26/2-14. Til Vestre Viken ved adm.dir. Nils F. Wisløff. HØRINGSUTTALELSE TIL IDEFASERAPPORTEN Vi er to lokalsykehusforkjempere fra henholdsvis Nore og Kongsberg som kjemper for et fullverdig lokalsykehus på Kongsberg for all framtid! F.o.m. 1/6-12 ble Kongsberg sykehus(ks) fratatt akuttberedskap i kirurgi. Til tross for mange advarsler fra legene på KS, bekymringsmelding fra fylkeslegen m.m.,valgte styret i Vestre Viken helseforetak(vv) å svekke KS ved å fjerne den viktigste akuttfunksjonen ved et sykehus. Hvorfor VV valgte å svekke det sykehuset i VV som faktisk var det eneste som gikk i økonomisk balanse da VV ble dannet, er uforståelig for oss. Det ble også påstått at kirurgene ved KS ikke fikk øvd seg nok, men hvis man hadde regnet på antall operasjoner per kirurg ved KS så lå det høyere enn tallet ved Ringerike sykehus(rs). I Lp, 18/6-99 skrev Liv Engebretsen følgende:» I løpet av de siste 8 årene har KS operert et gjennomsnitt på ca. 1300 dagkirurgipasienter per år, og ca. 1900 heldøgnspasienter per år. Til sammen blir det et snitt på ca. 3200 opererte pasienter per år.til sammenligning var det store oppslag i media da RS gikk opp fra ca. 2300 opererte pasienter per år til 2800 per år(dt,27/9-97).» Enda RS på den tida hadde ca. 14 leger flere enn KS, så opererte de færre pasienter. Da må jo antall operasjoner per kirurg ha ligget lavere ved RS enn ved KS i mange år. Situasjonen var kanskje noe endret de siste årene før VV la ned akuttberedskap i kirurgi ved KS, men etter vår mening fikk kirurgene øvd seg nok både ved RS og KS. Argumentet om å frata KS akuttberedskap i kirurgi, faller derfor på sin egen urimelighet! I mange år under fylkeskommunen klarte ikke RS sine budsjetter. Derfor økte fylkeskommunen budsjettet til RS år for år. Ved KS var det motsatt. KS klarte sine budsjett år for år, og takka for det var enda mindre budsjett. Den samme trenden ser vi etter at VV ble dannet. I 2013 hadde klinikk Kongsberg 260 millioner kr til disposisjon i følge Wisløff. I budsjettet for 2014 står klinikk Kongsberg oppført med 248 millioner kr. Til sammenlikning står klinikk Ringerike oppført med 444 millioner kr i 2014.( Tallene er hentet fra VV sine styrmøtereferater.) Utrolig urettferdig fordeling av pengene sett fra
vårt ståsted. Det er dessuten et skittent spill når VV stadig skjærer ned KS sitt budsjett for så i etterkant anklage sykehuset for å ikke klare budsjettet sitt! Vi har regnet ut at det koster ca. 25-30 millioner kr per år å få tilbake akuttberedskap i kirurgi til KS. Dette beløpet er faktisk under en halv prosent(kun «lommerusk») av hele VV sitt budsjett som nå i 2014 er økt til 7,6 milliarder kr. KS trenger ca. 10-15 millioner kr til å drifte ca. 20 senger,og ca. 10-15 millioner kr til å lønne 5 kirurger og 5 radiologer.for å få søkere til legestillingene må selvfølgelig KS fredes som fullverdig lokalsykehus på lik linje med RS og lokalsykehuset i Bærum(BS). På Lp sin nettavis etter møtet i VAKS(KS sin venneforening),20/2-14, sier overlege Petter Berg at det er lett å få tak i kirurger fra Nederland bare KS blir freda på lik linje med de andre lokalsykehusene i regionen. Ved en slik styrking av KS, kan KS være med på den store dugnaden som heter eldrebølgen som varer fra ca. 2020-2050/2060. Uavhengig om styret i VV går for 0 alternativet eller ett av de andre alternativene, må KS bygges opp igjen til et fullverdig lokalsykehus med akuttberedskap i kirurgi, medisin,ortopedi, gynekologi og en fullverdig fødeavdeling!med et fullverdig KS, vil også VV sine flotte målsettinger om «lik rett til behandling uansett hvor man bor», «rett hjelp i rett tid» og «desentralisere det vi kan, sentralisere det vi må» gå i oppfyllelse.idefaserapportens 6 punkter om hva KS skal brukes til i framtida, kan derfor makuleres. Kravet er et fullverdig KS! KONSEKVENSER HVIS KS BLIR EI SJUKESTUE: 1)LANGE GEOGRAFISKE AVSTANDER: Lange geografiske avstander fra f.eks. Nore og Uvdal,Rollag,Flesberg og Sigdal, vil medføre at befolkningen i Kongsberg/Numedal regionen(k/n reg.) ikke får det samme helsetilbudet som andre mennesker i VV. Fra nord i Uvdal er det faktisk ca. 16-17 mil til et evt. nytt sykehus i Drammensregionen. Vi vil trekke fram tre eksempler: hjerneslag, fødsler,traume.(vi må her få understreke at traumepasienter, og også alle pasienter med magesmerter fra vårt distrikt allerede må til DS i stedet for KS.) -Hjerneslag: Pasienter med hjerneslag har enten fått en blodpropp i hjernen eller en blødning. Symptomene er like, men behandlingen er helt forskjellig. For å finne ut hva årsaken er, må pas. i en CT maskin
på et sykehus.(vi har hørt at det kanskje kommer ambulanser med CT maskin i,men slike dyre,fine ambulanser har vi ikke hørt om i VV foreløbig.) Hvis det er en blodpropp, så kan legene gi en trombolysebehandling som løser opp blodproppen, men denne behandlingen må gis så raskt som mulig, men seinest innen 3-4 timer. Hvis det går for mange timer, er prosessene i hjernen irreversible, og pas. har ingen nytte av behandlingen. For de som bor for langt unna sykehus, vil de da stå uten det behandlingstilbudet alle andre får. Er det rettferdig? Noen pas. dør av hjerneslag som ikke behandles i tide, og andre får et liv i rullestol i stedet for at de kunne vært oppegående og klart seg med en stokk eller en rullator. -For de som skal føde, blir det en lang vei til nærmeste fødeavdeling hvis KS blir ei sjukestue. Det vil medføre økt antall fødsler under transport enten i privatbiler eller ambulanser.for fødekvinnen er det traumatisk å føde under slik forhold(angst/utrygghet), og det er også større fare for skader på den nyfødte, og i verste fall dødsfall. -Traumepasientene: En traumepasient er en hardt skadet pasient som f.eks. pasienter fra en trafikkulykke, fall fra at låvetak,stygt fall i en slalombakke. Før akuttberedskap i kirurgi ble fjernet ved KS i 2012, stod det alltid klart et traumeteam på 8-9 ansatte for å diagnostisere pasienten, gi pasienten adekvat behandling på KS eller stabilisere og sende den skadde videre så snart som mulig.i 2011 var det ca.70 traumer ved KS, og dette tallet var stadig økende. Kun et fåtall ble sendt videre fordi de fleste kunne behandles ved KS. I dag sendes alle traumepasientene til Drammen og Oslo, men alle som følger med i media vet at intensivkapasiteten i hele Norge er utrolig lav. Flere leger ved OUS har gått ut i media(tv2, 20/10-13) og sagt fra at de vet om åtte hjertepasienter i hjerteutredningskø allerede er døde fordi intensivkapasiteten ved OUS er for lav. 2)ØKT PRESS PÅ DRAMMEN: Etter at KS ble fratatt akuttberedskap i kirurgi, må mellom 1400 og 2000 øyeblikkelig hjelp pasienter(ø.hj.pas.) fra K/N reg. til Drammen sykehus(ds). Ledelsen i VV hadde beregnet ca. 900 kirurgiske ø.hj.pas., men «glemte» å regne med over 300 medisinske ø.hj.pas. med magesmerter,ca. 100-200 gynekologiske ø.hj.pas. med magesmerte, og ca. 70 traumer per år. ( Tallene angående medisinske og gynekologiske pas. har vi fått av leger ved KS, mens antall
traumepas. har vi fått fra ledelsen ved KS.) Hvis det bare blir ei sjukestue igjen på Kongsberg, vil det bli ca. 7-8000 ø.hj.pas. som må til Drammen per år. For å anslå dette tallet, har vi brukt tall fra 2009, så tallene er nok noe høyere per i dag. I 2009 var det 5004 innleggelser via mottak, og ca. 1900 polikliniske pas. via mottak ved KS. I tillegg kommer antall fødsler som lå på ca. 500 fødsler per år, men som nå er redusert til under 400 per år bl.a. fordi fødende fra Øst-Telemark nå drar til Skien etter at Helse Blefjell ble oppløst. Vi vet at fødeavdelingen ved DS har dårlig kapasitet, mens KS sin fødeavdeling har kapasitet. Hvorfor ikke desentralisere det man kan, slik det står i en av VV sine mange, flotte målsettinger? Eller er det greit at 7-8.000 ø.hj.pas. skal fraktes fra K/N reg. til Drammen i framtida hvis KS degraderes til ei sjukestue? Hvor mange ambulanser skal vi da ha? Hvis hele KS selges og legges ut for salg, som faktisk er ett av VV sine forslag til hva som skal skje med KS etterhvert, så vil antall polikliniske pasienter som må dra fra fra K/N-reg. til DS, øke med ca. 20.000. Hvis også røntgenavdelingen legges ned, så må alle som skal til en røntgenundersøkelse dra til Drammen også. Før radiologene ved KS gikk av i protest i 2012 fordi de ble pålagt å gå i ulovlige turnuser av ledelsen i VV, lå snittet på ca.34.000 besvarte røntgenundersøkelser per år. Det får derfor drastiske konsekvenser hvis KS legges helt ned. Da vil antageligvis ca. 50.000 pasienter per år(da er polikliniske pasienter og pasienter som skal til røntgenundersøkelser også iberegnet) måtte reise fra K/N reg. til Drammen. Dette tallet er imidlertid vanskelig å anslå, men det vil bli umulig for det nye sykehuset i Drammen å ta seg av alle pasientene fra vårt distrikt. Ventelister vil øke, pasienter vil dø, og ansatte i Drammen vil slite seg helt ut! Vi har en anelse om at ledelsen i VV ikke har helt oversikten over hvor mye KS bidrar med for å gi innbyggerene i VV et godt helsetilbud. Da KS var fullverdig, kunne KS avlaste DS når DS hadde alt for mange pasienter. KS var dessuten en «buffer» for sykehus i Drammen,Hønefoss, Bærum,Tønsberg og Oslo. Hvis VV reduserer KS til ei sjukestue rett før eldrebølgen begynner, vil ikke dette bare ramme de ca. 50-55.000 som sokner til KS. Det vil faktisk ramme helsetilbudet til pasienter i store deler av Østlandet!
3)PASIENTSIKKERHETEN GÅR NED: Vi vet allerede i dag at pasientsikkerheten har gått ned i VV. Det største beviset for det, er de 18 legene ved DS som gikk ut i DT,29/4-13, og sa i fra om at de var redde for pasientskader i mottak. Den 9/8-12 opplyste NRK,Buskerud,at det var gjennomsnittelig 6 timers ventetid i akuttmottaket i Drammen. Det er sannsynlig å tro at fraværet av akuttberedskap i kirurgi ved KS er den viktigste årsaken til at antall timer ventetid i mottak ved DS gikk opp. Dette rammer folk fra Kongsberg og Numedal så vel som pasienter fra Drammensregionen.Å la pasienter ligge mange timer i mottak før en lege har tid til å se til dem, er som å spille russisk rulett med pasienters liv og helse. Det kan gå bra, men det kan også gå veldig dårlig. Det har også allerede vært et uventet dødsfall på DS som skyldtes at legene var overarbeidet, og ikke hadde tid til å lese journaler. En mann med en betennelse i en arm, døde fordi legene ikke hadde hatt tid til å lese journalen hans. Halfdan Aas ble spurt på et allmøte ved KS om hvem som tar ansvaret hvis pasienter dør p.g.a. kapasitetssvikt i VV. Svaret fra Aas kom usedvanlig raskt:»det er ledelsens ansvar»,svarte han. Vi har imidlertid ikke sett noe om at VV har tatt ansvaret for denne mannens død foreløbig, men kanskje det kommer en uttalelse etterhvert? Vi ser også at det kun er beregnet 1,53 sykehussenger(ss) per 1000 innbygger i VV i 2020/25-se s.27. I dag er det 1,6 ss per 1000 innbygger i VV.Hva er begrunnelsen for å gå ned på kapasitet når vi vet at eldrebølgen kommer? I hele Norge ligger kapasiteten på 2,9 ss per 1000 innbygger(2011 tall), og Norge ligger på bunnplass i Europa sammen med Tyrkia(Se varslerbrev nr. 1 fra Helsetjenestaksjonen,sommeren 2013). Bare de siste 8 årene med Stoltenberg ved roret, ble det lagt ned ca. 2000 ss innen somatikk og ca. 1000 ss innen psykiatri( Helsedirektoratets Samdata). Hva er det som gjør at et rikt land som Norge er fornøyd med bunnplass når det gjelder antall ss.? Og hvordan skal VV kunne gi befolkningen i VV gode helsetjenester med så få sykehussenger? Vi er av den klare oppfatningen at VV må satse på minimum 3ss per 1000 innbyggere d.v.s. ca.1500 ss i VV f.o.m. 2025, og disse sengene bør fordeles på 4 fullverdige somatiske sykehus: RS,BS,DS og KS.Med fire fullverdige sykehus kan VV møte eldrebølgen på en god måte. Samtidig står VV da godt rustet i forhold til store ulykker,terror,
pandemier og smitte. Hvis VV går for for lav kapasitet, vil VV sitt nye sykehus i Drammensregionen bli det nye Ahus. I idefaserapporten s.27, står det at Ahus i 2012 hadde 1,32 ss per 1000 innbyggere. Da er det kanskje ikke så rart at det har skjedd en god del uventede dødsfall der. Eneste løsning for Ahus, er at Aker sykehus og Ski sykehus blir fullverdige igjen, og avlaster Ahus. Først da vil pasientene der får god hjelp. Vi kjenner mennesker som bor i Ahus sitt nedslagsfelt. Enda de bor nærme Nordens største og fineste sykehus, så er de livredde for å bli innlagt der. De vet at de må vente inntil 9 timer i mottak før en lege har tid til å se til dem. Ønsker vi å ha det slik? Er det ingen som ser at dette er uforsvarlig? Hadde Norge vært et fattig land, slik som Hellas, så hadde vi forstått at vi måtte ha så få senger, og at folk rett og slett må dø fordi man har for lite penger. Vi kan imidlertid ikke forstå at Norge som ett av verdens rikeste land med ca.5000 milliarder kroner på bok,skal ha så få senger at uventede dødsfall stadig er stigende! Ikke alle uventede dødsfall skyldes at helsepersonell ikke får tid til å gjøre jobben sin.det finnes faktisk uventede dødsfall som ingen kan noe for. Derfor er det så viktig at helspersonell varsler om alle uventede dødsfall slik at helsetilsynet kan gå igjennom saken og finne ut hva som evt. gikk galt. 4) PSYKIATRI Vi ønsker at tungpsykiatriske avdelinger skal ligge i landlige omgivelser på Lier og på Blakstad. Til sammen bør det være minimum 500 ss innen psykiatri i VV. Det vil gi ca. 1 ss per 1000 innbygger i 2020/2025. I følge idefaserapporten s.27 har VV beregnet kun 0,49 ss per 1000 innbygger. Det er alt for lite! Vi glemmer ikke to unge jenter som overleverte et brev til daværende helseminister Støre rett før valget i september 2013. De ba på sine knær om at psykiatriske pasienter må få være lenger innlagt så de får tid til å bli friske igjen. Alt for mange ganger blir pasienter sendt ut alt for tidlig, og vi har i mange år hatt «svingdørspsykiatri» i Norge. Antall «behandlede» pasienter stiger på statistikken, men det beste for mange av disse pasientene, hadde vært et lenger opphold slik at de fikk tid til å komme seg igjen! Vi er ikke enige i at somatikk og tungpsykiatri må samlokaliseres. Vi
kan heller ikke forstå at det er uklokt å ha noen like tilbud på Lier og på Blakstad. Nåværende tilbud ved DPS bør styrkes. Som Helseminister Høie sier så er det viktig at mennesker med psykiske problemer får raskt hjelp. Man må imidlertid ikke glemme alle pasientene som har store psykiske problemer, og som trenger langtidsopphold for å komme seg igjen.derfor må både korttidsplasser og langtidsplasser økes drastisk etter mange år med nedbygging! 5)ØKONOMI Som sagt var KS det eneste sykehuset som gikk i økonomisk balanse da VV ble opprettet 1/7-09. Det var derfor ingen økonomiske argumenter for å frata KS akuttberedskap i kirurgi. En ambulanse fra KS til DS koster ifølge VV ca. 6.800 kroner. Hvis det er ti turer mellom KS og DS per uke (og det tror vi minst det er), så koster det VV ca. 68.000 per uke. Det er faktisk nok penger til å lønne tre kirurger per år. Utifra VV sine styremøtereferater, ser vi også at ambulanseoppdrag er stadig økende, og at VV må øke budsjettet med 21,2 millioner kroner fra 2013 til 2014 hvis vi har forstått dette rett. Ved å ruste opp KS til et fullverdig lokalsykehus igjen, vil ambulanseutgiftene gå ned, og pasientsikkerheten vil gå opp. Men det er kanskje ikke slike ting VV er opptatt av? Vi setter også et spørsmålstegn ved at KS skulle spare 5,5 millioner ved å ikke ha kirurg på vakt, mens det like etterpå ble bygd et sykehotell ved DS til ca. 35 millioner kroner. Er det slik at VV har råd til det de vil, mens det de ikke vil, har de ikke råd til? En annen ting ved å frata KS akuttberedskap i kirurgi, er at inntektene går ned. I følge tall fra Eva H. Pedersen, klinikkdirektør ved KS, har KS tapt ca. 8 millioner kroner i inntekter fra 2012-2014. Med andre ord: VV sparer seg til fant, og verst går det utover befolkningen i K/N reg.! Uansett om det bygges nytt sykehus i Drammensregionen,og KS rustes opp til et fullverdig lokalsykehus slik vi krever, eller man går for 0-alternativet som betyr en opprusting av alle de fire somatiske sykehusene, så ber vi om at VV må kreve «friske penger» fra staten. I Danmark satser de nå ca. 41 milliarder kroner på å bygge 16 nye sykehus der. Burde ikke Norge lære av Danmark i denne saken? Legeforeningen mener at Norge trenger ca. 70 milliarder kroner til nybygg/opprusting innen helsevesenet i løpet av de neste 10
årene.burde ikke VV kreve av Stortinget at vi får en helhetlig nasjonal helseplan som styrker lokalsykehusene slik at de kan være «buffere» for de større sykehusene? Helseminister Høie har lovet en nasjonal plan i 2015. Er det ikke da uklokt å fortsette sniknedleggelsen av KS før evt. hele Stortinget er enige om det? Det er også et stort paradoks at Kongsberg/Numedal skal avspises med ei sjukestue når man vet at Kongsbergindustrien bidrar med mellom 1-2 milliarder kroner i bedriftsskatt inn til storsamfunnet hvert år(lp,21/8-13). Vi er ikke storforlangende og vil ikke kreve et bedre helsetilbud enn andre, men vi kan ikke godta at vi i vår region skal ha et mye dårligere helsetilbud enn andre! Når VV skal ruste opp sykehusene i regionen, bør KS være først i køen. KS er i mange år stemoderlig behandlet av Buskerud fylkeskommune, og nå de siste årene av VV. Nå er det KS sin tur til å rustes opp! Det er ingen logikk i å rasere det sykehuset som var best i drift både faglig sett og økonomisk gjennom mange år. Uten et fullverdig lokalsykehus på Kongsberg, vil pasientsikkerheten gå drastisk ned, og antall uventede dødsfall vil øke. Kan vi godta en slik utvikling? Overlege Petter Berg nevnte på VAKS sitt møte 20/2-14 eksempler på at ambulanser hadde kjørt innom KS på vei til Drammen fordi pasienter holdt på å dø. Takket være anestesilege på vakt, har flere pasienter overlevd.(hvor mange slike hendelser som har skjedd, er ikke oppgitt.) Petter Berg forklarte også at avviksmeldinger er sendt, så vi går utifra at ledelsen i VV er godt kjent med at nedleggelsen av akuttberedskap i kirurgi gir uforsvarlige forhold for både pasienter og ansatte! Må det dø 3-4 pasienter før VV forstår alvoret? KONKLUSJON: Helseminister Høie har varslet en ny nasjonal helseplan i 2015. Høie vet ikke hva et lokalsykehus skal inneholde ennå, men da kan jo vi være med å forklare ham det. I følge legeforeningen skal et lokalsykehus ha som minimum akuttberedskap i kirurgi, medisin og døgnvakt innen anestesi. Noen lokalsykehus med stor befolkning i sitt nedslagsfelt,slik som KS med ca. 55.000 innbyggere i nedslagsfeltet, må ha flere akuttfunksjoner enn minimumsnivået. For oss er det viktig at KS rustes opp til det nivået vi hadde før VV kom inn i bildet. Vi krever derfor et fullverdig lokalsykehus på Kongsberg med
akuttberedskap i kirurgi, medisin, ortopedi, gynekologi og en fullverdig fødeavdeling. Mange politikere synes å mene at det er nok å ha et «nisjesykehus» på Kongsberg. Det er ikke nok! Eldrebølgen kommer med en stor økning av pasienter over 70-80 år med komplekse sykdomsbilder. Da kan ikke et godt lokalsykehus på Kongsberg erstattes med et «nisjesykehus» som kun tar inn pasienter med brokk/åreknuter eller hofte/kneproblemer, og som innebærer at alle ø.hj.pas. må dra til Drammen hvor kapasiteten er sprengt for lengst. Om det er smart å bygge et nytt sykehus i Drammensregionen, og så i tillegg styrke KS så det blir fullverdig, eller om man går for 0- alternativet som går for å ruste opp de fire sykehusene vi har-og at KS blir fullverdig igjen-, er vanskelig å vite. Mon tro om ikke det sistnevnte alternativet er billigst og best, og samtidig satse på gode psykiatriske sykehus på Blakstad og Lier? Vi ber i alle fall VV om en troverdig rapport med sanne opplysninger og tall før vedtak blir fattet. I følge Kjell G. Hoff (Lp, 7/2-14) inneholder idefaserapporten grove feil og mangler, og det kan vel ikke VV være bekjent av? Mvh Gro Sevle og Liv Engebretsen.