Akutt behandling av hjerneslag hos eldre



Like dokumenter
Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

Endovaskulær hjerneslagbehandling

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Sammendrag. Innledning

Storkarsykdom hos gamle

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag

Fortsett å bli bedre!

TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF

GERIATRISK KARDIOLOGI VED FØRDE SENTRALSJUKEHUS

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Slagbehandlingskjeden Trondheim

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Namdal legeforum

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Pakkeforløp hjerneslag

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Gode overganger fra sykehus til kommune -Pasientforløp hjerneslag. Grethe Hvithammer rådgiver Avdeling Kvalitet og pasientsikkerhet Stabsområde Helse

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter februar 2015

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer

Tverrfaglig samarbeid. Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Skrøpelige syke eldre

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Trombektomi ved SSHF administrerende direktørs orientering til styret

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Trombektomi SSHF. Drøftingsmøte Fagdirektør Per Engstrand

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

ILLUSTRERER BEHANDLINGSSITUASJONEN Petter Eriksen ble rammet av slag for noen år siden. Han er for lengst tilbake i jobb, og trener iherdig for å

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

En pasient to verdener

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Geriatri. Jurek 2016

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Norsk hjerneslagregister

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Kognitiv svikt etter hjerneslag

PAKKEFORLØP FOR BEHANDLING OG REHABILITERING VED HJERNESLAG BRUKERMANUAL FASE

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Styresak Nasjonale kvalitetsindikatorer Resultater for Nordlandssykehuset

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

Transkript:

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Agenda Slagdiagnosen Hyperakutt slagbehandling Reperfusjonsbehandling Slagenheten Tidlig støttet utskrivning Akutt slagbehandling for alle? Konklusjon

Hjerneslag og TIA KLINISKE DIAGNOSER * Hjerneslag: Fokalnevrologiske utfall som varer > 24 timer TIA: Fokalnevrologiske utfall som varer < 24 timer *I følge Verdens helseorganisasjon

HJERNE-ATAKK Begrepene hjerneslag og TIA er under diskusjon Ca 50 % av pasienter med TIA har iskemisk lesjon på MR av hjernen Hjerneslag og TIA befinner seg på samme kontinuum Radiologisk diagnostikk er blitt viktigere enn tidligere

Hva kjennetegner hjerneslag klinisk? 1. Fokalnevrologiske utfall Unilateral parese 80-90 % Parese ben 75 % Parese arm 69 % Facialiparese 55 % Afasi 25 % Homonym hemianopsi 15 % Rathore SS et al, Stroke 2002 2. Vaskulær symptomdebut (raskt innsettende minutter til timer)

Slagdiagnosen FAST F: Fjes (ansiktslammelse) A: Arm (lammelse arm) FAST symptomene identifiserer ca 85 % av alle hjerneslag S: Språk (nedsatt språkfunksjon) T: Tale (utydelig tale) RING 113

TIA Definisjon: Forbigående nevrologisk utfall < 24 timer (WHO) I realiteten varer de fleste TIA < 20-30 min Ca 50 % av alle TIA viser akutt lesjon på MR av hjernen (DWI-ADC) MR-funn er vanlig ved TIA

TIA og risiko for hjerneslag TIA medfører økt risiko for hjerneslag: TIA bør i prinsipp håndteres som hjerneslag: 4 % første 24 timer 10 % første 90 dager Rask utredning og oppstart av profylakse (ev. via TIApoliklinikk) Ev. ved innleggelse i slagenhet TIA og hjerneslag er samme sykdom Ved TIA ses forsinkelse både hos pasienter og helsepersonell

Hva skal vi anbefale pasienter med TIA? 1. Akutt innleggelse i sykehus (slagenhet, ev. medisinsk, geriatrisk, nevrologisk sengepost) 2. Hasteutredning ved sykehusets poliklinikk (f. eks slagpoliklinikk) 3. Poliklinisk CT og videre oppfølging hos fastlege

Når slagdiagnosen er feil Fra en fersk studie i Skottland: Hvilke diagnoser? 31 % (116/375) av de som var henvist med spørsmål om slag, hadde annen sykdom Spesielt vanlig hos yngre pasienter Ofte nevrologiske tilstander Reid JM et al, 2012 Migrene 22 % Somatoforme tilstander 14 % Synkope 12 % Epileptisk anfall 6 % Lignende resultater ble funnet i en studie ved Ahus (Rønning, Thommessen, 2006)

Akutt slagbehandling Prinsipper: 1. Reperfusjon 2. Nevroproteksjon Slagenheten inkl. diagnostikk, behandling, rehabilitering

Hva er reperfusjon? PENUMBRA: Skyggesone rundt en død infarktkjerne Kan overleve eller bli en del av infarktet Stor prognostisk betydning Hjerneiskemi med en død kjerne og omgivende penumbra Ved reperfusjon gjenopprettes blodstrømmen til penumbrasonen

Hvor mye iskemi tåler hjernen? Nevrologisk utfall oppstår ved blodstrøm < 20 ml/100g hjernevev/min, og kan bli bestående dersom iskemien vedvarer > ca 30 min

Reperfusjon i klinisk rutine Intravenøs reperfusjon Trombolyse (Actilyse) Skal finnes ved alle sykehus som behandler akutt hjerneslag Tidsvindu < 4.5 timer Alder i seg er ingen kontraindikasjon, men tenk biologisk alder Trombolyse kan åpne arterien ved å løse opp proppen

Trombolyse til eldre personer med akutt hjerneslag Finnes en øvre aldersgrense? 1. 80 år 2. 85 år 3. 90 år 4. 100 år 5. Øvre aldersgrense irrelevant

Tidsvinduets betydning ved trombolyse Number Needed to Treat* (NNT): 1 time: 2 3 timer: 7 4.5 timer: 14 * For at en pasient skal bli uavhengig i personlig ADL

TIME IS BRAIN Hovedproblem: Pasientene kommer for sent! Tapte nerveceller Tapte synapser Tapte myeliniserte axoner Per slag 1.2 milliarder 8.3 trillioner 7140 km Per time 120 millioner 830 milliarder 714 km Per minutt 1.9 millioner 14 milliarder 12 km Saver JL, Time Is Brain-Quantified Stroke 2006 Jan: 263

Intervensjonell behandling ved hjerneslag Intraarteriell trombolyse I.a. trombolyse Trombektomi Stent Mekanisk propphenting (MERCI) Penumbra device ( støvsugeren ) Tidsvindu ved intervensjonell slagbehandling: Stenting av ICA el. MCA 6 timer fremre kretsløp 8 timer bakre kretsløp

Slagenheten Hva er en slagenhet? Personell i slagenheten: Et geografisk område i sykehuset Behandler bare eller nesten bare pasienter med hjerneslag Teambasert, tverrfaglig arbeidsmetode Pleiefaktor: Sykepleiere/pasienter: 1,5-2,0 Slagsykepleiere: 1 slagsykepleier/5 pasienter Leger: 1 lege/5 pasienter Fysioterapeuter: 1 fysioterapeut/5 pasienter Ergoterapeuter: 1 ergoterapeut/10 pasienter Sosionom: 1 slagenhet Logoped: 1 logoped/15 pasienter Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag, Helsedirektoratet

Slagenheten Hvilken effekt har slagenheten? Redder liv Redder nevrologisk funksjon Uavhengig av: Alder Slagets størrelse 16 systematiske oversikter vurderte effekten av slagenheter: Død: Signifikant effekt ved 12 mnd OR 0.82 (95% CI 0.73-0.92) Signifikant effekt vedvarer etter 5 og 10 års oppfølging Bo hjemme: Signifikant effekt ved 12 mnd OR 0.81 (95% CI 0.74-0.90) ADL funksjon: Signifikant effekt OR 0.79 (95% CI 0.71-0.88) Organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering i sykehus. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2008

Slagenheten Intensiv-medisinsk versus tradisjonell, rehabiliteringsorientert slagenhet: Effekten evaluert i 8 RCTer: Død: Ingen effekt Bo hjemme: Ingen effekt ADL funksjon: Ingen effekt Intensiv-medisinsk slagenhet er ikke mer effektiv enn rehabiliteringsorientert slagenhet Organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering i sykehus. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2008

Slagenheten Hvorfor er slagenheten så effektiv? Ingen enkelt intervensjon kan forklare effekten Hele pakken er nødvendig for å oppnå effekt En sum av teambaserte, tverrfaglige tiltak Hver profesjon ser pasienten med sine egne briller

Paradokset Tidlig støttet utskrivning Early supported discharge (ESD): Hvem? Hjerneslag med mild og moderat funksjonssvikt Hvordan? Tidlig utskrivning fra sykehus til hjemmet Tett oppfølging fra tverrfaglig team hjemme Sykehusbasert 1.linjebasert Nært samarbeid sykehus og 1.linjetjenesten Kontroll slagpoliklinikk i sykehuset

Tidlig støttet utskrivning Tidlig støttet utskrivning versus sykehus-basert rehabilitering: Evaluert i 6 systematiske oversikter (11 RCTer) med 6 måneders oppfølging Død: Ingen effekt Bo hjemme Signifikant effekt OR 0.74 (95 % CI 0.56-0.96) ADL funksjon Signifikant effekt OR 0.79 (95 % CI 0.64-0.97) Helseøkonomi Tidlig støttet utskrivning 20-90 % billigere Organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering i sykehus. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2008

Paradokset Tidlig støttet utskrivning Effektivt Trygt Kostnadseffektivt og billig Politisk korrekt (samhandling) MEN BRUKES IKKE!

Akutt slagbehandling for alle Finnes det unntak? Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag: Pasienter som er innlagt i langtidsinstitusjon/sykehjem pga svekket helse og/eller redusert fysisk eller kognitivt funksjonsnivå bør i utgangspunktet vurderes ut fra gjeldende hovedprinsipper for akutt sykehusinnleggelse (LES: RØD RESONS), da de har samme rett til helsehjelp som befolkningen for øvrig. Hos en del slike pasienter vil imidlertid nytten av akutte behandlingstiltak være begrenset.

Spesielle aspekter for sykehjemsbeboere Når kan pasienten ha det bedre på sykehjemmet? I utgangspunktet avhengig av hjelp i all P-ADL Det må finnes en ADLfunksjon å redde Det må på forhånd tas stilling til ev. sykehusinnleggelse i samråd med pårørende Fremskreden fase av: Demenssykdom Kreftsykdom

Spesielle aspekter for sykehjemsbeboere Når er det likevel viktig å sende pasienten til sykehus? Alder i seg er aldri en kontraindikasjon mot innleggelse i sykehus Viktig å skille mellom infarkt og blødning samt annen intrakraniell patologi Starte/seponere ASA el Marevan Viktig å vurdere/starte kunstig ernæring ved dysfagi Intravenøs næring (Kabiven) Intravenøs væske Nasogastrisk sonde PEG Rtg. oversikt sondeleie Nytte av tidlig rehabilitering Gange, overflytting, ev. ADLfunksjoner

Konklusjon FAST-symptomene identifiserer de fleste hjerneslag Hvert minutt er avgjørende for nevrologisk prognose Tidsvindu for reperfusjonsbehandling inntil 6-8 timer De aller fleste skal behandles i slagenhet Tidlig støttet utskrivning bør tilbys pasienter med hjerneslag i Norge