Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 7 FE-024, FA-B02 12/ /3039 Hogne Hjerpås Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling I denne saken legger rådmannen fram to mulige og likevektige innstillinger: 1. Hattfjelldal kommune vedtar å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk. 2. Hattfjelldal kommune vedtar å ikke søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Hattfjelldal kommune ønsker å ha med den samiske befolkningen i kommunen, for å videreutvikle hvordan vi best mulig kan ivareta den samiske kultur og identitet. Forslag på nytt punkt i innstillingen: 3. Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang. søknad, inntil kommunereformen er avklart. Punkt 1. falt med 3 stemmer mot 1 stemme Punkt 2: 0 stemmer Punkt 3: vedtas med 3 stemmer mot 1 stemme HOK-013/15 Innstilling: Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang. søknad - inntil kommunereformen er avklart.

2 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Side 2 av 7 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utredning samisk, høring.docx Sameloven 3.pdf Saksopplysninger: Bakgrunn Denne saken markerer den endelige avslutningen av forprosjektet for søknad om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Neste fase er eventuelt å utforme søknaden. Søknaden skal sendes kommunaldepartementet. Hattfjelldal kommunestyret har tre ganger tidligere behandlet sak knyttet til temaet forvaltningsområde for samisk språk. Første gang, i KS-sak 99/12 sluttet kommunestyret seg til prinsippet om at det skulle arbeides for å undersøke mulighetene som ligger i et slikt medlemskap. I KS-sak 54/13 den ble det vedtatt å sette ned ei arbeidsgruppe som skulle utrede hva som skal til for å søke medlemskap, og hvilke konsekvenser medlemskapet vil gi. Arbeidsgruppa jobbet fram en utredning som grunnlag for ny behandling i kommunestyret. På kommunestyremøtet i KS-sak 45/14 vedtok kommunestyret med bakgrunn i utredningen, at prosessen med å søke om opptak i Forvaltningsområdet for samisk språk skulle fortsette. Forvaltningsområde for samiske språk er definert, og innholdet beskrevet, i Samelovens 3-1 til Innenfor et forvaltningsområde for samiske språk vil befolkningen ha rett til tospråklig tjenesteyting, Jfr. samelovens språkregler fra Forvaltningskommunene forplikter seg til å foreta oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, svare på samisk ved henvendelser på samisk muntlig og skriftlig og gi opplæring på samisk. De samisktalende innbyggere har dessuten utvidet rett til bruk av samisk møte med helse- og sosialsektoren i kommunen, domstoler, politi og rettsvesen og i møte med kirken. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tospråklige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. Sameskolen Midt-Norge er en veletablert institusjon i Hattfjelldal kommune og det samme gjelder for Samisk kultursenter. Begge disse institusjonene har personell som har gode kvalifikasjoner i sørsamiske språk og kultur. Lærerne ansatt på Sameskolen innehar spesielt gode kvalifikasjoner for undervisning både på og i sørsamisk. Momenter fra den gjennomførte utredningen Rapporten fra den gjennomførte utredningen utgjør en svært sentral del av kunnskapsgrunnlaget i denne saken, og det anbefales på det sterkeste at den leses grundig for å få belyst betydningen av og innholdet i det å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. I utredningen beskrives blant annet den politiske forankringen nasjonalt: Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til språk, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Sameloven slår her fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Det er et uttalt mål at samisk språk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre

3 Side 3 av 7 samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting, gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Samelovens kapittel 3, samelovens språkregler, omhandler samiske språk og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Formålet med samelovens språkregler er å sikre samisk språk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. Samelovens 3 følger som vedlegg til saken. Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er videre nedfelt i flere andre lover: Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet. Rapporten fra utredningsarbeidet gir videre en grundig beskrivelse av mulige konsekvenser for Hattfjelldal kommune, og den beskriver blant annet mulige konsekvenser for de ulike sektorene i kommunen ved medlemskap i forvaltningsområdet for samisk språk. Nye momenter i saken, høring Det gjennomført en bred høring av utredningen. Høringen ble sendt til samiske instanser, aktuelle kommunale samarbeidspartnere, samt andre virksomheter som synes å kunne bli berørt av en kommunal innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Høringen ble også offentliggjort på kommunens hjemmeside og via kommunens facebookside, slik at alle som ønsket det ble invitert til å gi høringsuttalelser. Det kom inn 8 ulike høringsuttalelser innen høringsfristen, og alle disse er tatt med i sin helhet i kapittel 9 i den vedlagte utredningen. I tillegg kom det inn en høringsuttalelse etter høringsfristen. Nye momenter i saken, oppvekst Det kan se ut som om konsekvensene ved en innlemming i det sørsamiske forvaltningsområdet vil bli spesielt omfattende for oppvekstsektoren. I denne sammenheng presiseres følgende: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven 8). Barnehager for samiske barn i samiske distrikt (herunder forvaltningsområdet for samiske språk) skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Pr i dag har vi ingen barnehager i kommunen som tilfredsstiller kravene til vedtekter, organisering eller samisk kompetanse. I tillegg er følgende gjeldende for all grunnskoleundervisning innenfor forvaltningsområdet: Den samiske læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, 1-1). En innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk innebærer altså at alle elevene i grunnskolen må følge Kunnskapsløftet samisk. I dag følger grunnskolene i kommunen den ordinære læreplanen fra Kunnskapsløftet.

4 Side 4 av 7 Vi har pr i dag ca 170 elever totalt i grunnskolen og 3 av disse elevene (to elever på 8. trinn og en elev på 9. trinn) får opplæring i samisk som 2. språk som en del av sin skolehverdag. Utover det er det ingen av elevene i grunnskolene i Hattfjelldal som får noen spesiell opplæring i samisk. Kunnskapsløftet samisk skiller seg fra Kunnskapsløftet ved at det utgjør en betydelig satsning for at samiske barn skal få oppfylt sine rettigheter. Det er utviklet likeverdige og parallelle læreplaner i norsk for elever med samisk som førstespråk, samfunnsfag- samisk, naturfagsamisk, mat og helse - samisk, religion, livssyn og etikk (RLE) - samisk, musikk samisk, og duodji/duodje/duodtie (som i sin helhet erstatter faget Kunst- og håndverk). I tillegg inneholder Kunnskapsløftet samisk et krav om 190 t mer undervisning fordelt på klasse. Læreplanene i matematikk, engelsk, kroppsøving og fremmedspråk er likelydende i de to versjonene av Kunnskapsløftet. Andre nye momenter i saken Snåsa kommune og Røyrvik kommune er i dag medlem i forvaltningsområdet for samiske språk, og beskriver at de i stor grad har greid å ivareta intensjonene med samisk språkforvaltningsområde, men at det har vært spesielle utfordringer innenfor organisering og kompetanse i barnehage og skole. Rådmannen i Snåsa fremhever i tillegg de nasjonale og internasjonale forpliktelsene Norge har i forhold til å ivareta den samiske kulturen og det samiske språket. Fylkesmannen opplyser at den igangsatte kommunereformen har uavklarte utfordringer for kommunene som allerede er en del av det samiske forvaltningsområdet, og som eventuelt skal slå seg sammen med nabokommuner som ikke er en del av forvaltningsområdet. Det er videre uttalt fra Fylkesmannen at kommuner som allerede er medlem av forvaltningsområdet på et eller annet vis skal beholde sin status også etter en sammenslåing. Det er ingen av kommunene som Hattfjelldal utreder sammenslåing med, som har planer om å søke opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Fra statlig hold er det uttalt at nye søknader om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk ikke vil bli behandlet før etter at kommunereformen er gjennomført. Vurdering: Rapporten Rapporten utarbeidet etter utredningen beskriver på en god måte de fleste konsekvenser for kommunen ved innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk, og det er liten tvil om at det å bli en del av forvaltningsområdet vil styrke tilhørighet, språk og kultur for den samiske delen av befolkningen i Hattfjelldal kommune; noe som også beskrives av visjon og aktuelle målsettinger i rapporten I forhold til tilfang av oppgaver, mulige tilskuddsordninger og behov for kommunale arbeidsplasser i andre sektorer enn oppvekst, så er det beskrevet grundig i den vedlagte utredningen, og her har det ikke tilkommet noen nye vesentlige momenter. Det antas også at en eventuell innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk vil kunne være med på å trygge både arbeidsplassene til de samiske institusjonene i kommunen, samt styrke argumentasjonen for opprettholdelse av disse institusjonene i kommunen i fremtiden. Høringen Høringsuttalelsene viser at det er utelukkende positive tilbakemeldinger fra de som uttalte seg om utredningen. Dette gjelder tilbakemeldingene fra så vel de samiske institusjonene i kommunen, andre samarbeidspartnere, og fra de samiske innbyggerne som har gitt høringsuttalelser; og det må tolkes som et ønske om at kommunen i det videre skal søke om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk.

5 Side 5 av 7 Oppvekst De statlig pålagte føringene for kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gir utfordringer spesielt innenfor oppvekst. Barnehagene i kommunen må tilpasses slik at de kan oppfylle føringene i barnehageloven og forskrift om rammeplan, eventuelt må det opprettes en barnehageavdeling med egne vedtekter for samiske barn. Det er pr i dag ingen ansatte i barnehagesektoren som har spesiell samisk kompetanse. Det må altså til både en organisatorisk endring og en kompetanseoppbygging for å kunne imøtekomme de lovpålagte kravene innen barnehagesektoren. Kommunen har i dag svært få samiske barn, og det er ingen barn i barnehagealder som pr i dag får spesiell samisk opplæring i barnehagene. Blir kommunen en del av samisk språkforvaltningsområde må vi (for å tilfredsstille lover og rammeforskrifter) uansett klargjøre for organisatoriske endringer og kompetanseoppbygging i barnehagene hvis behovet skulle melde seg på sikt. Pr i dag har vi en desentralisert barnehagedekning i kommunen med tre barnehager, slik at innbyggerne i stor grad kan søke om barnehageplass i rimelig nærhet til eget bosted. Ved omorganisering av barnehagetilbudet i henhold til lov og forskrifter ved innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, må det vurderes om vedtektene skal forandres for alle barnehagene, eller om det skal opprettes samiske avdelinger ved alle barnehager, alternativt om vi skal ha en samisk barnehageavdeling for alle samiske barn i kommunen. Dette vil i så fall bryte med tanken om kort vei til barnehage for de fleste i kommunen uavhengig av bosted. All grunnskoleundervisning i kommunen må bygge på Kunnskapsløftet samisk, det er ikke mulig å innføre dette for bare deler av elevgruppen. Kunnskapsløftet-samisk skiller seg i noen grad fra læreplanverket Kunnskapsløftet (LK-06) på læreplannivå. Begge læreplanene inneholder i stor grad de samme kompetansemålene, mens den samiske læreplanen i tillegg har 3-4 nye kompetansemål som tar for seg samiske tema i enkelte fag. Dette ivaretas av egne samiske læreplaner i fagene Mat og helse, Musikk, Naturfag, RLE og Samfunnsfag, samt for samisk som første- og andrespråk. Faget Kunst- og håndverk i det ordinære Kunnskapsløftet erstattes i sin helhet erstattes av Doudji (samenes tradisjonelle håndverk og husflid). For de andre skolefagene er det ikke noen forskjell på læreplanene. Undervisningen i fagene kan foregå på norsk, men skal foregå på samisk hvis det er elever som ønsker det, noe som i så fall kan medføre større grad av gruppedeling i undervisningen. Den samiske læreplanen stiller større krav til elevene (flere kunnskapsmål som skal nås), og den stiller nye og omfattende kompetansekrav til undervisningspersonalet som vi pr i dag ikke innfrir. Fokus på samiske tema i mange fag, innebærer at det blir mange lærere som må heve sin kompetanse for å være i stand til å undervise etter det samiske kunnskapsløftet. Organisatorisk blir det vanskelig å trekke ut de samiske målene i de ulike fagene slik at eksempelvis en eller få lærere kan undervise i alle samiske tema. Det antas å være et poeng i den samiske læreplanen at det samiske skal være integrert i all undervisning, og at man ikke trekker det ut av de ulike fagsammenhengene. Dermed må mange lærere inneha spesiell kompetanse innenfor det samiske området. Dette innebærer store utfordringer i forhold til kompetanseheving blant lærere og andre ansatte i skole og barnehage, en gruppe ansatte som allerede er inne i en stor kompetansehevingsprosess initiert av statlige føringer og strategier for skole og barnehage. Det er ikke tatt høyde for kompetanseheving i samisk i den vedtatte kommunale kompetansehevingsplanen. Kompetansehevingsplanen rulleres årlig, og det kan implementeres kompetansehevingstiltak i samisk ved neste rullering. Det er initiert føringer i forhold til kompetanseheving innenfor samisk språk og kultur både av fylkesmannen, departement og Sametinget, slik at det over tid er mulig å oppnå ønsket kompetanse, gitt at ansatte ønsker å delta innenfor disse kompetansehevingstiltakene. Det er pr i dag ingen av de ansatte i oppvekstavdelingen i kommunen som har ytret ønske om utdanning i samisk språk og/eller kultur.

6 Side 6 av 7 Noe av undervisningen innen de samiske temaene kan muligens bolklegges og ivaretas av kompetente fagmiljø/personer fra de samiske institusjonene i kommunen. Det er imidlertid viktig å påpeke at undervisningen innenfor de samiske temaene skal inngå i den ordinære undervisningen og ikke i stedet for annen undervisning, slik som praksisen er i dag når eksempelvis elever fra Hattfjelldal deltar på språksamlingsukene ved Sameskolen. Hattfjelldal kommune har godt fagutdannede lærere innenfor samisk språk og kultur, men disse har i dag utelukkende sin arbeidsplass ved Sameskolen Midt-Norge. Nødvendig fagkunnskap finnes altså i kommunen, og det er eventuelt mulig å utrede et samarbeid med Sameskolen Midt-Norge for å kunne oppfylle kompetansekravene i skole og barnehage. Kunnskapsløftet-samisk legger opp til at alle elever fra trinn skal ha 45 min ekstra undervisning pr uke. Enten opplæring i samisk, eller i et annet fag hvis elevene ikke ønsker undervisning i samisk. Uansett er dette tid som kommer i tillegg til minstetimetallet i Kunnskapsløftet, det vil si at skoleuken blir 45 min lengre pr uke for alle elever fra trinn med den samiske læreplanen. Isolert sett kan dette være et gode, da mer tid på skolen kan gi større læringstrykk og dermed bedre mulighet til å oppnå en kvalitetsheving i innlæringen. Dette vil imidlertid gi en del utfordringer i forhold til logistikk rundt busstider, spesielt for de eldste elevene som allerede har fulle skoleuker med dagens læreplaner. De forholdsvis store endringene innenfor oppvekst skissert ovenfor, innebærer endringer som i stor grad berører alle barn i kommunen og ikke bare de forholdsvis få samiske barn i kommunen. For samiske barn vil det samiske fokuset i barnehage og skole utvilsomt medføre en bedre opplæring i egen kultur og språk, men spørsmålet politikerne må ta stilling til er om dette er ønskelig for alle barn i kommunen. Et større fokus på samisk opplæring og kultur er for øvrig helt i tråd med intensjonen ved å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Andre vurderinger Det at en eventuell søknad ikke vil bli behandlet før etter at kommunereformen er gjennomført kan være et argument for å avvente og sende en søknad. Det er pr i dag umulig å vite hvilke konsekvenser en eventuell kommunesammenslåing vil medføre i forhold til allerede innsendte søknader. På den annen side er det mulig å sende en søknad i denne omgang, og eventuelt trekke søknaden senere hvis forutsetningene skulle endres vesentlig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved evt. søknad og godkjenning av søknaden vises det til framstillingen i rapporten for administrative konsekvenser. En eventuell søknad må inneholde et punkt om at innføring av lovpålagte krav må følges av sentrale bevilgninger, og at innføringen av tiltak vil følge tidsaspekt og størrelse på disse bevilgningene. Det gis statlig støtte i regi av Sametinget til ulike målstyrte tiltak ved innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, og både Røyrvik og Snåsa kommune rapporterer muntlig om at disse bevilgningene i stor grad er med på å avgjøre omfanget av og aktivitetsnivået på tiltakene som iverksettes. Det gis ikke spesifikk støtte til eventuelle omorganiseringer og gruppedelinger i undervisningen i grunnskolen, og det gis heller ikke tilskudd for å dekke kravet om 45 min ekstra undervisning pr uke for hvert årstrinn fra klasse, slik at dette er en utgift kommunen etter all sannsynlighet må dekke selv. Det er gode støtte- og finansieringsordninger for videreutdanning innen samisk språk og kultur, slik at dette er mulig å gjennomføre uten at det innebærer vesentlige kostnader for kommunen. Utfordringen antas i mye større grad å være å rekruttere personell i barnehager og skoler som faktisk er interessert i denne type videreutdanning.

7 Side 7 av 7 Kompetansen finnes allerede i kommunen, og en mulig farbar vei er å initiere et samarbeidsprosjekt med de samiske institusjonene i kommunen for å ivareta kompetansekravene innen oppvekst, noe som i så fall vil kreve administrative ressurser og forutsetter en viss tidshorisont før et eventuelt resultat av en slik prosess kan iverksettes. Konklusjon/anbefaling: Dette er en utfordrende sak å ta stilling til, da det pr i dag fortsatt er mange uavklarte organisatoriske faktorer vedrørende fremtidig samisk forvaltningsområde, både på grunn av den pågående kommunereformen, og på grunn av få langtidige erfaringer fra andre kommuner vi kan sammenligne oss med. Mulige konsekvenser vi kjenner til pr i dag, i forhold til oppvekstsektoren spesielt, gjør imidlertid at saksbehandler mener at Hattfjelldal kommune ikke skal søke om å bli en del av det samiske forvaltningsområdet, da det med dagens kunnskap synes vanskelig å kunne oppfylle både organisatoriske og kompetansemessige krav innen oppvekst i rimelig framtid. Fra saksbehandlers side er det også et moment at det oppleves at vi pr i dag er i stand til å ivareta samisk kultur og språk på en god måte gjennom de allerede etablerte samiske institusjonene i kommunene, og at omfanget av samisk fokus i kommunen i stor grad gjenspeiler graden av samisk befolkning i kommunen. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur