Innkomne høringsuttalelser til språkplan 2016 2019, saksbehandlers vurdering av forslagene Uttalelse fra Konkrete forslag Saksbehandlers vurdering av forslaget Kap. 2 Rettigheter plikter I planens kapittel 2 mangler en omtale av rett til opplæring på samisk som kommunen er forpliktet til å oppfylle ifølge Sameloven 3-1 Opplæringsloven. Det vil være beklagelig om det i kommunens samiske språkplan underkommuniseres at barn med samisk som 1. språk har rett til opplæring på samisk. Nytt 5. avsnitt bør derfor lyde: Sameloven 3-1 Opplæringsloven 6-2 Rett til opplæring på samisk Tana kommune er definert i Samelovens 3-1 som en av kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Innenfor forvaltningsområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i på samisk. Tana kommune er derfor ifølge opplæringslovens 6-2 forpliktet til å legge til rette for at samisktalende barns rettigheter til opplæring på samisk blir oppfylt. Undervisningen skal være i tråd med Samisk læreplan samiske læreplaner for ulike fag. Det er viktig at undervisningen av barn med samisk som 1. språk blir lagt til rette for en positiv språkutvikling ved at opplæringen for disse er på samisk. Kap. 3 Språksituasjonen i dag Dette kapitlet har noe negativ fremtoning i planen. Dette bør rettes opp med følgende 2 avsnitt. Nytt 4. 5. avsnitt bør lyde: I slutten av 70-tallet ble det opprettet egne samiskspråklige klasser ved Polmak skole med opplæring på samisk. Skolen ble senere til en samisk skole med svært gode resultater av barnas samiske språk- identitetsutvikling. I 90-tallet ble samisk opplæringsplan lagt til grunn for undervisningen i grunnskolen. Det er i første rekke ved sámeskuvla Sirpmá skuvla hvor språket til samisktalende barn kan styrkes utvikles med et undervisningsopplegg på samisk. Språket er blitt mer akseptert gjennom årene blant befolkningen i Tana. Gammeldagse holdninger nedvurderinger av samisk er i dag på vei ut. Den voksne befolkningen med tilknytning til det samiske språket, På side 4 i Plan for samisk språkutvikling 2016 2019, under avsnitt Samelovens 3-8 Rett til opplæring i samisk, står det: «Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i på samisk gjelder i i medhold av lov om grunnskolen den videregående opplæringa (opplæringsloven).» Selv om det her står nevnt at opplæring i på samisk gjelder i medhold av lov om grunnskolen den videregående opplæringa, så kan det være hensiktsmessig å synliggjøre denne rettigheten ytterligere. Saksbehandler har derfor valgt å ta hensyn til dette, føyd til det nye, foreslåtte avsnittet. Det nye forslaget er noe forkortet, for å unngå unødige gjentakelser. Dette er et forslag som med rette kan tas med i planen. Det er viktige opplysninger som kommer frem i dette forslaget, sammen med resten av teksten i dette kapitlet, vil det nye forslaget gi et mer utfyllende bilde av dagens språksituasjon i Tana kommune.
viser i dag en stolthet beundring for at barn unge i kommunen snakker samisk. Erfaringer viser at stadig flere foreldre vil at deres barn skal utvikle samisk språkbeherskelse i barnehagen på skolen. Dette er positive trender som betraktes som fortrinn for Tana kommune til å nå målet om å bevare utvikle det samiske språket i kommunen. Kap. 4 Utfordringer Kulepunktene 1, 2 4 bør strykes. Kommunens språkplan må ikke bære bud om at det er den godt voksne delen av kommunens samisktalende som blir pekt ut som ansvarlige for at språket er truet. Det er grunn til å nevne at utfordringen for kommunen ikke bør være at den godt voksne delen av befolkningen skal beherske samisk skriftlig. Det er prisverdig om de som behersker samisk muntlig, snakker samisk i hjemmene, i butikkene, i offentlige institusjoner ellers på ulike offentlige arenaer. Utfordringene for kommunen skal være å legge til rette for trygge omgivelser arenaer for folk til å snakke samisk. Nytt nestsiste avsnitt bør derfor lyde: Det er et fortrinn at kommunen har en stor andel voksne som behersker samisk muntlig. Disse utgjør en samisktalende ressursgruppe som har betydning for de unges samiske identitets- språkutvikling, for overføring av kultur tradisjonelle kunnskaper til den yngre generasjonen. Kommunens utfordring er å skape legge til rette for trygge omgivelser arenaer for bruk av det samiske språket. Det er viktig at alle føler seg trygge til å snakke samisk i butikkene, i offentlige institusjoner, på offentlige tilstelninger arenaer, mv. Kommunens utfordring er så å gi samisk språk større status synliggjøre samisk i større grad i det offentlige rom; som på offentlige institusjoner arenaer, i sosiale medier, annonseringer i aviser, skilting av stedsnavn annen skilting av både offentlige private tjenesteytende bygg, utvendig innvendig. Saksbehandler er ikke enig i at kulepunktene nr. 1 4. strykes. Dette er faktaopplysninger som er viktige å få frem. Men saksbehandler er enig i at det ikke bør oppfattes som om at det er den eldre generasjonen av de samisktalende innbyggerne i kommunen som er ansvarlige for at språket er truet. Derfor endres det tredje avsnittet under kapittel 4 til å lyde som følger: «For Tana kommune er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledighet osv. så andre faktorer som kan være utfordrende i forhold til å oppnå en ønsket utvikling av det samiske språket i kommunen. Her kan nevnes:» Når det gjelder kulepunkt nr. 2, så kan saksbehandler være enig i at det ikke nødvendigvis er høy gjennomsnittsalder på samiskspråklige ressurspersoner. Det er ikke foretatt en utredning om hva det innebærer å være en språklig ressursperson, unge samiskspråklige kan like gjerne være ressurspersoner som de eldre som behersker språket. Derfor kan dette kulepunktet strykes.
Kap. 6.3.1 Delmål for basis betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene I språkplanens delmål i 1. kulepunkt heter det at «Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på sámeskuvla.». For barn med samisk som 1. språk er det ikke tilstrekkelig med samisk som kun kommunikasjonsspråk. Samisktalende barn har rett til en målrettet positiv språkutvikling i skolen, dvs. barna har rett til opplæring i på samisk ifølge sameloven opplæringsloven. Det må føyes til et nytt delmål som 2. kulepunkt som lyder: Ved sámeskuvla Sirpmá skuvla skal barn med samisk som 1. språk tilbys opplæring undervisning på samisk. Dette betyr at det må opprettes egne klasser ved sámeskuvla for barn med samisk som 1. språk. Erfaringer viser at barn med samisk som 1. språk ved denne skolen ikke oppnår en tilfredsstillende språkutvikling. Derfor er det påkrevet at det etableres en ordning med egne klasser ved sámeskuvla med opplæring undervisning på samisk. Det forutsettes at Sirpmá skuvla allerede har slik opplæring for barn med samisk som 1. språk i dag. Pedagisk vil ordningen med egne klasser være den beste for barnas språkutvikling, både for 1. språks 2. språks barn. Det vil være mulig med en målrettet tilpasset undervisning av 1. 2. språkgrupper. Ordningen som vil gi pedagiske fordeler i læresituasjoner føre til gode resultater for barnas språkutvikling. 3 Det er prisverdig at en av de samiske barnehagene i kommunen fra høsten i år kommer til å innføre egne grupper for barm med 1. språk for 2. språk; nettopp for å sikre at barna får en positiv språkutvikling gjennom et målrettet pedagisk opplegg. Det må føyes til et nytt delmål som 3. kulepunkt som lyder: FAU-møter andre foreldremøter skal tolkes til norsk/samisk ved sámeskuvla Sirpmá skuvla. Samisktalende foreldre reagerer med resignasjon på at behovet for tolking på slike møter avfeies som unødvendig. Undervisningen både i Sirpmá skuvla/ Sirma skole sámeskuvla foregår i dag på samisk, det er viktig at dette fortsetter. Derfor er det viktig å få dette med i planen. Punktet foreslås tilføyd i planen. Hvorvidt det må etableres egne klasser for 1. språkselever ved sámeskuvla Sirpmá skuvla/ Sirma skole, er helt klart noe som kan diskuteres. I dag er det få elever som kommer fra enspråklig samiskspråklige hjem, disse er i mindretall. Undervisningsspråket både på Sirpmá skuvla/ Sirma skole sámeskuvla er samisk, for de elevene som ikke har samisk som 1. språk, kan det være vanskelig å få full utbytte av undervisningen. Med bakgrunn i denne høringsuttalelsen fra DGS/DSS, foreslår saksbehandler at det innlemmes som tiltak i språkplanen at det i løpet av planperioden etableres egne 1. språks- 2. språksklasser ved sámeskuvla. Dette forslaget tas ikke hensyn til fordi kommunen allerede bruker å stille tolker til disposisjon for skolene etter henvendelse fra skolene.
Tilføyelse til delmålet i 6. kulepunkt: I planens delmål i 6. kulepunkt heter det «Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i samisk i barnehage grunnskole informasjon om tospråklig oppvekst». Det vil være svært uheldig om kommunens samiske språkplan underkommuniserer barns rettigheter til opplæring på samisk i grunnskolen i Tana. Som en konsekvens av det som er fremført foran for nytt delmål som kulepunkt 2 om opplæring på samisk av barn med samisk som 1. språk, må denne setningen tilføyes «på». Delmålet i kulepunktet skal lyde: Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i på samisk i barnehage grunnskole informasjon om tospråklig oppvekst Delmålet i 8. kulepunkt om samiske stedsnavn er tilfredsstillende slik det er formulert, men må følges opp med konkrete tiltak. Det mangler flerspråklig stedsnavnskilting på strekningene fra Tanabru til kommunegrensa mot Berlevåg fra Tanabru til kommunegrensa mot Gamvik. Nevnte strekninger må prioriteres. Godkjente stedsnavn som Tanabruk Seida må skiltes snarlig så på samisk. Ett tiltak under dette delmålet må være at kommunen utnevner et faglig hurtigarbeidende utvalg til å foreslå stedsnavn på norsk/samisk/finsk for flerspråklig stedsnavnskilting på strekningene fra Tanabru til kommunegrensa mot Berlevåg fra Tanabru til kommunegrensa mot Gamvik. Ett annet tiltak må være at Tana bru Seida skiltes så på samisk. Nytt delmål som 10. kulepunkt: Kommunens stillingsannonser i dag er mangelfulle mht. behovet for søkere som behersker samisk språk som har samisk kulturkompetanse. Det er ikke nok å si i stillingsannonsene at søkere må opplyse hvilke språkkunnskaper de har, noe som dessverre skjer i dag i kommunens stillingsannonseringer. Tiltaket må være at kommunen skriver i stillingsannonser at det er ønskelig med søkere som har samisk språk- kulturkompetanse, at disse ved ellers like faglige kvalifikasjoner blir prioritert ved ansettelse. Dette skal gjelde for alle utlysninger av ledige stillinger i kommunen. Dette er en viktig påpekning. Forslaget tas til oppfølging føres inn i planen. Skilting av stedsnavn langs veiene er viktige tiltak i forhold til synliggjøring av samisk språk. Noen stedsnavn er allerede i dag skiltet på samisk, men det gjenstår ennå mye arbeid på dette området. Det er mange stedsnavn i Tana som må skiltes på samisk, eller eventuelt på samisk, norsk finsk, der dette er i bruk. Arbeidet med å få i gang skilting av stedsnavn i kommunen er en oppgave for kommunens hovedutvalg for omsorg, oppvekst kultur (HOOK). Ut fra forslaget til DGS/DSS, foreslår saksbehandler at HOOK etablerer et ad-hoc-utvalg som for i oppgave å få skiltet stedsnavn i kommunen på samisk der det samiske navnet er i bruk. Dette er noe som allerede gjøres av kommunen i dag, men det kan være nødvendig å spesifisere dette i språkplanen. Forslaget tas til etterretning ved å føye til forslaget som et tiltak i planen.
Særlig viktig er dette for stillinger i helsevesenet, omsorgstjenesten, legetjenesten, administrasjonen. Nytt delmål i 10. kulepunkt må lyde: Synliggjøre behovet for ansatte som har samisk språk- kulturkompetanse ved alle stillingsutlysninger i kommunen. Nytt tiltak til delmålet i 11. kulepunkt som lyder: «Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig skriftlig ved henvendelser til i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter institusjoner» Tiltakene i planen til dette delmålet er gode. Vi foreslår i tillegg et nytt tiltak til dette delmålet : Oppfordre befolkningen til å bruke samisk i kontakt med kommunen. Delmålet i siste kulepunkt lyder: «Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk» Tana kommune er ifølge samelovens 3-1 definert som en av kommunene i samisk språkforvaltningsområde. Det er beklagelig at kommunen ikke synliggjør samisk på sine nettsider, på Facebook eller i lokale aviser. Kommunens annonseringer kunngjøringer skjer kun på norsk. Dette er ikke i tråd med de forpliktelsene kommunen har ifølge samelovens språkregler. Konkrete tiltak må være at kommunen kunngjør annonserer samtidig på norsk samisk på nettsida, på Facebook i lokale aviser. I sistnevnte medier vil det være tilstrekkelig med en henvisningsannonse på norsk samisk til kommunens nettside Facebook. Her vil en mer utfyllende annonsering finnes. Dette tiltaket må kunne iverksettes straks. Kommunen trenger ikke å ha ferdigstilt nettsidene på samisk for å gjennomføre slike enkle tiltak. Det er likevel viktig at kommunen fortsatt utvikler ferdigstiller dette arbeidet. Nytt delmål tilføyes som siste kulepunkt: Kunngjøringer annonseringer vil skje samtidig på norsk samisk på kommunens nettsider Facebook. Det rykkes inn henvisningsannonser i lokale aviser på norsk samisk for en mer fullstendig annonse på begge språk på kommunens nettsider Facebook. Det er viktig at kommunen oppfordrer folk til å bruke samisk i kontakt med kommunens avdelinger, virksomheter institusjoner. Derfor er dette et godt forslag kulepunktet foreslås tilføyd planen. Kommunens nettsider oversettes i stor grad til samisk. Da de fleste artiklene skrives på norsk, av ansatte som ikke behersker samisk skriftspråk, vil det alltid ta noe lenger tid før den samiske oversettelsen av disse artiklene foreligger. Dette er noe kommunen i dag prøver å løse på best mulig måte. Kommunen annonserer i dag både på norsk samisk i aviser, men oftest på norsk. Kommunen må bli flinkere til å annonsere på samisk i avisene. Dette gjelder så kommunens facebook-sider. Det er svært vanskelig å få publisert nyheter, artikler, kunngjøringer annonser samtidig på norsk samisk. Det tar alltid noe tid å få oversatt disse fra norsk til samisk, ofte vil det være ugunstig å måtte vente på oversettelsen. Pr. i dag har vi ikke ressurser til å få oversatt artiklene raskt nok til at de kan publiseres på begge språk samtidig. Det vil ikke alltid være tilstrekkelig å kun ha henvisningsanonnser i avisene.
Kap. 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene Det må føyes til et nytt delmål som 2. kulepunkt som lyder: Ved sámeskuvla Sirpma skuvla skal det settes i gang en mer målrettet opplæring undervisning av barn med samisk som 1. språk av barn med samisk som 2. språk Jf. anførslene under kap. 6.3.1. I tillegg til basis betjeningsdel, vil det være behov for en utviklingsdel av et opplærings-/undervisningsopplegg som sikrer barnas samiske språkutvikling. Dette gjelder både barn med samisk som 1. språk barn med samisk som 2. språk. Tilføyelse til delmålet i 3. kulepunkt Det heter i 3. kulepunkt: «Utvikle gjennomføre opplæring i samisk språk kultur drive språkutviklingsprosjekter» I denne setningen må «på» tilføyes slik at delmålet i dette kulepunktet blir å lyde: Utvikle gjennomføre opplæring i på samisk språk kultur drive språkutviklingsprosjekter Jf. for øvrig begrunnelse foran. Tilføyelse til delmålet i nestsiste kulepunkt. Kommunens godt voksne som behersker samisk muntlig, utgjør en samisktalende ressursgruppe som har stor betydning for de unges samiske identitets- språkutvikling, for overføring av tradisjonelle kunnskaper til den yngre generasjonen. Det må derfor skapes felles språk- kulturarenaer for barn/unge voksne med sikte på identitets- språkutvikling overføring av tradisjonskunnskap. På Sirpmá skole, som så er et bygdehus, er slike fellesarrangementer vanlig. Disse bidrar til å styrke barnas språk, identitet kulturelle tilhørighet. Delmålet i dette kulepunktet må tilføyes følgende: «skape felles språk- kulturarenaer samiskspråklige aktiviteter for barn/unge voksne». Dette delmålet må derfor lyde: «Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen skape felles språk- kulturarenaer samiskspråklige aktiviteter for barn/unge voksne». Dette vil være en naturlig konsekvens av det å dele undervisningen til hhv. 1. språks- 2. språkselever. Forslaget tas med, men setningen endres til å lyde som følger: Utvikle gjennomføre opplæring i samisk språk kultur på samisk, drive språkutviklingsprosjekter. Dette er et godt forslag som kan tas med i planen som et tiltak under delmålet om økt kompetanse i samisk språk blant barn voksne.
En språkinnsats krever så en styrket stab i kommunen med ansatte som har utviklingskompetanse ved siden av kompetanse i gjennomføring av løpende tiltak. Det bør vurderes om staben skal organiseres direkte under rådmannen for å sikre koordinering i det totale samiske språkarbeidet i kommunens administrasjon, helse- omsorgstjenesten, barnehagen grunnskolen, mv. Det ville være en fordel om en språkundersøkelse av nyere dato forelå som grunnlag til planarbeidet for samisk språk. Utviklingen av språkplanen planarbeidet kunne vært bygd på nyttiggjort seg av kunnskapsgrunnlaget i en slik undersøkelse. Tana kommune bør få gjort en undersøkelse som kan brukes som et verktøy i planleggingen av bevarings- utviklingstiltak for samisk. Vi viser til Tana kommunes plan for samisk språkutvikling som har vært til høring som skal behandles i kommunestyret. Vi sendte inn høringsuttalelse 8.8.2016 vil gjerne henstille kommunen til å legge til følgende mål tiltak til planen under den videre behandlingen: Tana kommune tilhører forvaltningsområdet for samisk språk er dermed forpliktet til å gi samiske barn opplæring på samisk i grunnskolen. På Sametingets nettsider heter det: Etter opplæringslovens 6-2 har elever i grunnskolealder som bor i et samisk distrikt rett til opplæring i på samisk. Med dette menes at elevene har rett til opplæring på samisk så i andre fag, altså at undervisningen foregår på samisk. Det nevnes ikke i kommunens utkast til plan for samisk språkutvikling at kommunen har en plikt til å legge til rette for opplæring på samisk ved skolene i Tana kommune. I planen omtales kun opplæring i samisk, at samisk er kommunikasjonsspråk ved Sameskolen. Opplæring på samisk nevnes ikke engang som en målsetting i planen,- med det siktemål å sikre at kommunen har samiske språkbærere i dag i fremtiden. Kommunen har nylig foretatt en omorganisering av avdelinger. I den forbindelse ble språkkonsulentene flyttet inn under personalavdelingen de ble fysisk så flyttet til SEG:s lokaler på miljøbygget for å få et tettere samarbeid med de ansatte på Tana samiske språksenter SEG:s ansatte for øvrig. Målet er å få et sterkere språkmiljø blant de som arbeider med språk i kommunen ansatte på språksenteret/seg. Dette vil forhåpentligvis gi et løft til språkarbeidet i kommunen, det vil være hensiktsmessig å prøve ut dette før man eventuelt vurderer å organisere språkarbeidet i kommunen på nytt. Det vil helt klart være på sin plass å få gjennomført en språkundersøkelse i Tana kommune. Undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for videre planlegging av språktiltak i kommunen. Det foreslås å sette i gang en språkundersøkelse i planperioden slik at resultatene fra undersøkelsen kan brukes ved rullering av planen. sendte inn dette forslaget 1/11-16, lenge etter at høringsfristen var utløpt. Innholdet i denne uttalelsen er i bunn grunn de samme uttalelsen de leverte i august i år, før fristens utløp. Saksbehandler har likevel valgt å ta hensyn til denne siste uttalelsen, føyd til tiltaket som foreslås: Kommunen vil hvert skoleår kunngjøre gi skriftlig informasjon til foreldre om at opplæring på samisk er et fast opplæringstilbud til kommunens samiskspråklige barn i grunnskolealder.
Sirma IL Tana kommune må utttykke tydelig i sin plan for samisk språkutvikling at opplæring på samisk er til enhver tid, et fast opplæringstilbud i kommunen til alle barn med samisk som 1. språk. Kommunens samisktalende foreldre befolkning kommunens øvrige befolkning, har en rett til å vite om det samiske språkets status i kommunen. Vi forutsetter at Tana kommune nedfeller synliggjør følgende mål tiltak i plan for samisk språkutvikling: Mål: Alle barn med samisk som 1. språk skal få tilbud om opplæring på samisk i grunnskolen. Tiltak: Kommunen vil hvert skoleår kunngjøre gi skriftlig informasjon til foreldre om at opplæring på samisk er et fast opplæringstilbud til kommunens samiskspråklige barn i grunnskolealder. Forslaget til sprakutviklingsplan for 2016-2019 er et bra utgangspunkt; en god visjon med mange gode delmål tiltak. Men vi skulle gjerne sett mer konkrete målbare mal enn styrking, utvikle, synliggjøre. For eksempel; Innen 2030 skal alle i gielda kunne (kommunisere på) samisk. Dette er et målbart mal samtidig noe a strekke seg etter. Som nytt delmål foreslås at samisk er obligatorisk (fag) i alle skoler barnehager i kommunen. Å sikre et levende samisk sprak krever tydelig prioritering spenstige mal tiltak, med det vil gielda vare i forkant av- på høyden med Samisk sprakutvalgs forslag til språkbevarings-/ressurskommuner (se delrapport fra Samisk sprakutvalg av 15. februar 2016). På grunn av demrafiske forhold vil det være nærmest umulig at alle i Tana kommune vil beherske samisk. Det vil alltid være til- fraflytninger som gjør at man aldri vil ha 100 % samiskspråklige innbyggere. Det man derimot må prøve å oppnå, er at flest mulig av beboerne til enhver tid, behersker samisk språk. Men uten å ha undersøkt om hvor stor andel av dagens innbyggere behersker samisk, er det vanskelig å utforme et målbart mål. Først må man undersøke om hvor mange det er som faktisk kan språket, for deretter å ta utgangspunkt i dette antallet forme målsetningen ut i fra det, jfr. forslaget til. Forslaget tas med i planen. Når det gjelder forslaget til nytt delmål, jfr. «samisk er obligatorisk (fag) i alle skoler barnehager i kommunen», så svarer dette til den nylig offentliggjorte NOU- rapporten til samisk språkutvalg, der det er foreslått endringer i opplæringsloven. Utvalget har foreslått at det i 6-2 skal lyde bla.: «I språkbevaringskommuner skal alle i grunnskolealder ha opplæring i samisk.»
Sirma IL Vart arbeid i foreninger lag er basert på frivillig arbeid, i en hektisk hverdag er det lett å kun ty til norsk nedprioritere a bruke samisk. Vi synes kommunen skal motivere lag foreninger til a bruke samisk ved at de som faktisk bruker spraket i sitt daglige virke far gielladoarja (språkstøtte/tilskudd). Dette mener vi er mer målrettet effektivt i stedet for a søke om midler til egne språkprosjekter. Målet er jo a øke bruke av samisk sprak, gielladoarja kan deles ut etter visse kriterier basert på aktivitet ihht. lagets formal (f.eks samisk som hovedspråk i idrettslagets treninger) kommunikasjon (f.eks bruk i sosiale medier, nettsiden, motesprak). Vi foreslår derfor gielladoarja til foreninger lag som eget tiltak i planen - alternativt som erstatning for tospråklighetstilskudd til lag/foreninger. Dermed vil det være betimelig å ha dette som et mål for Tana kommune. Saksbehandler foreslår følgende delmål tilføyd planen: I Tana kommune skal alle barnehager skoler ha samisk språk som obligatorisk fag på skolen. Dette er et forslag som vurderes å være hensiktsmessig å ha med i planen. En slik støtteordning vil kunne motivere lag foreninger til å prioritere bruken av samisk språk i sine aktiviteter.