Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo
Selvmordsrisiko ved schizofreni 5% tar livet sitt Opp mot 40% forsøker Tiltak har vært effektive, bl.a. i Danmark og England: Kriseplan tidlig intervensjon begrense tilgang til farlige metoder kontinuitet i behandling grundig risikovurdering ved utskrivelse Pasientsikkerhetskampanjen
Risikofaktorer («generelle»?) Nylig utskrevet Permisjon Start innleggelse Rusmisbruk Mann Nylig stressor Tilgang alvorlig metode Tidligere forsøk Depresjon Håpløshet Ung Tidlig sykdomsfase Innsikt i sykdom Frykt for mental disintegrering
Risikofaktorer? Angst Hallusinasjoner Alvorlig/uttalt psykose Vrangforestillinger/paranoiditet Beskytter negative symptomer? Akatisi Nedsatt adherance
Erfaringer fra klinikk Pasient som responderer på kommanderende stemmer om selvskade/selvmordforsøk Pasient som prøver å skade seg eller ta livet av seg for å unnslippe innbilte forfølgere
Dødsfall relatert til psykose Vrangforestillinger kan få pasienten til å føle seg beskyttet, via magi Hallusinasjoner kan distrahere pasienten i risikosituasjoner
Hawton et al 2005
Bergen psykoseprosjekt 1 Pragmatisk/naturalistisk RCT PANSS Calgary Depression Scale for Schizophrenia +++ BP1-deltakere diagnostisert med schizofrenispektrum-lidelse (N=124) Baselinedata/tverrsnittsanalyse
Calgary Depression Scale CDSS 9 ledd: 0: fraværende, 1: mild, 2: moderat, 3: alvorlig scorer siste 2 uker ledd 8: Suicid 1: Mild: Gjentatte tanker om at det ville vært bedre å være død, eller av og til tanker på selvmord 2: Moderat: Har bevisst planlagt selvmord, men ikke gjort noe forsøk 3: Alvorlig: Selvmordsforsøk tilsynelatende beregnet på å ende i døden (dvs. tilfeldig oppdaget eller ineffektive metoder)
Hypotese Hallusinasjoner er assosiert med mer suicidaltanker og -atferd ved schizofreni Paranoide vrangforestillinger er ikke assosiert med mer suicidaltanker og -atferd ved schizofreni
Demografi/karakteristika Variabel N % Kjønn Kvinner 39 31.5 % Menn 85 68.5 % Diagnose (ICD-10) Schizofreni 50 40.3 % Schizotyp lidelse 6 4.8 % Schizofreniform lidelse (F23.1, F23.2 eller F20.8) 8 6.5 % Schizoaffektiv lidelse 7 5.6 % Vrangforestillingslidelse (F22 og F23.3) 53 42.7 % CDSS sum - score > 6 40 32.3 % CDUS, Rusmidler, misbruk eller avhengighet 11 8.9 % CAUS, Alkohol, misbruk eller avhengighet 11 8.9 %
Hallusinasjoner PANSS P3
Analyse 1: Regresjon (logistisk, multinomial) CDSS ledd 8: Selvmord, som avhengig variabel Depresjon (PANSS G6) Håpløshet (CDSS ledd 2) Manglende vurderingsevne og innsikt (PANSS G12) Mistenksomhet/forfølgelsesideer (PANSS P6) Hallusinasjoner (PANSS P3) Kjønn Alder Angst (PANSS G2) Rus (Clinical Drug Use Scale-CDUS) PANSS negative symptomer sum-score PANSS Excitement component (PANSS-EC)
Analyse 1: Regresjonsanalyse CDSS ledd 8: Selvmordstanker (score 1), som avhengig variabel OR CI p Item exp(b) Depresjon 12.9 3.0-55 0.001 Håpløshet 2.64 0.86-8.1 0.090 Manglende vurderingsevne og 1.03 0.51-2.1 0.940 innsikt Mistenksomhet/forfølgelsesideer 0.82 0.47-1.4 0.480 Hallusinasjoner 2.55 1.2-5.5 0.016 Kjønn menn (kvinner referanse=0) 0.20 0.03-1.23 0.083 Alder 0.96 0.89-1.03 0.275 Angst 0.58 0.23-1.47 0.253 Rus 4.07 1.12-14.7 0.033 Excitement/agitasjon 0.98 0.76-1.27 0.888 Negative symptomer 0.88 0.78-0.997 0.044
Analyse 1: Regresjonsanalyse CDSS ledd 8: Selvmordsplaner (score 2), som avhengig variabel Kun Depresjon, p < 0.002 Hallusinasjoner, p < 0.042 var assosiert med selvmordsplaner
SEM Structural equation modelling (strukturell ligningmodellering)
Lack of Insight -.27 Anxiety Structural model -.20 Suspiciousness/ Persecution.32.40 -.32.20.33 Hopelessness.44 0 Depression.87 Hallucinations.31.30 -.24.82 Suicidal ideation.39.15 Suicidal plans -.19 Negative Symptoms.17 Impulsivity/ Aggression
Konklusjon/kliniske implikasjoner Depresjon, rusmisbruk og hallusinasjoner økte sjansen for selvmordstanker Negative symptomer reduserte sjansen for selvmordstanker. Kun depresjon og hallusinasjoner var assosiert med selvmordsplaner
Konklusjon/kliniske implikasjoner Viktig å: behandle depresjon redusere håpløshet mens man arbeider med innsikt redusere rusmisbruk behandle hallusinasjoner..for å redusere selvmordsriskoen
Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro Data vedr. hørselshallusinasjoner Data vedr. konsekvenser av hørselshallusinasjoner (BAVQ-R) Flere selvskade- og selvmordsdata Translasjonelle data (inflammasjon, genetikk, fmri etc.)
Acknowledgements Erik Johnsen Rolf Gjestad Igne Sinkeviciute Hugo Jørgensen Rune Kroken Else-Marie Løberg Kenneth Hugdahl And the rest of the staff at the Research department