjørende. I arbeidet med å lage integreringsoppgaver til deltakerne kan det derfor være til hjelp å tenke at oppgavene skal rettes inn mot ett av disse fire områdene: Interaksjon på praksisstedet Relasjoner på praksisstedet Arbeidsoppgaver på praksisstedet Hvordan man lærer på praksisstedet 30
Integreringsoppgaven forberedes i klasserommet, slik at deltakeren vet hva han eller hun skal gjøre, deretter utføres oppgaven på praksisstedet, ved å observere, snakke om temaet med andre, hente inn materiale eller delta aktivt på andre måter Deretter følges det deltakeren har observert eller hentet opp i klasserommet. Læreren og deltakerne jobber med språket eller observasjonene, og så får deltakerne i oppgave å prøve ut det han eller hun har lært i klasserommet ut på praksisplassen. Oppgaven kan for eksempel være å spørre en kollega om noen man lurer på. Da kan lærer forberede i klassen ved å vise måter å gå frem på, deltakeren kan prøve det ut på praksisstedet, for så å ta med erfaringene tilbake til klassen, hva var vanskelig, gikk det som de hadde tenkt? Så kan de øve mer i klasserommet og deretter prøve ut på praksisstedet igjen. 31
Så litt om kommunikative oppgaver Denne typen oppgave krever at man er en eller flere, det er en problemløsningsoppgave, og man legger gjerne vekt på at deltakerne må utveksle informasjon og meninger for å få løst oppgaven fremfor å drille inn språklige strukturer. Kommunikative oppgaver har en informasjonskløft. Det vil si at man snakker sammen fordi man trenger informasjon man ikke har veldig motiverende! 32
Her er noen eksempler på kommunikative oppgaver Puslespill Deltakerne skal sette sammen bildeserier av arbeidsprosesser: oppskrifter hygienerutiner monteringsanvisninger- førstehjelp Enveis- informasjonsgap En deltaker leser opp en instruksjon som en annen må utføre. Beslutning Deltakerne planlegger en egnet gruppeaktivitet på et gitt tidspunkt og ut fra en forhåndsbestemt pris. Lærer lager oppgaver som tar utgangspunkt i behovet for språklig interaksjon på praksisstedet om det er kantine, butikk, barnehage eller noe annet, så tar oppgave utgangspunkt i det. 33
- Vi lanserer i dag ny temaside på kompetansenorge.no om arbeidsrettet norskopplæring siden er under videre arbeid. - Fokuset har her vært på det pedagogiske perspektivet, særlig knyttet til det språklige utbytte deltakerne bør få av praksis altså kobling mellom praksisplassen og undervisningen på skolen. Forskning viser at språk kommer ikke av seg selv bare deltakerne er ute i praksis, og dette er viktig å synliggjøre overfor samarbeidspartnere, som f.eks. Nav og flyktningetjenesten. Det er dette feltet norskopplæringen må levere på inn mo t Introduksjonsprogrammet. Vigdis vil etterpå presentere dette mer grundig. - Noen av det dere kan lese mer om på temasiden er: oppfølging i praksis, organisering av opplæringen, karrierelæring, arbeidsmåter i arbeidsrettet undervisning, bruk av autentisk materiale og arbeidslivskunnskap.. - Og til det siste har vi også en god nyhet, nemlig ny veiledning i arbeidslivskunnskap! 34
Ja, da skal jeg si litt om kompetansekartlegging Kompetanse Norge jobber for tiden med tre prosjekter knyttet til karlegging av kompetanse, ikke alle er kun rettet mot flykninger og innvandrere, men alle er relevante også for denne gruppen. Men det første er rettet mot flyktninger og asylsøkere. Målet er jo å få nyankomne raskest mulig i jobb for å få til det er det viktig å ha kartlagt hvilken kompetanse flyktningene har så tidlig som mulig slik at veien mot arbeid kommer i gang med en gang. Kompetanse Norge har utviklet en selvregistreringsløsning for kartlegging av kompetanse som nå prøves ut ved de fem integreringsmottakene, som dere sikkert kjenner til er opprettet, et ordinært mottak og ankomstmottaket på Råde. Selvregistreringen skal etter hvert bli tilgjengelig på alle ordinære mottak, intensjonene er at løsningen skal være mulig å bruke av alle fra 1. juli i år. Målsetningen er at kompetanseopplysningene skal kunne benyttes til å sikre bedre kobling mellom bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsbehov. 35
Slik ser selvregistreringsløsningen ut. Her fyller man da ut om man har gått på skole eller ikke, eventuelt hvor mange år, hvilke språk man behersker, hva slags arbeidserfaring man har, osv. Alt lagres elektronisk. Selvregistreringsløsningen finnes på 14 språk. 36
Opplysningene som legges inn skal brukes av de som har en oppfølgings- og veiledningsfunksjon ovenfor flyktninger og det jobbes med å finne ut hvordan opplysningene skal tilflyte de som har bruk for dem gjennom kobling og integrering til ulike fagsystem. Målet er at dette skal være ressursbesparende: man skal slippe å kartlegge kompetansen til flyktninger mange ganger. De første som bruker opplysningene vil være karriereveiledere i veiledningssamtaler på mottaket. Deretter vil kommunale flyktningetjenester, kommunale opplæringstjenester, IMDi, Nav osv. kunne ha bruk for opplysningene som grunnlag for utarbeiding av ulike tiltak. Det er ikke fullt ut definert yttergrensene for hvem som skal bruke opplysningene. 37
For at flyktninger skal få karriereveiledning på et tidlig tidspunkt har Kompetanse Norge fått i oppdrag å utvikle og prøve ut karriereveiledning i mottak. (fem integreringsmottak og ett ordinært mottak (Sarpsborg). I prosjektet har Kompetanse Norge allerede etablert et tett samarbeid med deres etat, gjennom Arbeids- og velferdsdirektoratet, som også skal prøve ut yrkesveiledning gjennom karriersentrene. Kompetanseopplysninger og opplysninger fra karriereveiledningssamtalen skal kunne gi et godt grunnlag for kommunene kvalifiseringsarbeid. Man kan også tenke at karriereveiledningen kan gi grunnlag for å koble flyktningen til eventuelle hurtigspor. 38
Karriereveiledningen kan bestå av flere typer aktiviteter; informasjonsmøter, gruppeveiledning individuell veiledning. Mål: den enkelte flyktning får økt kunnskap om muligheter og begrensninger når det gjelder utdanning og arbeid Blir mer bevisst egen kompetanse, styrker og interesser Kan ta mer informerte valg Blir bedre i stand til å håndtere overgangen fra flyktning til arbeidstaker Mer konkret kan karriereveiledningen inneholde informasjon om krav og framgangsmåter for å kunne jobbe i ulike yrker i Norge, framgangsmåte for godkjenning av medbrakt utdanning, tilbud om kompletterende utdanninger og muligheter for utdanning, 39
I tillegg jobber Kompetanse Norge med to kartleggingsprosjekter til: Det ene er knyttet til et forsøk på nivået under videregående skole, altså det som i dag kalles grunnskole, som i forsøket vil hete forberedende voksenopplæring. Det andre er utviklingen av en selvtest og flere selvvurderinger som vil ligge åpent tilgjengelig på nett. Det skal jeg si mer om etterpå. 40
Kompetanse Norge har fått i oppdrag å gjennomføre forsøk med modulbasert opplæring på nivået under videregående skole, det vil si det som i dag kalles grunnskole. Dette oppdraget er forankret i Stortingsmelding 16 Fra utenforskap til ny sjanse, hvor det heter at : regjeringen ønsker å innføre tiltak som sørger for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt egen kompetanse, får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid Voksne med svake ferdigheter hvem snakker vi egentlig om? Jo, en svært hetrogen gruppe Voksne uten videregående opplæring Voksne med svake grunnleggende ferdigheter Innvandrere med lite utdanning fra hjemlandet (det vil si få eller ingen år på grunnskole)/svake norskferdigheter Voksne med ikke godkjent kompetanse 41
Målgruppen er: Personer som har rett etter opplæringslovens 4A-1 og personer som har behov for opplæring under videregående nivå Personer som har rettigheter etter introduksjonslovens 2 og 17 Personer som deltar i opplæringstiltak i regi av NAV Så det er vidt oppdrag Kompetanse Norge har fått 42
Bakgrunnen for prosjektet er den veldig sterke sammenhengen mellom utdanningsnivå og sysselsetting, som vi ser her så øker sysselsettingsraten med utdanningsnivå. Personer med lavt utdanningsnivå har altså høyere risiko for arbeidsledighet og utstøting fra arbeidslivet enn andre og det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg fremover, snarere tvert i mot: Det vil bli stadig færre ufaglærte jobber, og stadig vanskeligere å både komme inn i arbeidslivet og å beholde jobben for dem som har lite utdanning og svake grunnleggende ferdigheter 43
Slik er den nye strukturen på opplæring på nivået under videregående opplæring, altså det som heter grunnskole i dag: Modulbasert fire avsluttende moduler på hvert fag + alfabetiseringsmodul hver modul gir et avsluttende kompetansebevis. På de laveste modulene vil det være et sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter og norskopplæring for dem det er relevant for, mens fokuset på fag øker oppover i modulene I tillegg til fagene dere ser her vil arbeidslivskunnskap være et gjennomgående tema i alle fag To norskfag Norsk for språklige minoriteter er for dem som trenger norskopplæring (følger det europeiske rammeverket, muligheten til å ta norskprøve, grunnlag for søknad om permanent opphold/statsborgerskap det vil kort sagt erstatte norskopplæringen for deltakere som mangler grunnskole fra hjemlandet, da de etter dette opplegget kan starte på både norskopplæring og opplæring i fag parallelt, i stedet for å først gå på norskopplæring og deretter ta grunnskole) I tillegg skal det utvikles e-læring i ferdigheten lesing for alle fag i FVO 44
det skal gi fleksibilitet, individuell tilpasning og mulighet for raskere progresjon og gjennomføring E-læringen kan brukes både i og utenfor klasserommet: Som mengdetrening Arbeid i eget tempo Lærer kan bruke innholdet som del av undervisning Elever skal kunne gjennomføre opplæring også i perioder hvor de er lite eller ikke på skolen Mulighet for synkron og asynkron kommunikasjon, innsending av oppgaver mm Og så til kartleggingen, fordi - Innplassering i modul og e-læring vil skje etter en kartlegging denne kartleggingsprøven blir for deltakere som skal begynne på kurs i forberedende voksenopplæring (FVO). Den vil gi råd om innplassering av deltakere på én av fire moduler i fagene norsk for språklige minoriteter, norsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk og den vil gi lærer og deltaker nyttig informasjon om deltakerens leseferdigheter. Prøven vil måle lesing i fag - norsk - samfunnsfag - matematikk - naturfag Men den måler lesing og ikke kunnskap i fag 44
Sånn kan det da komme til å se ut for en tenkt deltaker matematikk er realkompetansevurdert og kvittert ut, mens deltakeren trenger noe norskopplæring, pluss påfyll i naturfag og samfunnsfag mens engelsk behersker han eller hun kun helt grunnleggende og må da starte på et lavere nivå i det faget. 45
For de to første gruppene starter forsøkene opp i august og fra 1.1.2018 er intensjonen at NAV skal komme med i forsøket. 46
Dette er fylkene som har fått invitasjon til å delta i forsøket med oppstart i august. 47
Så skal jeg si noen få ord om det tredje prosjektet, som vi kaller selvtest. 48
Oppdraget med selvtest innebærer å lage en test er enklere enn de kartleggingsverktøyene vi har snakket om hittil, den vil være mer som et barometer eller lignende, som kan gi en pekepinn om videre opplæringsbehov De som bruker testen vil få også få informasjon om muligheter videre, om rettigheter og om muligheter for karriereveiledning Den vil forsøke å motivere for videre kvalifisering dersom det er behov for det, Og i oppdraget ligger en oppfordring om å tenke utenfor «boksen», så det forsøker vi jo da selvsagt 49
Løsningen blir en selvtest i lesing, som er oversatt fra dansk, der de allerede har dette I tillegg blir det flere såkalte selvvurderinger, de kommer i digitale ferdigheter, regning og lesing/skriving Både selvtesten og selvvurderingene skal kunne brukes på egenhånd Det vil si hjemme i egen stue eller uansett hvor man befinner seg, på et svaberg ved fjorden for eksempel Men vi ser vel for oss at en del vil trenge hjelp både til å finne testen og til å bruke den, og vi ser også for oss at den vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for det offentlige hjelpeapparatet som f.eks. NAV-veiledere, dersom man lurer på om brukeren trenger norskopplæring eller påfyll i grunnleggende ferdigheter. Testen måler altså ikke norskferdigheter eller om brukeren trenger norskopplæring, men den måler leseferdigheter, og kan dermed, sammen med samtale, og en helhetsvurdering kunne brukes som en pekepinn på opplæringsbehov 50
Slik KAN dette komme til å se ut det er et foreløpig forslag. Her kan man altså klikke seg inn, ta selvtesten i lesing eller ulike selvvurderinger og få informasjon om hvilke muligheter man har videre. 51
Løsningen skal piloteres nå framover og hvis noen av dere har lyst til å være med på det, teste ut løsningen og komme med innspill, så er det mulighet for det. Dere kan da ta kontakt med vår kollega Ingrid Radtke på denne e-postadressen eller snakke med oss etterpå, så kan vi videreformidle kontakt. 52
53