Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Like dokumenter
Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Årsrapport for Tjødnalio skule 2013 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

ÅRSMELDING Tjødnalio..skule 2014 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR

Handlingsplan for Tjødnalio skule 2015

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015

Teikn på om me. Teama heile året. Resultat: Grønt nivå i PULS. Elevrådskontakt,elev. rådet, rektor og teama. Resultat: Grønt nivå i PULS

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

SAMARBEID HEIM OG SKULE

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Språkmiljø og språklæring i barnehage og grunnskule i Stord kommune

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

Foreldrebrosjyre. til deg som har barn med dysleksi

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Øystese barneskule April - 08

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Spørsmåla i Foreldreundersøkinga

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

KLASSEKONTAKT. Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar.

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

Dato: Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/ Kopi:

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

Strategidokument

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Kommunale vedtekter forskulefritidsordningane i Sunnfjord kommunane

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Tysværvåg barne- og ungdomsskule

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Gol kommune er eigar og ansvarleg for drifta ved skulefritidsordninga (SFO) for elevar i grunnskulen i Gol.

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Saman om Ørstabarnehagen

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar.

1. Beskriv målet/måla

Arsmelding Valen skule

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Høgtlesing som fokusområde i Skramsmarka barnehage

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

KVALITETSPLAN FOR VEVRING SKULE. Introduksjon. Skulen sin visjon og pedagogiske grunnsyn: «Rom for alle, blikk for den enkelte»

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Klar til skulestart EPHORTE 2011/ PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Kommunedelplan for oppvekst

SYSTEMATISK ARBEID FOR EIT GODT SKULEMILJØ FOR ELEVANE KLØVHEIM SKULE

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

PLAN MOT MOBBING FOR NYMANNSBRÅTET BARNEHAGE

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Transkript:

MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever medverknad Elevane vert i sterkare grad involverte i eige læringsarbeid gjennom Vurdering for og av læring -tilbakemelding frå lærar -parvurdering -eigenvurdering, heile Resultat mellom 2.5 2.8 i elevundersøkinga (ungd.steget) Resultatet i elevundersøkinga viser talet 4,3 Elevane vert involverte i utvikling av læringsmiljøet( 9a-3.ledd) gjennom: -klasseråd -elevråd -skulemiljøutvalet Kontakten mellom klasseråda, elevråda og skulemiljøutvalet vert i systematisert. Rektor, lærarane og elevråds kontakten, heile Rektor, vår og haust Dette arbeidet er godt i gang. Arbeidet i skulemiljøutvalet kan enno betrast gjennom tydeleg årsplan. Det står att å arbeida med eigne tema i utvalet. Arbeidet i utvalet har stort sett vore knytt til saker som vert vidarehandsama i S.U. Det vert laga årsplan for dette arbeidet. Rektor, vår og haust Elevane trives saman med lærarane sine Lærarane er tydelege klasseleiarar. Lærarane, heile Resultat mellom 4.0 4.5 i elevundersøkinga Resultatatet i elevundersøkinga viser 4,1 Lærarane samtalar jamleg Lærarane, etter

med elevane om trivsel og læring. oppsett plan har oppdaterte planar for utvikling av eit trygt læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring.(sos.- ped.tiltak) Rektor og teama. Vår og haust Dette vert gjort Skulen har null toleranse for mobbing. Alle tilsette, heile tida Foreldra opplever god informasjon frå skulen om tilpassa opplæring Temaet vert informert om : -på felles foreldremøte om hausten -på trinn- foreldremøta -eksemplifisert i konferansetimane -på Tjødnaliarket - i info-heftet - på heimesida Rektor, kontaktlærarane,faglærarane og spesialpedagog ane, etter plan Resultat 65 % av svara i foreldreundersøkinga viser nøgde foreldre i stor eller svært stor grad Spørsmålet i undersøkinga som matcha målet i handlingsplanen var dette: Skulen har gjort oss kjend med kva tilpassa opplæring vil seie for mitt/vårt barn Her deler svara seg mellom heilt enig og delvis enig Foreldre opplever dei vert tatt på alvor når dei tek kontakt med skulen Temaet vert diskutert i alle personalgruppene på skulen. Alle som arbeider på Tjødnalio skal yta best mogeleg service ovanfor foreldre/føresette Rektor. temamøte vår og haust Resultat 90 % eller meir i foreldreundersøkinga viser nøgde foreldre i stor eller svært stor grad Me hadde ikkje større deltaking enn 20%,men alle sa svært nøgd på dette punktet ØKONOMI Skulen har god økonomistyring Budsjettet vert tilpassa rammene. Rektor, kvar månad Resultat: Null prosent avvik Skulen hadde eit overskot på 117000kr. Rekneskapstala vert jamleg evaluerte og tiltak vert sette i verk dersom tala er negative.

MEDARBEIDARAR Medarbeidarane er nøgde med arbeidssituasjonen sin -Eventuelle konfliktar får ikkje utvikla seg.. Dei vert tekne tak i gjennom individuelle og gruppesamtalar samt oppfølging. -Eksterne hjelparar vert kopla inn dersom det er behov for det. -Det vert gjennomført årlege evalueringar innan temaet Tid til arbeidet Rektor og alle tilsette, heile tida Resultat 4.7 eller betre i medarbeidarundersøkinga. Resultat 5,0 i medarbeideru.s. Medarbeidarane bidreg aktivt til å nå verksemda sine mål Det vert fokusert på måla. Måla vert tydeleggjorte gjennom diskusjonar, arbeid på trinna og oppfølging/tilbakemeldingar frå rektor Rektor og teama,heile Resultat 5 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 4,9 i medarbeider u.s. Medarbeidarane opplever å ha naudsynt kompetanse til å utføra sine arbeidsoppgåver -Kompetansebehovet vert kartlagt. -Det vert lagt til rette for vidareutdanning så langt som mogeleg innanfor tilgjengelege ressursar. -Det vert halde høgt trykk på etterutdanninga innan satsingsområda. -Ein vekslar mellom interne og eksterne forelesarar -Delekulturen vert halde vedlike. Rektor,Våren - 11 rektor og kommunen - hausten-11 rektor, kvar veke og på planleggingsdagane Resultat 4.8 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 4,8 i medarbeider u.s.

Medarbeidarane løyser felles arbeidsoppgåver på sin arbeidsplass på ein god måte -Vidareutvikla teama si gruppevurdering av teamsamarbeidet med utgangspunkt i relevante kriterium. -Gjennomføra gruppevurderingane 2 gonger i kvart semester. Rektor, etter plan Resultat 4.9 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 5,2 i medarbeideru.s. Medarbeidarane opplever at næraste leiar gjev tilstrekkeleg attendemelding på jobben dei gjer -Halda fram med individuell medarbeidersamtale og teamsamtalar. -halda fram med å systematisera samtalar og tilbakemeldingar (korte ) i teamtida kvar måndag. - gripa nokon i å gjera noko positivt Bestemors lov Rektor,etter plan Alle,heile tida Resultat 4.2 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 4,9 i medarbeideru.s. Medarbeidarane er nøgde med arbeidsgjevar si tilrettelegging for relevant kompetanseutvikling Planleggingsdagar,tysdagstid og frikjøpt tid vert nytta til kompetanseutvikling- primært innan satsingsområda, men og med høve til å ta del i relevante kurs. Rektor, etter plan Resultat 3.9 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 4,1 i medarbeider u.s.

DEL 2. FAGLEG DEL LESEPROSJEKTET LESEDUGLEIK I STOR KOMMUNE (gjeld alle skulane) Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid -Vidareutvikla implementeringa av Elevane opplever auka Rektor og leserettleiarane SOL gjennom framdriftsplan og lesedugleik og leselyst oppfølging. vår og haust. -Auka fokus på tiltak i etterkant av kartleggingane. -Implementering av ASKI-RASKI -Prioriteria innkjøp av litteratur: -Gje rom for mykje lesing i kvardagen. -Lesing som tema på foreldremøta Leserettleiarane og teama Rektor Teikn på om me har lukkast 5.trinn har resultat 1.9 eller betre (nasjonale prøvar) 8.trinn har resultat 2.9 eller betre. 9.trinn har 3.1 eller betre Tilbakemelding om grad av måloppnåing Resultata på nasjonale prøvar vart slik: Lesing 2,3 Matematikk 2,0 Engelsk 1,8 Elevane sitt nivå innan lesedugleik er kartlagt ved hjelp av systematisk observasjon av lesing (SOL) -Tilretteleggja slik at alle kontaktlærarane får høve til å sola elevane i gjennomføringsfasen av SOL -Rektor får inn soleresultata kvar vår. -Resultatata (m.a.)vert brukte i ressurstildelinga til trinna og organisering av elevane på trinnet. Rektor,i periodar Rektor, vår og haust Elevane er sola i tråd med tiltaksplan for kvar skule Alle elevane er solte og resultata er leverte til rektor Elevane opplever systematiske og tilpassa tiltak som fremjar lesing som grunnleggjande dugleik -Kartlegging fører til at elevane har tilpassa oppgåver,lesestoff og materiell som høver til deira nivå. -Halda fram med å prioritera innkjøp av differensierte bøker og, heile Rektor,vår og Elevane sine oppgåver på skulen og heime viser tilpassing til aktuelt nivå i lesing i tråd med resultat i SOL Dette er i god utvikling. Me held fram med trykk her

anna materiell -Auka fokus på lesing i alle fag. -Systematisera bruk av strategiane i alle fag etter kvart som dei vert innførte på trinna. -Visualisera strategiane for elevane etter kvart som dei vert innførte. haust,heile Dette vert arbeidd med. Me trykker vidare -Skapa medvit om at Alle lærarane i teama er ansvarlege for lese- utviklinga Rektor og leserettleiarane, Skulane gjennomfører eigne planar for innføring og bruk av ulike læringsstrategiar -Dette er me i gang med. Det er utvikla ein perm med strategiar til dei ulike trinna. -Alle teama arbeider med utgangspunkt i permen. -Erfaringar vert delte i plenum Rektor og teama, heile Elevane kan bruka aktuelle læringsstrategiar i tråd med kvar skule sin plan Stor framgang og utvikling i bruk av strategiar. Skulane prioriterer lesing og tilpassa opplæring m.o.t ressursar -auka ressursen til biblioteka. Leggja ressursen til leserettleiarane -prioritera ressursar og søkja om eksterne ressursar til : -Utvikling av mediateka : -forfattarveke og ein fast forfattar pr. steg -organisera bøker av og om dei ulike forfattarane, samt lydbøker og DVD-dar -systematisera bøkene(skjønn og fag) i første omgang i småskulen i lesenivå -systematisera skulen sine tilpassa Rektor, haust Leserettleiarane rektor,og prosjekt gruppe heile framdriftsplan Skulane har variert utval av materiell og læremiddel tilpassa lesedugleik på ulike nivå Skulane har leserettleiar og bibliotekansvarleg Me har stort utval av ulike bøker og materiell.skulen v/leserettleiarane er på nytt tildelt kr.15000 frå nynorsksenteret. Me har leserettleiarar, men ikkje bibliotekar Me har ikkje ressursar til å utvikla mediateka slik me har skissert under tiltaka

gruppesett i storskulemediateket slik at dei kan nyttast til vegleia lesing -kjøpa inn faktabøker, tilpassa ulike lesenivå for bruk i alle fag. -leserettleiarane har ansvar for etterutdanning av personalet innan bruk av mediateka Leserettleiarane i tysdagstid og på planleggingsdagar Leserettleiarane i tysdagstida og på planleggingsda gar RUTINAR OG UTFORDRINGAR I SAMBAND MED SPESIALUNDERVISNINGA (gjeld alle skulane) Dei fleste elevane får tilfredsstillande og tilpassa opplæring utan enkeltvedtak etter 5-1. Elevane vert kartlagde slik at ein veit ståstaden Elevane får tilpassa oppgåver og tilpassa materiell. Ein overvakar dei i tråd med rutineplakaten.,heile 5.5 % av elevane eller mindre har enkeltvedtak etter 5-1 4,4 % av våre elevar har enkelt vedtak Kvart team har ein spes-ped lærar eller rådgjevar knytt til teamet Kvart trinn bør ha ein ekstra timeressurs slik at ein har høve til å organisera kurs, mindre grupper, to- lærar m.m. for å løfta gråsone elevane. Rektor,haust Rektor,haust og eventuelt vår 6 av 7 trinn har spesialpedagog i teamet.. Eit trinn har ikkje. Dei elevane som treng hjelp på dette trinnet får hjelp vha kurs. Grunna sparing,har me prioritert slik: -1-4 trinna har ein ekstra time ressurs

Skulane utarbeider eigne planar for Tilpassa opplæring i tråd med Handbok for tilpassa opplæring innan 01.07.11. Eigen plan kjem innan fristen rektor Skulane har ferdige planar for tilpassa opplæring innan 01.07.11 -det vert arrangert lesekurs i både stor og småskule -Born i gråsona får hjelp vha 5 ressursar på trinna Planen er ferdig og levert SPRÅKMILJØ OG SPRÅKLÆRING I BARNEHAGE OG GRUNNSKULE I STORD KOMMUNE (gjeld påmelde skular) Laga samanhengande plan for arbeid med språk og språkutvikling Det er mogeleg at me tek del i dette prosjektet med 1. trinnet frå hausten -11 Utviklings avdelinga,rektor Forstudiet ferdig 31.07.11 Plan for forprosjektet Hausten 2011 2. trinnet skal ta del i Prosjektet frå hausten-12 FYSISK AKTIVITET OG HELSE (skular som samarbeider med Folkehelsekoordinatoren) Einingar har aktuelle tiltak i samarbeid med Folkehelsekoordinatoren Barn og unge opplever trygge og stimulerande leike- og opphaldsareal Tjødnalio har ikkje konkret samarbeid med Folkehelsekoordinatoren Samarbeids-skulane viser handlingar i tråd med eigne planar i samarbeid med Folkehelsekoordinatoren Kvar skule fokuserer på dette i rundar for Miljøretta helsevern ELEV-VURDERING OG LÆRARREFLEKSJON (ungdomsskulane og barneskular som satsar på vurdering) Elevane får rettleiing om kva dei må gjera for å betra læringsresultata sine -Det vert laga ein progresjonsplanplan frå 1-7 trinn m.o.t. vurdering AV læring -Hovudtrykket vert lagt på vidareutvikling av Vurdering FOR læring og tilbake/framovermeldingar.,våren - 11 heile Snittverdi 3.4 eller betre på tilbakemeldingar til elevane (elevundersøkinga) Resultat i elevundersøkinga viser 3,8

-Jamlege tilbake og framovermeldingar: -frå lærar til elev -eigenvurderingar -parvurderingar -Det vert utvikla kriterium der det er naturleg. -kriteria har utgangspunkt i mål Elevane er motiverte for å læra Repetisjon frå punkta ovanfor: -Implementering av SOL og vekt på TILTAK etter kartlegginga (t.d.aski_raki) -Tilpassa undervisning gjennom lærestoff, arbeidsmåtar og materiell -Vurdering av og for læring -Vidareutvikla eit trygt læringsmiljø som fremjar helse,trivsel og læring m.m. Rektor, leserettleiarane og teama, heile tida Elevane sin motivasjon ligg mellom 3.7 4.2 i elevundersøkinga Svaret i elevu.s. viser 4,4 Målretta opplæring med sikte på å auka læringsresultat på line med landssnittet Sjå punkta ovanfor Grunnskulepoeng for Stord er 40.5 eller betre (skoleporten) BARN OG UNGE MED ULIK KULTUR-OG SPRÅKBAKGRUNN (alle skular med minoritetsspråklege elevar) Barn og unge frå ulike kulturar er deltakarar i sosiale samanhengar Dette må verta eit samarbeid mellom aktuelle foreldre og fleire aktørar. Skulen kan vera Rektor og teama Elevar frå ulike land samarbeider og inspirere kvarandre i ulike tilrettelagte sosiale samanhengar Dette vert gjort

Barn og unge frå ulike kulturar er ressursar for kvarandre i læringssituasjonar Tiltak til minoritetsspråklege barn og unge er i samsvar med rettane deira merksame og informera ekstra foreldre om mogelegheiter for deltaking i sosiale aktivitetar Dette vert gjort i stor grad. Dette er og ei kommunal oppgåve. Ikkje alle elevane får morsmålopplæring KOMPETANSE HOS TILSETTE (gjeld alle skulane) Elevar frå ulike land arbeider saman i grupper der det skjer både formell og uformell læring Elevane det gjeld, får morsmålsopplæring i tråd med Opplæringslova 2-8 Elevane det gjeld, får ekstra norsk opplæring i tråd med Opplæringslova 2-8 Skulane har innan 01.05.11 eigne kompetansetiltaksplanar i tråd med arbeidsområde og målsettingar Planen kjem innan fristen Dokumentasjon av planar Dette vert gjort Elevane har ikkje morsmålsoppl. Elevane får ekstra norskopplæring Me har plan for lesing og vurdering for læring Elevane får opplæring av personale med relevant kompetanse for aktuelle område Dette vert kartlagt. Pr. i dag har alle kompetanse som følgjer sentrale og lokale føringar.det kan likevel ve etterutdanning innan ulike fag og område Rektor,vår-11 Skulane viser samansetting av team og fordeling av personell i tråd med sentrale og lokale føringar Personalet er sett saman i team med relevant kompetanse