IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kirsten Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2664 Arkivnr.: 150 SAK: OMORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSSEKTORENE I II Saksdokumenter (vedlagt): Rapport IKT innen helse og omsorgssektorene Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) OPPSUMMERING: De tre helse- og omsorgssektorene ser behov for en endret sektorstruktur innen våre fagområder som innebærer en sammenslåing av de tre sektorene til en felles helse- og omsorgssektor. Bedre utnyttelse av personell, både klinisk og administrativt er hovedmotivet for endringsforslaget, samt en proffesjonalisering av organisasjonen. Effektiv drift og kvalitetsheving i forvaltningskompetansen er de viktigste målsetninger for omoganiseringen En samlet helse og omsorgstjeneste som arbeider ut fra pasientenes behov, og ikke helsepersonellets egen sektortilhørighet, er hovedvisjonen. Dagens personellgruppe er tenkt videreført, forslaget er etter helse og omsorgsledernes vurdering driftsmessig kostnadsnøytralt Mulig innsparingspotensial på sikt ved effektivisering av drift, færre vaktsjikt, bedre utnyttelse av vikarer osv INNLEDNING: Sektorlederne for Helse, Pleie og omsorg og Tjenesten for funksjonshemmede ser behov ut fra et faglig perspektiv å se på tjenestene som i dag er organisert i tre ulike sektorer som en
helhet. Helse og omsorg er to sider av samme sak. Lovverk og saksgang er stort sett samenfallende, likeså krav til kompetanse og internkontroll. Det er enighet mellom sektorlederne at en sammenslåing av de tre sektorene vil kunne effektivisere og proffesjonalisere tjenestene som tilbys. Dette gjelder i særlig grad den administrative delen av tjenesten, men vi ser også klare samdriftsfordeler ved å kunne bruke personell på tvers av dagens sektorer også på pleie og klinikksiden. Det blir stadig flere og lovpålagte krav til internkontroll, HMS arbeid, vedtaksrutiner og faglig forankring av tiltak. Det er stort potensial til forbedring og proffesjonalisering i å sammenknytte dagens resurser som nå er fordelt på tre sektorer. SAKSBEHANDLING: Sektorlederne for helse- og omsorg er ikke tilfreds med dagens kvalitetssikring av rutiner for saksbehandling, vedtak og tildeling av tjenester i kommunen. Et nylig tilsyn av vedtaksrutiner ved avlastningsopphold ved sykehjem gjennomført av Helsetilsynet, avslørte flere funn og mangler ved kommunens vedtaksrutiner. Tilsynsrapporten sier blant annet følgende: Sammendrag: Tilsynet er avgrenset til å gjelde saksbehandlingen ved tildeling av avlastning for omsorgsytere til eldre. 11 vedtak er gjennomgått og vurdert. Tilsynet har sett etter om saksbehandlingen er i samsvar med kravene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven når det gjelder saksutredning og individuell vurdering av omsorgsyter og hjelpetrengendes sitt behov, og om kravene til utforming av vedtakene er ivaretatt når det gjelder begrunnelse, innhold og informasjon om klage. Funn: Manglende kartlegging av pårørendes/omsorgsyters situasjon og behov for avlastning Mangelfull individuell vurdering Feil lovhenvisning ved tildeling av avlastning Alstahaug kommunes vedtak er skriftlige og det fremgår at søknadene er innvilget, jf fvl 27. Kommunen viser i liten grad til de faktiske forhold som vedtaket bygger på, og vedtakene fremstår som standardiserte. Ett vedtak er avslag på avlastning med begrunnelsen at det ikke er ledige plasser ved sykehjemmet, og at det anbefales at det søkes på nytt i januar 2010. Her er det ikke foretatt noen konkret vurdering av behov på søknadstidspunktet ut i fra hva en kan se av tilsendte dokumenter. Ny søknad i samme sak ble fremmet i desember 2009 og behandlet i mars 2010 hvor den ble innvilget. Dette er en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Alstahaug kommune fatter sine vedtak om avlastning etter lov om sosiale tjenester 4-4, hvilket er feil lovanvendelse. Alstahaug kommunes vedtak inneholder opplysninger om klageadgang. Det vil likevel påpekes at Fylkesmannen i Nordland ikke har en sosial og helseavdeling som det vises til i vedtakene. Til oppfølging Tilsynet viser til de funn som er påpekt. Alstahaug kommune har behov for å endre sine saksbehandlingsrutiner på noen områder ved søknad om avlastning, slik at vedtakene oppfyller de krav som fremgår av forvaltningsloven; riktig lovhjemmel individuell vurdering
krav til begrunnelse forsvarlig utredning av omsorgsyters/pårørendes behov for avlastning Fylkesmannen/Helsetilsynet Nordland anmoder om Alstahaug kommunes redegjørelse for hvordan kommunen vil endre sin praksis, og ber om tilbakemelding innen 1. januar 2011. Sektorlederne for helsesektorene i Alstahaug kommune mener dette er et eksempel på at saksbehandlingen i kommunen trenger å kvalitetssikres. Det er en overhengende mulighet for at det ikke bare er avvik ved kommunens behandling av søknader til avlastningsopphold. Vi tror det er mulighet for en gjennomgående systemsvikt i saksbehandlingen på veldig mange områder innen helse og omsorgssektorene. Eksempler på andre områder som kan sees på i denne sammenhengen er tildeling av støttekontakter, omsorgslønn og praktisk bistand for å nevne noe. Sektorlederne for helse og omsorgsektorene i kommunen ber om at det blir gjennomført tiltak som vil bedre dagens rutiner. En omstrukturering av dagens sektorstruktur mener vi vil gi et godt utgangspunkt for en kvalitetsheving av forvaltningskompetansen, og spiller dette inn som et forslag til tiltak. REKRUTERING OG BEMANNING: Om 20 år vil det være stor mangel på helsepersonell på landsbasis. De største faggruppene innenfor helseog omsorgssektoren er sykepleiere og helsefagarbeidere (tidligere omsorgsarbeider og hjelpepleier), og det er innenfor disse faggruppene at underskuddet på personell vil bli størst. Disse faggruppene har Alstahaug kommune i dag organisert i tre ulike sektorer, nemelig Helse, Pleie og omsorg og Tjenesten for funksjonshemmede.. En befolkning som stadig blir eldre, og økte krav i helse- og omsorgssektoren gjør at det bør tenkes nytt rundt hvordan tjenestene organiseres. Beregninger viser at om lag halvparten av framtidens ungdomskull må velge en utdannelse innen omsorgsyrkene for å opprettholde dagens kapasitet. Tall fra utdanningssektoren viser imidlertid at søkningen til helsefagarbeiderfaget har gått ned, og antallet nye helsefagarbeidere ser ut til å bli halvert i årene fremover. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det føre til et enda større underskudd på helsefagarbeidere i framtiden. Det er ingen grunn til å forvente at Alstahaug kommune vil ha en enkel tilgang på helsepersonell i årene fremover. Tvert imot har Helgeland som region over lengre tid strevd med et generelt lavt utdanningsnivå blant innbyggerne og stor frafallsprosent på videregående utdanning sammenliknet med resten av landet. Selv med desentralisert sykepleierutdanning i regionen, forventes det at kvalifisert arbeidskraft vil bli en mangelvare for kommunen fram mot 2020. Derfor er det av avgjørende betydning for kvaliteten på fremtidens helse- og omsorgstjeneste at Alstahaug nå planlegger rasjonelt og systematisk med tanke på rekruttering og utnyttelse av helsefaglig kompetanse, slik at kommunen står best mulig rustet til å møte disse store utfordringene. I arbidet med rappoprten Framtidens boform, en helhetlig eldreomsorg i Alstahaug kommune diskuterer arbeidsgruppen problemstillingen omkring framtidens rekrutteringsutfordringer. Her gir ansatte og tillitsvalgte tydelige uttrykk for at robuste fagmiljø med bred kompetanse og godt arbeidsmiljø er viktig for rekruttering både i dag og i fremtiden. De tillitsvalgte har uttrykt en forståelse for, og antydet en velvillighet til, at kommunen fremover må ha muligheten til å benytte den enkeltes kompetanse mer på tvers av enhetene som eksisterer i dagens kommune- og sektorstruktur.
Som arbeidsgiver bør man derfor evaluere dagens sektorstruktur. Målet må være å tilstrebe en struktur som muliggjør å disponere en stor felles faggruppe med ulikt helsepersonell med ulik fagkompetanse mer fleksibelt en det som er tilfellet i dag. Dette vil ha fordeler både med tanke på reduksjon av ufrivillig deltid i omsorgssektoren, avhjelpe akutte og planlagte vikarbehov og skape bedre og mer robuste fag- og arbeidsmiljø. Sektorlederne for helse- og omsorg mener at en organisering av en felles helse- og omsorgssektor vil være en forutsetning for å få en slik fleksibilitet til å fungere. Arbeidsgruppen i Framtidens boform... ser en klar sammenheng mellom framtidens organisering av heldøgns pleie- og omsorgstjenester og framtidens mulighet for bærekraftig rekruttering av helsepersonell. Sektorlederne for helse- og omsorg mener at en endring av sektorstruktur vil være nødvendig for å få dette til i praksis. Det vil være en forutsetning å organisere tjenesten mest mulig samlet, både fysisk og administrativt. Årsaken til dette er at fysisk nærhet minimerer behovet for flerdelte døgnkontinuerlige vaktsjikt, det vil kunne redusere antall deltidsstillinger og minske kommunens samlede behov for flerlaget kompetanse. En mer samlet omsorgstjeneste vil kunne bygge opp og utnytte den enkelte helsepersonells fagkompetanse mer effektivt. PRAKTISK ORGANISERING: For å visualisere en mulig organisasjonsform har sektorlederne for helse- og omsorg arbeidet fram et forslag til mulig organisering illustrert ved vedlagte organisasjonskart. Hensikten er å inndele arbeidet mer inn i fag. Dette er gjort ved flere sykehus, der dette kalles klinikkstruktur. Det betyr eksempelvis at dersom du har ansvar for smittevern, så har du ansvar for smittevern gjennomgripende i hele helse- og omsorgssektioren, prosedyrer og rutiner er gjennomgående og ikke avhengog av sektortilhørighet.
Forslag til endret sektorstruktur, organisasjonskart: sektorleder Ledergruppe med fagansvar Vedtak- og tildelingskontor HMS / IA boligtildeling Merkantile tjenester /IKT Smittevern og internkontroll IP og rehabiliteringsteam folkehelsekoordinator sykehjem Hjemmebaserte tjenester Helsetjenesten Undervisningssykehjemmet i Nordland hejmmesykepleie legesenter Tejensten for psykisk utviklimshemmede helsestasjon psykiatri Fysisk aktivitet og rehabilitering ADMINISTRATIVT PERSONELL: I utgangspunktet tenker sektorledeerne hesle- og omsorg at det ikke bør strammes inn på administrativt prsonell ved en reorgansiering av tjeensten, utover at kommunen bør revurdere en ansettelse av ny Pleie- og omsorgsleder som nylig har vært utlyst. Det anses også viktig å få inn kunnskap på IKT or fagprogram, slik at man kan utnytte det verktøyet som elektroniske journalssystem er ment å være. En styrkning på ett årsverk til dette formålet, gjerne kombinert med andre merkantile tjenester vil være nødvendig for å lukke de avvik innen IKT som ble avdekket under IKT-prosjektet i vår (vedlagt). Ytterligere utøkning anses ikke nødvendig, men omstruktuering av eget personell er en forutsetning. Flere ansatte vil måtte få nye arbeidsoppgaver. Derfor er det viktig dersom kommunen bestemmer seg for å gå videre med dette forslaget, at det nedsettes en arbeids- og implementeringsgruppe der de tillitsvalgte blir involvert på en god måte. IKKE RØR LINJA
IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Administrasjonssjefen bes sette ned en arbeidsgruppe for bearbeiding av sektorledernes forslag, før videre gjennomføring og implementering. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 29.11.10 Hans Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA