Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtested: Møterom Røssvatn Dato: Tidspunkt: 09:30 11:15

Transkript

1 Side 1 av 23 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtested: Møterom Røssvatn Dato: Tidspunkt: 09:30 11:15 Medlemmer: SV Ingjerd Hagen (leder) AP Lisbeth Krutnes (representant) SP Stine R. Engdal (representant) Forfall: SP Tomas Børgefjell (representant) AP Frode Johansen (representant) Vara: AP Torvid Aakvik (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Avd. leder oppvekst og kultur Hogne Hjerpås Formannskapssekretær Marit Hatten Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 013/15 Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 014/15 Ikt-plan for oppvekstsentrene i Hattfjelldal kommune 015/15 PPT Vefsn regionen, finansiering av vakant stilling høsten /15 Prinsipper vedr åpningstider barnehagene i Hattfjelldal 017/15 Handlingsplan Vårres unga - vårres framtid Underskrifter:

2 Side 2 av 23 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-024, FA-B02 12/ /3039 Hogne Hjerpås Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling I denne saken legger rådmannen fram to mulige og likevektige innstillinger: 1. Hattfjelldal kommune vedtar å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk. 2. Hattfjelldal kommune vedtar å ikke søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Hattfjelldal kommune ønsker å ha med den samiske befolkningen i kommunen, for å videreutvikle hvordan vi best mulig kan ivareta den samiske kultur og identitet. Forslag på nytt punkt i innstillingen: 3. Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang. søknad, inntil kommunereformen er avklart. Forslag 1. falt med 3 stemmer mot 1 Forslag 2: 0 stemmer Forslag 3: vedtas med 3 stemmer mot 1 HOK-013/15 Innstilling: Hattfjelldal kommune vedtar, på bakgrunn av utredningen, å avvente avgjørelsen ang. søknad - inntil kommunereformen er avklart.

3 Side 3 av 23 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utredning samisk, høring.docx Sameloven 3.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 3 I Sametinget Hattfjelldal kommune - vedtak om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk 21 U Helgeland museum; Sameskolen for Midt- Norge; Samisk kultursenter; PPT; NAV Hattfjelldal; Sørsamisk bokbuss; Byrkije reinbeietdistrikt v/tor Enok Larsen; Jillen-Njaarke v/torstein Appfje; Børgefjell nasjonalparkstyre; Helgelans Samiid Særvi v/peter Østergren; Den norske kirke, Hattfjelldal kirkekontor; Hattfjelldal lensmannskontor; Helse Nord RHF Høring - Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 22 I Leif Elsvatn Høringssvar 23 I PPT Vefsn Høring - Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde 24 I Laila Granefjell Høringsuttalelse 25 I Gunhild Granefjell Høringsuttalelse 27 I Petra Wognild og Jan Sundset 26 I Sijti Jarnge Uttalelse 28 I Sameskolen for Midt- VS: særutskrift Norge 29 I Nordland fylkesbibliotek Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde - Innspill Hattfjelldal kommune som samisk språkforvaltningsområde Bakgrunn Denne saken markerer den endelige avslutningen av forprosjektet for søknad om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Neste fase er eventuelt å utforme søknaden. Søknaden skal sendes kommunaldepartementet. Hattfjelldal kommunestyret har tre ganger tidligere behandlet sak knyttet til temaet forvaltningsområde for samisk språk. Første gang, i KS-sak 99/12 sluttet kommunestyret seg til prinsippet om at det skulle arbeides for å undersøke mulighetene som ligger i et slikt

4 Side 4 av 23 medlemskap. I KS-sak 54/13 den ble det vedtatt å sette ned ei arbeidsgruppe som skulle utrede hva som skal til for å søke medlemskap, og hvilke konsekvenser medlemskapet vil gi. Arbeidsgruppa jobbet fram en utredning som grunnlag for ny behandling i kommunestyret. På kommunestyremøtet i KS-sak 45/14 vedtok kommunestyret med bakgrunn i utredningen, at prosessen med å søke om opptak i Forvaltningsområdet for samisk språk skulle fortsette. Forvaltningsområde for samiske språk er definert, og innholdet beskrevet, i Samelovens 3-1 til Innenfor et forvaltningsområde for samiske språk vil befolkningen ha rett til tospråklig tjenesteyting, Jfr. samelovens språkregler fra Forvaltningskommunene forplikter seg til å foreta oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, svare på samisk ved henvendelser på samisk muntlig og skriftlig og gi opplæring på samisk. De samisktalende innbyggere har dessuten utvidet rett til bruk av samisk møte med helse- og sosialsektoren i kommunen, domstoler, politi og rettsvesen og i møte med kirken. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tospråklige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. Sameskolen Midt-Norge er en veletablert institusjon i Hattfjelldal kommune og det samme gjelder for Samisk kultursenter. Begge disse institusjonene har personell som har gode kvalifikasjoner i sørsamiske språk og kultur. Lærerne ansatt på Sameskolen innehar spesielt gode kvalifikasjoner for undervisning både på og i sørsamisk. Momenter fra den gjennomførte utredningen Rapporten fra den gjennomførte utredningen utgjør en svært sentral del av kunnskapsgrunnlaget i denne saken, og det anbefales på det sterkeste at den leses grundig for å få belyst betydningen av og innholdet i det å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. I utredningen beskrives blant annet den politiske forankringen nasjonalt: Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til språk, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Sameloven slår her fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Det er et uttalt mål at samisk språk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting, gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Samelovens kapittel 3, samelovens språkregler, omhandler samiske språk og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Formålet med samelovens språkregler er å sikre samisk språk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk språk. Samelovens 3 følger som vedlegg til saken. Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er videre nedfelt i flere andre lover: Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet.

5 Side 5 av 23 Rapporten fra utredningsarbeidet gir videre en grundig beskrivelse av mulige konsekvenser for Hattfjelldal kommune, og den beskriver blant annet mulige konsekvenser for de ulike sektorene i kommunen ved medlemskap i forvaltningsområdet for samisk språk. Nye momenter i saken, høring Det gjennomført en bred høring av utredningen. Høringen ble sendt til samiske instanser, aktuelle kommunale samarbeidspartnere, samt andre virksomheter som synes å kunne bli berørt av en kommunal innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Høringen ble også offentliggjort på kommunens hjemmeside og via kommunens facebookside, slik at alle som ønsket det ble invitert til å gi høringsuttalelser. Det kom inn 8 ulike høringsuttalelser innen høringsfristen, og alle disse er tatt med i sin helhet i kapittel 9 i den vedlagte utredningen. I tillegg kom det inn en høringsuttalelse etter høringsfristen. Nye momenter i saken, oppvekst Det kan se ut som om konsekvensene ved en innlemming i det sørsamiske forvaltningsområdet vil bli spesielt omfattende for oppvekstsektoren. I denne sammenheng presiseres følgende: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven 8). Barnehager for samiske barn i samiske distrikt (herunder forvaltningsområdet for samiske språk) skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Pr i dag har vi ingen barnehager i kommunen som tilfredsstiller kravene til vedtekter, organisering eller samisk kompetanse. I tillegg er følgende gjeldende for all grunnskoleundervisning innenfor forvaltningsområdet: Den samiske læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, 1-1). En innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk innebærer altså at alle elevene i grunnskolen må følge Kunnskapsløftet samisk. I dag følger grunnskolene i kommunen den ordinære læreplanen fra Kunnskapsløftet. Vi har pr i dag ca 170 elever totalt i grunnskolen og 3 av disse elevene (to elever på 8. trinn og en elev på 9. trinn) får opplæring i samisk som 2. språk som en del av sin skolehverdag. Utover det er det ingen av elevene i grunnskolene i Hattfjelldal som får noen spesiell opplæring i samisk. Kunnskapsløftet samisk skiller seg fra Kunnskapsløftet ved at det utgjør en betydelig satsning for at samiske barn skal få oppfylt sine rettigheter. Det er utviklet likeverdige og parallelle læreplaner i norsk for elever med samisk som førstespråk, samfunnsfag- samisk, naturfagsamisk, mat og helse - samisk, religion, livssyn og etikk (RLE) - samisk, musikk samisk, og duodji/duodje/duodtie (som i sin helhet erstatter faget Kunst- og håndverk). I tillegg inneholder Kunnskapsløftet samisk et krav om 190 t mer undervisning fordelt på klasse. Læreplanene i matematikk, engelsk, kroppsøving og fremmedspråk er likelydende i de to versjonene av Kunnskapsløftet.

6 Side 6 av 23 Andre nye momenter i saken Snåsa kommune og Røyrvik kommune er i dag medlem i forvaltningsområdet for samiske språk, og beskriver at de i stor grad har greid å ivareta intensjonene med samisk språkforvaltningsområde, men at det har vært spesielle utfordringer innenfor organisering og kompetanse i barnehage og skole. Rådmannen i Snåsa fremhever i tillegg de nasjonale og internasjonale forpliktelsene Norge har i forhold til å ivareta den samiske kulturen og det samiske språket. Fylkesmannen opplyser at den igangsatte kommunereformen har uavklarte utfordringer for kommunene som allerede er en del av det samiske forvaltningsområdet, og som eventuelt skal slå seg sammen med nabokommuner som ikke er en del av forvaltningsområdet. Det er videre uttalt fra Fylkesmannen at kommuner som allerede er medlem av forvaltningsområdet på et eller annet vis skal beholde sin status også etter en sammenslåing. Det er ingen av kommunene som Hattfjelldal utreder sammenslåing med, som har planer om å søke opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Fra statlig hold er det uttalt at nye søknader om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk ikke vil bli behandlet før etter at kommunereformen er gjennomført. Vurdering: Rapporten Rapporten utarbeidet etter utredningen beskriver på en god måte de fleste konsekvenser for kommunen ved innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk, og det er liten tvil om at det å bli en del av forvaltningsområdet vil styrke tilhørighet, språk og kultur for den samiske delen av befolkningen i Hattfjelldal kommune; noe som også beskrives av visjon og aktuelle målsettinger i rapporten I forhold til tilfang av oppgaver, mulige tilskuddsordninger og behov for kommunale arbeidsplasser i andre sektorer enn oppvekst, så er det beskrevet grundig i den vedlagte utredningen, og her har det ikke tilkommet noen nye vesentlige momenter. Det antas også at en eventuell innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk vil kunne være med på å trygge både arbeidsplassene til de samiske institusjonene i kommunen, samt styrke argumentasjonen for opprettholdelse av disse institusjonene i kommunen i fremtiden. Høringen Høringsuttalelsene viser at det er utelukkende positive tilbakemeldinger fra de som uttalte seg om utredningen. Dette gjelder tilbakemeldingene fra så vel de samiske institusjonene i kommunen, andre samarbeidspartnere, og fra de samiske innbyggerne som har gitt høringsuttalelser; og det må tolkes som et ønske om at kommunen i det videre skal søke om opptak i forvaltningsområdet for samisk språk. Oppvekst De statlig pålagte føringene for kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gir utfordringer spesielt innenfor oppvekst. Barnehagene i kommunen må tilpasses slik at de kan oppfylle føringene i barnehageloven og forskrift om rammeplan, eventuelt må det opprettes en barnehageavdeling med egne vedtekter for samiske barn. Det er pr i dag ingen ansatte i barnehagesektoren som har spesiell samisk kompetanse. Det må altså til både en organisatorisk endring og en kompetanseoppbygging for å kunne imøtekomme de lovpålagte kravene innen barnehagesektoren. Kommunen har i dag svært få samiske barn, og det er ingen barn i barnehagealder som pr i dag får spesiell samisk opplæring i barnehagene. Blir kommunen en del av samisk språkforvaltningsområde må vi (for å tilfredsstille lover og rammeforskrifter) uansett klargjøre for

7 Side 7 av 23 organisatoriske endringer og kompetanseoppbygging i barnehagene hvis behovet skulle melde seg på sikt. Pr i dag har vi en desentralisert barnehagedekning i kommunen med tre barnehager, slik at innbyggerne i stor grad kan søke om barnehageplass i rimelig nærhet til eget bosted. Ved omorganisering av barnehagetilbudet i henhold til lov og forskrifter ved innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, må det vurderes om vedtektene skal forandres for alle barnehagene, eller om det skal opprettes samiske avdelinger ved alle barnehager, alternativt om vi skal ha en samisk barnehageavdeling for alle samiske barn i kommunen. Dette vil i så fall bryte med tanken om kort vei til barnehage for de fleste i kommunen uavhengig av bosted. All grunnskoleundervisning i kommunen må bygge på Kunnskapsløftet samisk, det er ikke mulig å innføre dette for bare deler av elevgruppen. Kunnskapsløftet-samisk skiller seg i noen grad fra læreplanverket Kunnskapsløftet (LK-06) på læreplannivå. Begge læreplanene inneholder i stor grad de samme kompetansemålene, mens den samiske læreplanen i tillegg har 3-4 nye kompetansemål som tar for seg samiske tema i enkelte fag. Dette ivaretas av egne samiske læreplaner i fagene Mat og helse, Musikk, Naturfag, RLE og Samfunnsfag, samt for samisk som første- og andrespråk. Faget Kunst- og håndverk i det ordinære Kunnskapsløftet erstattes i sin helhet erstattes av Doudji (samenes tradisjonelle håndverk og husflid). For de andre skolefagene er det ikke noen forskjell på læreplanene. Undervisningen i fagene kan foregå på norsk, men skal foregå på samisk hvis det er elever som ønsker det, noe som i så fall kan medføre større grad av gruppedeling i undervisningen. Den samiske læreplanen stiller større krav til elevene (flere kunnskapsmål som skal nås), og den stiller nye og omfattende kompetansekrav til undervisningspersonalet som vi pr i dag ikke innfrir. Fokus på samiske tema i mange fag, innebærer at det blir mange lærere som må heve sin kompetanse for å være i stand til å undervise etter det samiske kunnskapsløftet. Organisatorisk blir det vanskelig å trekke ut de samiske målene i de ulike fagene slik at eksempelvis en eller få lærere kan undervise i alle samiske tema. Det antas å være et poeng i den samiske læreplanen at det samiske skal være integrert i all undervisning, og at man ikke trekker det ut av de ulike fagsammenhengene. Dermed må mange lærere inneha spesiell kompetanse innenfor det samiske området. Dette innebærer store utfordringer i forhold til kompetanseheving blant lærere og andre ansatte i skole og barnehage, en gruppe ansatte som allerede er inne i en stor kompetansehevingsprosess initiert av statlige føringer og strategier for skole og barnehage. Det er ikke tatt høyde for kompetanseheving i samisk i den vedtatte kommunale kompetansehevingsplanen. Kompetansehevingsplanen rulleres årlig, og det kan implementeres kompetansehevingstiltak i samisk ved neste rullering. Det er initiert føringer i forhold til kompetanseheving innenfor samisk språk og kultur både av fylkesmannen, departement og Sametinget, slik at det over tid er mulig å oppnå ønsket kompetanse, gitt at ansatte ønsker å delta innenfor disse kompetansehevingstiltakene. Det er pr i dag ingen av de ansatte i oppvekstavdelingen i kommunen som har ytret ønske om utdanning i samisk språk og/eller kultur. Noe av undervisningen innen de samiske temaene kan muligens bolklegges og ivaretas av kompetente fagmiljø/personer fra de samiske institusjonene i kommunen. Det er imidlertid viktig å påpeke at undervisningen innenfor de samiske temaene skal inngå i den ordinære undervisningen og ikke i stedet for annen undervisning, slik som praksisen er i dag når eksempelvis elever fra Hattfjelldal deltar på språksamlingsukene ved Sameskolen. Hattfjelldal kommune har godt fagutdannede lærere innenfor samisk språk og kultur, men disse har i dag utelukkende sin arbeidsplass ved Sameskolen Midt-Norge. Nødvendig fagkunnskap finnes altså i kommunen, og det er eventuelt mulig å utrede et samarbeid med Sameskolen Midt-Norge for å kunne oppfylle kompetansekravene i skole og barnehage.

8 Side 8 av 23 Kunnskapsløftet-samisk legger opp til at alle elever fra trinn skal ha 45 min ekstra undervisning pr uke. Enten opplæring i samisk, eller i et annet fag hvis elevene ikke ønsker undervisning i samisk. Uansett er dette tid som kommer i tillegg til minstetimetallet i Kunnskapsløftet, det vil si at skoleuken blir 45 min lengre pr uke for alle elever fra trinn med den samiske læreplanen. Isolert sett kan dette være et gode, da mer tid på skolen kan gi større læringstrykk og dermed bedre mulighet til å oppnå en kvalitetsheving i innlæringen. Dette vil imidlertid gi en del utfordringer i forhold til logistikk rundt busstider, spesielt for de eldste elevene som allerede har fulle skoleuker med dagens læreplaner. De forholdsvis store endringene innenfor oppvekst skissert ovenfor, innebærer endringer som i stor grad berører alle barn i kommunen og ikke bare de forholdsvis få samiske barn i kommunen. For samiske barn vil det samiske fokuset i barnehage og skole utvilsomt medføre en bedre opplæring i egen kultur og språk, men spørsmålet politikerne må ta stilling til er om dette er ønskelig for alle barn i kommunen. Et større fokus på samisk opplæring og kultur er for øvrig helt i tråd med intensjonen ved å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Andre vurderinger Det at en eventuell søknad ikke vil bli behandlet før etter at kommunereformen er gjennomført kan være et argument for å avvente og sende en søknad. Det er pr i dag umulig å vite hvilke konsekvenser en eventuell kommunesammenslåing vil medføre i forhold til allerede innsendte søknader. På den annen side er det mulig å sende en søknad i denne omgang, og eventuelt trekke søknaden senere hvis forutsetningene skulle endres vesentlig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved evt. søknad og godkjenning av søknaden vises det til framstillingen i rapporten for administrative konsekvenser. En eventuell søknad må inneholde et punkt om at innføring av lovpålagte krav må følges av sentrale bevilgninger, og at innføringen av tiltak vil følge tidsaspekt og størrelse på disse bevilgningene. Det gis statlig støtte i regi av Sametinget til ulike målstyrte tiltak ved innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, og både Røyrvik og Snåsa kommune rapporterer muntlig om at disse bevilgningene i stor grad er med på å avgjøre omfanget av og aktivitetsnivået på tiltakene som iverksettes. Det gis ikke spesifikk støtte til eventuelle omorganiseringer og gruppedelinger i undervisningen i grunnskolen, og det gis heller ikke tilskudd for å dekke kravet om 45 min ekstra undervisning pr uke for hvert årstrinn fra klasse, slik at dette er en utgift kommunen etter all sannsynlighet må dekke selv. Det er gode støtte- og finansieringsordninger for videreutdanning innen samisk språk og kultur, slik at dette er mulig å gjennomføre uten at det innebærer vesentlige kostnader for kommunen. Utfordringen antas i mye større grad å være å rekruttere personell i barnehager og skoler som faktisk er interessert i denne type videreutdanning. Kompetansen finnes allerede i kommunen, og en mulig farbar vei er å initiere et samarbeidsprosjekt med de samiske institusjonene i kommunen for å ivareta kompetansekravene innen oppvekst, noe som i så fall vil kreve administrative ressurser og forutsetter en viss tidshorisont før et eventuelt resultat av en slik prosess kan iverksettes. Konklusjon/anbefaling: Dette er en utfordrende sak å ta stilling til, da det pr i dag fortsatt er mange uavklarte organisatoriske faktorer vedrørende fremtidig samisk forvaltningsområde, både på grunn av den pågående kommunereformen, og på grunn av få langtidige erfaringer fra andre kommuner vi kan sammenligne oss med. Mulige konsekvenser vi kjenner til pr i dag, i forhold til oppvekstsektoren spesielt, gjør imidlertid at saksbehandler mener at Hattfjelldal kommune ikke skal søke om å bli en del av det samiske

9 Side 9 av 23 forvaltningsområdet, da det med dagens kunnskap synes vanskelig å kunne oppfylle både organisatoriske og kompetansemessige krav innen oppvekst i rimelig framtid. Fra saksbehandlers side er det også et moment at det oppleves at vi pr i dag er i stand til å ivareta samisk kultur og språk på en god måte gjennom de allerede etablerte samiske institusjonene i kommunene, og at omfanget av samisk fokus i kommunen i stor grad gjenspeiler graden av samisk befolkning i kommunen. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur

10 Side 10 av 23 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 15/512 15/3919 Alf Schei Martinsen Ikt-plan for oppvekstsentrene i Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Rådmannens innstilling Ikt-plan for oppvekstsentrene i Hattfjelldal Kommune datert vedtas som oppvekstsentrenes plan for å sikre at elevene i Hattfjelldal får en lik Ikt-opplæring. Planen kan endres ved behov Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-014/15 Vedtak: Ikt-plan for oppvekstsentrene i Hattfjelldal Kommune datert vedtas som oppvekstsentrenes plan for å sikre at elevene i Hattfjelldal får en lik Ikt-opplæring. Planen kan endres ved behov. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

11 Side 11 av 23 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel IKT plan for Hattfjelldal v3.docx Oppsummering av saken: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal Kommune har i samarbeid med IT-avdelingen i kommunen utviklet en IKT-plan for undervisningen i grunnskolen. Planen tar utgangspunkt i en plan utviklet av «Senter for IKT i utdanningen». Den utarbeidede planen forholder seg til, og er i tråd med kompetansemålene i gjeldene læreplan for grunnskolen. Saksopplysninger: Oppvekstsentrene og IT-avdelingen i kommunen så behov for å ha en sammenhengende plan på tvers av oppvekstsentrene for å sikre at elevene får samme IKT-opplæring på de samme klassetrinnene, slik at når elevene kommer til ungdomsskolen har de lært det samme. Denne planen gjør det også enklere for elever å skifte oppvekstsenter i løpet av utdanningsløpet. Planen legger også føringer for at oppvekstsentrene har tilgang på IKT-utstyret som er nødvendig for å kunne jobbe med emnene i planen. Planen tar utgangspunkt i «Senter for IKT i utdanningen» sin plan. «Senter for IKT i utdanningen» er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Senteret har som formål å bidra til at bruken av IKT i skolen bedrer kvaliteten på undervisningen og at IKTbruk fører til økt læringsutbytte. Planen tar utgangspunkt i digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet slik den er definert i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.» (Kunnskapsdepartementet 2012) Fra planen leser vi følgende: «Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer» Planen deler digitale ferdigheter opp i ulike ferdighetsområder. Disse er: Tilegne og behandle, Produsere og bearbeide, Kommunisere og digital dømmekraft. Planen legger opp til at elevene skal utvikle sine digitale ferdigheter slik at de lærer seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Slik at de kan bruke disse ferdighetene til å tilegne seg faglig kompetanse og uttrykke sin egen kompetanse. Planen legger opp til en trinnvis utvikling med økende grad av selvstendighet. Dette er en plan som nå implementeres av mange kommuner i hele Norge og er vedtatt brukt i flere av kommunene på Helgeland. Når skolene i Hattfjelldal også tar i bruk denne planen betyr det at elevene som kommer fra Hattfjelldal Kommune har hatt mulighet til å lære det samme som elevene fra for eksempel Vefsn kommune når de starter på sin videregående utdanning, noe som kan være med på å hindre frafall i den videregående utdanningen. Vurdering: Den utarbeidede IKT-planen er med på å skape en helhetlig utdanningsløp i forhold til IKT for elevene i Hattfjelldal kommune, og å sikre at de får tilgang hensiktsmessig IKT-utstyr gjennom hele grunnskolen. Dette er derfor en viktig plan for elevene og skolen. Administrative og økonomiske konsekvenser:

12 Side 12 av 23 Det er få administrative konsekvenser utover at oppvekstsentrene og lærerne må innarbeide planen i sine årsplaner og undervisningsplaner. Økonomiske og administrative konsekvenser er at oppveksts- og IKT-avdelingene må innarbeide planens investeringsbehov i budsjettet og økonomiplanen. Det er viktig at planens investeringsbehov innarbeides i budsjettet/økonomiplanen slik at en har den fortløpende oppgraderingen av utstyret som trenges. Skolen har pr. i dag utstyr til å starte med planen, men dersom det ikke innvilges penger nok til å vedlikeholde og utvikle IKT-utstyret i skolen vil bruken av planen vanskeliggjøres. Planens behov for investeringer er innarbeidet i dagens økonomiplan. Kontering: Konklusjon/anbefaling: IKT-plan for oppvekstsentrene i Hattfjelldal Kommune blir vedtatt som den foreligger. Planen skal evalueres årlig og kan endres ved behov. Alf Schei Martinsen konsulent oppvekst og kultur

13 Side 13 av 23 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-A24 15/551 15/4185 Hogne Hjerpås PPT Vefsn regionen, finansiering av vakant stilling høsten Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune aksepterer å dekke ekstra kostnader på kr ,- til PPT for Vefsnregionen i Vedtaket gjøres med forbehold om at Vefsn kommune bidrar med sin andel Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-015/15 Vedtak: Hattfjelldal kommune aksepterer å dekke ekstra kostnader på kr ,- til PPT for Vefsnregionen i Vedtaket gjøres med forbehold om at Vefsn kommune bidrar med sin andel. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

14 Side 14 av 23 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune er medeier i PPT for Vefsn-regionen (eies av Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Nordland Fylkeskommune). Drift av PPT finansieres etter en prosentvis fordeling av utgifter som gjenspeiler antall barn og unge i de tre medlemskommunene, samt elevtallet på Mosjøen videregående skole. PPT har for inneværende år en vakant stilling på grunn av manglende budsjettdekning. Dette har ført til økende ventelister i Vefsn kommune. Mange barn i Vefsn må vente for lenge på sakkyndig utredning for spesialundervisning, og det blir for lite tid til systemrettet arbeid i skolene. PPT og spesielt Vefsn kommune ønsker nå å få besatt den vakante stillingen for høsthalvåret, for å kunne ta unna ventelister og i større grad være i stand til å ivareta det systemrettede arbeidet som er en del av PPTs kjerneoppgaver. Det er derfor kommet et forslag fra Vefsn kommune og PPT om å finansiere den vakante stillingen for høsten 2015 ut fra gjeldende finansieringsnøkkel for PPT. Eiernes utgifter blir følgende: - Nordland fylkeskommune: kr ,- - Vefsn kommune: kr ,- - Grane kommune: kr ,- - Hattfjelldal kommune: kr ,- - Nordland fylkeskommune og Grane kommune har allerede bevilget sin andel. Vefsn kommunestyre har i møte bedt rådmannen vurdere mulighetene til å finansiere sin andel og vil legge saken fram for kommunestyret før sommeren. Det er underskrevet en ny samarbeidsavtale mellom eierne av PPT som i stor grad tar høyde for det økte behovet for stillinger ved PPT, og denne avtalen vil få virkning fra 2016; slik at behovet som nå skisseres er en midlertidig løsning kun for siste del av Vurdering: PPT regulerer sin aktivitet i kommunene i forhold til de økonomiske bevilgningene fra eierne. Pr i dag blir alle barn som blir oppmeldt til PPT i Hattfjelldal kommune utredet uten ventetid, slik at vi som kommune får løst vårt primærbehov i forhold til tjenester fra PPT på en tilfredsstillende måte. Det at en stilling er vakant ved PPT for 2015 innebærer imidlertid et stort press på alle ansatte ved PPT, og medfører at det gjennomføres for lite systemrettet arbeid, noe som anses å være avgjørende for å utvikle og bedre kvalitetene på PPTs tjenester i fremtiden. Det kan av denne grunn være fornuftig å være med på dette «spleiselaget» som et engangstilfelle, men det er ikke akseptabelt at Hattfjelldal kommune skal dekke opp et økt og udekket behov i Vefsn kommune. Imidlertid vil dette løse seg når den nye samarbeidsavtalen iverksettes ved årsskiftet, da den tar høyde for behovet for flere stillinger ved PPT. Administrative og økonomiske konsekvenser: Engangskostand på kr ,- som søkes dekt innenfor rammen til oppvekst for Kontering:

15 Side 15 av 23 Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune aksepterer å dekke ekstra kostander på kr ,- til PPT for Vefsnregionen i Vedtaket gjøres med forbehold om at Vefsn kommune bidrar med sin andel. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur

16 Side 16 av 23 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 15/513 15/3924 Hogne Hjerpås Prinsipper vedr åpningstider barnehagene i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre legger følgende prinsipp til grunn for åpningstider i barnehage: Alternativ 1: 1. Åpningsdager for barnehagene i Susendal og Varntresk reguleres årlig etter søknad om plasser ved hovedopptaket hver vår. 2. Ved hovedutlysning av barnehageplasser gis det tilbud om 5 barnehagedager i Susendal og Varntresk. Hvis det er søkere på 5 dagerstilbudet gis det tilsagn om plass, og det ansettes nødvendig personell for barnehageåret og tilføres nødvendige budsjettmidler til oppvekstsektoren. 3. Det er kun ved hovedopptak til barnehagene antall åpningsdager reguleres. Behov for eventuell utvidet åpningstid som oppstår i løpet av barnehageåret skal som hovedregel håndteres administrativt og innenfor tildelt budsjettramme. Alternativ 2: 1. Det skal tilbys 4 dagers åpningstid i barnehagene i Susendal og Varntresk. 2. Behov for eventuell utvidet åpningstid som oppstår i løpet av barnehageåret skal som hovedregel håndteres administrativt og innenfor tildelt budsjettramme Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens alt. 1 i innstilling, enstemmig vedtatt. HOK-016/15 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre legger følgende prinsipp til grunn for åpningstider i barnehage: 1. Åpningsdager for barnehagene i Susendal og Varntresk reguleres årlig etter søknad om plasser ved hovedopptaket hver vår. 2. Ved hovedutlysning av barnehageplasser gis det tilbud om 5 barnehagedager i Susendal og Varntresk. Hvis det er søkere på 5 dagerstilbudet gis det tilsagn om plass, og det ansettes nødvendig personell for barnehageåret og tilføres nødvendige budsjettmidler til oppvekstsektoren. 3. Det er kun ved hovedopptak til barnehagene antall åpningsdager reguleres. Behov for eventuell utvidet åpningstid som oppstår i løpet av barnehageåret skal som hovedregel håndteres administrativt og innenfor tildelt budsjettramme.

17 Side 17 av 23 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Oppsummering av saken: Pr i dag har barnehagene i Susendal og Varntresk kun åpent fire dager pr uke. Det er et prinsipielt spørsmål om Hattfjelldal kommune skal tilby fem åpningsdager pr uke i disse barnehagene enten ved behov eller hele tiden, eller om vi kun skal tilby plass i barnehagen ved Hattfjelldal oppvekstsenter for barn som ønsker barnehageplass alle ukedagene. Saksopplysninger: Det er i dag tre kommunale barnehager i Hattfjelldal kommune, fordelt på en barnehage i Hattfjelldal sentrum, en i Susendal og en i Varntresk. Barnehagetilbudet blir i stor grad regulert etter etterspørsel. Dette innebærer at barnehagen i Hattfjelldal sentrum har over lang tid hatt åpent 5 dager pr uke, mens barnehagene i Susendal og Varntresk har hatt åpent færre ukedager. Åpningsdagene i Varntresk og Susendal har i stor grad vært regulert i fht etterspørsel. I tillegg har antall åpningsdager ved disse barnehagene blitt regulert som følge av budsjettmessige faktorer. Pr i dag har vi ingen overbyggende kommunale prinsipp for åpningstidene i våre barnehager. Vi har etter loven (Lov om barnehager) pr definisjon full barnehagedekning i kommunen så lenge vi har 5-dagers barnehagetilbud ved en av våre barnehager, og har kapasitet til å tilby alle som ønsker det, plass i en av våre barnehager. Det at kommunen har barnehage i sentrum og i Varntresk og Susendal, har medført at alle som ønsker det har kunnet søke om barnehageplass i rimelig nærhet av eget bosted. For barnehageåret 15/16 og for budsjettåret 2015 er det tatt utgangspunkt i nåværende bemanning og åpningstider for barnehagene i Varntresk og Susendal. Det vil si tilbud om 4 dagers åpningstid både i Susendal og Varntresk høsten 2015 og vinterhalvåret Det har i forbindelse med utlysning av barnehageplasser for 2015/16 kommet inn søknader om barnehageplass 5 dager pr uke i Varntresk. Dette har medført et ønske fra avdelingsleder oppvekst og kultur om å få en prinsipiell og politisk behandling av åpningsdager for våre barnehager. Hva slags barnehagetilbud skal Hattfjelldal kommune ha? Hvordan skal vi regulere antall åpningsdager ved de ulike barnehagene, og hva skal ligge til grunn for denne reguleringen? Barnehageloven (Lov om barnehager) har bestemmelser om foreldreråd og samarbeidsutvalg, og i 4 er oppgavene til foreldreråd og samarbeidsutvalg beskrevet: «Foreldrerådet skal fremme barn og foreldres fellesinteresser og bidra til at samarbeid skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, og barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget». Vurdering: Alle foreldre med barn i barnehagealder kan i dag søke opptak i hvilken som helst barnehage i Hattfjelldal, og har dermed stor mulighet til å få det barnehagetilbudet de ønsker. Utfordringen har vært hvis man ønsker full barnehageplass (5 dager pr uke) og ikke naturlig «sokner» til barnehagen i sentrum, da har man enten måtte ta til takke med et redusert ukentlig tilbud i Varntresk eller Susendal, eller man har måttet frakte barnet til sentrum for å få et 5-dagers tilbud.

18 Side 18 av 23 Dette er lite hensiktsmessig for de fleste som bor og jobber i bygdene hvor det i dag er barnehagetilbud, og det er naturlig at de ønsker et tilbud i egen bygd, både av praktiske hensyn, men også for sosialisering opp mot skolealder. Hittil har ønsket om flere åpningsdager enn det som har vært tilgjengelig i Susendal og Varntresk, i noen tilfeller blitt håndtert med tilbud om enkeltdager og innleie av personell hvis det har vært mulig organisatorisk og innenfor egen budsjettramme, eller man har avvist ønsket om flere barnehagedager. Saksbehandler skisserer videre 3 ulike alternativer for åpningsdager ved barnehagene i Hattfjelldal: 3. Et alternativ er å avgjøre antall åpningsdager i Varntresk og Susendal årlig etter behov. Utlysning av barnehageplasser foregår hvert år på vårparten, og vedtak om tildeling av plasser skjer i mai. Dette vil i så fall medføre utfordringer og uforutsigbarhet i forhold til ansettelser av personell. Ansettelsene vil bli midlertidige, og en utlysning av midlertidige stillinger i etterkant av barnehageopptaket gir ingen garanti for å få kvalifiserte søkere og kvalifisert personell på plass til barnehageårets start. En økning av antall barnehagedager i Susendal og Varntresk medfører behov for ansettelse av pedagogisk leder i 20 % pr ukedag ved hver barnehage, og i tillegg en økning med minimum 10 % barnehageassistent pr ukedag ved hver barnehage. 4. Et annet alternativ er å innføre full barnehagedekning og 5 dagers åpningstid permanent ved alle barnehager, noe som fra et innbyggerståsted vil medføre likt tilbud uavhengig av hvor man bor i kommunen. Pr i dag er det ikke noe stort uttalt behov for dette, men det antas at dagens innarbeidede åpningsdager ved barnehagene i Susendal og Varntresk gjør at innbyggerne i stor grad har tilpasset behovet for barnehageplass etter tilbudet som har vært, og at et økt tilbud om plass også vil medføre mer bruk av barnehagene på nye åpningsdager. Utfordringene med dagens ordning i Susendal og Varntresk oppstår når det av familiemessige og jobbmessige årsaker ikke er mulig å få hverdagen til å gå opp uten full barnehagedekning, da er pr i dag barnehageplass i sentrum det eneste alternativet. Dette alternativet vil medføre samme kostander som alternativ 1, men på permanent basis, og vil således være det mest kostnadskrevende alternativet. 5. Et tredje alternativ er å beholde dagens ordning, det vil si 4 dagers åpningstid i Susendal og Varntresk. Dette vil være det mest økonomiske alternativet for Hattfjelldal kommune, men det vil også være det dårligste tilbudet for de av innbyggerne i Susendal og Varntresk som er avhengige av, eller ønsker full barnehagedekning for sine barn. Det finnes også andre varianter med ulik åpningstid etter befolkningsgrunnlag, med for eksempel 5-dagers åpningstid i Susendal og fortsatt 4-dagers åpningstid i Varntresk. Et vesentlig moment i forhold til antall åpningsdager er at det erfaringsvis er behovet for kompetente medarbeidere i kommunale stillinger i Varntresk og Susendal som medfører økt behov for antall åpningsdager, og at muligheten til å oppfylle kompetansekravene i ulike stillinger i en del tilfeller kan forutsette tilbud om utvidet åpningstid ved disse barnehagene. Saksutreder har vurdert rollene til foreldreråd og samarbeidsutvalg for barnehagene i denne saken, og konkludert med at foreldrerådets oppgaver i første rekke er knyttet til saker som angår barnehagens innhold, og foreldrerådet har dermed ikke har vært aktuell høringspart i denne saken. Når det gjelder samarbeidsutvalgenes rolle, så kunne de vært rådgivende organ i

19 Side 19 av 23 denne saken. Av tidsmessige grunner har det ikke vært en høringsrunde om dette, men det er naturlig at de i denne saken ville vært positive til utvidet åpningstid ved behov, og dette er også vektlagt i anbefaling/konklusjon. Ønsket er at politikerne nå tar en prinsipiell avgjørelse i forhold til fremtidig barnehageorganisering i kommunen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Administrativt vil de ulike ordningene medføre ulike konsekvenser. Alternativ 1 vil medføre et årlig behov for ansettelser og en allerede skissert usikkerhet i forhold til å skaffe kvalifisert personell. Alternativ 2 vil medføre et behov for ansettelser ved innføring, og alternativ 3 vil ikke medføre noen endring fra dagens praksis. De økonomiske konsekvensene ved alternativ 1 vil være uforutsigbare, og den styrende faktoren vil være søknader om plass fra år til år. De økonomiske konsekvensene ved alternativ 2 vil være faste ansettelser av 2 x 20 % pedagogisk leder og inntil 2 x 10 % assistent. Totalt en årlig merkostnad på inntil kr ,- Det er i liten grad mulig å utvide å antall åpningsdager innenfor gjeldende økonomiske ramme for oppvekst, slik at en utvidelse av antall barnehagedager vil medføre behov for større ramme for oppvekst. Hattfjelldal kommune har allerede innført makspris for barnehageplass, slik at det ikke er noe å hente i forhold til eventuell økt foreldrebetaling i dette tilfellet. Det er rådmannens syn at det er vanskelig å skulle vektlegge prinsipielle tilbud all den tid at kommunen allerede har store problemer med å få balanse u driftsbudsjettet. Kontering: Avhengig av hvilket alternativ som velges, alternativ en forutsetter en budsjettregulering i løpet av året, alternativ to forutsetter en fast kontering til lønn i aktuelle barnehager, og alternativ tre gir ikke behov for kontering. Konklusjon/anbefaling: I dette tilfellet ønskes en prinsipiell avgjørelse, og som i mange tilfeller må et optimalt tilbud vurderes opp mot et tilstrekkelig tilbud, og konsekvensene for befolkningen settes opp mot de økonomiske konsekvensene for kommunen. Med bakgrunn i saksfremstillingen og kommunens økonomiske situasjon de to kommende årene, anser saksbehandler at alternativ 1 totalt sett er det beste alternativet, selv om det både vil medføre uforutsigbarhet i forhold til økonomi og ansettelser. Det er imidlertid rimelig å anta at hvis barnehagene først gir tilbud om flere åpningsdager, så vil dette medføre flere søknader om full barnehageplass, og at ordningen dermed på sikt lett kan bli å regne som permanent. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur

20 Side 20 av 23 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-C01 11/ /4263 Anne-Margrethe Simonsen Handlingsplan Vårres unga - vårres framtid Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Rådmannens innstilling Handlingsplanen Vårres unga vårres framtid kommunal satsing vedtas. Tiltakene i planen søkes realisert gjennom skjønnsmidler og eventuelle andre tilskuddsordninger i kombinasjon med kommunal egenfinansiering. Tiltakene innarbeides i budsjett og økonomiplan for den enkelte avdeling Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-017/15 Innstilling: Handlingsplanen Vårres unga vårres framtid kommunal satsing vedtas. Tiltakene i planen søkes realisert gjennom skjønnsmidler og eventuelle andre tilskuddsordninger i kombinasjon med kommunal egenfinansiering. Tiltakene innarbeides i budsjett og økonomiplan for den enkelte avdeling.

21 Side 21 av 23 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Saken gjelder Handlingsplanen Vårres unga - vårres framtid. Kommunal satsing Planen omhandler forebyggende tiltak for alle barn og unge samt tiltak rettet mot barn med særlige behov. Saksopplysninger: Fylkesmannen i Nordland iverksatte satsingen Vårres unga vårres framtid i Alle kommunene i Nordland ble invitert til å delta. Hensikten var at kommunene skulle øke sitt fokus på barn og unges oppvekstvilkår. Satsingen påla ikke kommunen nye oppgaver eller plikter på de ulike områdene. Kartleggingen/selvanalysen var ment som en hjelp for kommunene til å gjennomgå både omfanget av og kvaliteten på allerede eksisterende tjenester til barn og unge. Satsingen tok utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og hadde følgende målsettinger: 1) Bedre og mer samordnede tjenester til barn og unge i Nordland. 2) Forebygge problemer og sikre god helse. Fylkesmannen har i ettertid fulgt opp satsingen bl.a. ved tildeling av skjønnsmidler til de kommunene som har prioritert satsingen gjennom handlingsplaner og konkrete tiltak. Vårres unga - vårres framtid har vært et gjennomgangstema på de fleste samlinger i regi av Fylkesmannen, for eksempel den tverrfaglige Oppvekstkonferansen høsten Bakgrunn for Fylkesmannens satsing Vårres unga vårres framtid : Fylkesmannen har som utgangspunkt at det skal være godt å vokse opp i Nordland. Satsing på gode oppvekstvilkår gjennom å forebygge problemer, herunder sikre god helse hos barn og unge, er en av samfunnets viktigste ansvarsområder. Kommunens ansvar omfatter hele barndommen. De fleste barn klarer seg godt med den omsorgen de får hjemme. Det er likevel, i følge Fylkesmannen, barn som har behov utover dette og som ikke får gode nok tjenester slik at barnas helhetlige behov blir dekket. For Fylkesmannen er det et overordnet mål at kommunen skal kunne øke sin evne til å sikre at barn deltar i samfunnsutviklingen og at hvert barn og hver familie får nødvendige og tilstrekkelige tilbud fra kommunens ulike tjenester. For å bidra til å oppnå dette målet, introduserte Fylkesmannen Vårres unga - vårres framtid. Satsingen Vårres unga - vårres framtid skal hjelpe kommunene i sin planlegging med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, for å kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. Vårres unga - vårres framtid er et system som skal kunne benyttes til å evaluere, kvalitetssikre og iverksette tverrfaglige tiltak for barn og unge i kommunene. Vårres unga -vårres framtid kan på den måten fungere som et internkontrollsystem for helhetlige tjenester til barn og unge. Vårres unga - vårres framtid inviterer til økt samarbeid mellom kommunene og de frivillige lag og foreninger i lokalmiljøet. Gjennom et forpliktende samarbeid mener Fylkesmannen at frivillig sektor i større grad bidra med forebyggende tjenester. Barnekonvensjonen: Barnekonvensjonen er en liste over barns rettigheter, bl.a. retten til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse, samt omsorg og beskyttelse. FNs barnekonvensjon trådte i kraft i

22 Side 22 av I Norge ble konvensjonen i 2003 gjort om fra å være bare en konvensjon, til å bli en del av norske lover. Den er dermed forpliktende for kommunene på lik linje med annen lov, og den enkelte kommune har en nøkkelrolle i realiseringen av konvensjonen. Derfor må alle kommuner kjenne til barnekonvensjonen og virkeliggjøre de rettighetene for barn som ligger i den, og sørge for at barn og unge tas på alvor. Hattfjelldal kommunes deltakelse i satsingen : Hattfjelldal kommune har vært deltaker i satsingen helt siden oppstarten og gjennomførte bl.a. kommunekartlegging og egenanalyse i februar/mars Resultatet av kartleggingen ble den gang koordinert av RKK for Vefsn, Grane og Hattfjelldal og oversendt Fylkesmannen. Kartleggingen konkluderte i 2012 med 3 hovedsatsingsområder: ungdommens medbestemmelse og medinnflytelse, fysisk tilgjengelighet/universell uforming og vold i nære relasjoner/seksuelle overgrep. Det ble imidlertid ikke arbeidet videre med mål og tiltak i etterkant av kartleggingen. Ny kartlegging og planprosess 2014/2015: Rådmannen initierte på nytt i 2014 en tverrfaglig samarbeidsgruppe som skulle utarbeide en konkret handlingsplan for kommunal satsing rundt Vårres unga - vårres framtid. Målet er å sikre at kommunen etterlever FNs barnekonvensjon gjennom bedre og mer samordnede tjenester for barn og unge. Det ble besluttet å gjennomføre ny kommunekartlegging i desember Fylkesmannens kartleggingsskjema fra 2012 ble anvendt. Alle avdelinger ble bedt om å svare på kartleggingsskjemaet. I perioden januar-mars 2015 ble det med bakgrunn i kartleggingen foretatt en grundig gjennomgang av dagens status på tjenesteområdene. I tillegg til den tverrfaglige egenanalysen av kommunens tjenester er det lagt til grunn resultatet fra Ungdata-undersøkelsen, som ble gjennomført høsten 2013 blant alle elever i ungdomsskolen. Siste tilgjengelige opplysninger fra Folkehelseprofilen for 2014 er også brukt som faktagrunnlag. Styringsgruppa har gjennomgått dagens situasjon, registrert styrker og svakheter i kommunen samt pekt på forbedringspotensialer og utviklingsområder. Det er skissert behov for tiltak av organisatorisk/samarbeidsmessig art, rutinebeskrivelser og andre mer kostnadskrevende tiltak. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet konkrete tiltak som den tverrfaglige styringsgruppen ønsker å prioritere i planperioden. For å realisere tiltakene er det lagt til grunn at tilskuddsmidler skal være hovedfinansieringskilde. Noe egenfinansiering må imidlertid påregnes for å utløse tilskuddsmidler fra Fylkesmannen eller andre. Handlingsplanen skal være et verktøy for utvikling av tjenestene for barn og unge i kommunen. Styringsgruppen/plangruppen har bestått av: Avdelingsleder for oppvekst og kultur Helsesøster Folkehelsekoordinator NAV-leder