Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Samisk kultursenter Dato: Tidspunkt: 12:00 17:30.

Transkript

1 Side 1 av 67 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Samisk kultursenter Dato: Tidspunkt: 12:00 17:30 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) AP Lisbeth Krutnes (representant) SP - Harald Lie (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP Bjørg-Heidi Bogfjelldal Finseth (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Frode Andre Johansen (representant) SV - Ingjerd Hagen (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP Tone Waaler (representant) Forfall: AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) Vara: AP Cecilie Enger Sætern (vararepresentant) SP Lisa Mari Juliussen (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Marit Hatten Av 17 medlemmer møtte 15 Totalt frammøtte: 17 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 030/15 Referatsaker 031/15 Økonomiplan /15 Regnskap og årsmelding /15 Budsjettregulering/regnskapsrapport /15 Finansrapporter nr /15 Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde

2 036/15 OSO vedteksendringer 037/15 Vedtekter Hattfjelldal Frivilligsentral 038/15 Kommunestein for Hattfjelldal kommune 039/15 Prinsipper vedr åpningstider barnehagene i Hattfjelldal 040/15 Handlingsplan Vårres unga - vårres framtid 041/15 Sluttrapport Prosjekt Godt læringsmiljø 042/15 Sluttrapport klatrejungel - Hattfjelldal aktivitetspark 043/15 Avtale mellom Hattfjelldal Vekst og Hattfjelldal kommune. 044/15 Eierstrategier 045/15 Eierstrategi overfor Helgeland Kraft AS - oppnevning av arbeidsgruppe. 046/15 Utvidelse av kirkegård 047/15 Kommunale retningslinjer for startlån - revisjon 048/15 Hattfjelldalsprisen 2015 Side 2 av 67 Underskrifter:

3 Side 3 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/584 15/4461 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Innstilling enstemmig vedtatt. KS-030/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/2578 I Helgeland Kraft AS Pressemelding fra Helgeland Kraft AS Regnskap /3211 S Dispensasjon fra aksellastbegrensningene 3 15/3523 I Helgeland Kraft AS Pressemelding fra Helgeland Kraft AS - regnskap 1.kvartal /4253 I Miljødirektoratet Delegering av forvaltningsmyndighet for verneområder i Hattfjelldal kommune 5 15/4325 I Helgelandssykehuset Signert avtale om levering av legevaktformidling - Hattfjelldal kommune

4 Side 4 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /546 15/4116 Lise Bråten Økonomiplan Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Arbeidsmiljøutvalget /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-041/15 Innstilling: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett Arbeidsmiljøutvalget Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. AMU-008/15 Vedtak: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016.

5 Side 5 av Kommunestyret Ny innstilling lagt frem fra AP/SV: Saken blir utsatt til høsten. Sp ba om gruppemøte. Ønsker ikke saken utsatt. Utsettelsesforslaget vedtatt med 9 mot 8 stemmer KS-031/15 Vedtak: Saken utsatt til høsten

6 Side 6 av 67 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Økonomiplan doc Oppsummering av saken: Økonomiplan for perioden legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Til og med økonomiplanen for ble økonomiplanen vedtatt sammen med årsbudsjettet i kommunestyrets desembermøte. Fra og med økonomiplanen for ble økonomiplanen splittet fra årsbudsjettet, etter ønske fra politisk nivå. Økonomiplanen blir nå behandlet på våren, og årsbudsjettet blir behandlet i kommunestyrets desembermøte. I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og gå i balanse. Formannskapets forslag til vedtak skal legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før den behandles av kommunestyret. Vurdering: 26. Mai ble det arrangert en budsjettkonferanse. Her deltok kommunestyremedlemmene og medlemmene i hovedutvalgene. I tillegg deltok kommunens ledere og tillitsvalgte. Her ble utfordringene for de neste fire årene diskutert. I budsjettkonferansen ble konklusjonen at den prosentvise fordelingen av tilgjengelige midler, skal i økonomiplanperioden være den samme som i budsjettet for Administrative og økonomiske konsekvenser: Den vedtatte økonomiplanen legger føringer for utarbeidelse av årsbudsjett for Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Det foreslås at økonomiplanen vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent

7 Side 7 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /345 15/4117 Lise Bråten Regnskap og årsmelding 2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2014 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,52. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 012/15 tas til orientering. Følgende budsjettregulering foretas: : kr , : kr , Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-043/15 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2014 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,52. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 012/15 tas til orientering. Følgende budsjettregulering foretas: : kr , : kr , Kommunestyret

8 Side 8 av 67 Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-032/15 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2014 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,52. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 012/15 tas til orientering. Følgende budsjettregulering foretas: : kr , : kr ,- Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

9 Side 9 av 67 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel HATTFJELLDAL KOMMUNE - REGNSKAP 2014.pdf Årsmelding 2014.pdf Revisjonsberetning.pdf KU's uttalelse om R2014, Hattfj.dal komm.pdf Rapportering om bruk av næringsfondet for Hattfjelldal i (L)( ).pdf Oppsummering av saken: Regnskap og årsmelding 2014 legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Regnskap 2014 og årsmelding for 2014 er avlagt i henhold til kommunelovens 48 nr. 6 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert Årsmelding og regnskap har i henhold til ovennevnte forskrift vært forelagt revisjon og blitt behandlet i Kontrollutvalget. Vedlagt følger Revisors beretning datert , og vedtak/uttalelse fra kontrollutvalget i KU-sak 012/15. Årsmelding og regnskap for 2014 fremlegges til politisk behandling ut fra bestemmelser gitt i Kommunelov og forskrifter. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til årsregnskapet før regnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal forelegges formannskapet før innstilling gis. Revisjonsberetning og uttalelse fra Kontrollutvalget følger saken. Regnskapet for 2014 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,52. Vurdering: Det vises til vurderinger og kommentarer i årsmeldingen for Kontrollutvalgets punkt 4 kommenteres nærmere: Punktet gjelder bruk av Vefsnafondet til finansiering av prosjekt 9650 Asylmottak. I punktet står det at kontrollutvalget ikke har lyktes i å få endelig avklaring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Rådmannen har orientert Kontrollutvalget om at bruken av Vefsnafondet er godkjent av departementet. Vedlagt saken ligger skrivet fra Nærings- og fiskeridepartementet der de sier at departementet ikke har merknader til rapporteringen fra Hattfjelldal kommune om bruken av fondets midler i Administrative og økonomiske konsekvenser: Tidligere års regnskapsmessige underskudd reduseres. Kontering: : kr , : kr ,- Konklusjon/anbefaling: Se forslag til innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

10 Side 10 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-153, FE /237 15/4118 Lise Bråten Budsjettregulering/regnskapsrapport Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-042/15 Innstilling: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-033/15 Vedtak: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

11 Side 11 av 67 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjettregulering xls Regnskapsrapport drift rtf Regnskapsrapport investering rtf Oppsummering av saken: Budsjettregulering/regnskapsrapport nr 2 i Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 06/02 den , revidert , økonomireglement for Hattfjelldal kommune. I kap. 6 er det bestemt at det skal rapporteres til kommunestyret. Til grunn for dette ligger bestemmelser i regnskapsforskriften hvor rådmannen forpliktes til å rapportere til kommunestyret minimum 2 ganger pr. år. Her fremlegges regnskapsrapport pr i samme sak som budsjettreguleringer. Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere noen budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene kommenteres nedenfor. Vurdering: Drift: Budsjettreguleringer: 1. Bundne driftsfond for entreprenørskapssatsing grunnskole (kr 1.500,-) og studiesenter (kr ,-). Disse prosjektene er avsluttet, og restbeløp overføres til generelt driftsfond. I tillegg ligger her finansiering av pkt 3,4 og I KS 005/15 er det vedtatt å starte opp med kommunalt øyeblikkelig døgntilbud. Budsjettreguleringen tas med her. 3. I KS 012/15 er det vedtatt at Hattfjelldal kommune dekker utgifter til samiske språksamlinger for elever med rett til samisk opplæring. Budsjettreguleringen tas med her. 4. I FS 007/15 er det vedtatt kjøp av opplæringstilbud for en elev hos Frikult. Budsjettreguleringen tas med her. 5. I KS 027/15 er det vedtatt at tiltaksfondet legges ned fra vedtaksdato. Midler stående på fondet tilbakeføres til Næringsfondet. Det er hittil i år utbetalt tilskudd fra fondet på kr ,-. Budsjettert beløp på utbetaling av tilskudd fra fondet, og bruk av fondet reduseres fra kr ,- til kr ,-. I tillegg budsjetteres det at restbeløpet på tiltaksfondet føres i bruk på tiltaksfondet, og avsetning på næringsfondet. 6. I KS 036/13 er det vedtatt at Hattfjelldal kommune yter et betinget tilskudd oppad begrenset til kr ,- til TV produksjon i regi av IEC in Sports fra VM i fluefiske Tilskuddet finansieres av næringsfondet. Budsjettet reguleres i henhold til vedtaket. 7. I henhold til regnskapsreglene, og etter krav fra revisor, skal tilskudd utgiftsføres i regnskapet det året det gis tilsagn. Dette praktiserer vi når det gjelder Vefsnafondet. De fleste tilsagnene gis som et %-vis tilskudd av investeringer, og utbetales etter at prosjektet er fullført og regnskapsrapport er levert. I noen tilfeller blir ikke tiltakene gjennomført slik som beskrevet i søknaden, eller de blir billigere enn forutsatt. Da blir ikke hele tilskuddet utbetalt innen den tidsfristen tilskuddsmottakeren har fått for å gjennomføre prosjektet. Tilskudd som det tidligere er gitt tilsagn på, og er utgiftsført fra Vefsnafondet, og som ikke er utbetalt i henhold tilsagnet, innen fristen, skal nå tilbakeføres til fondet. I år gjelder dette prosjektene: Kompetanse transport og Hattfjelldal maskin.

12 Side 12 av Arbor har i 2014 fått utbetalt et lån fra Vefsnafondet. Renter og avdrag på dette lånet skal tilbakeføres til fondet. Her budsjetteres årets avdrag og renter på nedbetaling av nevnte lån, samt tilbakeføring av beløpet til Vefsnafondet. 9. Det er budsjettert med midler til næringskonsulent. Det er nå ansatt daglig leder i Hattfjelldal vekst som skal utføre næringsarbeidet. Det skal ikke ansettes ny næringskonsulent. Det har i budsjett 2015 vært budsjettert med lønnsmidler til kommunalt ansatt næringskonsulent. Budsjettet for disse lønnsmidlene, med bruk av Vefsnafondet tilbakeføres. Tilskudd til Hattfjelldal Vekst behandles i egen sak. Regnskapsrapport: Skatteinngangen var ved utgangen av april ca ,- høyere enn i samme periode i fjor. Regnskapsrapporten viser ved utgangen av april en forventet situasjon. Det er for øvrig en del usikkerheter knyttet til driften ved noen avdelinger enda. Situasjonen i avdelingene følges nøye, og nødvendige tiltak igangsettes ved behov. De fleste avdelingene har noen inntekter og utgifter som ikke fordeler seg jevnt utover året. De kan derfor ligge bedre eller dårligere an enn det regnskapsrapporten viser. Dette er detaljer som avdelingslederne skal ha kontroll over. De kan derfor anslå hvordan økonomien er på avdelingen ved å sammenligne med samme periode tidligere år, og med å bruke sin detaljkunnskap om hvordan inntekter og utgifter på avdelingen fordeler seg over året. Politiske styringsorganer. Regnskapsrapporten viser en overskridelse pr. i dag. Men avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Sentraladministrasjonen. Regnskapsrapporten viser en overskridelse pr. i dag. Men avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. PRO-avdelingen. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Men avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Helseavdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Sosial/barnevern forventes å gå i balanse ved utgangen av året. NAV. Hittil i år er det en økning i utbetalinger av sosialhjelp. Dette skyldes at vi har fått noen bruker med store behov nå ved starten av året. Dette er lovpålagte tjenester og vanskelig å regulere. Det er også flere personer inne i kvalifiseringsprogrammet enn det var budsjettert med. Dette er en lovpålagt tjeneste, og det er vanskelig å forutse hvor mange søkere en vil få. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Hvis utbetalingene av sosialhjelp holder seg på samme nivå resten av året, vil avdelingen gå i underskudd hvis den ikke får tilført midler. Oppvekst og kultur. Det er foreslått budsjettendring til å dekke økte tiltak på avdelingen. Med denne budsjettendringen forventes avdelingen å gå i balanse ved utgangen av året. Næring og teknisk. Pr. i dag er det en overskridelse på avdelingen. Når det gjelder utgifter til brøyting og forsikringer, er store deler av årets kostnader allerede påløpt. Dette vil jevne seg ut i løpet av året. Situasjonen følges nøye. Forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Asylmottaket forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Investering: Budsjettreguleringer: Det er ingen budsjettreguleringer på investeringsbudsjettet i denne runden. Regnskapsrapport: Når det gjelder investeringstiltak, foregår de fleste fra sommeren og utover. Derfor er det pr. i dag ikke noe spesielt å kommentere når det gjelder disse. Utviklingen av prosjektene vil følges nøye utover året.

13 Side 13 av 67 Administrative og økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overført til investeringsregnskapet) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2015 på kr ,-. Konsekvensen av denne reguleringen blir en økning av netto driftsresultat på kr ,- til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

14 Side 14 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /452 15/3719 Lise Bråten Finansrapporter nr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr » Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-036/15 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr » Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-034/15 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr ». Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

15 Side 15 av 67 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Finansrapport doc Oppsummering av saken: Finansrapport nr 1 i 2015 fremlegges her til politisk behandling. Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den ), sist revidert i k.sak 007/14, den I hht. reglementet skal rådmannen pr , og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens 7, hva slags innhold rapporten skal ha. Det vises også til Rutiner til finansreglement hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives. Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken, og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget. Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene. I hht. finansforskriften 7 skal følgende kommenteres: Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. Vurdering: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Av disse midlene står ca. kr 3,5 mill. på rentebærende konti hos Coop Hattfjelldal. Ca kr 22,2 mill står på innskuddskonto hos Dnb, ca 11,8 mill hos Sparebanken Nord Norge og ca kr 10,1 mill hos KLP banken. Resten av innskuddsmidlene står på rentebærende konti hos Helgeland

16 Side 16 av 67 Sparebank. Av innskuddsmidlene som står i Helgeland Sparebank, står ca 50 mill kr på konto med 31 dagers binding. Totalt innskuddsbeløp er på kr 149,1 mill. Avkastningen på denne kapitalen er på ca kr 1 mill pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. For innskuddene i COOP, Sparebanken Nord-Norge og KLP er ikke renteavkastningen lagt til saldo pr , men er i beregnet samlet avkastning. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen i hovedbanken vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Det er verdt å merke seg at kommunens innskudd i bank kun er sikret med 2 mill kr pr. innskudd. Spredningen av innskuddskapitalen minker derfor kommunenes risiko. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommunen hadde en samlet langsiktig gjeld på 77,57 mill kr pr Pr er samlet langsiktig gjeld på 76,49 mill.kr. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader pr. år. Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr 15.mill i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen på plasseringen, som pr er på kr 8,94 mill. En langsiktig plassert portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi vil tidvis synke i verdi og tidvis vokse. Målet er at porteføljen likevel skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ sparing i bank. Som det er vist i finansrapporten har avkastningen fra til vært på 2,02 %. Dette er høyere enn benchmark (sammenligningsgrunnlaget), og kommunens rentevilkår på bankinnskudd. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt og frem til , hatt en meravkastning på kr ,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent

17 Side 17 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-024, FA-B02 12/ /3039 Hogne Hjerpås Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling I denne saken legger rådmannen fram to mulige og likevektige innstillinger: 1. Hattfjelldal kommune vedtar å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk. 2. Hattfjelldal kommune vedtar å ikke søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hattfjelldal kommune ønsker å ha med den samiske befolkningen i kommunen, for å videreutvikle hvordan vi best mulig kan ivareta den samiske kultur og identitet. Forslag på nytt punkt i innstillingen: 3. Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang. søknad, inntil kommunereformen er avklart. Punkt 1. falt med 3 stemmer mot 1 stemme Punkt 2: 0 stemmer Punkt 3: vedtas med 3 stemmer mot 1 stemme HOK-013/15 Innstilling: Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang. søknad - inntil kommunereformen er avklart Kommunestyret Forslag til ny innstilling fra Senterpartiet: Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang søknad inntil kommunereformen er avklart. Og det må foretas en mye større involvering av innbyggere, slik at alle er innforstått med hva det dreier seg om. Folkemøter, foreldremøter, hjemmeside, media m.m. må brukes for å involvere innbyggerne best mulig. AP/SV la frem forslag til nytt punkt i tillegg til pkt. 1 i innstillingen fra rådmannen: Pkt 2. For å nå de mål som er ønskelig ved innlemming i samisk språkforvaltningsområdet er det en forutsetning at tiltaket er godt forankret i kommunens befolkning. Dette forutsetter at det

18 Side 18 av 67 nå blir laget en plan for opplysning, involvering og holdningsskapende aktivitet frem mot endelig vedtak om innlemming i språkforvaltningsområde Det ble stemt over forslagene i møte: HOK s innstilling falt enstemmig Forslag fra AP/SV ble vedtatt med 9 mot 8 stemmer. KS-035/15 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune vedtar å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk. 2. For å nå de mål som er ønskelig ved innlemming i samisk språkforvaltningsområdet er det en forutsetning at tiltaket er godt forankret i kommunens befolkning. Dette forutsetter at det nå blir laget en plan for opplysning, involvering og holdningsskapende aktivitet frem mot endelig vedtak om innlemming i språkforvaltningsområde Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

19 Side 19 av 67 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utredning samisk, høring.docx Sameloven 3.pdf Saksopplysninger: Bakgrunn Denne saken markerer den endelige avslutningen av forprosjektet for søknad om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Neste fase er eventuelt å utforme søknaden. Søknaden skal sendes kommunaldepartementet. Hattfjelldal kommunestyret har tre ganger tidligere behandlet sak knyttet til temaet forvaltningsområde for samisk språk. Første gang, i KS-sak 99/12 sluttet kommunestyret seg til prinsippet om at det skulle arbeides for å undersøke mulighetene som ligger i et slikt medlemskap. I KS-sak 54/13 den ble det vedtatt å sette ned ei arbeidsgruppe som skulle utrede hva som skal til for å søke medlemskap, og hvilke konsekvenser medlemskapet vil gi. Arbeidsgruppa jobbet fram en utredning som grunnlag for ny behandling i kommunestyret. På kommunestyremøtet i KS-sak 45/14 vedtok kommunestyret med bakgrunn i utredningen, at prosessen med å søke om opptak i Forvaltningsområdet for samisk språk skulle fortsette. Forvaltningsområde for samiske språk er definert, og innholdet beskrevet, i Samelovens 3-1 til Innenfor et forvaltningsområde for samiske språk vil befolkningen ha rett til tospråklig tjenesteyting, Jfr. samelovens språkregler fra Forvaltningskommunene forplikter seg til å foreta oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, svare på samisk ved henvendelser på samisk muntlig og skriftlig og gi opplæring på samisk. De samisktalende innbyggere har dessuten utvidet rett til bruk av samisk møte med helse- og sosialsektoren i kommunen, domstoler, politi og rettsvesen og i møte med kirken. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tospråklige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. Sameskolen Midt-Norge er en veletablert institusjon i Hattfjelldal kommune og det samme gjelder for Samisk kultursenter. Begge disse institusjonene har personell som har gode kvalifikasjoner i sørsamiske språk og kultur. Lærerne ansatt på Sameskolen innehar spesielt gode kvalifikasjoner for undervisning både på og i sørsamisk. Momenter fra den gjennomførte utredningen Rapporten fra den gjennomførte utredningen utgjør en svært sentral del av kunnskapsgrunnlaget i denne saken, og det anbefales på det sterkeste at den leses grundig for å få belyst betydningen av og innholdet i det å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. I utredningen beskrives blant annet den politiske forankringen nasjonalt: Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til språk, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Sameloven slår her fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Det er et uttalt mål at samisk språk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre

20 samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting, gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Side 20 av 67 Samelovens kapittel 3, samelovens språkregler, omhandler samiske språk og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Formålet med samelovens språkregler er å sikre samisk språk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. Samelovens 3 følger som vedlegg til saken. Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er videre nedfelt i flere andre lover: Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet. Rapporten fra utredningsarbeidet gir videre en grundig beskrivelse av mulige konsekvenser for Hattfjelldal kommune, og den beskriver blant annet mulige konsekvenser for de ulike sektorene i kommunen ved medlemskap i forvaltningsområdet for samisk språk. Nye momenter i saken, høring Det gjennomført en bred høring av utredningen. Høringen ble sendt til samiske instanser, aktuelle kommunale samarbeidspartnere, samt andre virksomheter som synes å kunne bli berørt av en kommunal innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Høringen ble også offentliggjort på kommunens hjemmeside og via kommunens facebookside, slik at alle som ønsket det ble invitert til å gi høringsuttalelser. Det kom inn 8 ulike høringsuttalelser innen høringsfristen, og alle disse er tatt med i sin helhet i kapittel 9 i den vedlagte utredningen. I tillegg kom det inn en høringsuttalelse etter høringsfristen. Nye momenter i saken, oppvekst Det kan se ut som om konsekvensene ved en innlemming i det sørsamiske forvaltningsområdet vil bli spesielt omfattende for oppvekstsektoren. I denne sammenheng presiseres følgende: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven 8). Barnehager for samiske barn i samiske distrikt (herunder forvaltningsområdet for samiske språk) skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Pr i dag har vi ingen barnehager i kommunen som tilfredsstiller kravene til vedtekter, organisering eller samisk kompetanse. I tillegg er følgende gjeldende for all grunnskoleundervisning innenfor forvaltningsområdet: Den samiske læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, 1-1). En innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk innebærer altså at alle elevene i grunnskolen må følge Kunnskapsløftet samisk. I dag følger grunnskolene i kommunen den ordinære læreplanen fra Kunnskapsløftet. Vi har pr i dag ca 170 elever totalt i grunnskolen og 3 av disse elevene (to elever på 8. trinn og en elev på 9. trinn) får opplæring i samisk som 2. språk som en del av sin skolehverdag. Utover

21 Side 21 av 67 det er det ingen av elevene i grunnskolene i Hattfjelldal som får noen spesiell opplæring i samisk. Kunnskapsløftet samisk skiller seg fra Kunnskapsløftet ved at det utgjør en betydelig satsning for at samiske barn skal få oppfylt sine rettigheter. Det er utviklet likeverdige og parallelle læreplaner i norsk for elever med samisk som førstespråk, samfunnsfag- samisk, naturfagsamisk, mat og helse - samisk, religion, livssyn og etikk (RLE) - samisk, musikk samisk, og duodji/duodje/duodtie (som i sin helhet erstatter faget Kunst- og håndverk). I tillegg inneholder Kunnskapsløftet samisk et krav om 190 t mer undervisning fordelt på klasse. Læreplanene i matematikk, engelsk, kroppsøving og fremmedspråk er likelydende i de to versjonene av Kunnskapsløftet. Andre nye momenter i saken Snåsa kommune og Røyrvik kommune er i dag medlem i forvaltningsområdet for samiske språk, og beskriver at de i stor grad har greid å ivareta intensjonene med samisk språkforvaltningsområde, men at det har vært spesielle utfordringer innenfor organisering og kompetanse i barnehage og skole. Rådmannen i Snåsa fremhever i tillegg de nasjonale og internasjonale forpliktelsene Norge har i forhold til å ivareta den samiske kulturen og det samiske språket. Fylkesmannen opplyser at den igangsatte kommunereformen har uavklarte utfordringer for kommunene som allerede er en del av det samiske forvaltningsområdet, og som eventuelt skal slå seg sammen med nabokommuner som ikke er en del av forvaltningsområdet. Det er videre uttalt fra Fylkesmannen at kommuner som allerede er medlem av forvaltningsområdet på et eller annet vis skal beholde sin status også etter en sammenslåing. Det er ingen av kommunene som Hattfjelldal utreder sammenslåing med, som har planer om å søke opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Fra statlig hold er det uttalt at nye søknader om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk ikke vil bli behandlet før etter at kommunereformen er gjennomført. Vurdering: Rapporten Rapporten utarbeidet etter utredningen beskriver på en god måte de fleste konsekvenser for kommunen ved innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk, og det er liten tvil om at det å bli en del av forvaltningsområdet vil styrke tilhørighet, språk og kultur for den samiske delen av befolkningen i Hattfjelldal kommune; noe som også beskrives av visjon og aktuelle målsettinger i rapporten I forhold til tilfang av oppgaver, mulige tilskuddsordninger og behov for kommunale arbeidsplasser i andre sektorer enn oppvekst, så er det beskrevet grundig i den vedlagte utredningen, og her har det ikke tilkommet noen nye vesentlige momenter. Det antas også at en eventuell innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk vil kunne være med på å trygge både arbeidsplassene til de samiske institusjonene i kommunen, samt styrke argumentasjonen for opprettholdelse av disse institusjonene i kommunen i fremtiden. Høringen Høringsuttalelsene viser at det er utelukkende positive tilbakemeldinger fra de som uttalte seg om utredningen. Dette gjelder tilbakemeldingene fra så vel de samiske institusjonene i kommunen, andre samarbeidspartnere, og fra de samiske innbyggerne som har gitt høringsuttalelser; og det må tolkes som et ønske om at kommunen i det videre skal søke om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Oppvekst De statlig pålagte føringene for kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gir utfordringer spesielt innenfor oppvekst.

22 Side 22 av 67 Barnehagene i kommunen må tilpasses slik at de kan oppfylle føringene i barnehageloven og forskrift om rammeplan, eventuelt må det opprettes en barnehageavdeling med egne vedtekter for samiske barn. Det er pr i dag ingen ansatte i barnehagesektoren som har spesiell samisk kompetanse. Det må altså til både en organisatorisk endring og en kompetanseoppbygging for å kunne imøtekomme de lovpålagte kravene innen barnehagesektoren. Kommunen har i dag svært få samiske barn, og det er ingen barn i barnehagealder som pr i dag får spesiell samisk opplæring i barnehagene. Blir kommunen en del av samisk språkforvaltningsområde må vi (for å tilfredsstille lover og rammeforskrifter) uansett klargjøre for organisatoriske endringer og kompetanseoppbygging i barnehagene hvis behovet skulle melde seg på sikt. Pr i dag har vi en desentralisert barnehagedekning i kommunen med tre barnehager, slik at innbyggerne i stor grad kan søke om barnehageplass i rimelig nærhet til eget bosted. Ved omorganisering av barnehagetilbudet i henhold til lov og forskrifter ved innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, må det vurderes om vedtektene skal forandres for alle barnehagene, eller om det skal opprettes samiske avdelinger ved alle barnehager, alternativt om vi skal ha en samisk barnehageavdeling for alle samiske barn i kommunen. Dette vil i så fall bryte med tanken om kort vei til barnehage for de fleste i kommunen uavhengig av bosted. All grunnskoleundervisning i kommunen må bygge på Kunnskapsløftet samisk, det er ikke mulig å innføre dette for bare deler av elevgruppen. Kunnskapsløftet-samisk skiller seg i noen grad fra læreplanverket Kunnskapsløftet (LK-06) på læreplannivå. Begge læreplanene inneholder i stor grad de samme kompetansemålene, mens den samiske læreplanen i tillegg har 3-4 nye kompetansemål som tar for seg samiske tema i enkelte fag. Dette ivaretas av egne samiske læreplaner i fagene Mat og helse, Musikk, Naturfag, RLE og Samfunnsfag, samt for samisk som første- og andrespråk. Faget Kunst- og håndverk i det ordinære Kunnskapsløftet erstattes i sin helhet erstattes av Doudji (samenes tradisjonelle håndverk og husflid). For de andre skolefagene er det ikke noen forskjell på læreplanene. Undervisningen i fagene kan foregå på norsk, men skal foregå på samisk hvis det er elever som ønsker det, noe som i så fall kan medføre større grad av gruppedeling i undervisningen. Den samiske læreplanen stiller større krav til elevene (flere kunnskapsmål som skal nås), og den stiller nye og omfattende kompetansekrav til undervisningspersonalet som vi pr i dag ikke innfrir. Fokus på samiske tema i mange fag, innebærer at det blir mange lærere som må heve sin kompetanse for å være i stand til å undervise etter det samiske kunnskapsløftet. Organisatorisk blir det vanskelig å trekke ut de samiske målene i de ulike fagene slik at eksempelvis en eller få lærere kan undervise i alle samiske tema. Det antas å være et poeng i den samiske læreplanen at det samiske skal være integrert i all undervisning, og at man ikke trekker det ut av de ulike fagsammenhengene. Dermed må mange lærere inneha spesiell kompetanse innenfor det samiske området. Dette innebærer store utfordringer i forhold til kompetanseheving blant lærere og andre ansatte i skole og barnehage, en gruppe ansatte som allerede er inne i en stor kompetansehevingsprosess initiert av statlige føringer og strategier for skole og barnehage. Det er ikke tatt høyde for kompetanseheving i samisk i den vedtatte kommunale kompetansehevingsplanen. Kompetansehevingsplanen rulleres årlig, og det kan implementeres kompetansehevingstiltak i samisk ved neste rullering. Det er initiert føringer i forhold til kompetanseheving innenfor samisk språk og kultur både av fylkesmannen, departement og Sametinget, slik at det over tid er mulig å oppnå ønsket kompetanse, gitt at ansatte ønsker å delta innenfor disse kompetansehevingstiltakene. Det er pr i dag ingen av de ansatte i oppvekstavdelingen i kommunen som har ytret ønske om utdanning i samisk språk og/eller kultur. Noe av undervisningen innen de samiske temaene kan muligens bolklegges og ivaretas av kompetente fagmiljø/personer fra de samiske institusjonene i kommunen. Det er imidlertid viktig å påpeke at undervisningen innenfor de samiske temaene skal inngå i den ordinære

23 undervisningen og ikke i stedet for annen undervisning, slik som praksisen er i dag når eksempelvis elever fra Hattfjelldal deltar på språksamlingsukene ved Sameskolen. Side 23 av 67 Hattfjelldal kommune har godt fagutdannede lærere innenfor samisk språk og kultur, men disse har i dag utelukkende sin arbeidsplass ved Sameskolen Midt-Norge. Nødvendig fagkunnskap finnes altså i kommunen, og det er eventuelt mulig å utrede et samarbeid med Sameskolen Midt-Norge for å kunne oppfylle kompetansekravene i skole og barnehage. Kunnskapsløftet-samisk legger opp til at alle elever fra trinn skal ha 45 min ekstra undervisning pr uke. Enten opplæring i samisk, eller i et annet fag hvis elevene ikke ønsker undervisning i samisk. Uansett er dette tid som kommer i tillegg til minstetimetallet i Kunnskapsløftet, det vil si at skoleuken blir 45 min lengre pr uke for alle elever fra trinn med den samiske læreplanen. Isolert sett kan dette være et gode, da mer tid på skolen kan gi større læringstrykk og dermed bedre mulighet til å oppnå en kvalitetsheving i innlæringen. Dette vil imidlertid gi en del utfordringer i forhold til logistikk rundt busstider, spesielt for de eldste elevene som allerede har fulle skoleuker med dagens læreplaner. De forholdsvis store endringene innenfor oppvekst skissert ovenfor, innebærer endringer som i stor grad berører alle barn i kommunen og ikke bare de forholdsvis få samiske barn i kommunen. For samiske barn vil det samiske fokuset i barnehage og skole utvilsomt medføre en bedre opplæring i egen kultur og språk, men spørsmålet politikerne må ta stilling til er om dette er ønskelig for alle barn i kommunen. Et større fokus på samisk opplæring og kultur er for øvrig helt i tråd med intensjonen ved å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Andre vurderinger Det at en eventuell søknad ikke vil bli behandlet før etter at kommunereformen er gjennomført kan være et argument for å avvente og sende en søknad. Det er pr i dag umulig å vite hvilke konsekvenser en eventuell kommunesammenslåing vil medføre i forhold til allerede innsendte søknader. På den annen side er det mulig å sende en søknad i denne omgang, og eventuelt trekke søknaden senere hvis forutsetningene skulle endres vesentlig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved evt. søknad og godkjenning av søknaden vises det til framstillingen i rapporten for administrative konsekvenser. En eventuell søknad må inneholde et punkt om at innføring av lovpålagte krav må følges av sentrale bevilgninger, og at innføringen av tiltak vil følge tidsaspekt og størrelse på disse bevilgningene. Det gis statlig støtte i regi av Sametinget til ulike målstyrte tiltak ved innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, og både Røyrvik og Snåsa kommune rapporterer muntlig om at disse bevilgningene i stor grad er med på å avgjøre omfanget av og aktivitetsnivået på tiltakene som iverksettes. Det gis ikke spesifikk støtte til eventuelle omorganiseringer og gruppedelinger i undervisningen i grunnskolen, og det gis heller ikke tilskudd for å dekke kravet om 45 min ekstra undervisning pr uke for hvert årstrinn fra klasse, slik at dette er en utgift kommunen etter all sannsynlighet må dekke selv. Det er gode støtte- og finansieringsordninger for videreutdanning innen samisk språk og kultur, slik at dette er mulig å gjennomføre uten at det innebærer vesentlige kostnader for kommunen. Utfordringen antas i mye større grad å være å rekruttere personell i barnehager og skoler som faktisk er interessert i denne type videreutdanning. Kompetansen finnes allerede i kommunen, og en mulig farbar vei er å initiere et samarbeidsprosjekt med de samiske institusjonene i kommunen for å ivareta kompetansekravene innen oppvekst, noe som i så fall vil kreve administrative ressurser og forutsetter en viss tidshorisont før et eventuelt resultat av en slik prosess kan iverksettes.

24 Side 24 av 67 Konklusjon/anbefaling: Dette er en utfordrende sak å ta stilling til, da det pr i dag fortsatt er mange uavklarte organisatoriske faktorer vedrørende fremtidig samisk forvaltningsområde, både på grunn av den pågående kommunereformen, og på grunn av få langtidige erfaringer fra andre kommuner vi kan sammenligne oss med. Mulige konsekvenser vi kjenner til pr i dag, i forhold til oppvekstsektoren spesielt, gjør imidlertid at saksbehandler mener at Hattfjelldal kommune ikke skal søke om å bli en del av det samiske forvaltningsområdet, da det med dagens kunnskap synes vanskelig å kunne oppfylle både organisatoriske og kompetansemessige krav innen oppvekst i rimelig framtid. Fra saksbehandlers side er det også et moment at det oppleves at vi pr i dag er i stand til å ivareta samisk kultur og språk på en god måte gjennom de allerede etablerte samiske institusjonene i kommunene, og at omfanget av samisk fokus i kommunen i stor grad gjenspeiler graden av samisk befolkning i kommunen. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur

25 Side 25 av 67 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: TI-&10, TI-&86 15/353 15/2595 Britt Blaunfeldt Petersen OSO vedtektsendringer Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune ved kommunestyret bifaller vedlagte forslag til vedtaksendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-032/15 Innstilling: Hattfjelldal kommune ved kommunestyret bifaller vedlagte forslag til vedtaksendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-036/15 Vedtak: Hattfjelldal kommune ved kommunestyret bifaller vedlagte forslag til vedtaksendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

26 Side 26 av 67 Habilitet i forvaltningen: Det er ikke noen kjent administrativ innhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel endelige vedtekter OSO 2.docx Trykte vedlegg: Vedtekter for overordnet samarbeidsorgan (OSO) mellom Helgelandssykehuset og Helgelandskommunene. Oppsummering av saken: OSO har eksistert på Helgeland som et samarbeidsorgan mellom Helgelandsykehuset og Helgelandskommunene i flere år. Imidlertid har nok ikke organet funnet sin ideelle form eller plass i systemet per i dag. OSOs form og mandat har vært gjenstand for uenighet og diskusjon mellom kommunene og sykehuset i lang tid. I høst tilkom det ny vilje fra begge sider for å få til et fungerende samarbeidsorgan, og tenke nytt omkring sammensetningen av dette. Saksopplysninger: Tidligere har det fra kommunens side vært representasjon utgått fra Regionrådene, altså politisk nedsatte representanter, mens det fra Helgelandssykehuset har vært en rent faglig/administrativ sammensetning. Begge sider er enige om at denne forskjellen i sammensetning har utgjort en utfordring i forhold til organet som samarbeidsarena. Et tidligere forsøk fra kommunene for å fremme OSO som et rent helsepolitisk organ ble ikke imøtekommet fra sykehusets side. Saken krever da i følge tidligere vedtak ny behandling i kommunestyret: Det er nå etter en konstruktiv diskusjon mellom partene oppnådd enighet om at OSO skal være et rent faglig/administrativt samarbeidsorgan. Det nye forslaget til vedtekter som er vedlagt gjenspeiler denne intensjonen. Representasjonen fra kommunene nedsettes derfor administrativt. Det legges opp til at 6 kommunale representanter oppnevnes til å sitte i utvalget, der fordelingen av disse er et internt spørsmål mellom kommunene. Det foreslås eksempelvis en fordeling med en representant fra hver av de fire «helseregionene», og to øvrige representanter som fordeles mellom kommunene etter tur. Deltakelse i OSO er ingen lovpålagt oppgave for kommunene, og det har vært diskutert om dette er en fornuftig bruk av resurser fra kommunens side. Administrasjonen i Hattfjelldal kommune anser det imidlertid som positivt at OSO nå revitaliseres og reetableres. En overordnet samhandlingsarena har et potensial for å forbedre samarbeid og forståelse mellom helsetjenesten på spesialist- og kommunenivå. Det er samtidig betimelig å påpeke at et OSO alene langt fra vil være løsningen på alle utfordringer for framtidens helsetjeneste på Helgeland. Utfordringer som følge av samhandlingsreform, politiske, strukturelle og demografiske endringer samt økonomiske rammebetingelser vil kreve arbeidsinnsats, vilje og løsningsorientering fra helsetjenesten som helhet på alle nivåer. Her mener administrasjonen i Hattfjelldal at OSO fortsatt har en plass i samarbeidsporteføljen. Vurdering: Hattfjelldal kommunestyret støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling